1
00:00:00,000 --> 00:00:02,000
Velkommen til Sosialpodden.

2
00:00:02,000 --> 00:00:09,000
En sosial fagpoddkast fra Institutt for helse, sosial og velferdsfag her ved Universitetet i Sørøst-Norge.

3
00:00:13,000 --> 00:00:16,000
Velkommen til denne episoden i Sosialpodden.

4
00:00:16,000 --> 00:00:22,000
I denne episoden skal vi ta for oss et begrep.

5
00:00:22,000 --> 00:00:30,000
Det begrepet er begrepet diskurs.

6
00:00:30,000 --> 00:00:39,000
Jeg heter Steinar Wikold og har med meg Kjersti Røsvig som er førstelektor på Universitetet i Sørøst-Norge.

7
00:00:39,000 --> 00:00:41,000
Tusen takk for at du kan komme.

8
00:00:41,000 --> 00:00:42,000
Takk selv.

9
00:00:42,000 --> 00:00:46,000
Du har jo vært læreren min.

10
00:00:47,000 --> 00:00:52,000
Du introduserte meg for akkurat det begrepet diskurs.

11
00:00:52,000 --> 00:00:59,000
Jeg husker at jeg slet med å få tak i hva i alle dager er diskurs.

12
00:00:59,000 --> 00:01:04,000
Jeg synes det var et begrep som kunne bli brukt i mange forskjellige sammenhenger.

13
00:01:04,000 --> 00:01:06,000
Det forvirret meg en del.

14
00:01:06,000 --> 00:01:11,000
Kanskje vi klarer å forenkle det, men det er kanskje ikke så enkelt.

15
00:01:11,000 --> 00:01:12,000
Hva tenker du?

16
00:01:12,000 --> 00:01:16,000
Jeg tror vi kan tenke på det veldig enkelt, men vi kan også tenke på det veldig vanskelig.

17
00:01:16,000 --> 00:01:18,000
Sånn som alle andre begreper.

18
00:01:18,000 --> 00:01:27,000
Men veldig ofte når jeg skal forklare hva ordet diskurs er, så prøver jeg å legge lista ned og si at det er en slags ...

19
00:01:27,000 --> 00:01:32,000
I dagligtale vil man sagt at det er en slags samtale.

20
00:01:32,000 --> 00:01:33,000
En samtale.

21
00:01:33,000 --> 00:01:36,000
Men det vi gjør nå er jo en samtale. Er det en diskurs?

22
00:01:36,000 --> 00:01:39,000
Innenfor akademia er dette en for- og en fordiskurs.

23
00:01:39,000 --> 00:01:44,000
Vi er opptatt av å avdekke hva begrepen er. Vi har lyst til å gå bak hva et begrep er.

24
00:01:46,000 --> 00:01:52,000
Vi er veldig glad i begreper i samfunnsvidenskapen, så det er kanskje en egen diskurs.

25
00:01:52,000 --> 00:01:54,000
Det er en egen diskurs.

26
00:01:54,000 --> 00:01:59,000
Hvis du skulle ta begrep og diskurs, hvis du skulle så enkelt forklare det, det er måten vi prater på.

27
00:02:00,000 --> 00:02:03,000
En samtale om et tema, kanskje.

28
00:02:06,000 --> 00:02:11,000
Det er jo den daglige dags måten å forstå alt det er på.

29
00:02:11,000 --> 00:02:17,000
Men i samfunnsvidenskapen og språkvidenskapen, som ordet opprindelig kommer fra,

30
00:02:18,000 --> 00:02:25,000
så handler det mer om å se etter mønstrene i måten vi snakker om verden på,

31
00:02:25,000 --> 00:02:28,000
eller måten vi snakker om et tema på.

32
00:02:29,000 --> 00:02:33,000
Jeg tror det eneste jeg har hørt tidligere begrepet diskurs bli brukt,

33
00:02:33,000 --> 00:02:37,000
er om det var den offentlige debatten eller den offentlige diskursen.

34
00:02:37,000 --> 00:02:41,000
Det er det eneste jeg hadde hørt det begrepet brukt før jeg kom inn i høyere utdanning.

35
00:02:42,000 --> 00:02:46,000
Det er jeg enig i, for for å få tak i de mønstrene,

36
00:02:46,000 --> 00:02:50,000
så må det være offentlig gjort et eller annet sted.

37
00:02:50,000 --> 00:02:54,000
Og så er den offentlige scenen forandret seg.

