Snart er det kanskje slutt på lekser og at læreren fører fravær. Mer frihet, men også mer ansvar. Kanskje møter du et helt nytt sted, og helt nye folk å bli kjent med.
En podkast om å ta det riktige valget etter videregående.
Medvirkende:
Anne Holm-Nordhagen er vår faste ekspert i podden. Hun er førstelektor på USN og er programkoordinator for universitetets master i karriereveiledning. Anne har jobbet som lærer og rådgiver i videregående skole i 10 år. Før det jobbet hun som sykepleier/spesialsykepleier i psykisk helse. Anne er utdannet sykepleier med videreutdanning innen psykisk helse. Hun har også tatt praktisk pedagogisk utdanning (PPU), samt doktorgrad i karriereveiledning.
Jan-Henrik Kulberg er fast programleder. Han jobber i kommunikasjonsavdelingen ved USN, og har også vært mange år i NRK Radio.
"Hva skal jeg bli - og hvordan skal jeg bli det?" er produsert av kommunikasjonsavdelingen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
https://www.usn.no/podkast/podkaster/hva-skal-jeg-bli-og-hvordan-skal-jeg-bli-det
Jan-Henrik: Snart er det slutt på lekser og på at læreren fører fravær. Mer frihet, men også mer ansvar. Kanskje møter du et helt nytt sted og helt nye folk å bli kjent med. I denne podkastserien skal vi forsøke å hjelpe deg med å finne veien etter videregående. Dagens tema er «Hvordan forbereder jeg meg på å bli student?»
Hei og velkommen til en ny episode. I dag handler det om deg som har bestemt deg for å ta høyere utdanning. Uansett hva og hvor du skal studere, blir det en forandring fra det du er vant til. Jeg heter Jan-Henrik Kulberg og jobber i kommunikasjonsavdelingen på USN. Med meg har jeg også i dag Anne Holm-Nordhagen, som har jobbet ti år som lærer og rådgiver i videregående og har master i karriereveiledning. Nå jobber Anne på USN med å utdanne andre karriereveiledere. Anne, jeg tenker på den typiske klisjeen i konfirmasjonstalen: «Velkommen inn i de voksnes rekker.» Kanskje vi skulle utsette den til tiden etter videregående og livet som student?
Anne: Ja, det kan du si. Å bli student er kanskje den overgangen som kjennes mest for ungdommen. Jeg tror det å bli konfirmert er peanøtter i forhold. For det å studere innebærer ofte en ganske stor forandring i hverdagen. Én ting er at du skal begynne å studere, bytte skole og få en annen studiesituasjon enn på videregående. Men det innebærer ofte også å flytte hjemmefra.
Jan-Henrik: I hvert fall for de som kommer rett hjemmefra. Vi tar et lite forbehold for de som eventuelt har vært innom Forsvaret. Der har du kanskje fått smake litt på det. Men som du sier, du har kanskje vært vant til at middagen blir laget for deg, at senga kanskje blir redd opp, og at det meste er på stell. Og hvis det er noe du ikke følger opp selv, er det alltid noen der hjemme som minner deg på det. Hvis du flytter hjemmefra, kan den tilværelsen ta en litt dramatisk slutt.
Anne: Ja. Å gå fra å være elev til å bli student innebærer på en måte også å gå fra å være stort barn og ungdom til å bli voksen. Du står plutselig litt mer på egne bein. Det forventes at du er mer selvstendig, og du får mer ansvar på flere områder. Du må passe på hverdagen din litt sjøl. Og det gjelder selv om du fortsetter å bo hjemme, eller om du har vært i Forsvaret eller gjort andre ting i mellomtiden. Det å være student innebærer i seg selv en del ansvar. Det er kanskje ikke så mange som passer så tett på deg som når du går på videregående. Eller i Forsvaret, for den saks skyld.
Jan-Henrik: Men så er det kanskje også den tida man er litt klar for det. Litt skummelt at det blir en forandring, men det skal bli litt godt også, kanskje?
Anne: Ja, jeg tror veldig mange er kjempeklare for det, og veldig mange gleder seg til akkurat det. Å få flytte for seg sjøl og begynne å styre hverdagen på egen hånd oppleves veldig ok for veldig mange. Og så er det noen som er litt skeptiske og gruer seg litt til den biten, og som synes det er trygt og godt å ha noen rundt seg hele tiden.
