Subscribe
Share
Share
Embed
Synshemmede Sølvi Marie Risøy og Magne Bolme vil utfordre både blinde og seende i podkasten iBlinde, med ærlige samtaler om livet som blind, analyse og diskusjon, ispedd en dose humor.
-Ding-ding-Bolme.
Magne:-Ja, ding-dong.
Sølvi Marie:Velkommen tilbake til en ny episode
Magne:I blinde.
Sølvi Marie:Ja, nå er vi iBlinde.
Magne:Vi kjører på.
Sølvi Marie:Ja, og nå skal vi et gjennomgangstema. Det er diskriminering
Magne:Det er en gjenganger.
Sølvi Marie:Denne gangen skal vi ta det et skritt lenger. Denne gangen handler det om hva gjør med det. Ikke bare det oppleves vondt og trist og vanskelig.
Magne:Hvordan får du gjort dem opplevelsen?
Sølvi Marie:Ja, hvordan kan vi få makt til å gjøre noe sånn at folk må slutte å diskriminere? Og kanskje til og med hvordan vi kan endre samfunnet I positiv retning og bygge ned de funksjonshhindrene som oppleves diskriminerende, og som gjør oss blindere enn vi trenger å være,
Magne:som gjør hverdagen vanskelig. Hvordan kan vi forbedre hverdagen? Hvilke verktøy har vi?
Sølvi Marie:La oss begynne med rent formelle, Bolme, siden vi er på etternavn.
Magne:Ja, siden vi nå er der.
Sølvi Marie:Du rent formelt. Nå når vi snakker om hva vi kan gjøre med det. Hva er diskriminering?
Magne:Diskriminering er når du på et eller annet vis opplever at du på grunn av den du er, opplever å bli dårligere behandlet enn andre.
Sølvi Marie:-Rett og slett forskjellsbehandling. -Og vi har en lov.
Magne:-Ja. Vi har Likestillings- og diskrimineringsloven som kom I 2018 I sin nåværende form. Den samlet diskriminering overfor alle grunnlag. Før var det forskjellig lovgivning.
Sølvi Marie:Det finnes mange grunnlag I den loven, men vi tar I dag for oss diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse. I den loven snakker vi om 2 ulike former for diskriminering direkte og indirekte. Jeg lurer på om lektoreren kunne forklare oss
Magne:hva Lektor Bolme doserer litt om temaet, ja. Direkte og indirekte diskriminering, kanskje litt vanskelig å forstå. Det er til og vi som opplyste mennesker sliter med dette. Men direkte diskriminering er når du blir diskriminert på grunn av den du er. Som er på grunn av blindheten
Magne:For eksempel at vi ikke kan tillate at du jobber her, for du er blind. Og hvis du ikke har noen saklig grunn, eller fyller alle kvalifikasjoner og du er likt stilt med andre, så er det rendiskriminering, men som da nekter kun på grunn av blindheten. Også hvis du blir nektet adgang til en restaurant fordi du passer inn her, så er det et helt klart diskrimineringstilfelle. Indirekte diskriminering er litt mer vanskelig å forklare.
Sølvi Marie:For der gjør ikke egentlig ikke noen noe mot deg? Nei.
Magne:Det er tilsynelatende objektive regler som gjør at du dessverre ikke kan bli med her.
Sølvi Marie:Ja, at det ikke passer for sånne som deg, som gjør at du ikke er en del av dette. Det var et eksempel som vi såg. Jeg følte I hvert fall forklarte det ganske greit. Hvis en arbeidsgiver krever at du skal ha en full stilling for å komme I betraktning til noe, så kan det være noe tilsynelatende nøytralt, men som kanskje rammer helt skjevt. Kanskje rammer kvinner uforholdsmessig mye.
Sølvi Marie:Kanskje det er kvinner som jobber I redusert stilling, eller kanskje til og med funksjonshemmede som jobber I redusert stilling. Har du et annet eksempel?
