Subscribe
Share
Share
Embed
Med store industribyer vokser det frem et fagområde innen byutvikling. Det er tid for å lage de store planene for byen.
Podcastserien BYPLANER i Bergen tar for seg utviklingen av Bergen by fra begynnelsen og helt frem til i dag. Vi skal gjennom oppturer og nedturer, mangfoldige branner og krig. Vi følger byens utvikling i lys av samfunnsutviklingen. Hva er årsaken til at Bergen er som den er i dag? Hvorfor er vi bergensere så patriotiske? Til å lede oss gjennom denne historiske reisen og kanskje forstå byen vår enda bedre, har vi med oss Hans Jacob Roald, dosent emeritus ved Høgskulen på Vestlandet og forfatter av boken Byplanen- en historie om utviklingen av Bergen by.
[Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]
Du hører nå en podkast fra Høgskolen på Vestlandet.
Det var jo en katastrofebrann i 1916 som tok med seg store deler av sentrum.
Og det var en voldsom brann.
Internasjonalt fikk han voldsom oppmerksomhet.
Altså, jeg har funnet et oppslag i ei italiensk avis.
Forsida der.
Brannen i Norge er en liten by langt i nord.
Og det ble innsamlinger rundt omkring i verden.
Men er ikke dette midt under første eller andre krig?
Ja, visst er det det.
Og så samler de inn penger til oss?
Ja.
Veldig hyggelig, da!
Hei sann, og velkommen til podkasten Byplanen i Bergen, en historisk podkast om utviklingen av Bergen by.
I denne serien tar vi for oss utviklingen av Bergen by i et historisk perspektiv, og helt frem til i dag.
Og med meg, for å komme med all sin kunnskap, har jeg Hans Jakob Roald, forfatter av boken Byplanen, og dosent emeritus ved Høgskolen på Vestlandet.
Hallaien, Hans Jakob.
Hallaierende Sofie.
I dag skal vi snakke litt om de store planers tid.
Forrige gang snakket vi om et paradigmeskifte i 1850, der ... der ...
Bergen bestemte seg for at nå skulle vi modernisere oss.
Vi skulle virkelig ta tak i tingene.
Og så endte vi opp i et Kristiania-krakk, som også omhandlet Bergen, da, men et økonomisk krakk på rundt 1900.
Hvordan gikk dette her?
Jo, som vi skal se, så går det bra til slutt, da.
Ja?
Hva skjer i Bergen?
Ja ... Nei, for å forklare hva som skjer i Bergen, så beklager jeg, men vi må ta oss en tur utenlands igjen.
Ja, du liker disse utenlandsreisene dine.
Vi får være med deg.
Ja, for det er på en måte der det skjedde.
Og at ... På den måten at Bergen hadde en veldig liten stab med planleggere.
Og det var nå først at en fikk fast lønn og faste stillinger.
For det var noe av lærdommen som en tok i pausen en hadde etter dette krakket.
Altså, en må bygge opp en stab, en må bygge opp et byplankontor.
Og nå, først, så hadde en faste stillinger med fagpersoner med utdannelse fra utlandet.
Og som hadde med seg impulser utenfra.
For en kunne ikke lage egne modeller og teorier om hvordan drive byplanlegging.
For det som vi så forrige gang, så nevnte da at problemer ... Industriell revolusjon starta i England, og det var der en registrerte problemer.
Og så nevnte Paris som en by som greide å løse det, da.
Og det var mange byer som greide å løse det, som du nevnte, Paris, Wien, Barcelona ... Men de løste det for seg sjøl.
Og de fant ikke en sånn god løsning for alle?
Nei.
Aldri kunne lære av det, men det er forskjell på å mekke en god løsning og det å lage en teori om det.
Og nå får vi en flom av teorier og modeller ...
Av fagfolk, sånn som meg og deg, som underviser og publiserer ... Og ikke først og fremst lager byplaner.
Så det vokste fram et fagområde innenfor byplanlegging?
Ja, det gjorde det.
Og da har jeg lyst til sist jeg nevnte England og Frankrike.
Men nå har jeg lyst til ... Jeg vil ikke slippe helt tak i England, da.
Men spille inn Tyskland.
Hvorfor det, da?
Tyskland var jo et område hvor vi i Bergen hadde lange tradisjoner for å handle med.
Og innenfor andre fag så sendte en da snekkere, bakere, you name it ... Så sendte en til Tyskland for å få mesterutdannelse innenfor laugene sine.
Så det var lange, tunge tradisjoner.
På en måte å hente faglig kunnskap og ferdigheter fra Tyskland.
Så artig.
Men vi tar England først.
Er det greit?
Ja, det er greit, det.
Du har vel sett sånne TV-serier fra den engelske landsbyen og sånn?
Ja.
Udyllisk, egentlig.
Og det var ... Det er på en måte ... England har aldri gitt slipp på landsbygda si.
Og landsbyene sine.
Så da denne industrielle revolusjonen kom som en sånn greie i byene, så var det veldig mange som ikke var begeistra for det.
Blant annet ble det da en bevegelse som het Arts and Crafts-bevegelsen, som da hadde forkjærlighet for det gamle håndverket.
Man ville vel være en motvekt til industrialiseringen, da?
Ja.
Og hva er det vi vinner f.eks.
ved av standardiserte vindusutforminger?
Jeg så på den landsbyen som var bygd av lokale materiale og lokal byggeskikk.
Og da ... De var i en måte en motvekt, en motstemme mot rask utvikling.
Og den fant gehør i Bergen.
Og Bergen var jo en driver i etableringa av Fortidsminneforeninga, f.eks.
Det å ta vare på gamle hus, og for å ta vare på gamle hus måtte du ta vare på de gamle håndverkstradisjonene.
Men England hadde også da teoretikere som så fremover.
Og det var en som het Ebeneza Howard, som ble veldig viktig.
Han, akkurat som arts- og kraftbevegelsen, så snudde han liksom industribyen litt på ryggen.
Fordi at ... man ga opp på en måte å slåss med og ta opp kampen med gårdeierne og kapitalistene inne i byen.
Ja, for da var ... Altså, industribyen, da bodde man trangt, og man bodde mørkt i disse bygårdene.
Ja, det var fæle forhold på alle måter.
Og han sa at vi har ikke tid og krefter til å bygge om byene.
Vi bygger ut på landet.
Vi bygger nye byer ut på landet.
Og da så lager en det begrepet havebyen, altså en by i haven.
Og der vil en ta med seg de beste kvalitetene fra byen og fra landet og lage ei syntese av det.
Ja, det er også en fin tanke, da.
Han laga da en teori om hvor store disse hagebyene skulle være.
Og også da et system med sånne hagebyer at de kunne henge sammen om en moderby.
Og det var også en idé som fenga veldig.
Men det ble bygd sånne hagebyer rundt omkring.
Blant annet en som heter Sunlight City.
Hyggelig navn.
Har du hørt om Sunlight-såpa?
