Subscribe
Share
Share
Embed
Du trenger nesten ingenting. Et par joggesko og lavere krav enn du tror.
Norges mest konkrete løpepodkast, i ditt tempo. Løpecoach Veronica Undseth gir deg ett tips du faktisk kan ta med på neste løpetur, i korte og temabaserte episoder for alle nivåer. Håvard stiller spørsmålene du sitter med. Første sesong følger boka hennes, Løpelykke, og tar deg fra «jeg burde løpe» til at du gleder deg til neste tur. Ny episode hver uke.
Løpecoach Veronica
Episode 2: Dette trenger du til din første tur
VERONICA: Hei, dette er Løpecoach Veronica Undseth, og velkommen tilbake til podkasten min. Her får du konkrete løpetips, og denne sesongen følger vi tipsene jeg gir i boka mi, Løpelykke, for deg som er helt ny til løping, eller som sliter med å finne kontinuitet i løpingen din. Lenger frem kommer det egne sesonger med ukesplaner, helt mot halvmaraton og ti kilometer, for mosjonisten. Det blir sesonger for alle nivåer. Så abonner gjerne på podkasten for å få med deg de nyeste episodene. Men i dag begynner vi et mye enklere sted. Vi skal snakke om det du trenger til din første tur. Da har jeg med meg min faste podkastpartner, og egentlig min bedre halvdel, Håvard Rønning. Velkommen.
HÅVARD: Tusen takk for det. Det er veldig kjekt å være med igjen. Jeg gleder meg til å høre hva vi faktisk trenger for å komme oss ut på løpetur.
VERONICA: Ja, for du trenger jo egentlig ikke pulsklokke eller dyre treningsklær. Du trenger ikke en eneste app for å komme i gang.
HÅVARD: Nei, det tror jeg ikke noe på. Men det skal jo sies at disse typiske løperne er litt sånn gadget-folk. De liker å ha skikkelig utstyr.
VERONICA: Men det skal ikke være en unnskyldning for å ikke komme i gang.
HÅVARD: Nei, ikke sant, det skjønner jeg veldig godt. Så når vi nå snakker til den personen som kanskje ikke har kommet i gang med løping, kan jeg være enig i at man ikke må ha Strava eller Garmin Connect og alle disse appene. Men hva er det som skal til for å komme i gang med løping?
VERONICA: Det er jo mange som har et par løpesko som kanskje ligger bakerst i skapet. Og nå skal ikke jeg si at du må kjøpe deg nye løpesko. For hvis greia er at du bare skal komme deg ut, kan du gjerne begynne med dem som ligger bakerst der. Men når du har vært ute på dine to-tre første løpeturer, da bør du kjøpe deg et par løpesko som virkelig passer foten din, for da får du en mye bedre løpeopplevelse.
HÅVARD: Jeg er for så vidt enig, og jeg vet jo at både du og jeg har mer enn ett par løpesko. Men er det så enkelt som at hvis du nå sitter og hører på, og faller inn under kategorien «jeg løper ikke fra før» eller «jeg har prøvd å løpe, men får det ikke helt til», så kan man dra på nærmeste sportsbutikk og plukke ut et par man synes ser fine ut? Eller skal man legge mer i det?
VERONICA: Jeg ville lagt litt mer i det, for den skoen skal også gi deg lyst til å løpe. Så du bør velge en sko som passer din fot, og ikke den billigste skoen du finner i butikken. Men det er jo ofte tilbud, man finner gode løpesko på tilbud også. Er du helt fersk og ikke aner hvor du skal begynne i denne jungelen, så er min anbefaling å få litt hjelp til å finne det paret de i butikken tror passer din fot.
HÅVARD: Hva skal man spørre om da? For begynner man å google og lese om løpesko, får man opp mengdesko, karbonsko, terrengsko, asfaltsko, grussko. Det er så mange ulike typer. Så hvis du går til en sportsbutikk og ikke kan så mye om dette, hva skal du spørre den som jobber der om?
VERONICA: Du skal ha en allsidig sko, en type allroundsko som passer til både asfalt og grus. Skal du løpe kun i terrenget, bør du kanskje ha en terrengsko, men ellers skal du ha en mengdetreningssko, en sko med god demping og god støtte, som passer din fot. For noen har smalfot, og noen har bredfot. Det er nettopp det folk i butikken kan hjelpe deg med. Så jeg ville egentlig gått til et sted der de vet hva de snakker om.
HÅVARD: En spesialist på løping, rett og slett?
VERONICA: Ja, det er det aller beste. Det finnes ikke en spesialforretning overalt i landet, men gå til nærmeste sportsbutikk, se om du kan få god hjelp, og finn en sko som passer foten din.
HÅVARD: Og så, en ting er løpesko, men du må jo kle på deg noe også. Kan man ta ut løpetøyet innerst i skapet, noe man har arvet eller fått? Eller bør man gå ut og kjøpe det siste løpetøyet? Har det skjedd noe teknologi der, er det noen fordeler med å investere i løpetøy?