Magne:Du kan oppleve det på ulike utdanningsinstitusjoner eller ulike utdanninger, at de kan stille tilsynelatende objektive krav som
Sølvi Marie:At du må kunne se, for eksempel?
Magne:Noe som det ikke nødvendigvis er noe grunnlag for, men da innførte de kravet uten tilstrekkelig grunn. For det finnes et helt klart studie som du må se for å ta.
Sølvi Marie:Men indirekte diskriminering er når en tilsynelatende nøytral bestemmelse rammer noen urettferdig.
Magne:At den tilsynelatende objektivitet blir diskriminerende for en gruppe.
Sølvi Marie:Ja, da har vi tatt det. Men nå har vi funnet ut at jeg blir direkte eller indirekte diskriminert.
Sølvi Marie:Da er det vel Likestilling og diskrimineringsombudet jeg skal gå til?
Magne:Nei, det er nok mange som fortsatt tenker på det, for det var rollen som ombudet har I og under tidligere lovgivning. Fram til 2018 har ombudet både en pådriverfunksjon og en tilsynsfunksjon, og de har også en domsfunksjon. Fra 2018 er det ikke sånn lenger. Nå skal alle klagesaker gå til diskrimineringsnemnda. Ombudet har nå en annen rolle.
Sølvi Marie:Hvis jeg skal klage på diskriminering, skal jeg klage til diskrimineringsnemnda, men jeg kan gå til ombudet for å få råd og hjelp I forbindelse med klagen.
Magne:For ombudet har en ren rådgivende og pådriverfunksjon I samfunnet?
Sølvi Marie:Ja, og ombudet gjør mange andre ting enn å hjelpe folk som klager til diskrimineringsnemnda. De gjør å passe på når det gjelder diskriminering generelt. De gjør masse høringsinnspill og lager utredninger og rapporter. Likestillings- og diskrimineringsombudet gjør masse godt arbeid. Men det er diskrimineringsnemnda vi skal klage til.
Magne:De som håndhever loven.
Sølvi Marie:Hvis vi går litt lenger og ser noen mer konkrete eksempel, så Du har vel klaget inn til Nemda, Bolme. Hva var det du klagde på?
Magne:Bolme klaget inn til Nemda, ja. Bolme klagde inn på den tiden jeg bodde I Vestfold. Så da klagde inn bussselskapet I Vestfold Telemark for mangelfull opproping og dermed at de ikke opprettholder plikten til universell utforming av offentlig transport.
Sølvi Marie:Ja, og da ble det en felt der.
Magne:Det fikk medhold .
Sølvi Marie:Og det førte til at alle busserskap I hele landet måtte sørge for at det var universell utforming.
Magne:Ja, hadde vært så godt. Nei. Det er nok ikke det, men den typen Når du først har vunnet en slik sak, så er det viktig at du snakker om det og sprer informasjon. Fordi at det flere slike dommer du får, så sitter det såkalt presidens, eller ikke dom da, men en avgjørelse. For nemnda er jo et domstolsignalorgan, så de feller ikke dommer på
Sølvi Marie:den måten.
Magne:Men de gir da pålegg og anbefalinger. Og det er jo da slik at jo flere selskap som får denne typen dom, sterkere står du på at denne typen tjenester skal selskapet yte.
Sølvi Marie:Ja, og du kan også gi andre funksjonshemmede verktøy. For etter du felte de I nemnda, kunne jo andre skrevet: Bare se, der ble de, Der fikk de en dom imot seg. Hvis ikke dere skjerper dere, så gjør jeg det samme. Da får dere også en dom mot dere.
Magne:Det er også viktig å påpeke at I første domsrunde får de ofte ikke direkte mulkt eller pålegg, men hvis de ikke følger opp og retter feil, da kan det ofte begynne å påløpe.
