Subscribe
Share
Share
Embed
I denne episoden tar vi for oss de første 750 årene til Bergen by, fra sin spede begynnelse til sin Hanseatiske storhetstid. Byutviklingen i denne lange perioden var ganske stabil, hvorfor det?
Podcastserien BYPLANER i Bergen tar for seg utviklingen av Bergen by fra begynnelsen og helt frem til i dag. Vi skal gjennom oppturer og nedturer, mangfoldige branner og krig. Vi følger byens utvikling i lys av samfunnsutviklingen. Hva er årsaken til at Bergen er som den er i dag? Hvorfor er vi bergensere så patriotiske? Til å lede oss gjennom denne historiske reisen og kanskje forstå byen vår enda bedre, har vi med oss Hans Jacob Roald, dosent emeritus ved Høgskulen på Vestlandet og forfatter av boken Byplanen- en historie om utviklingen av Bergen by.
[Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]
Du hører nå en podkast fra Høgskolen på Vestlandet.
Det var sånne enkle ting som at gatene skulle flukte.
Det var ingen offentlig institusjon som bygde gater.
Det bygde folk sjøl rundt husene sine.
For å få byen til å fungere, måtte det ikke være trappetrinn mellom gatene.
Det skulle være på ett plan.
En selvfølgelighet.
Men det måtte en ha med en lov.
Hei, alle sammen, og velkommen til podkastserien Byplanen i Bergen.
Dette er en historisk podkast om utviklingen av Bergen by.
I denne serien skal vi ta for oss utviklingen av byen Bergen, først i et historisk perspektiv, men helt fram til i dag.
Dette er jo aktuelt på veldig mange måter, men spesielt i det året vi er inne i nå, i 2020, der Bergen har 950-årsjubileum.
Jeg heter Anne-Sofie Bjellen, jobber på Institutt for byggfag, og er i denne sammenheng bergenseren som stiller spørsmål, og er litt nysgjerrig på byutvikling.
Jeg skal også prøve å dekke bergenspatriotrollen.
Men for å ta oss med på selve den faglige reisen, så må jeg jo ha med meg en som har skikkelig peiling.
Og det er Hans Jakob Roald.
Forfatter av boken Byplanen i Bergen og dosant emeritus i byplanlegging ved Fakultet for ingeniør og naturvitenskap ved Høgskolen på Vestlandet.
Hallaien, Hans Jakob.
Hallaien.
Takk for at du blir med på dette her.
Vil du begynne med å fortelle litt om deg sjøl og bakgrunnen din?
Ja, jeg er jo ... Jeg er jo, som du sa, ikke bergenser.
Men jeg er bygggutt.
Jeg kommer fra en annen vestlandsby, fra Ålesund.
Og der vokste jeg opp i en tett by som på mange måter kan minne om Bergen, men den er bygd i stein.
I motsetning til Bergen, som er bygd i tre.
Jeg vokste opp på 50- og 60-tallet i byen, og da var ...
Dette med miljøspørsmål begynte å komme på agendaen.
Og jeg var veldig interessert i byen og miljøpåvirkning.
Og på den tida var det da snakk om jugendstilarkitekturen.
Var den noe å ta vare på eller ikke?
Og det var jo da snakk om å rett og slett rive husene rundt Brosundet, fylle igjen Brosundet og lage et parkeringsanlegg under.
Og det var et av motivene mine for å studere arkitektur.
Jeg var i utgangspunktet ikke den som skulle bli verdens beste designer, men det var et bredere miljøperspektiv som gjorde at jeg valgte det studiet.
Og da ble det NTH i Trondheim.
Så spennende.
Men jeg syns jo det er litt rart at en bygutt fra Ålesund ender opp med å skrive boken om Bergens byutvikling.
Har du konvertert?
Nei, jeg har ikke konvertert.
På den måten at jeg føler meg veldig bekvem med å være egentlig vestlending.
Og det som jeg er veldig opptatt av, det er på en måte både at en by skal være sunn, den skal være funksjonell, og den skal være vakker.
Og apropos vakker, så da jeg studerte i Trondheim, så var jeg med og fikk til ei utstilling i Ålesund.