38
00:02:55,000 --> 00:03:00,000
Så den er ikke lenger bare i en avis eller i offentligheten på en kafé,

39
00:03:00,000 --> 00:03:04,000
slik som man opprindelig tenkte offentlighetsbegrepet.

40
00:03:05,000 --> 00:03:09,000
Hvor intellektuelle sitter og prater om en tematikk, for eksempel.

41
00:03:11,000 --> 00:03:16,000
For det var den andre tingen vi satt og pratet litt om, hvor er de offentlige diskursene?

42
00:03:16,000 --> 00:03:21,000
Som sagt tidligere så er det kanskje på en kafé, eller man tenker på en speakers corner,

43
00:03:21,000 --> 00:03:27,000
eller man står offentlig og preker om noe til de som går forbi og har lyst til å høre på.

44
00:03:27,000 --> 00:03:31,000
Aviser, leserinnlegg, kronikker.

45
00:03:31,000 --> 00:03:34,000
Men så er det jo noe drastisk, eller ja, nyhetene.

46
00:03:34,000 --> 00:03:38,000
Det er jo også en sånn offentlig, hvem er det som bestemmer hva som kommer på nyhetene,

47
00:03:38,000 --> 00:03:40,000
hva er de fokus på der.

48
00:03:40,000 --> 00:03:46,000
Men også det at det har skjedd en drastisk endring i systemet med sosiale medier.

49
00:03:47,000 --> 00:03:49,000
Som gjør det kanskje at offentligheten har forandret karakter.

50
00:03:49,000 --> 00:03:51,000
Det er ikke bare en kafé, det er ikke bare en avis,

51
00:03:51,000 --> 00:03:53,000
det er ikke bare flere aviser i samhandling,

52
00:03:53,000 --> 00:03:57,000
men det er også blitt mange andre sosiale medier som diskuterer den tematikken.

53
00:03:58,000 --> 00:04:04,000
Ja, og så er det da forskjellige mennesker som har tilgang til forskjellige sosiale medieplattformer.

54
00:04:04,000 --> 00:04:08,000
Så diskursen vil være annerledes på Facebook, eller om det er på en Discord-server,

55
00:04:08,000 --> 00:04:12,000
eller om det er på Snapchat, Instagram-konto eller gruppe.

56
00:04:12,000 --> 00:04:15,000
Fordi det er forskjellige mennesker som bruker de forskjellige plattformene,

57
00:04:15,000 --> 00:04:19,000
og det vil da igjen påvirke hvem som er deltakende i de forskjellige diskursene, ikke sant?

58
00:04:19,000 --> 00:04:21,000
Det er helt riktig.

59
00:04:23,000 --> 00:04:29,000
Hvis man skulle se noe annet som er vesentlig ved ordediskurs,

60
00:04:29,000 --> 00:04:35,000
så er det kanskje også det at når man diskuterer en tematikk ulike steder,

61
00:04:35,000 --> 00:04:38,000
så oppstår det en form for...

62
00:04:39,000 --> 00:04:46,000
Det er kanskje en kamp om sannheten, som er også et viktig aspekt ved diskurs.

63
00:04:46,000 --> 00:04:54,000
At man kjemper om sannheten, eller prøver å finne en enhetlig forståelse av en tematikk, for eksempel.

64
00:04:54,000 --> 00:04:59,000
Så en diskurs handler veldig mye om en slags språkkamp,

65
00:04:59,000 --> 00:05:06,000
eller man diskuterer seg mellom hvor grensen går for et tema, eller om vi forstår det likt.

66
00:05:07,000 --> 00:05:11,000
Jeg husker når jeg brukte begrepet diskurs i min egen masteroppgave,

67
00:05:11,000 --> 00:05:15,000
så baserte jeg på Foucault som et utgangspunkt i diskurs.

68
00:05:15,000 --> 00:05:20,000
Hvilke begreper blir brukt i veiledning av foreldre, for eksempel?

69
00:05:20,000 --> 00:05:23,000
Hvordan omtaler man de som er veiledere?

70
00:05:23,000 --> 00:05:25,000
Det var sånn jeg brukte det inn.

71
00:05:26,000 --> 00:05:30,000
Foucault benevnes ofte som diskursens far,

72
00:05:30,000 --> 00:05:32,000
og han har vært opptatt av to ting.

73
00:05:32,000 --> 00:05:35,000
Diskursens orden og definisjonsmakt.