Sølvi Marie:Ja, men der har det også vært en liten endring I praksis nå. For før var det sånn, men nå er det ofte blitt sånn at begge ting kom I samme beslutning. Sånn som da jeg klagde Haukeland sykehus, augeavdelingen og hovedfoayeren I sentralblokken, da jeg klagde den inn, kom det en avgjørelse som sa at Sølvi Marie er blitt diskriminert. Hvis dere ikke retter opp inn den datoen der, så kommer det å påfølge dagsbøter. Da må dere betale mulkt for dette.
Sølvi Marie:De har begynt å slå det litt sammen.
Magne:De opplever kanskje at de vil sørge for at nemnda får større tyngde uten at den som klager dem inn, gjøre veldig mye arbeid. De blir et mer effektivt organ.
Sølvi Marie:-Ja, de gjør begge deler.
Magne:-Med større respekt.
Sølvi Marie:Nå har vi nevnt 2 saker vi har hatt. Vi kan nevne andre saker synshemmede har hatt. Det har vært ganske mange saker I nemnda som handler om synsnedsettelse. Det har vært mange saker som handler om førerhund på ulike måter. Kan du nevne noen eksempler på
Magne:Det er både førerhund som ble nektet adgang til drosje, butikk,
Sølvi Marie:treningssenter, restauranter. Det har vært en del ting som går på førerhund, og en del som går på apper og data-ting for alt som er laget for offentligheten. Det skal være universelt utformet I dag. Der har det vært en del saker. Det er egentlig bare fantasien som setter grenser for hva vi kan klage saker inn på.
Sølvi Marie:Men det er en siste ting vi må nevne, og det er arbeidslivet. Etter Likestillings- og diskrimineringsloven er det en plikt til tilrettelegging for arbeidsgiver.
Magne:Det er en tilretteleggingsplikt.
Sølvi Marie:Ja, og det er veldig fint. Hvis du opplever at arbeidsgiver ikke tilrettelegger godt nok og vi skal legge ut ressurser til denne podkasten om det, men hvis du opplever at de ikke tilrettelegger godt nok kan du klage din egen arbeidsgiver innenfor nemnda. Det ligger vel litt I det jeg sier nå at det er en tøff ting å gjøre.
Magne:Det er en vanskelig ting å gjøre. det kan medføre en del problemer. Og så er det klart, hvis du har kommet dit at du må klage inn din egen arbeidsgiver, så sier vel kanskje det litt om det?
Sølvi Marie:Ja, men jeg kjenner veldig godt de som vurderer det. Kanskje hvis du har en stor arbeidsgiver, at kanskje det er litt lettere enn hvis du har en arbeidsgiver med et par ansatte, men hvis du har en arbeidsgiver med veldig mange ansatte
Magne:En del ansatte.
Sølvi Marie:Ja, så er det kanskje litt lettere å gjøre det.
Magne:Den vi kjenner som sitter veldig nære.
Sølvi Marie:Og er med I denne podkasten.
Magne:-Faktisk også. Har det sånt sett lettere med den institusjonen vi forholder oss til.
Magne:Det gjør det enklere.
Sølvi Marie:Stor organisasjon. Arbeidsgiver har en plikt til å tilrettelegge, og den har også en aktivitetsplikt. Den har plikt til å være aktiv I møte med deg og din funksjonsnedsettelse. Den har en plikt til å jobbe for at du skal det godt på jobb, og at det skal være mulig for deg å gjøre jobben din.
Sølvi Marie:Ja, men kanskje vi bare ta litt, Magne, hvordan gjør vi dette?
Magne:Nå må vi snakke om hvordan du faktisk går fram når du klager.
Sølvi Marie:Hos diskrimineringsnemnda, På deres side er det en portal hvor du kan logge deg inn og skrive klagen. La oss ta det først på hvordan du skriver. Først rent praktisk. Du kan logge deg på der og skrive den. Men hvis du ikke klarer det, må du for alt I verden ikke la være å klage, fordi du synes påloggingen var for vanskelig. Du kan skrive e-post til Diskrimineringsnemnda hvis det må til for at du skal kunne klare det.