Det var tidligere byplansjef Høydahl der nå som fikk lage ei utstilling som heter Holland bevarer sin fortid.
Og da fikk jeg låne en akvarell fra kunstforeninga i Trondheim.
Så jeg tok meg med egenhendig på Hurtigruta til Ålesund og fikk den stilt ut der.
Og det var en nydelig akvarell malt en vinterdag nede ved Brosundet.
Den som har malt ... Det var jo da en kollega med ... Som da var arkitekt under gjenoppbygging av Ålesund etter brannen i 1904.
Og han er til stabel og tenker seg til å sitte ute en vinterdag og fryse på fingrene for å lage et vakkert bilde av en by.
Og det kan vi kalle for at det er pittoresk.
Altså verdt å male.
Og den akvarellen bruker jeg ofte i foreløsningene mine nå.
Tenk om vi, det vi lager og bygger i dag, har en sånn kvalitet at noen vil sette seg ned en vinterdag og fryse på fingrene og male dem.
Jeg tror ikke vi er der, og jeg skulle ønske vi kommer dit.
Ja, det er jo et vanvittig godt kvalitetsstempel, eller kvalitetsbevis.
Men i den siste tiden så har jo du vært hos oss på Høgskolen på Vestlandet og undervist i byplanlegging, blant annet.
Men du har jo en lang karriere bak deg.
Vil du si litt kort hva du har vært innom, sånn at vi vet litt om det?
Ja, jeg begynte jo som de fleste arkitekter.
Du begynner med å tegne hus.
Så jeg jobba ti år i arkitektgruppa Kubus, hvor jeg begynte med å tegne hus.
Men så ble jeg dratt inn i den ene planoppgaven etter den andre.
Og etter å ha jobba der i ti år ble jeg spurt om jeg ville begynne i Bergen kommune.
Og da kom jeg rett inn i den epoken som var byfornyelsen på 1988.
70- og 80-tallet.
Og det var kjempespennende.
Og etter det igjen så ble jeg da spurt om jeg ville jobbe for Dunesco i spenningsfeltet mellom byutvikling og bevaring.
Og så var jeg en stund formann i Fortidsminneforeninga.
Og etter det ble jeg spurt om jeg kunne jobbe for Oslo kommune med det samme temaet.
Lage en plan for byutvikling og bevaring der.
Og så havna jeg i Fjell kommune noen år for å lage en ny by der ute.
Og så tilbake igjen til Bergen noen år.
Og så havna jeg da, skrev jeg da, på denne boka med byplan.
Og da har jeg bruka all den erfaringa som jeg da har opparbeida meg, til å gi til kommende generasjoner.
Både med planlegging og arkitektur, og det syns jeg er veldig givende.
Vi skal få en liten innsmett på ideen på å skrive denne boka.
Den kom rett og slett på et seminar jeg var invitert til å ha innlegg til i St.
Petersburg, i regi av Verdensbanken.
Og da skulle jeg fortelle om den norske plan- og bygningsloven for Sovjetsamfunnet når jeg skulle gå over fra ett type styringssystem til et annet.
Men så hadde jeg med meg et reserveinnlegg som handla om snuoperasjon Bergen sentrum på 1980- og 90-tallet.
Og det syns jeg er vel mye mer interessant.
At en liten by kunne mobilisere sånn kraft og kvalitet og gjøre forfall om til vekst innenfor kvalitative, gode rammer, og også kombinere det med bevaring.
Det syntes de var mye mer interessant å høre om i St.
Petersburg enn på en måte opplesning av lovtekster.
Og da sa de at dette må du skrive om.
Og så har de gjort det.
Det har du, og det skal vi snakke om nå.
Og da er vi inne på byen Bergen.
Jeg vil begynne med å stille spørsmålet.
Hvorfor er Bergen her?
Hvorfor ligger Bergen her?
Nei, det er jo først og fremst havna, da.
Og det var jo havna som skapte byen.
Det var varer på vei inn, og det var varer på vei ut.
Og havna ligger jo ved en våg.
Og det var jo da en plass hvor du da kom med varene dine.
