Subscribe
Share
Share
Embed
Vær veldig glad i den hellige Josef. Elsk ham med hele din sjel, fordi han, sammen med Jesus, er den som har vært mest glad i Vår Frue og stått Gud nærmest.
Show Notes
Vær veldig glad i den hellige Josef. Elsk ham med hele din sjel, fordi han, sammen med Jesus, er den som har vært mest glad i Vår Frue og stått Gud nærmest. Han er den som har elsket Gud mest, etter vår Mor. Han fortjener din hengivenhet, og det vil gjøre deg godt å bli kjent med ham, fordi han er en mester i det indre liv, og har stor kraft overfor Gud og overfor Guds Mor.
(hl. Josemaría Escrivá)
Kom, Hellige Ånd,
fyll dine troendes hjerter,
og tenn i dem din kjærlighets ild.
Du som gjennom de mangfoldige tungemål
samlet alle folkeslag til troens enhet.
V: Send ut din Ånd og alt skal bli omskapt.
S: Og du fornyer jordens åsyn.
La oss be: Gud, du har opplyst de troendes hjerter ved Den Hellige Ånd. Gi oss at vi ved din Ånd kan glede oss over det som er rett, og alltid bli lykkelige ved hans trøst. Ved Kristus, vår Herre. Amen.
Sankt Josef stå oss bi!
Tung og dyster hviler himmelen over oss.
Er det natt for evig og skal lyset aldri mer lyse for oss?
Har vår Far der oppe vendt seg bort fra oss?
Som i et mareritt snøres hjertet sammen av all nøden –
Finnes det ingen steder noen som kan berge oss, noen som vet hvordan – å hjelpe?
Se, en stråle trenger seg seiersrikt frem gjennom skyen,
vennlig blinker en lys, liten stjerne ned.
Som en fars øye, så mildt, så kjærlighetsfullt.
Og så tar jeg alt det som gjør oss så redde,
Og så tar jeg alt det som gjør oss så redde,
løfter det opp og legger det i trofaste hender:
Ta imot det –
Sankt Josef, stå oss bi!
Voldsomme stormer driver gjennom landene.
Eiketrær som senket sine røtter mot jordens indre
og stolt løftet sine kroner opp mot himmelen,
ligger nå sprukne, med røttene i været –
Ødeleggelsens vederstyggelighet råder rundt omkring.
Rokker ikke stormen også troens feste?
Skal dens hellige støttesøyler brytes ned?
Våre armer er svake – hvem skal da støtte dem?
Bønnfallende løfter vi våre hender opp til deg:
Du er som Abraham, troens far,
sterk som barnet i sin enfoldighet, og du kan utrette under
gjennom din lydighets kraft og ditt rene sinn:
Vern det nye pakts hellige tempel.
Vær dets beskytter –
Sankt Josef, stå oss bi!
Om vi må vandre bort mot fjerne land
og søke tilflukt i hus etter hus,
gå da foran oss som en trofast leder
du som var den allerreneste Jomfru Marias reisefølge,
du som var Gudbarnets trofaste og beskyttende far.
Betlehem og Nasaret, ja til og med Egypt
blir et hjem for oss.
Der du er, der er himmelens velsignelse,
som barn går vi i dine spor,
og fulle av tillit tar vi din hånd:
Vær du vårt hjem –
Sankt Josef, stå oss bi!
Amen
Bøker:
Kardinal Anders Arborelius o.c.d: Edith Stein biografi – texter. (Karmeliterna 1983)
Teresa av Avila: Boken om mitt liv. (Aschehoug &Co 2003)
Alle bibelsitater er fra Bibelselskapets oversettelse Bibel 2011
Pave Leo XIII: Quamquam Pluries Roma 1889
Pave Johannes Paul II: Apostolic exhortation Redemptoris Custos. On the person and mission of Saint Joseph in the life of Christ and of the Church. Roma 1989.
Pave Frans: Patris Corde. Roma 2020
Foto:
Statue a St Josef og Jesusbarnet over døren til kirken i St Josefs kloster i Avila.
Foto. Anne Samuelsen
Pave Frans' preken ved innsettelsesmessen 23. juli 2013.
Oversatt av Katolsk informasjonstjeneste, Oslo
La oss med kjærlighet beskytte det Gud har gitt oss!
Kjære brødre og søstre, jeg takker Gud for at jeg kan feire denne hellige messe ved innsettelsen i min petrinske tjeneste på festen for den hellige Josef, Jomfru Marias brudgom og skytshelgen for den universelle Kirke. Det er et meningsfullt sammentreff, og det er også min ærverdige forgjengers navnedag – vi er nær ham med våre bønner, fulle av kjærlighet og takknemlighet.