Ja.
Kom den derfra, håper jeg å si?
Ja da.
Det var et område der de laga Sunlight-såpa.
Der laga de en idealby rundt den, med små, koselige hus, og hvor alle skulle være reine og lykkelige.
Så vittig!
Men da var konseptet ... Man bodde i hagebyene, og så pendlet man, kanskje ikke så altfor langt, til en fabrikk eller en annen industriarbeidsplass.
Ja, den skulle ligge som en integrert del av hagebyen.
Det var det som var den opprinnelige ideen.
Men veldig ofte så ble det bare boligforstedet.
Og så vil jeg nevne en skotte som heter Patrick Geddes.
Han var en teoretiker som hadde veldig sans for kunnskap, å systematisere kunnskap.
Han sa at byen er ei veldig kompleks greie.
Så du må analysere byen, altså skaffe deg kunnskap, lage prognose før du begynner å tegne den.
Det er jo litt det vi driver med i dag.
Ja visst, i dag er det en selvfølge.
Men da var ikke det en selvfølge.
Da bare rett og slett ... En fikk en tomt, tegnet et hus og bygde det.
Punktum, finale.
Men det var på en måte en ny ... Og så begynte en å bygge opp analyse- og statistikkunnskap.
Så det var noe nytt.
Ja, det var jo nyttig, da.
Men så over til Tyskland.
Ja, ok.
Der var det også de som var skeptiske til at ting gikk for fort.
Og også hadde en litt sånn forkjærlighet for de gamle byene.
Altså, de gamle landsbyene var jo finere.
Det var jo dit du dro.
Når du skulle ha ferie eller hvor du skulle ... Du dro ikke på ferie inn i industrien, du prøvde å komme deg vekk derfra.
Da begynte en som heter Camillo Sitte, å undersøke ... Hva er det med disse gamle byene som gjør at vi liker dem?
Vi forbinder tysk kultur med systematikk, ikke sant?
Grundighet og systematikk.
Og han begynte å studere vitenskap i de gamle byene, og spurte seg hva som var basiskvalitetene ved det.
Og da kom han frem til at det handla ikke om arkitektur.
Med arkitektur mener jeg da stilart.
Og det var arkitektene veldig opptatt av den tida.
Å velge riktig stilart.
Ja, på husene, rett og slett.
Nei, det handla ikke om det.
Det handla om romforløpa.
Mellom husa.
Altså plassene, gatene, måten de lå på ...
Det var jo der vi beveger oss daglig når vi er ute i byen, og det var der nøkkelen til bykvaliteten lå.
Det var første gang noen på en måte virkelig identifiserte det?
Ja da.
Og da lager han håndbøker.
Rett og slett bruksanvisning for på hvilken måte du planlegger en by.
Du skal ha et differensiert gatenett, hvor du skal bruke den gata til det og den gata til det.
Og den plassen til det.
Og han hadde da ...
Formla på hva som er en behagelig romopplevelse ... Hvor bred må plassen være i forhold til høyden på tilliggende hus, altså veggene, for at du skal føle deg vel der?
Når blir det for trangt?
Og vinkel på taka, hvordan det skulle være ... Så det var rett og slett en form for bygrammatikk.
Fantastisk, da!
Og den ble veldig populær.
Og oversatte masse språk.
Og kom ut i mange utgaver, da.
Og også en ting som var veldig viktig, som han påpekte, det var at de gamle ... Det var middelalderbyene han tok fatt i, da.
De fulgte landskapet.
Altså, de lå fint plassert i landskapet, veiene bukta seg etter landskapet, i motsetning til disse her som vi har sett nettopp, bare disse her stive kvartalsplanene, som på en måte bare ble lagt der som følge av et ordensideal, som ville bryte med til ordensidealet, da.
Dette er jo veldig mye interessant og fortsatt relevant fagteori som vokser frem.
Visst er det det.
Og det hele kulminerte da.
I en stor konferanse i London i 1910.
Og da det å i det hele tatt ha en fagkonferanse hvor folk fra hele Europa kunne komme og møtes og legge frem planene sine ... Det er jo også noe fantastisk, da.
Og da la en frem alle disse som jeg har fortalt om nå, disse metodene og teoriene.
Og laga en svær rapport fra den konferansen.
Og folk kom begeistra tilbake og kunne melde at nå var verktøykassa full.
Ja, for nå kunne man på en måte ta denne teorien og så få den inn i ulike områder?
Det var ikke bare mekking på et enkeltobjekt?
Nei, nå kunne en velge om en ville bruke den modellen, den teorien ... En hadde ikke noen unnskyldning lenger for at en mangla kunnskap.
Men videre og da så var det ett prosjekt som skapte veldig stor oppmerksomhet på den konferansen.
Og det var en plan for Grås-Berlin, altså Store-Berlin.
For der har man hatt en konkurranse.
Altså en byplankonkurranse.
Ja, så de begynte å komme?
Ja, og det var altså noe nytt.
Og der var det en som het arkitekt Herman Jansen, som vant den konkurransen.
Og det da å analysere en stor by i en regional sammenheng, det var noe nytt.
Og samtidig tegne fasadeplaner, hvilken måte den nye byen skulle se ut.
Lage veldig vakre håndtegner.
At byen skulle være vakker.
Og det da med disse fasadeplanene og fasaderiss og sånn, det var veldig vanlig metodikk på den tiden, har jeg inntrykk av.
Ja, det kom da, altså en forlangte det.
Og da fikk på mange måter byen et program, da.
Altså, byen skal være vakker, den skal være funksjonell, og den skal være sunn.
Ja, sunnheten var kommet i fokus.
Ja.
Men nå takk for turen, Hans Jakob.
Skal vi stikke hjem igjen?
Ja.
For hva med Bergen, da?
Tok vi teorien til oss?
Vi fikk jo ... Nå er vi jo ca.
på 1900-tallet.
Planlov snakket vi om sist gang.
Det var behov for en ny en, og vi fikk den.
Ja, vi fikk den.
Ja.
Få høre.
Funket den?
Ja, den funka.
Nå fikk en en nasjonal planlov, da, som ga byen mye større myndighet til å planlegge.
Og han stilte da også krav om en generalplan.
Ja, som vi sier, en litt sånn overordnet ... En overordnet plan.
Og en stilte da ... En ga også da ...
Kommuner har mulighet til å ekspropriere.
Altså endre på eiendomsgrense.
Så hvis du husker denne nye bebyggelsen på Bryggen, da.
Det var bygd på frivillighet.
Så hvis kommuner, la oss tenke oss rent teoretisk, hadde kommet med en sånn plan for egen maskin ...
Så er det godt mulig at de som er bryggegårdeierne, har sagt nei.
Dette vil ikke vi være.
Hvis de skulle gå med på det, skulle de ha enormt med erstatning.
Men nå har kommunene mandat til å legge nye gateløp, nye kvartalstrukturer eller sånn, uavhengig av eksisterende eiendom.