Sølvi Marie:Du kan printe ut og skrive brev til
Magne:Du kan ta en telefon Du kan ta en telefon til Diskrimineringsnemnda og si at du ønsker å diktere en klage. Men da må du bare være veldig oppmerksom på at den du dikterer til, er som en skrivemaskin.
Magne:Den tar imot diktat.
Sølvi Marie:Ja, så når du sier klage til diskrimineringsnemnda. Punktum. Jeg ønsker å klage på en situasjon. Kan jeg si det på den måten? Da har det gått for langt.
Sølvi Marie:Du kan ikke spørre om du kan si det på den måten, for det er du som klager.
Magne:Det er du som klager, og det er du som skal formulere klagen din.
Sølvi Marie:Ja. Det er rent fysisk hvordan du kan klage. Men når du skal skrive en klage, hvordan gjør man det?
Magne:Nei, dette skal jo også være et lavterskeltilbud. Det sitter ikke noen formalkrav, men det lønner seg alltid å formulere seg saklig, ordentlig, ryddig. Få med det du opplever som sakens viktigste opplysninger, og at det er mer dokumentasjon du har, det bedre er det.
Sølvi Marie:Beskriv så godt som mulig. Og du vil se når du leser om råd om hvordan du skal gå fram, kanskje I noen av lenkene vi legger ved podkasten, så vil du se at det står om at du skal legge ved bevis. Med bevis mener vi bevis I rettslig forstand. For vi vanlige folk har en tendens til å tenke at bevis er noe som beviser noe 100 prosent, mens I rettslig sammenheng er bevis noe som dokumenterer noe.
Magne:-Så legger du dokumentasjon mest til -Ja,
Sølvi Marie:så du skal dokumentere så godt som overhodet som mulig.
Magne:Sånn som I min bussak, så gikk dit at jeg skrev ned alle de gangene jeg har tatt buss, når det ikke funket, med linje og tidspunkt, og så la den bare med. Det ble nokså mye.
Sølvi Marie:Det kan du gjøre. Det mangler universell utforming kan dokumenteres med å ta et bilde. Men da jeg klagde Haukeland sykehus inn, skrev jeg bare en klage. Bare si: Jeg opplevde meg diskriminert, for her er det ikke ledelinjer, her kan jeg ikke bruke heisen, her kan jeg ikke, sant. Mange hadde bare skrevet hva det var, og så begrunner jeg så godt jeg kan. Hvis det er en direkte konfrontasjonssituasjon, Si for eksempel at du ble nektet å være med I en drosje, eller at du ble nektet å komme inn på en restaurant, er det om å gjøre å beskrive situasjonen så godt som mulig.
Sølvi Marie:Hvis det er mulig, må du prøve å legge ved noe som viser at det ikke bare er ord for ord. I drosjen håper jeg du kan legge ved klagen du skrev til drosjeselskapet. For det håper jeg du har gjort.
Sølvi Marie:At du har skrevet en klage til drosjeselskapet også.
Magne:Nå det ofte at bestilling er registrert I app. Ja,
Sølvi Marie:bestillingen kan være registrert. Husk at når du kommer opp I en sånn situasjon, kan du bruke telefonen din og ta opp de tingene som blir sagt. For du har lov I Norge å ta opp en samtale som du selv er en del av. Så du kan faktisk ta opp diskrimineringen hvis du klarer å være så på at du får det med.
Sølvi Marie:Begrunn så godt du klarer, men tenk at du skal klare alle de mest avanserte, krevende fremmedordene. Nei. For det sitter jurister som skal vurdere saken, og som klarer å vurdere saken.
Magne:Godt normalt norsk.
Sølvi Marie:Godt normalt norsk. Beskriv så godt du kan. Vær så høflig som du kan.