Jan-Henrik: Det vi har snakket om nå, er det kanskje ikke så lett å forberede seg helt på. Den overgangen kommer vel uansett, gjør den ikke det?
Anne: Jo, jeg tror ikke det er så lett å trene på å være alene eller på selvstendighet. Den får du på en måte i fanget når den kommer. Men å vite at det blir sånn, og å kunne lage seg noen bilder av hvordan det kommer til å bli, både på godt og vondt, kan være smart.
Jan-Henrik: Men hva er det mulig å forberede seg på, da?
Anne: Det man kan forberede seg på, er det vi vet er en del av studentrollen. At man får mer ansvar, og at det forventes at du blir mer selvstendig. Man må være klar over at ingen gjeter deg og passer på deg slik du kanskje er vant til. Når det oppstår utfordringer og problemer, eller du har spørsmål eller lurer på noe, er det litt ditt ansvar å be om hjelp og råd.
Jan-Henrik: Og så det å få gode vaner fra starten. Jeg har snakket med veldig mange studenter, for jeg har jobbet her helt siden 2007. Så jeg har møtt veldig mange studenter, både på første studiedag og etter at de har vært i gang. Og jeg har skjønt på mange at det er viktig å komme i gang med gode rutiner fra starten, så du ikke blir hengende etter. Og det å finne noen å jobbe sammen med har vært veldig viktig for veldig mange. Å finne en liten gruppe, og en gruppe kan også bare være to. De to tingene skjønner jeg har vært veldig nyttige for mange studenter, i hvert fall hos oss, som jeg har snakket med.
Anne: Og det å bli en del av et studentmiljø er en av de positive og potensielt veldig hyggelige tingene som skjer når man begynner på et studium.
Jan-Henrik: Men det å være i en gruppe virker kanskje ikke så realistisk hvis du sitter på en campus et eller annet sted i Norge første studiedag, helt alene, og ikke kjenner noen. Jeg husker jeg hadde det litt sånn da jeg startet nede i Kristiansand for lenge siden. Første forelesning, og jeg kjente ingen. Absolutt ingen. Men det tok ikke lenger enn til første pause i amerikansk litteratur. I den første pausen møtte jeg Per fra Hamar. Vi ble stående og prate, og vi ble bestekompiser, ikke bare gjennom studietiden. Vi holdt kontakten lenge etterpå. Vi giftet oss, fikk barn, og vi ble bestevenner. Og det tok ikke lang tid før det skjedde.
Jeg har også vært på mange studieåpninger hos oss og sett at det alltid er noen som sitter helt for seg selv. Det er naturlig. Du kommer kanskje til et nytt sted og kjenner ingen. Men så er det opplegg, fadderuke og ting som skjer, og da kommer muligheten til å bli kjent med folk. Jeg har også møtt noen som faktisk møttes og ble kjent første dag, før de i det hele tatt hadde gått inn på campus. Så følelsen av å være alene kan godt være ganske sterk, men jeg tror ikke du skal fortvile over den. Det løser seg hvis du bare er litt innstilt på å snakke med folk.
Anne: Ikke alle er kjempesosiale og har lyst til å snakke med masse folk. Det er ok å sitte alene på en benk og ta inn det som skjer. Man må ikke være kjempesosial på hugget hele tiden. Men jeg er ikke forundra over at det kan skje slik du beskriver med deg og kompisen din Per. Vi har en evne til ganske raskt å finne ut hvem som passer for oss, eller hvem vi har lyst til å prate med. Ofte skjer det ganske ubevisst og ganske raskt.
Lærerne og de som er ansatt på høyskoler og universiteter, legger også til rette for at folk skal ha det bra og bli kjent. De er klar over at det har mye å si for veldig mange ved studiestart. Det blir lagt til rette for at det skal være ok å komme inn i et klasserom, og for at man skal bli kjent med hverandre. Ikke bare i de sosiale studentsammenhengene, men også i den faglige undervisninga og i gruppene du er en del av der. Vi er alle forskjellige, og man trenger ikke stupe inn i et stort fellesskap. Kanskje holder det med den ene personen du møter og kan prate med, og så er det dere to en periode. Det er flott bare det.