Å, herlig.
Men en måtte kompensere for tap.
Selvfølgelig.
Jo da, men det gir jo likevel kommunene på en måte større makt og myndighet i planprosess og i planlegging av byen generelt.
Og ja, da kan man jo sikre fellesskapet på en helt annen måte enn tidligere, da.
Du kjenner Vaskerelven, sant?
Gata Vaskerelven.
Ja.
Hva med den, da?
Den ligger midt i den her planen jeg nevnte, for 1855.
Ja.
Og den er stikk i strid med planen for 1855.
Å ligge helt diagonalt på tvers av disse kvartalene.
Fordi at kommunen hadde ikke mandat til å kjøpe, altså ekspropriere og ... på en måte å legge om, da.
Så det kan du tenke på neste gang du går i vaskeremmen.
Det skal jeg jaggu gjøre.
Artig, artig.
Men du må fortelle om denne planen, da.
Hva slags plan, hva slags generalplan var det Bergen kom med?
Som havneby.
Så valgte Bergen å komme med en havneplan.
Ja, det er jo egentlig helt naturlig.
Ja, men han hadde en helt spesiell begynnelse, da.
Og det var det at du hadde jo da ... Det som var den viktigste transportåra på land, det var jo toget.
Altså Bergensbanen.
Først Vossabana, og så Bergensbanen etterpå.
Og det å knytte varetransport til havna, altså denne vekselvirkninga der, det var helt avgjørende for byens eksistens og fremtid.
Og så ga en da havnevesenet i Bergen oppdrag å lage en sånn plan.
Havnevesenet kom med en knøta plan.
De har sikkert ikke drevet med det som har skjedd før.
De drev og bygde kaie, de.
Helt konkret.
Så de som kom frem, ville sprenge litt ut på Nordnespynten, ut på nøstet der nå, og fylle ut litt stein der nå.
Og formannskapet i Bergen sa at det var ikke dette vi ba om.
Å nei, sa havnevesenet, det er dette dere får.
Og da ble formannskapet ganske irritert.
Ok, da må vi gå utenbys og skaffe oss kompetanse og hente inn kompetanse utenfra.
Og så fant de to personer.
En som kunne dette med å bygge havn, pluss at det fantes en tusenkunstner som heter Sam Eide.
Har du hørt om han?
Nei, jeg har ikke det.
Jeg burde sikkert det.
Fortell litt om annet.
Sam eide Norsk Hydro.
Kunstgjødsel.
Rjukan.
Elektrisitet.
Skjønte jeg ble litt flau.
Industribygger både i inn- og utland.
Han ansatte dem til å lage en havneplan.
Noe han i utgangspunktet ikke hadde forutsetninger for.
Men han gjorde det.
Og det er den største planen som noen gang er laga i Bergen.
Oi, oi, oi.
Fortell om han.
Ble han godt mottatt?
Var han bra?
Ja, han var kjempebra.
Og vi driver og realiserer han ennå.
Gjør vi?
Ja.
Altså, det de laga da, det var jo jernbanespor inn i byen, frem til havnene, og så brukte han det der som han Patrick Geddes sa ...
Om å lage analyse før plan.
Slik at han lager prognose for utvikling av handelen.
Hvor stor havneaktivitet og kapasitet trengte Bergen på veldig lang sikt?
Og da måtte man bygge ut disse havnene trinnvis.
Blant annet havna på Dokken, da.
Viste han da som en del av den planen.
Og jernbanelinje ut dit.
Og den jernbanelinja er jo bygd, ikke sant?
Og dokken er der.
Det er resultatet av den planen der.
Og Puddefjordsbrua, den tegner han.
Oi!
Vittig.
Men hold deg fast.
Småpudden?
Nei, den er jo nettopp bygd, nærmest.
Ja, den tegna han.
Så der finner vi den der.
Fantastisk.
Og dette var en plan fra da 1904?
1903.
Den får være ... Men han bomma på ett område.
Oi.
Hva da?
Han laga et kjempestort kaianlegg inne i Lungegårdsvannet.
Ja, Store Lungegården.
Ja.
Og det var derfor han måtte tegne broer.
Altså Puddefjordsbroa, fordi broa måtte være høy nok for å få skikkelig innseiling dit.
Og da skulle en da fylle igjen Smålungån.
Ok.
Ja.
Og da ... Men så skjedde det at da fikk vi da Den norske amerikalinje.
Ja, som gikk fra Amerika til ... Den gikk vel til Kristiania?
Det var en helt ny type skip for å krysse Atlanteren, som hadde mye større skip enn hva du hadde før.
Og det hadde ikke havneplanen tatt høyde for.
Og disse skipene kunne ikke komme inn i Lungorsvannet.
Så noe av det første jeg måtte gjøre, det var jo å bygge kaia på Skolten.
Skjønner.
Så jeg syns dette er fantastisk, om hvilken måte du kan analysere, analysere, analysere, og så plutselig så skjer det noe, og så må du bygge noe annet.
Så det er generalplanen.
Ja, stilig.
Nydelig.
Men så hadde vi jo ... Du nevnte jo tidligere dette med plan... Altså konkurranser.
Myplankonkurranser.
For det hadde vi òg begynt med litt her i byen, hadde vi ikke det?
Ja.
Altså, det med å fylle igjen lille Lungegårdsvann, og det at den ... Det var det at det viste seg at det ikke var behov for det.
Her er det store kaianlegget inne i store Lungegårdsvann.
Det reiste jo en voldsom diskusjon.
Og da arrangerte Bergen Norges første byplankonkurranse.
Var det Norges første?
Norges første for dette området.
Trondheim kom året etter, men som vi sa på forrige - først er først.
Først er først!
Vålevål.
Ja, ja.
Veldig bra.
Og der ble det da en konkurranse for området fra og med teateret litt på begge sider av Lille Lungegårdsvann og ut mot Store Lungegårdsvann.
Viktig område.
Ja.
Og den som vant, det var Einar Oskar Schou, arkitekten, som nettopp hadde tegna Den nasjonale scene.
Så han kunne mer enn å tegne hus.
Og han viste da en sånn trikkelinje som på en måte snodde seg gjennom byen.
Så viste han da et åpent Lille Lungegårdsvann, Store Lungegårdsvann, og så to bitte små Lungegårdsvann imellom.
Sånn at det egentlig var nesten sammenhengende vann imellom?
Men han tok vare på Lille Lungegårdsvann, da?
Der noen ville lukke den, håper jeg å si.
Ja da.
Ja, hva syns vi om denne planen, da?
Ja, altså, den blei jo ... Den blei jo vedtatt, da, men den blei på en måte ikke ... Det er litt vanskelig å se om den blei realisert.
Ja, OK.
Sånn.
Men det noe som ble fremheva som veldig positivt ved planen, det var jo det å sanere marken.
Ja, for marken ... Fortell om marken.
Ja, altså, veldig mye av den ...