Magne:Sakelig og ordentlig.
Sølvi Marie:Drosjjåføren sa da til meg at ... jeg sa da til drosjesjåføren at.. Ikke skriv: Den F-drosjesjåføren Ikke bruk slike stygge ord og skriv i affektert.
Magne:Det lønner seg alltid å unngå diktvering I slike sammenhenger.
Sølvi Marie:Ikke beskriv personer, og ikke beskriv personers intensjoner. Det vet ikke du.
Magne:Saksforhold, konkret tidspunkt, alle ting du kan få med.
Sølvi Marie:Når du har gjort det, blir det sendt til Diskrimineringsnemnda. Da nemnda og starter en sak. Da sender de din klage til den som er innklaget. Og så har den innklaget rett til å svare. Og så kommer ofte det svaret tilbake til deg, og så får du rett til å svare.
Sølvi Marie:Du har en tilsvarsrett. I noen typer saker sender også diskrimineringsnemnda saken en faginstans og utreder Det kan være at man utreder universell utforming. F. Eks. Hvis du klager på en app, kan nemnda sende til Digitaliseringsdirektoratet og få en undersøkelse av hvorvidt dette er universelt utformet.
Sølvi Marie:Ikke en undersøkelse av om du er diskriminert, men en undersøkelse av om dette rent faktisk er universelt utformet.
Magne:Om appen holder standarden som er satt opp for universell utforming.
Sølvi Marie:ja. Så til slutt, her kan det gå mange ganger fram og tilbake. Det har jeg opplevd. Men til slutt går det opp til dom. Ikke til dom, til avgjørelse. For dette er jo et domstolslignende organ.
Sølvi Marie:Når det da kommer opp til avgjørelse, kan det enten være skriftlige forhandlinger, at det rett og slett blir tatt en avgjørelse basert på papir og dokumentasjonen som foreligger. Men jeg har også vært med på at det har vært muntlige forhandlinger. Var det det I din sak?
Magne:Nei, var skriftlig.
Sølvi Marie:Men muntlig, og dette var jo I covid-tiden, så det var digitalt muntlig, hører diskrimineringsnemnda på begge parter før diskrimineringsnemnda fatter en avgjørelse. Jeg kan si at for meg som blind da, var det viktig å ha med meg noen på grunn av at den andre siden stilte med advokater og alle mulige, og hadde synet og mulighet til å slå opp og notere underveis på en helt annen måte enn jeg hadde. Jeg trengte satt en person inn I dette som raskt kunne slå opp og finne dokumenter og sitater for meg. Dette var en mer omfattende sak. Så det er de 2 måtene det kan være på.
Sølvi Marie:Og så blir det jo tatt en beslutning. Når det er besluttet at du enten er diskriminert eller ikke, eller at saken er helt åpenbart grunnløst, ser du at vi som får jevnlig hjelp fra diskrimineringsnemnda, ser at det er en del av de sakene også.
Sølvi Marie:At det åpenbart ikke er diskriminering, eller at saken åpenbart er av bagatellmessig sak og derfor ikke faller inn under her. Men mener du at man har noe mer å gjøre etter at man har fått en fellelse, for eksempel?
Magne:Nei, etter at det har kommet en fellende avgjørelse, må det som sagt påse at den faktisk blir etterlevd. Og så er det klart at hvis noen er grunnleggende uenige, kan de ta det videre til rettssystemet.
Sølvi Marie:Det kan du.
Magne:Absolutt. Apropos
Sølvi Marie:Men det er en annen ting vi kan gjøre for å få mer makt. Det har du gjort, det har jeg gjort. Da vi fikk Fellene avgjøres, gikk vi faktisk til media.
Magne:Vi var I media,
Sølvi Marie:og det gjorde vi ikke fordi vi elsket å være media.