Og fikk de lossa på land, og så ble de sendt ut i verden.
Så Bergen var en plass med en ... Hvor du da fikk varer inn nasjonalt langs kysten, og så eksporterte du de varene.
Og det var fisk.
Mens selve landskapet rundt Bergen var veldig goldt.
Så det var ikke grobunn for å brødfø seg sjøl med bakgrunn i de gårdene som lå rundt omkring.
Altså, en var avhengig av import av korn.
Og denne vekselvirkninga der med eksport av fisk og import av korn, det er på en måte nøkkelen til å forstå hvorfor Bergen oppsto.
Ja.
Men så må vi jo touche litt bort på dette her med dette jubileumet.
For dette jubileumet, det baserer seg jo på at det nå er 950 år siden vi grunnla byen.
Eller ikke vi, men Olav Kyrre.
Gjorde han det?
Kom han her og grunnla byen, og hadde han en liksom plan for byen Bergen?
Det står ei setning i Snorre sine kongssaga at Olav Kyrre fikk anlagt en by her.
I det og det året.
Men han kom ikke sånn som det vi forbinder med en som anlegger byer.
Det er jo den danske kongen Kristian 4.
Kristian 4., da mange hundre år etterpå.
Han hadde makt og myndighet til å si at her skal byen ligge, og få lage en byplan.
Og så blei det sånn.
Sånn var det ikke med Olav Kjørre.
Vi har sparsommelig med skriftlige kilder på det.
Men vi har en del arkeologiske utgravinger fra en tidlig by.
Og det de orkeologiske utgravningene viser da, det er jo det at den strukturen en hadde veldig tidlig, det var da utparselering av tomter.
Og bredden på disse tomtene er ganske identiske.
Det er samme bredde bortover langs Vågen.
Og det betyr at noen måtte ha det administrative ansvaret for å bestemme at de skal være like brede, og dele ut tomter.
Så det er det nærmeste vi kommer til å si at ok, her var det et system, en struktur, og noen bestemte den strukturen.
Og med stor sannsynlighet så var det autoritetene ute på holmen.
Og det hadde jeg glemt å si.
At byen var delt i to.
Altså den første byen, den ... Ute på holmen, der var det kongen var.
Og der bygde du en kirke.
Og så hadde du den sivile byen innafor.
Er holmen der som vi i dag ser Haakonshallen?
Ja, stemmer.
Var det en holme?
Det var en holme.
Og der brukte en båt for å komme dit.
Og dette er også noen kjennende, for eksempel vi fra USA, så har du Capitol Hill.
Der ligger en på en høyde ... Der ligger hovedstaden, og så har du den sivile byen ved siden av.
Samme har du i London.
Du har Vestminster, hvor den offisielle staten er, og så har du den sivile byen ved siden av.
Så sånn var det i Bergen også.
Du hadde på en måte den administrativt opphøyde delen som lå litt for seg sjøl, og så hadde du da resten, da.
Handelsbyen.
Og så hadde vi jo på denne tiden, altså etter at vi på en måte begynte å eksistere, så var jo vi kongesete.
Vi hadde kongesete her i byen, sant?
Selv om det kanskje ikke var noe alle i Norge helt var klar over.
Jeg vet ikke jeg.
Men vi hadde i hvert fall Magnus Lagerbøte.
Han gjorde noe viktig for byen.
Vedtok den første loven.
Ja, altså ... Magnus Lagerbøtt ... Det ligger jo i navnet hans at han lager en lov.
Han lager ikke bare én lov.
Han lager to lover.
Én landlov og én bylov.
Og på den tida ... Da er vi inne på høymiddelalderen.
Altså på slutten av 1200-tallet.
Og da ...
hadde jo Bergen kontakt med andre viktige læreseter og byer rundt omkring i Europa.
Og da henvendte de seg rett og slett til et læresete i Spania for å få hjelp til å lage låver for både landet og byen.
Så det er vel en sånn spesialitet.
Den hadde en spisskompetanse i den byen i Spania på det å lage låver.
Og den ene loven, som var landloven, da fikk den byen ... Det var tre bestillinger den fikk på å lage låver for hele land.