Jan-Henrik: Jeg har hatt kontakt med mange på Facebook, fordi mange går inn på sosiale medier til universiteter og høyskoler og prøver å gjøre seg litt kjent med stedet og studiet før de begynner. Det jeg har sett at mange er bekymret for, er om de må ha alle pensumbøkene klare. En del stresser mye med at de tror de må ha alt klart når de kommer første dagen. De må ha alle bøkene, og alt må være på stell. Men sånn er det ikke helt. Hos oss og alle andre er det en forståelse for at ting tar litt tid. Når du kommer som ny på et studium, er det et opplegg, og man kjører ikke full rulle med alt første dag.
Anne: Nei, man lar det ofte ta litt tid å rulle i gang studiet før det braker løs. Og selvfølgelig, har du kjøpt en pensumbok eller tre, er det ikke dumt. Men det viktigste du kan gjøre, er kanskje å skaffe deg en slags oversikt over det du skal i gang med. Om du ikke har alle pensumbøkene på plass, har du kanskje skaffet deg pensumlista. Da vet du litt om hva det er: Ok, her har jeg en pensumliste, den inneholder så mye. Nå venter jeg et par dager og ser. Hva skal jeg prioritere å kjøpe først? Hva kan jeg vente litt med? Det smeller ikke den første dagen.
Jan-Henrik: Nei. Og det fins bokhandlere på de aller fleste campuser rundt omkring i Norge, eller i hvert fall en i nærheten som samarbeider med studiestedet ditt. De får også pensumlistene, så der kan du kjøpe bøker når du er i gang med studiet. Og ikke minst kan du kjøpe brukt fra studenter som er et år over deg, og som kanskje selger på campus eller via sosiale medier. Så mulighetene fins.
Jan-Henrik: Men man kan forberede seg på andre ting. Og noe som fins mye mer nå enn da jeg studerte, er muligheten til å bruke nettet. Kanskje det fins videoer fra campusen du skal studere på. Kanskje noen har laget en video fra stedet der studenthybelen din er. Mulighetene til å sitte hjemme og bli litt kjent med stedet er helt annerledes nå.
Anne: Absolutt. Du kan bli kjent med studiestedet. Hva slags tilbud er det der, hvor ligger det, og hvordan kommer jeg meg dit? Hvordan ser lokalene ut? Er det store eller små klasserom, og er det kantine? Hvis det å begynne på et nytt studiested også innebærer å flytte, kan det være fint å få rede på hva slags by eller sted du skal flytte til. Hvordan skal jeg bo, hvor langt er det derfra til skolen, og hvordan kommer jeg meg dit? Prøv å få en oversikt, så ikke alt kommer overraskende, og alt må fikses og håndteres den første dagen.
Jan-Henrik: Ja. Men selv om mye er nytt som student, er ikke alt det. Hvis man kommer fra videregående, har man jobbet i grupper der. Man har hatt eksamener og press på innleveringer. Og man merker overgangen allerede fra barneskolen til ungdomsskolen: mer ansvar. Så kommer du til videregående med enda mer ansvar for deg selv, og så fortsetter det. Du er på en måte allerede på en vei der du har måttet jobbe med disse tingene, og det skal du bare fortsette med i høyere utdanning.
Anne: Ja, absolutt. Dette er en progresjon og en utvikling som følger deg der du er i livet. Vi kan forvente mer av en som skal begynne på et studium, enn av en som går på ungdomsskolen. Det ligger litt i korta. Men det er masse av det man har lært opp gjennom skolegangen som man har bruk for. Egentlig har du bruk for alt. Du har bruk for å ta med deg alle gode erfaringer om hvordan du har håndtert ting, det du har mestra, verktøyene du har brukt for å mestre ting, og studieteknikken du har innarbeida.
Du har sannsynligvis lært mye om deg sjøl: Hva skal til for at jeg skal ha det bra? Hva skal til for at jeg skal lykkes med målene jeg setter meg? Det tar man selvfølgelig med seg. Og så er det noen som tenker at de faktisk har ganske mange dårlige erfaringer også. De erfaringene kan begrense oss litt, eller gjøre at vi gruer oss til skolesituasjoner, eksamener, muntlige framlegg eller hva det nå skulle være. Det er en del av pakka, og sånne krav vil komme i høyere utdanning også. Man må kanskje i større grad utfordre seg selv på sånne grenser enn man har måttet tidligere. Så vær forberedt på at de tingene kommer også i studiene, og at man ikke alltid kan velge dem bort. Men så blir man eldre og får mer erfaring i å tenke at ja, dette er litt ubehagelig, men jeg klarer å stå i det likevel. Tør man å kaste seg utpå, går det kanskje bra likevel.