Byen som var underlagt dette konkurranseområdet, var jo da en god del ... De var murhus, da, og var murforblending.
Mens marken, det lå igjen som en sånn veldig sentralt område bygd av små, gamle trehus med veldig dårlig sanitær standard.
Så når du da skulle ha en ny, moderne by, så hørte ikke den gamle trehusbebyggelsen hjemme der.
En trengte noe mer, og noe ... Ja, mer moderne, da.
Så dette her var første ... Dette var skjebnen til Marken.
Det går igjen hele veien da.
Så her var alle enig.
Alle var enig?
Ikke verst.
Men dette er jo på en måte ... Nå er vi jo inne i denne ca.
tiårsperioden etter krakket, tenkepausen, sant?
Planene vokste frem.
Var det flere store planer?
Ja, altså den som ... Jeg må jo nevne den som ble byplansjef i Bergen.
Han heter Rikard Tønnesen.
Utdanna i Tyskland.
Og det var en annen arkitekt som også fremheva seg.
Det er en som heter Schumann-Olsen, også utdanna i Tyskland.
Schumann-Olsen fikk da i jobb å lage en plan for Sandviken.
Der hadde Bergen kommune vært såpass forutseende at en hadde kjøpt hele området.
Og det var mulig å kjøpe.
Slik at et helt stort gårdsbruk, skal vi si da ... Og fordi at en hadde hånd om et stort område, så kunne også lage en helhetlig plan.
Ja, ja, ja.
Men da må vi ta litt sånn ... Altså, når dette planarbeidet begynte, så var det kanskje litt ... Ja, det var litt sånn eldre industri nede ved vannkanten, og industribebyggelse, industribebyggelse der.
Og så var det litt gårdsbruk oppe i bakkene?
Ja.
Det var omtrent bare det som var.
Og ei anna Raper-bane lå der.
Men det var da altså lagerhus som lå nede mot sjøen, og delvis ute i sjøen.
Så det var litt av Bergens svar på Venezia.
Ja, jeg skjønner.
Veldig bra.
Ok, men nå skulle dette bygges ut.
Samviken.
Ja.
Og da laga Hans Schumann Olsen verdens vakreste plan.
Og det var som snytt ut av nesa på sittetradisjonen, som jeg nevnte.
Det at gatene skal følge landskapet.
Å, flott.
Og da hadde du parker og allé gate, og også ganske åpen bebyggelse, da, med hager rundt, og enkelte boligblokker, da.
Så dette er en av mine favorittplaner, for den er så vakker å se på.
Men nå må vi prøve å avgrense den litt.
Vi begynner da inne ved kanskje Skuteviken, cirka?
Rotthaugen.
Rotthaugen.
Og så strekker den seg ut til ...?
Ja, nesten ut av Handelshøyskolen.
Og så ser du da Fjellveien oppe ved toppen der ... Som arkitekt blir jeg så fascinert av sånne planer, for når en lager en vakker plan, så er det som om en vil at området skal bli vakkert.
Og da var det forskjellige sånne arbeidsfellesskap som fikk tildelt ulike områder og hjalp hverandre å bygge, da, og gikk til forskjellige arkitekter.
Og ble bygd litt nå og litt da.
Og det er i grunnen det Sandviken vi ser i dag, som ble bygd etter den planen.
Fantastisk.
Så det er litt samsvar, da.
Ja, veldig.
Men så skal jeg fortelle litt morsomhet.
At det var én som protesterte på planen.
Hvem da?
Kommuneingeniøren.
Hæ?
Han burde vel være på lag?
Ja.
Det skulle en tro, for det å bygge veier som lå ledige i landskapet, var jo mye rimeligere enn å bygge etter en sånn stiv kvartalstruktur.
Nei?
Kommuneingeniøren, han ville ha rette gate.
Hvorfor det?
Vil ikke tro det.
På grunn av estetiske motiv.
Nei?
Jeg skulle tro at han ville tenke funksjon og kostnad og praktisk ... Nei, kommuneingeniøren tenkte estetikk.
Rettvinkla ingeniørestetikk.
Ja, jeg skjønner.
Tar du den?
Du er jo ingeniør, ikke sant?
Mens arkitekten var kommet med nye ideer om det å følge landskapet.
Den viktigste verdien i en by ligger der allerede fra før.
Og den ligger i landskapet.
Den tenkinga der, den passer jo som hånd i hanske for Bergen med sitt krevende og inspirerende miljø, da.
Og han Schuman Olsen, han var også en ivrig amatørfotograf.
Han skrev om byen, og han skrev at Bergen har en helt spesiell stemning.
Jeg er enig med ham.
Er du enig med ham?
Men han fikk ikke noe hør, han der kommuneingeniøren.
Nei da, han ble nedstemt.
Ja, det var noe godt å høre.
Spennende at det var poppis med konkurranser, da.
Da ble det liksom ... Man stimulerer jo til fagutvikling.
Men så kommer det en litt sånn dyster sak igjen, Hans Jakob.
Ja, dyster og dyster ... Du tenker på Brann i 1916?
Ja.
Vi er ikke helt enig i at det var en dyster sak.
Altså, det var jo en katastrofebrann.
I 1916, som tok med seg store deler av sentrum.
Men igjen, bryggesida ble spart.
Nok en gang.
Så vi er inne i Vågsbunnen og bortover mot Lungasvann?
Området rundt Torgallmenning og litt utover mot Nordnes, da.
Utover mot Muralmenning.
Og det var en voldsom brann, og den fikk enorm oppmerksomhet.
Å ... Så utover byen?
Ja, internasjonalt fikk han voldsom oppmerksomhet.
Oi!
Hvorfor det?
Det har jeg lurt veldig på.
Jeg har funnet et oppslag i en italiensk avis, forsida der, om brannen i Norge, i en liten by langt i nord.
Og det ble innsamlinger rundt omkring i verden.
Men er ikke dette midt under første verdenskrig?
Og så samler de inn penger til oss.
Det var veldig hyggelig, da.
Det er et paradoks, syns jeg.
Og det kom masse penger for å utflytte nordmenn i USA, for eksempel.
Og kanskje er det sånn at en var inne i en sånn ...
Forferdelig krig.
Og meningsløs krig.
Og så fikk en lyst til å gjøre noe godt for noen.
Det var rett og slett så enkelt.
Ja, det kan jo godt være.
Men vi må jo inn i denne bysituasjonen, for da har du plutselig et nedbrent sentrum.
Ja.
Som lå der i ruiner.
Hva gjør en da?
Og byen var nettopp kommet på fote etter denne tiårskrisa.
Og nå var det viktig å komme fort i gang igjen.
Men der sa byplansjef Tønnesen ... La oss tenke oss om.
La oss gjøre det grundig.
Dette her er en av de største ... Han sa det sånn at kanskje dette er en av de største ...
Utfordringene innenfor byplanlegging i Norge frem til nå.
Nå har vi masse kunnskap.
Nå må vi gjøre det skikkelig.