Og Bergen ... Nei, Norge er den eneste av de byene som håndhever en lov for hele landet sitt.
Så der har Bergen og Laga ... Nei, Norge, Bergen og Magnus Lagabert har stor internasjonal stjerne blant de som jobber med lovhistorie.
Og den loven sto ved lag i 400 år.
Og det er helt enestående.
Det er ganske vilt.
Men hva er essensen i denne byloven, da?
Essensen i den byloven er egentlig at den er veldig konkret og veldig enkel.
Altså, det var sånne enkle ting som at gatene skulle flykte.
Det var ingen offentlig institusjon som bygde gate.
Det bygde folk sjøl rundt husa sine, men for å få byen til å fungere, så måtte det ikke være trappetrinn mellom disse gatene.
Men det skulle være på ett plan.
En sånn selvfølgelighet.
Men det måtte en ha med en lov.
Og så skulle en ha forskjellige typer gater med forskjellige funksjoner.
Så en hadde da strete som var de smaleste, så var det allmenningene som var litt bredere, og disse gikk fra sjøen og oppover mot byen.
Og på tvers av disse hadde du da gater, da, som var den bredeste.
Så allerede her begynte man med disse allmenningene.
Men de var ikke så brede, bare.
Nei, i dag forbinder vi allmenningene med bredde.
Men opprinnelig var ikke den den bredeste.
Så den har da utvikla seg til å bli det mest særegne ved byen.
Og det var pga.
at Bergen var en treby.
Så den brente med jevne mellomrom.
Og så ... Hva gjør en da etter at byen har brent?
Jo, da måtte en prøve å forhindre neste brann.
Og da begynte en å utvide disse allmenningene til å være bredere og bredere, slik at brann ikke skulle smitte over.
Også fra ett kvartal til neste, da.
Så det var bakgrunnen for allmenningene, da.
Og så var det vel en viktig ting med den loven i forhold til ... Hvis huset mitt brant ned, så hadde jeg rett til å bygge det opp igjen?
Ja, altså du hadde en tomt, og den tomta leide du.
Og det er også viktig for å forstå Bergen i tidligere tider, men også alle de andre middelalderbyene.
Grunnen var eid av kongen eller kirka, for det meste.
Og det å eie bygrunn, det var ikke noe poeng.
Det var ikke et tema.
Men du fikk leie.
Og i Bergen så hadde du da sånne bryggegårder, som vi kaller dem, og det var sånne rader av små varehus.
Eller boder.
Og da kunne du ha en leierett til den.
Og det var et eget system med sånne leieretter.
Men du kunne selge leieretten din til en annen.
Men hvis det var en brann, så var det om å gjøre å bygge et hus fortest mulig oppå den tomta du hadde fått tildelt.
Var du uheldig av å være ute av landet eller ute av byen da dette skjedde?
Og kom tilbake, så kunne du risikere at noen hadde bygd litt innpå tomta di eller oppå henne.
Og da kunne du begynne å bråke og si at nå er det noen som har bygd på tomta mi.
Men da var gjort gjort.
Da sto det allerede et hus der nå.
Og det som var kjempeviktig der ...
Det var det at det var vare på vei.
Det var alltid vare på vei ute i havet.
Båter på vei med fisk fra nord, for eksempel, hvor de måtte inn under tak fortest mulig.
Slik at derfor så var ikke disse brannene en sånn absolutt katastrofe.
Omgjør få husa opp?
Det er et vadelager.
Få vadene inn under tak.
Ja.
Nå var vi jo på 1200-tallet med denne loven, og så gikk nå ting sin gang.
Nå skal vi ta oss et byks helt fram til testen som kom.
Svartedauden.
Da ble jo, så vidt jeg har skjønt, hele adelen utryddet.
Mer eller mindre.
Ja, da forsvant mange av autoritetene.
Ja.
Bergen lå brakk.
Ja, hele Norge lå brakk.
Hadde store problemer med å komme på fote igjen, og det tok lang tid.
Og da var en så heldig at det var ...
Et samfunn, en samfunnsstruktur, der ute som kunne hoppe inn i det tomrommet som var ... Og det var hanseatene.