Jeg hilser varmt mine brødre kardinalene og biskopene, prestene, diakonene, ordenssøstrene og -brødrene og alle de troende. Jeg takker representanter for de andre kirkene og kirkesamfunn, så vel som representantene fra det jødiske fellesskap og de andre religiøse fellesskap, for deres deltagelse. Mine hjertelige hilsener går til statslederne, medlemmene av de offisielle delegasjonene fra mange av verdens land og det diplomatiske korps.
I Evangeliet hørte vi at Josef gjorde «som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne [Maria] hjem til seg som sin kone» (Mat 1,24). Den misjon Gud betror Josef, ligger allerede i disse ordene: Han skal være vokteren, beskytteren. Beskytter for hvem? For Maria og Jesus; men denne beskyttelsen utvides så til Kirken, slik den salige Johannes Paul II understreket: «Akkurat slik den hellige Josef tok kjærlig vare på Maria og med glede dedikerte seg til Jesu Kristi oppfostring, vokter han likeledes over Kristi mystiske legeme, Kirken, som Jomfru Maria er eksempel og forbilde for» (Redemptoris Custos, 1).
Hvordan utøver Josef sin rolle som beskytter? Diskret, ydmyk og i stillhet, men med et usvikelig nærvær og fullstendig troskap, selv når han synes det er vanskelig å forstå. Fra sin trolovelse med Maria og til de gjenfant den 12 år gamle Jesus i tempelet i Jerusalem, er han der hvert øyeblikk med sin kjærlige omsorg. Som Marias ektefelle står han ved hennes side i gode og onde dager, på veien til Betlehem for folketellingen og i de angst- og gledesfylte timene under fødselen; midt i dramaet under flukten til Egypt og under den bekymrede letingen etter deres barn i tempelet; og senere i hverdagslivet i hjemmet i Nasaret, på verkstedet hvor han lærte Jesus sitt håndverk.
Hvordan svarer Josef på kallet til å være beskytter for Maria, Jesus og Kirken? Ved konstant å være oppmerksom mot Gud, åpen for tegnene på Guds nærvær og mottagelig for Guds planer, ikke bare for sine egne. Det var dette Gud ba David om, som vi hørte i den første lesningen. Gud ønsker ikke et menneskebygget hus, men trofasthet mot sitt ord, sin plan. Det er Gud selv som bygger huset, men av levende stener preget av hans Ånd. Josef er en «beskytter» fordi han kan høre Guds røst og la seg lede av hans vilje; og på grunn av dette er han enda mer var for menneskene som er betrodd hans omsorg. Han kan se realistisk på ting, han er oppmerksom mot det som er rundt ham, han kan ta kloke avgjørelser. Gjennom ham, kjære venner, lærer vi hvordan vi skal svare på Guds kall, rede og villige, men vi ser også kjernen i det kristne kall: Kristus! La oss beskytte Kristus i våre liv, slik at vi kan beskytte andre, slik at vi kan beskytte skaperverket!
Kallet til å være en «beskytter» er imidlertid ikke bare noe som gjelder oss kristne; det har også en forutgående dimensjon som er rent menneskelig, som angår alle. Det betyr å beskytte hele skapelsen, skjønnheten i den skapte verden som Første Mosebok forteller oss om, og som den hellige Frans viste oss. Det betyr å respektere alle Guds skapninger og respektere miljøet vi lever i. Det betyr å beskytte mennesker, vise kjærlig omsorg for ethvert menneske, særlig barn, de eldre, de trengende, som ofte er de siste vi tenker på. Det betyr å vise omsorg for hverandre i våre familier: Mann og kvinne i ekteskapet beskytter først hverandre, og deretter, som foreldre, viser de omsorg for sine barn, og barna beskytter også med tiden sine foreldre. Det betyr å bygge oppriktige vennskap hvor vi beskytter hverandre i tillit, respekt og godhet. Til syvende og sist er alt betrodd mennesket, det er et ansvar som angår oss alle. Vær beskyttere av Guds gaver!
Hver gang mennesker ikke lever opp til dette ansvaret, hver gang vi ikke viser omsorg for skaperverket og for våre brødre og søstre, åpnes veien for ødeleggelse, og hjerter forherdes. Tragisk nok har enhver historisk epoke sine «Herodeser» som legger dødens planer, ødelegger og vansirer menneskets ansikt.
Jeg vil be, vær så snill, alle som innehar ansvarsposisjoner på det økonomiske, politiske og sosiale område, alle menn og kvinner av god vilje: La oss være ”beskyttere” av skaperverket, av Guds plan som er nedskrevet i naturen, vår nestes beskytter, beskyttere av miljøet. Vi må ikke tillate at ødeleggelsens og dødens tegn ledsager denne vår verdens vei! Men for å ”beskytte”, må vi også ta vare på oss selv! La oss huske at hat, misunnelse og hovmod skitner til livet! Å beskytte vil altså også si å passe på våre følelser, vårt hjerte, fordi det nettopp er derfra gode og dårlige hensikter kommer: de som bygger opp og de som ødelegger! Vi må ikke være redde for godhet, for ømhet!