VERONICA: Nei, vet du hva, der kan du plukke frem det du har. Jeg tror ikke jeg ville løpt en tur i jeans, det ville jeg ikke. Men det skal sies at hver januar på SATS ser jeg folk i sandaler, i boots på mølla, og i dongeribukse. Bruk gjerne noe teknisk tøy som kanskje ligger bakerst i skapet. Men løpetøy er kanskje det mest lavterskel, der finnes det rimelige varianter.
HÅVARD: Men så er det jo litt sånn at med utstyr kan man kjøpe seg litt motivasjon. Det kjenner jeg meg godt igjen i, både på ski, som jeg er veldig glad i, og på løping. Det å kjøpe seg et par nye løpesko gir jo enda mer motivasjon. Så det kan tenkes, for de som lytter, at det å kjøpe sine første løpesko bør gi motivasjon.
VERONICA: Ja, det tenker jeg også. Når du får en sko som passer deg, blir løpeopplevelsen bedre, og da er det lettere å løpe, som igjen skaper mer motivasjon og mestring til å ville gjøre det igjen.
HÅVARD: Jeg vet jo med oss, når vi er ute og løper, så sitter vi med hver vår pulsklokke og er ekstremt opptatt av tall og logging. Men må man ha en pulsklokke for å komme i gang med løping, eller hvordan ser du på det?
VERONICA: Nei, jeg tenker det viktigste er at man kanskje tar tiden, sånn at man vet hvor lenge man har løpt. Men man kan også bare løpe på følelse, bare bevege seg. Løper du en runde rundt kvartalet, så er jo det en måte å logge på. De aller fleste har en telefon med stoppeklokke de kan ta tiden med, og i utgangspunktet holder det for å komme i gang.
HÅVARD: Så du trenger løpesko, du trenger løpetøy. Er det noe mer du må ha for å komme i gang med løping?
VERONICA: Nei.
HÅVARD: Nei? Enkelt da.
VERONICA: Det er det som er med løping. Det er så lavterskel, så lett å komme i gang med uavhengig av hvor du er, om du er på ferie eller det er hektisk. Jeg vil tørre å påstå, og jeg føler vi kan si det med belegg siden vi også er småbarnsforeldre, at uavhengig av hvor hektisk timeplan du har, så har alle tid til å klemme inn en økt på et kvarter eller 20 minutter i løpet av en uke i hvert fall.
HÅVARD: Det sies jo at løping er verdens enkleste idrett, men samtidig vanskelig å mestre.
VERONICA: Ja, det er noe med det. Du må komme over kneika, rett og slett.
HÅVARD: Vi skal videre til en spalte. For den som hørte forrige episode, husker den spalten: det er rett og slett Det dumme spørsmålet. Og da skal jeg stille spørsmålet jeg tenker kanskje ikke alle tør å spørre om, og som kanskje ikke alle vet svaret på. Relatert til dette med utstyr, og du har for så vidt vært litt inne på det: kan jeg gå innerst i boden, finne et gammelt par løpesko, og bruke dem?
VERONICA: Svaret er ja, det kan du. Hvis det gjør at du kommer i gang, dra dem frem, blås støvet av skoene, knyt dem på og kom deg ut. Så kan du heller investere i et par når du har startet.
HÅVARD: Etter første løpetur er det greit å få seg litt ekstra motivasjon i form av løpesko. Men det er jo faktisk noe i det, nye sko er mer moderne enn dem man kjøpte for tre, fire, fem år siden. Det har skjedd så mye teknologi på skofronten. Jeg vet at favorittskoen din, får man den på tilbud, koster 1400 til 1500 kroner for en superlett, veldig responsiv sko som gir god fartsfølelse, morsom å løpe på. Mange kan nok oppleve å løpe fortere ved å kjøpe seg et lett par.
VERONICA: Så det er faktisk noe i det, at det er verdt investeringen. Man må huske på at alt har blitt dyrere nå. For fem, seks, sju år siden kunne du fått et veldig godt par løpesko for tusenlappen. Det er ikke helt realistisk nå, når prisen har økt. Men sånn som det paret vi snakker om nå, kan du faktisk få helt ned i 1100 til 1200 kroner, og det er en sko som i utgangspunktet koster rundt 1800. Du får gode par løpesko nå til rundt 1500 kroner, vil jeg si. Så det er en investering som er verdt å ta, hvis det gjør at du får bedre helse. Og løper du to ganger i uka i 20 minutter, så holder den skoen ganske lenge. Den må ikke byttes ut veldig fort.
HÅVARD: Det er sikkert noen som lurer på hva favorittskoen din er.
VERONICA: Det er Adidas Evo SL.
HÅVARD: Og du har et samarbeid med Adidas også?
VERONICA: Men det skal sies at jeg har hatt den skoen som favorittsko lenge, et års tid, før jeg i det hele tatt var i kontakt med Adidas. Det er viktig å få med. At den er favoritten min, har ingenting med samarbeidet å gjøre. Men det gjelder jo å finne den skoen som passer din fot, som du var inne på. Så min favoritt er ikke nødvendigvis din favoritt, eller lytterens. Det er viktig å huske på.