74
00:05:35,000 --> 00:05:41,000
Han var opptatt av å peke på at det er visse aktører som ofte får en definisjonsmakt i en diskurs.

75
00:05:41,000 --> 00:05:46,000
Og at diskursens orden er noe som tydeliggjør

76
00:05:46,000 --> 00:05:52,000
hvem de som har makt til å definere et felt.

77
00:05:52,000 --> 00:06:02,000
Foucault var opptatt av å peke på hvem som får lov til å definere en tematikk, for eksempel.

78
00:06:03,000 --> 00:06:06,000
Vi skal trekke ned litt videre til det andre begrepet vi skal innom,

79
00:06:06,000 --> 00:06:10,000
som henger tett sammen, og det er diskursanalyse.

80
00:06:10,000 --> 00:06:12,000
Det er kanskje det vi også begynner å prate om nå.

81
00:06:12,000 --> 00:06:17,000
Hvordan kan diskursanalyse bli anvendt i høyere utdanning,

82
00:06:17,000 --> 00:06:19,000
hvis man skal bruke det i en oppgave?

83
00:06:19,000 --> 00:06:22,000
Hvordan kan man gjøre det? Har du noen eksempler?

84
00:06:22,000 --> 00:06:24,000
Jeg tror man kan gjøre det veldig sånn,

85
00:06:24,000 --> 00:06:29,000
på en måte har jeg selv drevet å bruke diskursanalyse på en litt mer løsdrevet måte.

86
00:06:30,000 --> 00:06:35,000
Jeg har tatt et tema jeg er interessert i og hentet dine ulike tekster

87
00:06:35,000 --> 00:06:41,000
for å prøve å belyse hvordan de snakker ulikt eller likt om et tema.

88
00:06:41,000 --> 00:06:46,000
For eksempel barnevernets rolle i velferdsstaten.

89
00:06:46,000 --> 00:06:50,000
Men jeg har også hatt en student som har vært veldig nærgående på en tekst,

90
00:06:50,000 --> 00:06:57,000
og har vært opptatt av hvordan parfymeallergi blir sett og forstått i vårt samfunn.

91
00:06:58,000 --> 00:07:02,000
Hun tok for seg en viktig aktør, for eksempel Folkehelsinstituttet,

92
00:07:02,000 --> 00:07:08,000
som er en sentral aktør som får lov til å definere sykdom.

93
00:07:09,000 --> 00:07:13,000
Hun tok for seg to sider av en rapport hvor hun analyserte,

94
00:07:13,000 --> 00:07:18,000
og gikk veldig nær på tekst for å se på hvordan den var formet.

95
00:07:18,000 --> 00:07:21,000
Hva var hun ute etter da?

96
00:07:21,000 --> 00:07:24,000
Hun var interessert i å finne ut av sannheten knyttet til

97
00:07:24,000 --> 00:07:31,000
om parfymeallergi er en faktisk tilstand eller bare en fiktiv, selvopplevd opplevelse.

98
00:07:31,000 --> 00:07:34,000
En subjektiv opplevelse, ubehaget.

99
00:07:34,000 --> 00:07:38,000
Hvordan det ble omtalt i rapporter i offentlig?

100
00:07:38,000 --> 00:07:46,000
Og viktig sett fra et pasientperspektiv, om man får en diagnos på et område.

101
00:07:46,000 --> 00:07:48,000
Det er spennende.

102
00:07:48,000 --> 00:07:52,000
Det hun gjorde var å gå tett på tekst.

103
00:07:52,000 --> 00:07:58,000
Hun brukte Fairclough, som også er en person man refererer til når det gjelder diskursanalyser.

104
00:07:58,000 --> 00:08:07,000
Som er opptatt av at diskurs handler om tekst, kontekst og praksis.

105
00:08:07,000 --> 00:08:14,000
Men det hun gjorde var å gå tett på teksten, lete etter passive, aktive verb.

106
00:08:15,000 --> 00:08:19,000
Lete etter hvordan Folkehelseinstituttet hviler på andre tekster.

107
00:08:19,000 --> 00:08:31,000
For eksempel forskere innenfor området som har kunnet vise frem at dette er en fiktiv sykdom.

108
00:08:31,000 --> 00:08:37,000
De brukte leger som hadde kommet frem til at det er veldig subjektivt forstått.

109
00:08:38,000 --> 00:08:46,000
Så for å prøve å skape en orden om parfymalergi er en eksisterende diagnos heller ikke.