Han foreslo rett og slett at du hadde en internasjonal ... Altså det vil si en nordisk arkitektkonkurranse om en nordisk jury.
Oi!
Så de ville ikke bestemme det sjøl?
Nei, de ville på en måte sette ut bedømminga til andre.
Og da leta de på øverste hylle etter kompetanse, både med hensyn til prosess og resultat.
Dette her er jo fantastisk!
Ja, nå svinger det.
Veldig bra.
Men nordisk avgrensning, dvs.
Sverige, Danmark, Norge ...?
En hentet da kompetanse i de landene.
Blant annet prøvde en å få arkitekt Sarinen, som var en finsk arkitekt som var virkelig stor i verden på den tiden.
Men han hadde ikke anledning.
Men det viser ambisjonsnivået.
Ja, absolutt.
Absolutt.
Ja, få høre.
Hvem vant?
Før det, da.
Så er jo det av sine egne.
En skal ha det ... Bergen Arkitektforening protesterte.
Ja, selvfølgelig gjorde de det.
Ja.
Det er vår by.
Denne her må ... Bergen kan kun tegnes av de som kjenner byen ut og inn.
Og da har du igjen dette her innadvendte ... ... og ikke vil slippe andre til ... Det er vi som kan.
Men da hadde tydeligvis Tønnesen, han hadde formannskapet, med seg.
De valgte ikke å høre på protestene fra arkitektforeninga.
Og vinneren ble jo da en utenfra.
Ikke fra Bergen.
Det ble jo da Lillienberg ...
som var statsingeniør i Göteborg, sammen med en arkitektkollega som het Samuelsson.
De fikk førstepris.
Og det de da kom med, det var jo da akkurat sånn som Sitte beskrev.
Altså dette der med å lage ulike romforløp.
Jeg tok opp denne, så hvis du husker tilbake til denne, jeg fortalte om planen fra 1855, som hadde fått to hovedakser gjennom byen, én gjennom Torgallmenning opp mot Nygårdshøyden, og én fra Engen og nedover Lille Lungegårdsvann, og det var det hovedgrepet de bygde på, disse to hovedaksene og romforløpet rundt det.
Ok, så de bygget videre på historisk struktur, da?
De gjorde det.
Og det forma på Lille Lungegårdsvannet som vi har i dag, og utforminga av Byparken, det ble fastlagt i den konkurransen.
Ok.
Men ved siden av det hadde den mer ledige ... Noen buete ... Noen rette og noen buete gateløp.
Hele ideen var det at når du gikk gjennom byen, så skulle du ha ulike opplevelser.
Det var annerledes enn kvartalstrukturen hvor du visste hva du så.
Kom til Tårnplass, som vi kjenner i dag, med tinghuset, kommer du bare til ei gate som er litt diskré utvida.
Og mange ... De så på dette med bykunst som romkunst.
Altså estetikk og funksjonalitet var ett og det samme.
Og det var veldig avansert tenking.
Ja, det er jo egentlig det, altså.
Jeg må jo spørre.
Altså, dette var jo da utlendinger som kommer og lager en plan for Bergen by.
Var det lynsjestemning?
Eller ble dette godtatt?
Ja, både òg.
Altså, på oppløpssida, da, så kommer jo da Arkitektforeninga med en egen plan, da.
Ja, de kom med sånn motplan?
Motplan, ikke sant?
For å forstyrre prosessen, men ble avvist.
Men det smarte trekket som formannskapet gjorde, da de tok en bergensarkitekt og satte inn i teamet ... Det var sikkert lurt?
Ja.
Arkitekt Greve.
Han skulle da lage planen sammen med Lillian Berg.
Og da satt jeg egentlig på et loftrom, de to under ledelse av Tønnesen, og laga plan for en hel by på no time.
Imponerende fort.
Og ikke bare laga de plan for selve brannområdet, de laga altså en plan for hele sentrum.
Å!
Fantastisk, da.
På den tida så tegnet en plan, og så bygde en.
Ikke så voldsomme utredninger, da.
Fantastisk.
Men ut ifra det du forteller, så ser jeg jo at ... Og så genistreken til at den planen da gikk bra, det var jo at de kanskje ... De, jeg holdt på å si, mye av det de gjorde, baserte seg på det som allerede hadde vært ... Ja, både òg.
Altså det adopterte hovedgrepet med de to store kryssende aksene, og så var det det at når du skulle da utforme, når de tegna husa ...
Så knytter det seg opp mot Bergens tradisjon.
Men ikke trehusene.
Det knytter seg opp til de eldre murgårdene, de enkle murhusene som var i byen.
Veldig enkel bygrammatikk.
Som du igjen hadde da, som jeg nevnte i disse teoriene jeg hadde tidligere, med sin tradisjon.
Så det var på en måte ...
Det som var veldig viktig, det var det å unngå sånn 'her kommer jeg-arkitektur'.
En tenkte arkitektur på en helt annen måte.
En tenkte arkitektur som et kollektivt uttrykk for byen, da.
Men det var jo sentrum.
Der var det en vellykket plan, og den ble jo òg realisert i veldig stor grad.
Men hva med boligbygging, da?
Kan jeg få si én ting til om denne planen her?
Ja da.
Det kom enda ei motstemme.
Å, gjorde du det?
Med hvem da?
Og den kom fra utlandet.
Oi.
Husker du at jeg nevnte den der konferansen som var i ... 1910 i London?
Ja.
Og planen for ... Gross, Berlin.
Ja, han fikk jo masse oppmerksomhet.
Ja da.
Herman Jansen.
Han hadde en venn i Bergen.
Å ja.
Og det var ingen ringere enn ordfører Ammelen.
Ok.
Så mens han var hjemme hos han, så fikk han tydeligvis forelagt denne planen.
Og da kom han med en motplan.
Hva var det han var uenig i, da?
Han mente at det var altfor små kvartal.
Han ville ha mindre gate, og så ville han ha bua gate skapt for fart.
Skapt for fart?
Ja.
Nå skal du kjøre gjennom en by.
Så må du på en måte ikke ... Du må ikke stanse opp for å kunne svinge til høyre eller venstre.
Du må ha myke linjer, så du kan bevege deg raskt gjennom byen.
Og han tegnet da en alternativ plan som han fikk publisert i pressen.
Og nå sa du kjøre, så du tenker vel, eller for nå var vel bilen kanskje begynt å ...?
Om ikke komme i stor grad, så var det i hvert fall noe man ...?
Ja, det var veldig ... Nei, det var i grunnen ikke biler, men det var jo trikker, da.
Ja, selvfølgelig.
Ja, de skal òg ha fart.
Ja da.
Så han tok med seg, på en måte, bevegelsene fra en større by inn i lille Bergen.
Kan tenke det til, de som jobber for denne planen her ... Plutselig kommer det en motmelding, autorisert av selveste ordføreren, fra en av Europas fremste byplanleggere.
Hva skjedde da?