HÅVARD: Når man går inn i sportsforretningen og står foran løpeskoene, ser man den øverste hylla. Der er det sko til 3500, 4000, kanskje 5000 kroner.
VERONICA: Det er såkalte karbonsko, konkurransesko. Vi løper en del på det. Ikke nødvendig for en nybegynner.
HÅVARD: Men det er ikke sikkert den som lytter nå vet hva en karbonsko er. De har kanskje hørt om det. Kan ikke du gi en rask introduksjon?
VERONICA: I løpesko har du ulike typer såler. Du har for eksempel skummet, som i den skoen vi snakket om nå, Evo SL, som har et veldig responsivt skum. Skummet i skoene har blitt mye bedre. I tillegg har du fått denne karbonplata. Det en karbonplate gjør, er at sålen går tilbake til sin opprinnelige form mye raskere. Så du får en mer fjærende spring-effekt i en karbonsko. Det er litt annerledes enn i de mer tradisjonelle skoene.
HÅVARD: Hvis man skal ha to par sko, for det er jo også skadeforebyggende å rullere på løpesko og ikke bruke de samme på hver tur, hva slags to typer løpesko trenger man?
VERONICA: Da ville jeg valgt et par som er en typisk mengdetreningssko, en som er godt dempet. Og så ville jeg valgt en sko som er litt lettere, en typisk intervallsko, som er litt stivere i sålen og enda litt mer responsiv. Men den må ikke være en karbonsko.
HÅVARD: Veldig bra. Da var det litt om sko. Det er jo enorm interesse rundt sko, det ser vi når du legger ut ting på Instagram om sko og utstyr. Det er veldig mange som lurer på løpesko, så vi håper det var litt oppklarende. Vi skal runde av med vår andre faste spalte i denne podkasten, som rett og slett er ukas lekse.
VERONICA: Vi er jo fortsatt i startgropa. Vi snakket om dørstokkmila forrige uke, og om minimumsvane, det å gjøre vanen så lavterskel at du får det til, for eksempel ved å ha en fast dag i uka. Nå bygger vi videre på den. Leksa blir å legge frem treningstøyet og skoene dagen før, for å gjøre det så lavterskel som mulig å komme i gang. For hver økt du skal ha, legger du frem klærne dagen før.
HÅVARD: Veldig godt triks. Hvis du sliter litt med motivasjonen, så når du først har skiftet til treningstøy, må du nesten ut og løpe.
VERONICA: Ja, og da legger du til rette for det. Du må ha planlagt det inn i uka og inn i timeplanen.
HÅVARD: Veldig bra. Denne sesongen tar vi for oss, som du nevnte, boka di Løpelykke. Det blir en guide over ti episoder, fra man tenker «nå skal jeg begynne med løping» til man faktisk blir glad i løping. Vi kan nesten si at hvis du lytter og følger rådene gjennom disse ti ukene, så skal du kunne bli glad i løping, selv om du ikke er det i dag.
VERONICA: Hundre prosent.
HÅVARD: Neste episode, episode tre, skal vi snakke om en vanlig feil veldig mange gjør. Du kan lure litt på hva det er, men det handler om fart og intensitet, når du skal ut og prøve deg på din første løpetur snart. Vi snakket om det i forrige episode, men du coacher jo personer over hele landet. Det er mulig for lytterne å bli med i programmet ditt, appen din, som heter Run2gether. Run2gether, som skrives med et totall i midten, litt fancy, run2g.no. Der kan man rett og slett få deg som coach, med oppstart med jevne mellomrom på mandager. Hvem er det for?
VERONICA: Det er egentlig for alle nivåer. Helt fra å komme i gang, til å ha spesifikke mål om for eksempel ti kilometer, halvmaraton, eller spesifikke løp. Det er løpende programmer man kan hoppe inn i. Og så er det sesongbaserte: ferieprogram på sommeren, mølleprogram på vinteren, for eksempel.
HÅVARD: Utrolig bra. Og hva sier medlemmene? Jeg vet at det er mange som perser på halvmaraton og finner løpelykken. Det er jo utrolig kult. Når du leser opp tilbakemeldingene du får, får jeg nesten gåsehud.
VERONICA: Jeg kan ta en ting jeg hørte for ikke så lenge siden. En kom til meg og sa: jeg må bare si det, jeg har aldri løpt så sakte, og egentlig så lite, men jeg har aldri løpt så fort i løp. Det er jo litt fascinerende. Da handler det om intensitetsstyring, om struktur, og om hjelp fra meg til å trene riktig.
HÅVARD: Og smart. Trene smart.
VERONICA: Det gjør vi i appen min.
HÅVARD: Det gjør dere i appen, og det funker. Det var et fint oppspill til neste episode, som handler om intensitet på løpeturene. Er det noe du brenner inne med på tampen her?
VERONICA: Nei, jeg tror vi er der.
HÅVARD: Jeg tror vi rett og slett bare sier god løping, og så høres vi i neste episode.