Og her har jeg ytterligere en bemerkning: Å ta seg av, å beskytte, må leves med ømhet. I evangeliene fremstår den hellige Josef som en sterk mann, modig, en arbeider, men i hans sinn viser det seg en stor ømhet, som ikke er den svakes dyd, nei, tvert imot betegner den sjelsstyrke og evne til å være oppmerksom, å vise medfølelse, å være virkelig åpen mot sin neste, evne til kjærlighet. Vi må ikke være redde for godhet, for ømhet!
Sammen med festen for den hellige Josef feirer vi i dag begynnelsen på tjenesten til den nye biskopen av Roma, Peters etterfølger, som også medfører en makt. Ja, Jesus Kristus har gitt en makt til Peter, men hvilken makt er det snakk om? Jesu tre ganger gjentatte spørsmål til Peter om kjærlighet følges av en tre ganger gjentatt invitasjon: «Fø lammene mine!», «Fø sauene mine!». Vi må aldri glemme at den virkelige makt er å tjene, og at også paven, for å utøve makten, må gå stadig lenger inn i den tjenesten som har sitt lysende høydepunkt på Korset. Han må se på den hellige Josefs ydmyke, konkrete tjeneste, en tjeneste full av tro, og som ham åpne armene for å beskytte hele Guds folk og ta imot med hengivenhet og ømhet hele menneskeheten, særlig de fattigste, de svakeste, de minste, de som Matteus beskriver i den endelige dom hvor kriteriet er kjærlighet: den som er sulten og tørst, den som er fremmed, naken, syk, i fengsel (Matt 24,31–46). Bare den som tjener med kjærlighet, kan beskytte!
I den andre lesningen snakker Paulus om Abraham, som «selv om alt håp var ute, holdt fast på håpet og trodde» (Rom 4,18). Han holdt fast på håpet, mot alt håp! Også i dag, foran så mye grå himmel, trenger vi å se håpets lys og å gi håp til oss selv. Beskytte det skapte, enhver mann og kvinne, med et ømt og kjærlig blikk, det er å åpne håpets horisont, det er å åpne et solglimt mellom alle skyene, det er å bringe håpets varme! Og for den troende, for oss kristne, som for Abraham, for den hellige Josef, har håpet vi bærer med oss Guds horisont, som ble åpnet for oss i Kristus. Det er bygget på klippen, som er Gud.
Beskytte Jesus og Maria, beskytte hele skaperverket, beskytte enhver person, særlig den fattigste, beskytte oss selv: Dette er en tjeneste som Romas biskop er kalt til, men som alle er kalt til for å få håpets stjerne til å skinne: La oss med kjærlighet beskytte det Gud har gitt oss!
Jeg ber om Marias, den hellige Josefs, de hellige Peter og Paulus’, den Hellige Frans’ forbønn om at Den Hellige Ånd må ledsage min tjeneste, og til dere alle sier jeg: Be for meg! Amen!
Oversatt av Katolsk informasjonstjeneste, Oslo
Creators & Guests
Host
Anne Smauelsen
Anne Samuelsen lager den ukentlige podcasten Karmels hage. Hun ble tatt opp i Kirkens fulle fellesskap i 1999, avla endelig løfte i 2012 som Sekularkarmelitt, er opplæringsleder i Karmels sekularorden i Norge, og har vært redaktør for Sekularkarmelittenes tidsskrift: Ved Elias kilde siden 2014. Anne er utdannet ved UiB som cand.polit. med fagene sosialantropologi, sammenliknende politikk og hovedfag i historie. Hun er ansatt deltid i St Paul menighet, og er også skribent og forfatter. Hun har utgitt to diktbøker og arbeider for tiden med en bok om Karmels spiritualitet med tittelen Karmels hage, som kommer på St Olav forlag.
What is Karmels hage på St Rita Radio?
En serie på St Rita Radio til inspirasjon for en dypere tro og vennskap med Jesus Kristus gjennom Karmelittordenens spiritualitet og helgener.
Ved Anne Samuelsen, legkarmelitt og opplæringsleder i Karmels sekularorden i Norge.
EWTN Norge drives av en stor gruppe dedikerte frivillige og finansieres utelukkende av bidrag fra våre lesere, lyttere og seere. Din støtte er avgjørende for at vi kan fortsette å spre evangeliet til enda flere mennesker i Norge. Takk til alle som bidrar med å hjelpe oss å spre troen i Norge.