Fikk han gehør?
Nei.
Han fikk ikke denne?
Nei.
Det sto last og brast med byplansjefen.
Jeg blir nesten rørt som byplanlegger.
Men det å bli gjenstand for internasjonal oppmerksomhet og kritikk, det er jo en anerkjennelse i seg sjøl.
Vi er så vant til å se på kritikk som sånt noe negativt.
Men det å få en faglig kritikk, og veldig kvalifisert kritikk, det er viktig å kunne ta imot og håndtere.
Og det også da formannskapet bestilte, etter at planen var vedtatt, fasadeoppriss av hele området.
Å, herlighet!
Det er mye tegninger.
Det var masse tegninger.
Og da spilte de inn enda en bergenser, da.
Så det var egentlig to bergensere greve av landmark, da.
Så da på en måte fikk jeg ... Det ble en gjemmeseier til slutt.
Så du fikk tegne ut alt dette?
De tegna ut alle fasadene.
Og hvis du ser på f.eks.
fasaden på Svaneapoteket, så er den kliss lik det som da ble tegna opp.
Selv om det er en helt annen arkitekt.
Og da er det også en holdning blant arkitektene som er annerledes enn i dag.
De var lojale overfor planen.
De var lojale overfor de fasaderissene som var laga.
Og de som prøvde å gjøre noe annet og skulle vise seg sjøl som en selvstendig kunstner, de ble satt på plass.
Og da rigga kommunen noe som het Tilsynsrådet for byens utseende, som da passa på at arkitektene i byen fulgte fasaderissene.
Men fins ikke noe aller den i dag òg?
Jo da, den fins fremdeles.
Og den steg opp over asken fra 1916-planen.
Ja, fantastisk!
Så gøy, da.
Men nå kan vi kanskje hoppe til boligbyggingen?
Fortell om den.
Hvordan gikk det?
Bolignøden var jo stor, da.
Og det var jo konstant ... Den ble jo ikke mindre av denne brannen i 1916.
Ja, det vil jeg tro.
Nei.
Og en fikk da en egen boligarkitekt.
I kommunen, på en måte?
I kommunen, ja.
Nå bygde en ut staben.
En hadde kommuneingeniør, en hadde en byplansjef, og en fikk da en egen boligarkitekt.
Og det som et av de første områdene som han tegnet, det er jo da ... Det er jo da ... Altså det området som vi sitter rundt nå her på Høgskolen, ikke sant?
Da har du området på Nymark, og du har området på Finnbergåsen ... Og det på Finnbergbergåsen ... Jeg tror ikke så mange kjenner til det.
Men når du kjører ut mot Minde, så ligger det på høyre hånd ei ansamling av lave, små murhus.
Oppå en høyde.
Ja, altså rett under denne her ... Hva kan det hete, den høyden der det ligger en barnehage i dag?
Og Leaparken.
Leaparken, ja.
Mellom veien og Leaparken.
Der ligger et veldig fint, småskårent område med fine romdannelser, en plass i midten og hus på to etasjer.
Og det fikk en da i oppdrag å tegne ut det området, da?
Og det som var idealet til arkitektene på den tida, det var det at en var overbevist om at det estetisk vakre området gjorde folk snille.
Fantastisk!
Tenk om det hadde vært sant, da.
Jeg tror ikke jo det.
Jo, vet du hva, jeg tror at omgivelsene påvirker oss veldig, kanskje mer enn vi liker å tro.
Men akkurat måten du sa det på, var noe ganske bra, da!
De var hellig overbevist om det.
Og de ville lage omgivelser som skapte gode, snille mennesker.
Det trodde de fast og ... Og det ga seg ... Det kom til å påvirke denne anleggingsprosessen, da.
Først kom de med sånne små, hyggelige dukkehus.
Parallellen til det er Ullevål Hageby i Oslo.
Ja, vi er litt på Hageby-konseptet, sant?
Ja, det er vi.
Og der heter jo det Ullevål Hageby.
Så der har vi det konseptet.
Og dere har jo sett flere TV-serier som er fra det området, da.
Men da det da kom til politikerne, så satt jo de med lange lister over boligsøkerne.
Og det var bolignød-delux.
Og så kom arkitektene med små dukkehus.
Ja ... Ikke akkurat veldig effektiv boligutbygging?
Nei.
Og da sendte de planen tilbake, og da ba de om høyere utnyttelse.
Boligarkitekten flytta litt på noen hus her og der, og så sendte han tilbake til politikerne.
Nesten uten endring, da?
Nesten uten endring.
Og så holdt en på med det en stund, og så ga politikerne seg og sa OK ... Vi bygger det bedre at dette blir bygd, enn at ingenting blir bygd.
Og der sto arkitektene på sin estetiske, moralske pidestall og fikk dirigert hvilken måte det skulle være på, da.
Jøss.
Er det andre deler som ble bygget ut, da?
Ja, det var egentlig hele Bergensdalens midtre del langsmed her ved siden av Brann Stadion og rundt der.
Nymark.
Da har jeg en veldig spesiell historie til slutt.
Og den ... Den ble viktig for meg som valg av yrke og karriere og alt.
Og det er området rundt Brannstadion.
Der det heter Nymarkområdet.
Og da var det noe som ...
Da var jeg helt nyutdannet arkitekt og ikke så veldig opptatt av byplanlegging, for å være helt ærlig.
Når snakker vi?
1980, omtrent.
Og da kom jeg i kontakt med noe som heter Nymark Velforening.
Og de spurte om at jeg kunne lage en plan for dette området der nå for dem, fordi de var så plaga av denne store sandørkenen med disse treningsbanene, ikke sant, som ligger der.
For det første var det jo ragnarok når det var kamper.
Folk kom og parkerte overalt.
Og når det var tørt om våren og vinda fra nord, så kom det reine sandstormer inn i området.
Dette er utrivelig.
Utrivelig naboskap.
Går det an å gjøre noe med dette?
Og så søkte jeg penger i Miljøverndepartementet og fikk et tilskudd for å lage en plan for området.
Og så begynte jeg.
Og så ved en tilfeldighet kom jeg over en gammel plan, fra 1920, tegna av Hann Schumann-Olsen, som jeg har nevnt tidligere.
Ja, hvordan var den, da?
Den var utrolig enkel, da.
For det han gjorde, det var det å ... Han tok igjen utgangspunktet i det landskapet som var der.
Altså kvalitetene i landskapet.
Han analyserte naturen.
Hva slags naturkvaliteter er det som er her?
Og nede på flata var det ei myr.
Og der vil han anlegge et vann, da, på den myra, og gjøre den om til en park.
Og så har du Kristiparken litt lenger oppe.
Du kjenner den?
Og der vil han lage fossefall og frem med det.
Og videre sørover.
Da så laga en til en sammenhengende grønn struktur, som gikk som en sånn runding, altså sammenhengende rundt hele området.