Magne:Nei, vi gjorde det kort også, fordi som når du har fått denne avgjørelsen, er det viktig at den blir kjent, slik at andre kan være klar over at vi faktisk har fått fellende avgjørelser, og at dette er satt nå som prinsipp og standard for hvordan det skal fungere på dette feltet.
Sølvi Marie:Jeg ville at de andre eieravdelingene I landet skulle få vite at dere kan gjøre sånn som på øyeavdelingen I Bergen, for da skal det bare klage til, og så er dere felt. Eller at de andre sykehusene skulle få vite at dere kan ikke gjøre sånn som Haukeland sykehus sier, for da blir dere felt. Jeg vil at flest mulig skulle få vite dette, sånn at det kanskje kunne få en større effekt enn bare det sykehuset og den øyeavdelingen.
Magne:Det er viktig å tenke på at når du først har fått gjennomslag for en sak, er det viktig å få fortalt verden at vi har gjort dette framskrittet. For da betyr det at andre slipper å gjøre den jobben en gang til. På samme måte.
Sølvi Marie:Media ønsker ofte at du står fram med ansikt, for media elsker å ansikt på ting. Men hvis du tenker at det er helt umulig for deg, kan du prøve å alliere deg med noen som kan stå foran for deg, eller en organisasjon som kanskje kan fronte saken sammen med deg eller for deg, hvis du synes det er litt vanskelig.
Magne:Nå blir ikke nemnda påvirket, men jeg vil jo si at jeg var jo også I media I starten på prosessen for å fortelle om at det var et manglende tilbud. Da var jeg også såpass heldig at NRK var med og dokumenterte at oppropet ikke funket fremme med meg på bussen. Så det var jo litt interessant I seg selv.
Sølvi Marie:Men det er en ting jeg har lyst til at vi skal nevne nå på tampen. Det handler om at det har vært utgitt rapporter og gjort undersøkelser av hvordan Diskrimineringsnemnda fungerer. Jeg vil nevne at nemnda har nok for lite ressurser I forhold til omfanget av saker de skal håndtere. Så jeg har en sak nå som har vært inne I over 2 år, for eksempel.
Magne:Nemnda er nok I praksis overbelastet. De har veldig mye arbeid på et veldig stort saksfelt.
Sølvi Marie:Det er noe jeg vil si til, Hva skal jeg si? Som er et håndslag til diskrimineringsnemnda. Jeg vil si til dem at vi ser at dere sliter. Men jeg ser også at de sliter på et annet område, og det er ikke like villig til å gi dem et håndslag på. Det har jeg som blind flere ganger opplevd at saksdokumentene ikke har vært gitt meg I et format som er tilgjengelig for meg.
Sølvi Marie:Og det mener jeg er diskriminert.
Magne:-Det er diskriminering. -Ja. Det er det. Nå kan det være formildende å si at Nemnda bare videreformidler av saker som har fått.
Sølvi Marie:Ja. Men jeg mener at de bør en som en del, særlig når det er blinde som klager, så må de en som en del av saksgangen. At det blir forventet at saksdokumentene blir levert I et format som er tilgjengelig, og at kart og den type ting blir beskrevet. For det kan ikke være sånn at vi som blinde bruker opp all lese- og sekretærhjelpen vår det året på å føre en sak I diskrimineringsnemnda.
Magne:Nei, og det er leit at diskrimineringsnemnda blir et speilbilde av samfunnsdiskrimineringen selv.
Sølvi Marie:-Ufrivillig. -Selvsagt. Tilsynelatende nøytralt. -Ja. Men det rammer oss.
Sølvi Marie:Diskrimineringsnemnda har vært lydhør for disse tingene også. Blant annet derfor har vi muligheten til å diktere hvis det er vanskelig for oss å skrive selv. Hvis man tar dette opp med diskrimineringsnemnda, tror jeg nå at man vil bli møtt med forståelse for det.
Magne:Diskrimineringsnemnda lærer feltet sitt. Det er en ny instans som lærer underveis.