Ja, for da kom hanseatene.
Skal vi være glad for det, tenker du?
Ja, jeg tror det.
Fordi de hadde et handelsnettverk.
Slik at det var noen som ordna handelen, og holdt den ved like.
Ja ... Men ble vi styrt av dem?
Ja og nei.
Altså, hanseatene overtok på Bryggen, altså bryggesida.
Så de danna sitt eget lukka samfunn der.
De var ikke integrerte i byen, men de førte til at vare var på vei mellom andre Hansa-byer i Europa og Bergen.
Så det var aktivitet i byen.
Ja, så de sikret jo sånn sett byens eksistens og overlevelse på mange måter.
Nå kan du fortelle litt om livet nede på Bryggen.
Nå er vi jo på en måte i Bryggens storhetstid.
Hvordan var det der nede?
Ja, det var jo sånn, som jeg nevnte, at de hadde jo da sitt lukka samfunn, hvor de sendte sønnene sine dit.
Og hadde noen pliktår, nærmest, på det å fungere som handelsmenn i et fremmed land.
Og så ble de sendt hjem igjen.
Mens på andre sida av vågen, da ...
Der var det det lokale var.
Altså, der var det andre innvandrere.
Altså fra Danmark, fra Nederland og fra andre deler av Norge.
De slo seg ned der.
For det var hele tida masse penger å tjene på dette med eksport av fisk.
Så alle var ute etter det å få seg tomt i Bergen.
Og så ble da rådhuset etablert mellom disse to bydelene.
Strandsida på den ene sida og Bryggen på den andre sida.
Og innerst i Vågen ble da rådhuset etablert.
For på en måte også å prøve å styre interessene til disse to sidene, da.
Ja, så det var litt segregert, rett og slett.
Ja, det var en segregert by.
Men Hansa-folket, omgikk de ikke med oss bergensere og andre?
Nei, sånn som jeg har fått forståelsen av, så gjorde de ikke det.
Men det var innenfor samme bebyggelsesstruktur.
Altså med langsgående pakkhus som strekte seg fra Vågen og opp mot de gatene som lå bak.
Men det var en viktig forskjell på strandsida og bryggesida.
Og det ligger i begrepet bryggen.
Der bryggen så hadde du da en langsgående brygge i forkant.
Hvor du da tok varene dine rett inn på bryggekanten først, og så opp i pakkhusa.
Mens på strandsida så lå disse husa ute i sjøen.
Altså, det var ikke noen kai i forkant.
Slik at båtene lå rett inn til pakkhuset og fikk heist varene.
Rett opp og inn i sjøbodene, da.
Så du kan si at den var mer effektiv enn på ... Du trengte ikke den omlastinga som du måtte ha på bryggesida.
Du kunne ta det rett inn i ... Det var to helt ulike byggestrukturer på hver side av vognen da.
Nei, dette var jo Hansa, også storhetstiden for hanseatene, egentlig.
Men så får han en slutt når vi kommer ... Eller han får ikke en slutt, kanskje, men han får i hvert fall en ny faktor når vi kommer til dansketiden.
1536 har jeg notert meg her.
Da rykket de inn.
Ja, da kom vi inn under danskekongen.
Men det fikk ikke sånn umiddelbar følge for Bergen, da.
Det som skjedde, var at strandsida, som jeg fortalte om, den økte og økte i størrelse og passerte sakte, men sikkert bryggesida både i volum og betydning.
Det som også skjedde, det var med alle disse bybrannene som var ... At det var mange flere bybranner på strandsida enn på bryggesida.
Jeg tror det at ... På bryggesida var det underlagt en felles administrasjon og en orden.
Altså hanseatene holdt kontroll på eget område, mens det var mye mer kaotisk på strandsida.
Og strandsiden, det er jo etter hvert da hele Nordnes-halvøya?
Ja.
Helt fra Vågsbyen og ut til Nordnespynten.
Og dette syns jeg er ganske fascinerende på den måten at hvis en ser tilbake i tid nå, så gir høy aktivitet et sted, mange branner, stor forandring, og lavere aktivitet gir færre branner og mer bevaring.