Ja, men det som jeg ble veldig imponert over, det var det at når du først skal bygge ned et område, ikke sant, og så skal du ta vare på en grønn struktur, så var den veldig bevisst valgt.
Den grønne strukturen skulle representere et tverrsnitt av de naturkvalitetene som var der fra før.
Å, det var en fin tildannelse.
Ja, kjempefin.
Og jeg ble så imponert.
Jøss, tenkte en sånn i 1920!
Dette er helt moderne.
Ting som vi holder på med nå, dette å få vann frem i dagen og åpne bekker og sånn, det er jo det vi holder på med nå.
Ja, ja, visst er det det.
Og han var der i 1920.
Fantastisk.
Men det som jeg da oppdaga da jeg gikk igjen i arkivet, da, så fant jeg planen hans, en moderne utgave av den samme planen.
Og vet hvem som hadde tegna den?
Han Jansen.
Herman Jansen.
Å, han har vi hørt om før òg.
Han kom med motforslag til den sentrumsplanen etter brannen.
Så han hadde også funnet frem den gamle planen, en eller annen gang, og tegna den opp, altså den grønnstrukturen, slik at det ... Eller si det på en annen måte, nå sa jeg det litt feil.
Han tegna den først.
Og var det han som gjorde det først?
Han tegna det først, og så rappa Sjuman Olsen den.
Oi, oi, oi, det er ikke helt innafor.
Nei.
Men da la han Jansen igjen på en måte et lite smykke ... En gave til Bergen.
Og så begynte jeg å undersøke.
Hvor er det han Herman Jansen hadde denne ideen fra?
Ja, dette med tverrsnitt av naturen og ivaretak?
Ja.
USA.
Å ja.
Det er jo organisasjoner som heter Green Belts Societies.
Ja, for det var jo et grønt belte i planen.
Ja, og det hadde du i Boston.
Hvor vi hadde private foreninger som gikk sammen for å kjøpe opp areal for å lage parker.
Akkurat som du hadde i Nygårdsparken, men da var det en mastodont av en park.
Og her var det et grønt belte.
Akkurat samme tanken, da.
Og plutselig så hadde du innafor et relativt lite område rett ved siden av der vi bor.
Hele verdenshistorien innenfor planlegging.
Altså USA, Tyskland og Bergen.
Og da tenkte jeg OK, dette er mi greie.
Jeg skal ikke bare bli planlegger, men jeg skal også bli byplanhistoriker.
Og da satt jeg i styret i Fortidsminneforeningen.
Og vi var opptatt av å ta vare på gamle hus.
Og da slo det meg at det finnes også noe som heter gamle planer, som er verneverdige, og det løfter frem alle de tankene og ideene som ligger innebakt i gamle planer, at vi ikke behøver å tenke alt på nytt, som om ingen har tenkt byplanlegging før.
Det finnes generasjoner med byplanleggere i alle land.
La oss løfte det frem, la oss lete i arkivene og bruke de kvalitetene og gode tankene som allerede er skapt.
Så det var et sånt vendepunkt i mitt faglige liv, da.
Fantastisk, da.
Men den der planen, den skulle jo vært realisert.
Hva skjedde?
Den hørtes jo helt fantastisk ut.
Ja, jeg var ung og fersk da.
Så jeg har aldri vært særlig høy og mørk.
Litt beskjeden av natur.
Så jeg tok med meg planen til Byplankontoret.
Den som er laga igjen på bakgrunn av denne skissa til han Jansen og Sjumann Olsen, og la den frem for Byplansjefen.
Se her, jeg har fått penger fra ... Kommer på vegne av Nymark Velforening, fått penger fra ...
Departementet ... Vi foreslår å gjøre dette her.
Og det var på en måte bare å gjøre området grønt.
Opprettholde noe treningsbane, men få frem vannet i området, da.
Så det var gjennomførbart også med 80-tallets situasjon?
Ja, det mente vi.
Sånn.
Og da tar en bare planen og sier tusen takk, denne kommer jeg ikke til å fremme.
Hæ, sier jeg.
Hvorfor det?
Nei, det nytter ikke å stå og utfordre idretten og brann.
Punktum.
Har de det?
Sa ja.
That's it.
Så der er det de som rår, tydeligvis?
Det er de som rår.
Deres område, deres ...
Og jeg var såpass uerfaren at jeg ikke var sterk nok til å si at ja, men jeg forlanger at planen skal fremmes.
Jeg forlanger at det skal komme ... I det minste bli en diskusjon.
Det skjedde ikke.
Den er det.
Du kan ikke slåss mot Brann.
Tydeligvis ikke.
Men du, vi må gå litt inn på, altså jeg har min beskjedne kunnskap innenfor arkitekturhistorie og den type ting, men den, det ringer likevel noen bjeller, da, for å si det sånn.
Og når jeg tenker 1920, 1930, så tenker jeg Le Corbusier, og jeg tenker funksjonalisme.
Er ikke det liksom ... Kommer det til Bergen, eller?
Det kom i hvert fall til verden.
Ja.
Altså, Le Corbissier, det var jo et kunstnernavn som en arkitekt, opprinnelig fra Sveits, tror jeg, tok seg, da.
Og han er på en måte den fremste arkitekten innenfor funksjonalismen.
Han tok dette med bolignød helt ut, han tok det på alvor.
Og han sa det at for å ... For å løse boligproblematikken så holder ikke det med håndverk.
Gammeldagse håndverkstradisjoner for å bygge boliger.
Altså, vi må til med stor industriproduksjon av boliger.
Det er det eneste moralske riktige å gjøre, sånn som med Finnbergåsen, da.
Så var ikke prisen på de, var jo ikke for de som trengte det mest.
Men det var de hagebyaktige ... Det var vel saken for Ullevål Hageby òg.
Ja da, ja da.
Det var mellomklassen, hvis jeg kan bruke et sånt ... Det var ikke ... Arbeiderklassen kunne det hvis de hadde ... Kunne på en måte hjelpe hverandre med dugnad og sånt, men det var langt ifra at de dekkede kvantitativboligbehovet.
Så Corbusier, han hadde som mål ...
Og han lager nok en ideologi som da viste, eller skjemaet som viste da, frittstående boligblokker ligge i naturen.
I det grønne, og en natur bader i sollys.
Han tok sunnhetstanken fullt ut.
Og at nå skulle det bygges slik at vanlige folk hadde råd til å komme inn i ei leilighet med vann og kloakk, og kunne sende ungene dine trygt ut for å leke i det grønne.
En veldig vakker tanke.
Og den tanken slo rot i Oslo.
Nå var Kristiania blitt Oslo.
Så Oslo var begynt å bygge funksjonalistisk inspirerte boligområder.
Men ikke Bergen.
Å nei.
Bergen hadde et eller annet hus, sånn som posthus og Sundtbygge, i funksjonalistisk stil.
Som skapte voldsom debatt.
Men du hadde ikke noe store funksjonalistiske boligområder da.
Hvorfor tror du det var forskjell på Oslo og Bergen der, da?