Sølvi Marie:Men som trenger mer ressurser, det er det ikke tvil om.
Sølvi Marie:Vi legger også ut ressurser. Skal gi deg, kjære lytter, lenke til mange ressurser. Vi vil spesielt nevne Blindeforbundet og Hørsselshemmedes Landsforbund, som sammen med Stopp Diskrimineringen hadde prosjektet Kjenn en rett til å ikke bli diskriminert. Der ligger det en nettressurs ute, som vi skal lenke til. Den vil kunne bli veldig god hjelp for deg hvis du ønsker å sende en klage til diskrimineringsnemnda.
Sølvi Marie:Og vær oppmerksom på at du kan få hjelp av Likestillings- og diskrimineringsombudet, men både Blindeforbundet og Hørselshemmedes landsforbund har nå god kompetanse I møte med diskrimineringsnemnda. Det skal være mulighet for å få hjelp og for å få noen rådslå deg med. Tenk også at du kan ringe til en person du kjenner, som kanskje har vært I denne situasjonen. Bare for å utveksle erfaringer.
Magne:Få litt tips og råd.
Sølvi Marie:Men det vi vil sterkt oppfordre dere til, er Du som hører på dette, som er blind, hørselshemmet, svaksynt, sterkt svaksynt, du vet jo at skal du sende en klage på all diskriminering du opplever, så blir det jobben din. For det skjer så
Magne:Du møter så ofte at du Du kan fort få noe å drive med.
Sølvi Marie:Men hva hvis vi alle bare sørger for for å alltid en sak inne ?
Magne:Det er på et vis viktig å tenke at dette betyr så mye for meg at jeg vil legge innsats inn på det. Og så må man være klar over at de, veldig mange, de alle, stor prosent av sakene til nemnda blir henlagt fordi klager ikke følger opp, ikke svarer på henvendelser fra nemnda. Så når du starter med en sak, må du forklare at det går litt frem og tilbake og det kan ta litt tid og kreve litt, men da er det også viktig å tenke på at du gjør en viktig innsats for oss alle på sikt.
Sølvi Marie:Ja, og hvis du kjenner på forhånd at jeg tror jeg vil trenge litt støtte I denne prosessen, så skaff jeg litt støtte I denne prosessen langs de veiene som vi nettopp har beskrevet for deg. Det er deilig å få oppreisning, og det er deilig å se at funksjonssindre blir bygget ned. Hver gang jeg gikk på øyeavdelingen nå, da jeg klagte til diskrimineringsnemda, da så jeg litt og klarte å ta meg rundt, og var litt sånn at det hadde vært greit. Da det ble lagt ledning I alle etasjer, var jeg nesten litt sånn oi, det var jo nesten litt mye. Nå er det grunn til at jeg klarer meg på den avdelingen.
Sølvi Marie:Jeg synes det er helt fantastisk at det har skjedd. Du kan forbedre ditt liv, du kan forbedre andres liv, og du kan få oppreisning.
Magne:Sånn verden går framover. Det er ikke sånn at du opplever store skritt, men det går sakte og rolig fremover. Og det krever jobb.
Sølvi Marie:Men det er verdt det til slutt når det fører til positiv endring, både for deg og for andre som er I lignende situasjon som deg.
Magne:Det er verdt det. Ja,
Sølvi Marie:da sier vi Ding Dong.
Magne:Ding Dung, sier vi. Så lukker vi døra for I dag.
Sølvi Marie:Ja, velkommen tilbake.
Sølvi Marie:Du har hørt en episode av podkastserien I blinde utgitt av KABB.
Magne:Serien er produsert av Magne Bolme og Sølvi Marie Risøy.
Sølvi Marie:Vignett ved Kurt Ove Mæland og lydproduksjon er ved Mathias Rørvik.
Magne:Kontakt oss gjerne på iBlinde@kab.no.
Sølvi Marie:eller Facebooksiden iBlinde.