Og det ser vi i dag.
På en måte hele strandsida Nordnes.
Er det ikke flere trehus igjen ned mot Vågen?
Mens bryggen, den er bevart.
Ja ... Så der kan du faktisk lese litt av historien i bygningsmassen, som vi ser i dag.
Men vi må snakke litt om han her danskekongen.
For han hadde jo med seg ... Han kom jo plutselig med litt sånn planteori og praksis i forhold til byutvikling.
Ja, altså Kristian den fjerde, da ... Han er jo den mest berømte sånn bybyggeren vi har i Norden på den tida, tør jeg si.
Og han brukte byplanlegging og byutvikling som en bevisst del til å bygge opp det dansk-norske riket.
Og da fikk han tegne nye byer og modernisere de gamle.
Og han rekvirerte da planleggere for det meste fra Nederland.
Og de kom med moderne planer.
Og moderne planer på den tida var Dewayrenessansens ånd.
Og det skulle være symmetri, kvartalstruktur og orden.
Det skulle være oversiktlige byer.
Et eksempel på det er jo det at han fikk bygd Kristiania, hvor han fikk flytta hele byen fra Bjørvika, inn under deres husfestning, og anlagt da en kvartalstruktur.
Og så fikk han gitt byene sitt navn.
Vi kjenner det fra Kristiansund, Kristiansand ... Altså det ble sånn Kristianbya.
Men Bergen ble ikke ... Hva ville det vært, da?
Christian Berg?
Ja, kanskje det.
Det skjedde ikke.
Det hadde vært en veldig god sjokolade, ikke sant?
Gi familien Christian Berg til jul.
Veldig bra.
Men ja, han gjorde jo ikke dette med dette rutenettet og ... Liksom, han hadde jo mange sjanser, sikkert, for det brant jo støtt og stadig i byen, men han kom ikke med noe svært rutenett, så han la ut i Bergen.
Ja, det er ei gåte.
Hvorfor gjorde han det?
Og den første byplanen, eller byplankartet vi har for Bergen, ble tegna av en hollandsk militæringeniør.
Det var jo det de var, de som tegnet byer på den tida.
De hadde militærutdannelse og var landmålere.
Og det kartet er fra 1646.
Men det var etter Kristian 4. sin storhetstid.
Så vi vet lite om hva han prøvde på å gjøre med Bergen i den tida.
Men det kartet som han Gelkerk fikk laga, da ...
Det var jo, ser vi tydelig, denne allmenningtradisjonen.
Han tegner inn på nytt, og vi ser det gamle, middelalderske gatenettet som på en måte følger langsetter Bergensdalen og ut mot Vågen.
Så det er ikke antydning til en omfattende, radikal byplan som forandrer byens hovedstruktur.
Det eneste vi ser antydning til symmetri og orden, er ved de festningsanleggene som man tegner ved innseilinga til Vågen.
Men hva kan det skyldes, da?
Og så var vi liksom bare en sånn pengemaskin.
Vi var bare en sånn derre business, og det virker, ikke rør deg.
Ja ... Mest sannsynlig.
Ikke akkurat pengemaskin, men matlager.
Ja, ja.
Og funker det, så bare la det være, liksom.
Ja, altså, Kristian den fjerde, han var jo så mektig at hvis han hadde villa ...
Så kunne han ha laga en ny byplan for Bergen og tvunget Bergen til å ... Til å ... På en måte ... Få den bygd på nytt, da.
Men skulle han på en måte hindre brann på en effektiv måte, så måtte han også ha forlangt at byen skulle bygges opp i stein, da.
Eller mur.
I brannholdig materiale.
Og det ville være forferdelig kostbart.
Så mest sannsynlig så var det sånn at Bergen var en stor og viktig by som varelager.
Han forsynte store deler av landet med korn.
Og kongen var tjent med å opprettholde handelsprivilegiet for Bergen.
På den måten at da de som skulle selge varene sine utenlands, måtte innom Bergen.
Og hadde han kontroll på Bergen, så hadde han kontroll på kysten.
For alle måtte innom her.