Ja ... Da har jeg lyst til å gå litt tilbake til 1916-brannen.
For den syns jeg viser veldig tydelig holdningene i Bergen.
Nevnte du at Arkitektforeninga gikk imot å lage en konkurranse?
Men når de som vant konkurransen, skulle begrunne hvorfor de bygde sånn som de gjorde, som viste en hele tida til bergenstradisjoner ... Selv når han Herman Jansen kom med sin plan,
Og forslagene var jo kliss lik det som Herman Jansen hadde sjøl tegna i denne planen for Gross Berlin, Fasadeopprissa, 1916-området, var kliss lik det han hadde tegna for Berlin.
Ikke tale om om en refererte til Berlin.
Ikke tale om om en refererte til noe utafor byen.
Ja, nå snakker vi bergensk kultur.
Nå snakker vi bergensk kultur.
Og vet du hva han sa, Christian Jansen, når han skulle begrunne sitt forslag?
Han sa slik en gammel bergenser ville ha gjort det.
Og alle nikket instinktivt.
Altså, skulle du selge ei vare i Bergen ...
Så måtte du på en måte vise tradisjon.
Og hvis du ikke fant tradisjonen, så måtte du pumpe opp en død bergenser som mest sannsynlig ville hatt det sånn.
Og denne mentalt tradisjonsbundne byen ... Den hadde store vanskeligheter med å godta en Le Corbusier.
Men bare en liten teori om den der kulturen der ... Er det fordi at vi ... Altså, Bergen hadde sin storhetstid i begynnelsen av sin levetid, og dermed har vi alltid sett oss litt tilbake?
Eller liksom ... Skjønner du hva jeg mener?
Jeg skjønner veldig godt hva du mener.
Er det det som er grunnen til at vi er så vanskelige med nye ting og ...?
Ja, altså, det er en ... Du har en innebygd motstand hele veien mot det nye.
Av og til er den veldig sunn.
Av og til er den ikke så sunn.
Hvis du da tar en parallell plan som ble laga i Oslo, da ... Av den kjente byplanleggeren Harald Hals.
Så analyserer han forskjellige internasjonale trender som skjer i Europa,
I innledninga, og diskuterer det i innledninga til Plan for Stor-Oslo.
Og det kritiserer han f.eks.
LKBC, for å være kald og ufølsom.
Så han var kritisk overfor LKBC.
Men han diskuterte ... Han dro Europa inn i diskusjonen.
Og det gjorde ikke Bergen.
Nei.
Og selv nok.
Ja, på sett og vis.
Og det som også betegner på en sånn forskjell i kultur, det var jo det at ... Når Bergen arkitektforening feiret 25-årsjubileum, så hadde en en konkurranse, da.
Og den gikk på å tegne småhus.
Bergens ... Altså nye småhus som passer til vestlandsnaturen.
Og det var jo det små og det hyggelige og lokale en dyrka.
Og en inviterte da en fra Arts and Crafts-bevegelsen i England.
Som da til å være foredragsholder i byen.
Det var de motstanderne av industrialiseringen?
Yes.
Exactly.
Og da, samtidig, så inviterte Oslo Arkitektforening Le Corbusier.
Ja, det er litt annet ... Helt annen verden.
Ja, helt annet fokus.
Så da inviterte de ei ny tid.
Og dette her har på en måte slått meg litt.
Denne perioden vi snakker om nå, er jo av mange betegna som en gullalder innenfor bergensarkitekturen.
Altså en snakker om Bergensskolen, en snakker om Kristian Bjerknes og Konow Lund, og det er de mest nydelig utsøkte villaene ... Det er mange også veldig flotte bygg som blir reist i den perioden der.
Ikke tvil om det.
Men det en ikke fremhever, er det store grepet.
Altså det som jeg har prøvd å fortelle om nå, da.
At de har ikke fått den plassen de fortjener, de store byplanleggerne og byplangrepene.
Jeg har jo skrevet at plan og prosess rundt 1916-området i Bergen er et høydepunkt i norsk byplanlegging.
Men nasjonalt, så er det da ...
Harald Hals i Oslo og Sverre Pedersen i Trondheim, de raga som store byplanleggere i mellomkrigstida.
Og ingen i Bergen selv om de var der.
Så selv ikke bergenserne vil fremheve dem, da.
Til nå.
Nå gjør jeg det!
Du hørte det, sant?
Du vet at du er sunnmøring?
Veldig bra.
Jeg er så glad for at du gjør det, Als Jakob.
Det er utrolig spennende å høre på deg.
Men nå skal vi runde av litt.
Vi nærmer oss en andre verdenskrig.
Jeg tror vi får gripe den an i neste episode.
Men du kan jo gi oss en liten forsmak, kanskje?
Jeg skal gi en bitte liten forsmak.
Og da får vi det aller første store funksjonalistiske grepet eller planen, da, å bli prøvd ut i Bergen.
Og da var igjen en konkurranse som ble gjennomført etter at krigen var brutt ut, for hele Nordnes.
I tidlige krigsår.
Og da skulle all den gamle trehusbebyggelsen rives, monumenter skulle stå, allmenningene skulle være der, men en skulle bygge da lamellhus som slapp sola inn, og egentlig en veldig god plan.
Den ble vunnet av to Oslo-arkitekter.
Jeg har ikke gått i dybden om det var Bergens arkitekter som var med og ville noe annet.
Det vet jeg ikke.
Men den planen, den ble jo stansa, fikk av at Bergen var okkupert og var i krig.
Altså Norge var i krig, så det ble stansa opp.
Og hva ville ha skjedd hvis, på en måte, der styresmaktene, eller okkupantene, for å si det på den måten, hadde bestemt seg for å fullføre den planen?
Det kunne de godt ha gjort.
Det hadde de makt og muskler til.
Det får vi aldri vite.
Men den store funksjonalistiske planen for Bergen, den er altså laga.
I sentrum.
Men det ... Da har vi noe å glede oss til.
For det skjer sterke ting under krigen og etter krigen i neste episode.
Å!
Jeg gleder meg.
Tusen takk, Hans Jakob.
Ja.
Veldig kjekt å være med.
Ha det bra.
Da er vi ferdig med tre episoder av podkasten Byplaner i Bergen.
Og det kommer mye mer spennende, men før den tid så tar vi juleferie.
I mellomtiden så går det an å besøke Fjesbok-siden til podkasten.
Den heter det samme, Byplaner i Bergen.
Og der skal vi legge ut litt kart og bilder som er relatert til det vi prater om i podkasten, så det kan jo være gøy for dere å kikke på.
Ellers så vil vi bare takke alle som har hørt på og ønske dere en god jul.
Og så gleder vi oss til å høres på nyåret.
Ha det godt.
Du har nå hørt en podkast fra Høgskolen på Vestlandet.
Du kan høre flere podkaster fra oss ved å gå inn på nettsiden hvl.no.slashpodkast.