Kristi Himmelfartsdag – Ascensio Domini
Obligatorisk helligdag – messeplikt og hvile fra arbeid, som på søndager
«Gud stiger opp under jubelrop, Herren til hornets klang.» (Salmene 47,6)
På den førtiende dag i Påsketiden feirer Kirken en av sine viktigste høytider, Vår Herres Jesu Kristi Himmelfart, da Den oppstandne, etter å ha vist seg gjentatte ganger for disiplene så de skulle tro at Han virkelig levde, ved egen kraft fór triumferende opp i Himmelens herlighet, for å ta sin plass ved Faderens høyre hånd. Det er på ingen måte slik at denne læren, og denne høytiden, er et tillegg til Påskemysteriet; Kristi Himmelfart er fullbyrdelsen av Hans sendelse og endemålet for inkarnasjonen. Ikke bare er dette en transcendent, mystisk og himmelsk virkelighet, lærer Kirken oss, men en sann og historisk hendelse.
St. Lukas, Evangelisten, gir oss den klare, bokstavelige skildringen av hendelsene på denne dagen i Apostlenes gjerninger:
Da de nå alle var samlet, spurte de ham: «Herre, er dette tiden, da du skal gjenreise riket for Israel?» Han svarte dem: «De tider eller den stund som Faderen av egen myndighet har fastsatt, tilkommer det ikke dere å få vite. Men Den Hellige Ånd skal komme over dere og gi dere styrke; og så skal dere være mine vitner – i Jerusalem, ut over hele Judea og Samaria, ja, like til jordens grenser.
Som han hadde sagt dette, så de ham løftes i været, og en sky tok ham bort for deres øyne. De stod ennå og stirret mot himmelen etter ham, da to menn i hvite klær trådte frem for dem og sa: «Hvorfor står dere her og ser opp mot himmelen, galileere? Den Jesus som nå ble tatt fra dere opp til himmelen, han skal komme tilbake på samme vis som dere nettopp så ham dra bort, inn i himmelen.» (Apg. 1,6-11)
Kristi Himmelfartsdag – Ascensio Domini
Obligatorisk helligdag – messeplikt og hvile fra arbeid, som på søndager
«Gud stiger opp under jubelrop, Herren til hornets klang.» (Salmene 47,6)
På den førtiende dag i Påsketiden feirer Kirken en av sine viktigste høytider, Vår Herres Jesu Kristi Himmelfart, da Den oppstandne, etter å ha vist seg gjentatte ganger for disiplene så de skulle tro at Han virkelig levde, ved egen kraft fór triumferende opp i Himmelens herlighet, for å ta sin plass ved Faderens høyre hånd. Det er på ingen måte slik at denne læren, og denne høytiden, er et tillegg til Påskemysteriet; Kristi Himmelfart er fullbyrdelsen av Hans sendelse og endemålet for inkarnasjonen. Ikke bare er dette en transcendent, mystisk og himmelsk virkelighet, lærer Kirken oss, men en sann og historisk hendelse.
St. Lukas, Evangelisten, gir oss den klare, bokstavelige skildringen av hendelsene på denne dagen i Apostlenes gjerninger:
Da de nå alle var samlet, spurte de ham: «Herre, er dette tiden, da du skal gjenreise riket for Israel?» Han svarte dem: «De tider eller den stund som Faderen av egen myndighet har fastsatt, tilkommer det ikke dere å få vite. Men Den Hellige Ånd skal komme over dere og gi dere styrke; og så skal dere være mine vitner – i Jerusalem, ut over hele Judea og Samaria, ja, like til jordens grenser.
Som han hadde sagt dette, så de ham løftes i været, og en sky tok ham bort for deres øyne. De stod ennå og stirret mot himmelen etter ham, da to menn i hvite klær trådte frem for dem og sa: «Hvorfor står dere her og ser opp mot himmelen, galileere? Den Jesus som nå ble tatt fra dere opp til himmelen, han skal komme tilbake på samme vis som dere nettopp så ham dra bort, inn i himmelen.» (Apg. 1,6-11)
En podkast fra EWTN Norge. Her finner du prekener, tidebønner og alle podkaster fra EWTN Norge og St Rita Radio. Følg oss på nettsiden www.ewtn.no eller www.katolskpodkast.no.