{"type":"rich","version":"1.0","provider_name":"Transistor","provider_url":"https://transistor.fm","author_name":"Psykolog.com","title":"Den dømmende stemmen i hodet ditt – hvordan holdningene dine former virkeligheten","html":"","width":"100%","height":180,"duration":3347,"description":"Hva om den viktigste samtalen i livet er den du har med deg selv? I denne episoden utforsker vi hvordan den indre, dømmende stemmen påvirker psykisk helse, relasjoner og livskvalitet – og hvorfor måten vi møter oss selv på kan fungere som en psykologisk placebo eller nocebo.\nDe fleste kjenner til placeboeffekten fra medisinen. Et menneske kan oppleve reell bedring fordi det forventer at behandlingen virker, selv når pillen ikke inneholder noen aktiv medisin. Men det motsatte finnes også: Noceboeffekten. Når vi forventer at noe skal gå galt, øker sannsynligheten for at vi opplever mer smerte, mer stress og dårligere fungering. Hjernen reagerer ikke bare på virkeligheten – den reagerer også på forventningene våre til virkeligheten.\nDet samme ser vi i psykologien. Hvordan vi fortolker våre egne tanker, følelser og kroppslige signaler, påvirker hvordan vi har det. En rask puls kan tolkes som et tegn på fare eller som et uttrykk for engasjement. En nervøs følelse kan oppfattes som et bevis på svakhet eller som en naturlig reaksjon når noe betyr mye for oss. Holdningene våre er ikke bare kommentarer til livet – de er med på å skape den psykologiske virkeligheten vi lever i.\nMed utgangspunkt i mindfulness og moderne psykologisk forskning ser vi på hvorfor oppmerksomhet er en av våre viktigste mentale ressurser. Psykolog Jon Vøllestad beskriver hvordan psykiske plager ofte kjennetegnes av at oppmerksomheten blir fanget av bekymringer, grubling, selvkritikk og automatiske forsøk på å kontrollere ubehag. Paradoksalt nok blir disse forsøkene på å slippe unna ofte en del av problemet. Jo mer vi kjemper mot tanker og følelser, desto sterkere kan de få grep om oss.\nMindfulness representerer et alternativ. I stedet for å møte tanker og følelser med dom, motstand eller frykt, trener vi på å møte dem med nysgjerrighet, aksept og en ikke-dømmende holdning. Det betyr ikke at vi skal like alt vi opplever eller bli passive observatører. Det betyr at vi slutter å gjøre smerte om til...","thumbnail_url":"https://img.transistorcdn.com/9B_7H8jZT1TX4jRWTP079j7x4fcR6BZ9R1GMAXon7Xw/rs:fill:0:0:1/w:400/h:400/q:60/mb:500000/aHR0cHM6Ly9pbWct/dXBsb2FkLXByb2R1/Y3Rpb24udHJhbnNp/c3Rvci5mbS8xZjhi/MGIzYWVhOGEzZjJh/YmVmZjhhZDAxY2U0/ZjI0ZS5wbmc.webp","thumbnail_width":300,"thumbnail_height":300}