110
00:08:46,000 --> 00:08:53,000
Jeg husker et annet eksempel, der jeg var inne på å gjøre en viss diskursanalyser.

111
00:08:53,000 --> 00:08:56,000
Det var et begrep som droppet ut.

112
00:08:56,000 --> 00:09:07,000
Det er søkt over alle norske medier for å se hvor ofte og høypigheten over tid det begrepet var brukt.

113
00:09:07,000 --> 00:09:12,000
Da ble jeg kjempeoverrasket når jeg så at før en viss datum, det var 2010,

114
00:09:12,000 --> 00:09:16,000
så fantes ikke det begrepet i det hele tatt i offentlig debatten.

115
00:09:16,000 --> 00:09:21,000
Det fantes ikke i nyhetsmedien, men plusselig ble det en drop-out-pandemi.

116
00:09:21,000 --> 00:09:25,000
Man omtalte dette veldig mye i media.

117
00:09:25,000 --> 00:09:31,000
Da er du inne på et viktig aspekt rundt diskurs, det med tekst i kontekst,

118
00:09:31,000 --> 00:09:33,000
eller en samtal i en kontekst.

119
00:09:33,000 --> 00:09:39,000
Det at det plutselig oppstår som et fenomen i en tidsperiode er veldig viktig for diskursanalyser.

120
00:09:39,000 --> 00:09:46,000
At man ser det i lyset av den perioden vi lever i, og hvordan det virker innpå vår forståelse av et fenomen.

121
00:09:46,000 --> 00:09:56,000
Mennesker som ikke fullfører videregående, det har man jo hatt opp gjennom alle årtier,

122
00:09:56,000 --> 00:09:59,000
men vi har ikke kalt det noe.

123
00:09:59,000 --> 00:10:03,000
Noe som at noen dropper ut, er heller bare at dette ikke var noe for deg.

124
00:10:03,000 --> 00:10:07,000
Så har jeg ettertid sett og tenkt at jeg ofte hører på samme begrepet

125
00:10:07,000 --> 00:10:13,000
som blir brukt i høyere utdanning, om at man er drop-out fra bachelor.

126
00:10:13,000 --> 00:10:17,000
Blir ikke det også en endring i tid plutselig?

127
00:10:17,000 --> 00:10:21,000
Så det har vært interessant å se på hvorfor vi prater om det på en helt annen måte.

128
00:10:21,000 --> 00:10:29,000
Det er et godt eksempel på et fenomen som dukker opp som en samtale, en diskurs.

129
00:10:29,000 --> 00:10:34,000
Det som har gjort meg veldig engasjert i diskurs, er at vi prater om hvordan vi prater om ting.

130
00:10:34,000 --> 00:10:38,000
Jeg blir ofte merket, jeg blir interessert på hvorfor prater du om det,

131
00:10:38,000 --> 00:10:42,000
hvorfor nevner du deg på dette, hva er dine assosiasjoner til dette, hvordan har det endret seg?

132
00:10:43,000 --> 00:10:51,000
Det som blir viktig i et samfunnsanalytisk perspektiv er å være tydelig på hvilke samtaler du trekker inn.

133
00:10:51,000 --> 00:10:59,000
Hvilke tekster du bruker for å vise hvilke stemmer som har sagt hva.

134
00:10:59,000 --> 00:11:07,000
Det er også vesentlig i en diskursanalys at du må være litt ryddig på hvem det er du prøver å belyse,

135
00:11:07,000 --> 00:11:14,000
hvem er det du vil se det fra, hvilken synsvinkel, hvem er det som har makt til å definere dette fenomenet.

136
00:11:14,000 --> 00:11:17,000
Jeg har lyst til å prate mer om det, men jeg tror ikke vi skal det.

137
00:11:17,000 --> 00:11:26,000
Jeg tror vi skal runde litt av, og de som har lyst til å vite mer om diskurs som et begrep,

138
00:11:26,000 --> 00:11:28,000
vi hadde noe litteratur her vi kunne anbefale,

139
00:11:28,000 --> 00:11:34,000
og det var innføring i diskursanalyset, mening, materialitet og makt av Iver B. Neumann.

140
00:11:35,000 --> 00:11:40,000
Tusen takk Kjersti for at du kunne være med, og så runder vi av nå.

141
00:11:40,000 --> 00:11:41,000
Takk skal du ha.