Dette er en episode som ikke egner seg som transkript. Derfor følger i stedet et sammendrag av episoden. Sammendrag er laget med hjelp av Autotekst og Sikt KI-chat. Sammendrag: Generasjon Z og operativ yteevne Innledning: Et generasjonsskifte i Forsvaret Podkasten Operativ yteevne tar i denne episoden for seg hvordan Generasjon Z – dagens unge voksne – møter kravene som stilles til dem i Forsvaret. Hva kjennetegner dem som soldater? Hvordan er deres fysiske og mentale forutsetninger, og må Forsvaret tilpasse seg denne nye generasjonen – eller er det de unge som må møte virkeligheten på Forsvarets premisser? Med i studio er Oberstløytnant Audun Jørstad, sjef for Jegerbataljonen ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), Lars Nymoen og Herman Skogan, begge tilknyttet Seksjon for menneskelig yteevne og Universitetet i Innlandet. Episoden ledes av Eirik Grindaker. 1. Hvem er Generasjon Z i en militær kontekst? Generasjon Z er digitalt innfødte. De har vokst opp med smarttelefoner, sosiale medier og konstant tilgang til informasjon. De er ofte godt utdannet, mer kunnskapssøkende og individualistiske enn tidligere generasjoner. I følge Audun Jørstad møter han en gjeng unge som er motiverte, opplyste og reflekterte, og i stor grad forstår hvorfor de skal tjenestegjøre. Mange er i god form og viser robusthet både fysisk og mentalt. Samtidig peker Jørstad og Skogan på utfordringer. Selv om noen har toppidrettsbakgrunn, har stadig flere unge begrenset bevegelseserfaring fra barndommen. Dette gir utslag i høyere forekomst av belastningsskader og svakere treningsgrunnlag. 2. Endrede treningsvaner og konsekvenser for yteevne Det pekes på en forskyvning fra organisert idrett til individuell trening, ofte på treningssentre. Ungdom i dag trener mye, men ofte med andre mål enn tidligere – som «sommerkroppen» framfor utholdenhet og robusthet. Resultatet er at mange mangler grunnleggende fysisk kapasitet for å tåle langvarig belastning med sekk og utstyr over tid. Skogan peker også på at mange unge har en forbrukerorientert tilnærming til trening: Det skal være fleksibelt, lystbetont og på egne premisser. Dermed kan viktige treningsformer, som variert utholdenhet og styrke i funksjonelle bevegelser, bli nedprioritert. 3. Jegerbataljonen ved GSV – ekstrem utholdenhet under arktiske forhold Jørstad beskriver GSV og Jegerbataljonen som en avdeling med særlig høye fysiske krav. Soldatene må ofte bære 40–50 kg utstyr over lange avstander i krevende klima. Oppdragene innebærer fjernoppklaring, grensevakt og forberedelse på krig i arktiske områder. Tjenesten foregår ofte uten motorisert støtte, til fots eller på ski. Han understreker at belastningene er progressive, og at vernepliktige ikke kastes rett inn i det tyngste. Likevel må de ha et visst fysisk grunnlag før de møter. Det nytter ikke å trene seg opp de siste ukene før tjenesten – grunnlaget må legges i ungdomsårene. 4. Operativ yteevne krever mer enn muskler Et sentralt poeng er at utseende ikke tilsvarer funksjon. Store biceps gir lite verdi om kroppen ikke tåler lange marsjer, ujevnt underlag, søvnmangel, kulde og stress. Jørstad advarer mot ensidig fokus på «sommerkroppen», og løfter i stedet fram viktigheten av utholdenhet, kjernemuskulatur, variert bevegelse og praktisk kroppsarbeid. Soldater må kunne fungere lenge i felten, under ubehagelige forhold. Det handler om evne til å holde ut – fysisk og mentalt – over tid. Dette trenes ikke best i et speilbelyst treningssenter, men gjennom helhetlig, variert belastning over tid. 5. Fra fritid til forsvar: Samfunnets rolle i forberedelsene Skogan trekker paralleller mellom samfunnets aktivitetsmønstre og militær robusthet. Når ungdom faller fra organisert idrett, mister Forsvaret en viktig rekrutteringskilde. Selv om treningssentre kompenserer, skaper de ofte mer individualisert og målrettet trening – som ikke nødvendigvis utvikler relevant funksjonell kapasitet for feltbruk. Det diskuteres også hvordan skole, foreldre og lokalsamfunn kan bidra til å bygge en mer allsidig og robust ungdomsgenerasjon. Fysisk aktivitet må bli en naturlig del av hverdagen – ikke bare noe man velger når man vil «se bra ut». 6. Virkeligheten setter standarden – ikke TikTok Begge fagmiljøene peker på at mange unge har feilaktige forestillinger om hva som kreves i militæret, særlig gjennom sosiale medier. Når de møter virkeligheten – med tung sekk og kalde netter – korrigeres illusjonene raskt. Men da kan det være for sent. Skadene kan allerede ha oppstått. Dette viser viktigheten av realisme og forberedelse før tjenesten. Skogan etterlyser bedre formidling av hva som faktisk kreves – og mer målrettet trening i forkant. 7. Soldaten etter dimisjon – ansvar for fremtidig beredskap En annen dimensjon ved robusthet handler om langtidseffekten av tjenesten. Jørstad er tydelig: Forsvaret må ikke påføre unge mennesker belastningsskader de drar med seg i årevis. Målet er ikke bare at de skal klare seg under tjenesten, men at de også kan kalles inn senere – og fortsatt være i form og skadefri. Dette setter store krav til trening, tilpasning og ledelse – men også til at soldatene har med seg gode fysiske forutsetninger fra oppveksten. 8. Generasjon Zs styrker og muligheter Samtidig er det mye positivt å hente hos Generasjon Z. De er opplyste, kritiske, lærevillige og selvstendige. De responderer godt på ansvar, søker mening, og mange har høy motivasjon for å bidra i Forsvaret. Dette gir ledere som Jørstad stor tro på at de kan utvikles til svært dyktige soldater. Det som trengs, er struktur, progresjon, krav og støtte. Rammene må være tydelige, og treningen målrettet. Gjør man det riktig, får man soldater som både tåler belastning og evner å tenke selvstendig – en svært verdifull kombinasjon. 9. Et generasjonsskifte Forsvaret må forholde seg til Mot slutten av episoden rettes fokus mot spørsmålet: Må Forsvaret tilpasse seg ungdommen, eller må ungdommen tilpasse seg Forsvaret? Svaret ligger trolig et sted midt imellom. Forsvaret må forstå generasjonen de rekrutterer fra – og møte dem med klok kommunikasjon og gode rammer. Samtidig må ungdom forstå at Forsvarets krav ikke er til forhandling – de er basert på virkelighet og behov. Jørstad og Skogan er samstemte: Kravene i Forsvaret er ikke vilkårlige. De er forankret i hva som faktisk trengs for å fungere i en krigssituasjon – noe både historien og dagens sikkerhetssituasjon viser stadig tydeligere. Avslutning Denne første delen av episoden om Generasjon Z og operativ yteevne viser at Forsvaret står overfor både store muligheter og viktige utfordringer i møte med dagens unge. Det handler om å forstå – men ikke senke kravene. Å tilrettelegge – men også kreve innsats. Å bygge robuste soldater – både fysisk og mentalt – som er klare for oppdrag, men også for livet etterpå. Neste del av episoden vil ta for seg hva som konkret kan gjøres for å forberede ungdom bedre, hvordan vi kan styrke det fysiske grunnlaget i oppveksten, og hvordan ledere i Forsvaret kan bidra i denne utviklingen.