Dette er en episode som ikke egner seg som transkript. Derfor følger i stedet et sammendrag av episoden. Sammendraget er laget med hjelp av Autotekst og Sikt KI-chat.

Podkastepisoden "Kan alle bli soldater?" i serien Operativ yteevne tar for seg hva det vil si å være soldat i dag, og hvilke krav og forutsetninger som må være til stede for å lykkes i rollen. Med Forsvarets sjefssersjant Rune Wenneberg og fagbefal Herman Skogan som gjester, diskuteres alt fra seleksjon og fysisk robusthet til mentale ferdigheter, mangfold, ledelse og utvikling av soldatkultur. Episoden gir også innsikt i hvordan Forsvaret jobber for å utvikle soldater og ledere i takt med endrede krav på det moderne stridsfeltet.

Episoden starter med å klargjøre at soldatrollen har utviklet seg betydelig siden 1980- og 90-tallet. Tidligere var disiplin og lydighet sentrale verdier, mens dagens soldatrolle vektlegger selvstendighet, initiativ og etisk refleksjon. Ifølge Rune Wenneberg har lojalitet i dag erstattet lydighet som kjerneverdi. Den moderne soldaten må kunne forstå intensjon, ta egne beslutninger og handle effektivt uten å vente på ordre. Dette stiller høye krav til mentale ferdigheter, og Forsvaret må derfor utdanne soldater som kan fungere under komplekse og uforutsigbare forhold.

Spørsmålet om alle kan bli soldater får et tydelig svar: Nei, ikke alle kan bli soldater, men mange kan utvikle seg i rollen. Det er stort mangfold i Forsvarets oppgaver, og behovet for ulike typer soldater er stort. En cyber-operatør trenger ikke samme fysiske kapasitet som en infanterist, men alle må være forberedt på å stå i krig og kriser. Det mentale presset er en fellesnevner. Wenneberg understreker at selv om enkelte oppgaver krever mindre fysisk styrke, er den mentale belastningen i moderne konflikt betydelig for alle roller.

Herman Skogan nyanserer dette ytterligere. Han peker på at mange unge kan utvikles til å bli gode soldater gjennom dannelse, utdanning og trening. Likevel erkjenner han at ikke alle er rustet til å håndtere de ytterste kravene som soldatrollen kan medføre. Han uttrykker også bekymring for at dagens utdanningsprogrammer er så presset at det tidvis går på bekostning av utvikling av menneskelige ferdigheter som robusthet, samarbeid og emosjonell intelligens. Skogan mener at menneskelig yteevne bør integreres bedre i all trening og utdanning.

Diskusjonen beveger seg deretter inn på ledelse. Både Skogan og Wenneberg er enige i at gamle ledelsesmetoder, basert på kjeft og autoritet, fortsatt henger igjen enkelte steder, spesielt blant unge ledere som mangler erfaring og verktøy. Det etterlyses mer systematisk mentorering og danning av unge befal. Det å bygge selvtillit og trygghet i lederrollen blir avgjørende for å utvikle en prestasjonskultur som både leverer resultater og ivaretar menneskene.

Videre diskuterer panelet de viktigste forutsetningene for å fungere som soldat. Det dreier seg om en kombinasjon av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Evnen til å eie rollen som soldat og forstå hva oppdraget innebærer, inkludert å kunne ta og gi liv i ekstreme situasjoner, er ikke noe som kommer av seg selv, men må modnes frem over tid.

Seleksjonsprosessen til førstegangstjenesten gjennomgås. Forsvaret velger årlig ut rundt 13-14 prosent av et ungdomskull. Utvelgelsen baseres på en kombinasjon av fysiske tester, helseprofil, motivasjon, kognitive ferdigheter og sosiale egenskaper. Panelet understreker at dette er en kontinuerlig diskusjon internt i Forsvaret, spesielt når det gjelder balanseringen av fysiske og mentale krav.

Erfaringer fra krigen i Ukraina trekkes inn som viktig kunnskap. Wenneberg påpeker at det ikke er fiendtlig ild som tar flest soldater ut av strid, men helseproblemer og mentale sammenbrudd over tid. Ukraina viser at den menneskelige faktoren, som mental robusthet, utholdenhet og evne til å stå i press over lang tid, er avgjørende. Dette er faktorer som ikke kan måles ved sesjon, men som må trenes opp systematisk gjennom utdanning og ledelse.

Deretter diskuteres mangfold og inkludering i Forsvaret. Innføringen av reell allmenn verneplikt har gitt bedre seleksjonsgrunnlag. Wenneberg fremholder at riktig bruk av mangfold øker operativ evne, men at for mye eller for lite mangfold i visse avdelinger kan være uheldig. Mangfold må alltid vurderes i lys av oppgavens art. Han nevner at kvinner i operative avdelinger ofte presterer minst like godt som sine mannlige kollegaer, og at egnethet er viktigere enn kjønn.

Skogan understreker viktigheten av å tilpasse utdanning og trening til fysiske forutsetninger, spesielt mellom kjønn. Han argumenterer også for at fysisk yteevne ofte sier mye om livsstil og erfaringer fra oppvekst, og kan være en viktig indikator på hvem som er rustet for tjeneste.

Begge gjestene er enige om at Forsvaret trenger tydelige minimumsstandarder for fysisk kapasitet. Dette for å sikre at soldater kan håndtere belastning over tid og ikke får skader. Samtidig advares det mot skjulte belastninger i utdanningshverdagen, som unødvendige straffetiltak og stressgenererende rutiner som ikke står i opplæringsplanene.

En pilot gjennomført ved Madla, der rekrutter ble gruppert etter fysisk form, viste lovende resultater. Belastningen kunne styres bedre, skadene gikk ned, og motivasjonen økte. Likevel påpeker Skogan at slike tiltak kan skape A- og B-lag, og at man bør være bevisst på sosiale og psykologiske konsekvenser av slike inndelinger.

Samtalen dreier deretter over til hvordan norske soldater måler seg internasjonalt. Wenneberg er tydelig på at norske soldater hevder seg meget godt, mye takket være seleksjonen, vektleggingen av selvstendighet, og et sterkt fokus på ledelse og menneskelig utvikling. Erfaringene fra Afghanistan og Ukraina viser at norske soldater løser krevende oppdrag på en imponerende måte.

Den norske ledelsesfilosofien, som bygger på intensjonsbasert ledelse, blir trukket frem som en stor styrke. Denne formen for ledelse krever at unge ledere tør å gi ansvar og tillit, og at feil aksepteres som en del av læringsprosessen. Det å dyrke selvstendighet og initiativ er avgjørende for å lykkes i moderne operasjoner.

Mot slutten oppsummerer gjestene hva som kreves for å bli en god soldat. Det starter med god forberedelse, fysisk og mentalt, før innrykk. Videre handler det om å være nysgjerrig, vise initiativ, skape god kultur på rom og i lag, og bidra til fellesskapet. Kulturen man bygger rundt seg, og hvordan man støtter makkerne sine, er avgjørende for å trives og prestere.

Gjennom hele episoden formidles et tydelig budskap: Det å bli en god soldat handler ikke bare om å klare tester og løse tekniske oppgaver. Det handler om å utvikle hele mennesket, og om å være en del av et fellesskap der initiativ, robusthet og ansvar for hverandre står sentralt. Forsvaret har et godt fundament, men må hele tiden utvikle seg for å møte nye krav og utfordringer.