Jan-Henrik: Hvis du går løs på en bachelor, for eksempel, er det mye jobb. Det er ikke til å komme fra at du må regne med å bruke mye tid på å studere.
Anne: Det er helt riktig. Og jeg tror kanskje noe av det som oppleves overveldende for noen når de begynner i høyere studier, er at det krever sin kvinne og sin mann å være fulltidsstudent. Det krever også sitt å være deltidsstudent, for da har man gjerne en jobb ved siden av. Et studium tar stor plass. Det tar hverdagen din. Kanskje man skal justere forventningene litt til hva man skal rekke ved siden av, i hvert fall i starten. Kanskje man skal tenke: Nå er jeg student, punktum. Så kan jeg se etter hvert hva jeg har tid til ved siden av, som sosiale ting, trening, jobb, fritidsaktiviteter og frivillige verv. Start litt rolig og se hva du faktisk får plass til i hverdagen.
Jan-Henrik: Vi snakket om det å være skolelei, og om å stå i motstand når det blir tøft. Men det kommer tidspunkt der du ikke lenger skal stå i det. Det kan være fordi det blir for krevende, og det føles overveldende.
Jan-Henrik: Eller du kan føle deg ensom. Det er dessverre noe mange norske studenter kjenner på. Da er det viktig at du ikke står i det i det uendelige. Det kommer et tidspunkt der du faktisk skal gå og snakke med noen og si fra om hvordan du har det. Det finnes rådgivere, samtaleterapeuter, studentprester, studieveiledere og andre du kan gå til. De finnes i en eller annen form på alle universiteter og høyskoler. Mitt tips er å ikke vente for lenge, slik at problemene eller følelsen av ensomhet blir for stor. Det er ingen skam å be om hjelp eller råd, eller si fra at nå sliter du litt.
Anne: Absolutt ikke, og det gjør studenter hele tiden. Det kommer studenter som får seg noen overraskelser, eller som går på med friskt mot, og så butter det imot på et eller annet tidspunkt. Eller ting blir vanskelige, eller det er noe i privatlivet som gjør det utfordrende å være student. Jeg tenker at det viktige her er å huske at også her må du ta ansvar og be om hjelpa. For det er ikke sikkert at noen kommer løpende etter deg og forteller at du har krav på den, eller hvor du kan finne den. Så hvis du kjenner behov for å snakke med noen, prøv å orientere deg: Hvem kan jeg henvende meg til her? Klarer du ikke å finne ut av det sjøl, kontakt læreren eller studieveilederen din. Så hjelper vi deg dit du skal, eller til dem som kan hjelpe deg. For det fins et apparat også i høyere utdanning for dem som synes ting er litt trått og vanskelig.
Jan-Henrik: Det var det vi hadde i denne episoden. Skal vi ta en kort oppsummering?
Anne: Det kan vi gjøre. Det er lurt å forberede seg på endringene du vet du har foran deg. Det kan være endringen fra elevrolle til studentrolle, nytt bosted og nytt studiefokus. Kanskje du skal forberede deg på faget du skal begynne å studere. Og forbered deg på at studiene vil ta tid, og at det vil koste en del. Det er ikke gratis å studere. Du skal investere i det, ikke nødvendigvis kroner, men tid og energi. Og så synes jeg du skal glede deg til erfaringene og opplevelsene som ligger foran deg. For dette er en ny mulighet for nye opplevelser, nye bekjentskaper og mye moro.
Jan-Henrik: I dag har vi snakket om å forberede seg på å bli student. Og dette var siste episode i denne miniserien. Vi håper du har blitt litt tryggere på veien etter videregående.
Du har hørt podkasten «Hva skal jeg bli – og hvordan skal jeg bli det?» fra Universitetet i Sørøst-Norge. Musikken er laget av Guillaume, med lisens fra PremiumBeat.