Ja, for det der handelsprivilegiet er jo viktig å merke seg.
For det må jo ha vært avgjørende, egentlig, for Bergens vekst.
Altså, vi var ... Hva var det du sa?
Alt måtte innom Bergen.
Før det kunne selges ut av landet.
Så hele kysten måtte innom Bergen, egentlig?
Ja, og da kom også all importen, og ikke bare korn.
Det kom jo klær og pynt og parfyme og you name it.
Alskens som en sånn moderne by trenger.
Og nye ideer, tanker ...
Og da dro også folk fra andre deler av kysten for å komme til Bergen for å høre nytt fra den store verden og kjøpe siste mote.
Folk var like forfengelige da som nå.
Det var de, det.
1500.
Men vi må snakke om 1686, for da kom nemlig den første reguleringsplanen.
For Bergen.
I hvert fall deler av Bergen.
Kan du ikke si litt om den?
Ja, det var jo nok en gang en brann, da.
Og nok en gang på strandsida.
Og da hadde kongen forlangt at en skulle gjøre noe med den for å forhindre en neste brann.
Og tradisjonen tro fikk en da anlagt en ny allmenning.
Og så påbød kongen at det skulle være murforblending på husene.
En skulle kunne få lov til å bygge trehus, men en måtte forblende fasadene med mur.
Men husene hadde akkurat samme plasseringa som de hadde fra før.
Så du ser ikke antydning til at det ville provosere dette med leierettene.
Nei, jeg skjønner.
Og nå er vi langs hele siden av Vågen, på nordnestsiden.
Men når vi ser på kartet, så har en da stipulert en ny strandgate som skal gå mellom disse næringsbygga ned mot Vågen, og bebyggelsen bak, som var for det meste bolighus.
Av to grunner ...
Også få en bedre kommunikasjon langs etter Nordnes.
Altså parallelt med Vågen.
Og for det andre også kunne hindre brann.
Men av en eller annen grunn satt da borgerskapet i Bergen seg mot en sånn ny strandgate.
Denne vil vi ikke ha punktum.
Og den blei aldri bygd, og de skyndte seg å bygge husa sine over den gata så fort som mulig.
Slik at hun blei ikke noe av.
Sånne egenrådige bergensere, det er jo et sånt fenomen i dag?
Ja da, du ser tidlig-tendensene der nå.
Altså ... Dette er vår by.
Og vi vil gjøre med den det vi vil.
Og vi kan svelle en eller annen ny allmenning her, og en der, men that's it.
Så dette var rett og slett å dra strikken litt for langt?
Ja.
Dette ... Og dette her er jo da en tendens vi vil se bli opprettholdt fremover.
Ja, jeg føler den har holdt seg helt fram til i dag, men vi får ta den innimellom.
Men disse brannene, de har jo fulgt oss gjennom hele etableringen av byen, egentlig.
Og vi har jo én som ofte trekkes frem, den største bybrannen, 1702.
Hvor mye brant?
Ja, da brant 90 % av byen.
Det var den store, ultimate brannen.
Tidligere var det litt på strandsida, litt på bryggesida, litt i Vågsbunnen.
De var store nok, brannene, men de var avgrensa til bydeler, slik at ...
Det var andre bydeler som kunne fungere mens en bygde opp igjen byen.
Men nå hadde en den ultimate brann.
Og nå var det ikke bare private eiendommer som gikk med.
Der gikk også alle offentlige bygg med.
Alle kirkene.
Alt kirkeinteriør gikk med.
Verdifulle kunstskatter.
Med unntak av Mariakirka, som da hadde hvelva ...
Tak i stein.
Så det var eneste kirkeinteriøet som ble spart.
Så store offentlige verdier gikk også da tapt.
Så da fikk du utslettet byen, egentlig?
Hva gjør man da?
Hva gjorde de?
Nei, da toppa kongen, danskekongen, laget.
Da sendte han tre av sine fremste folk med von Heinen i spissen for å bygge opp igjen byen.
Og det var fordi en trengte byen.
Det var jo kornlageret.
Ja.
Og også da en trengte noen som på en måte hadde en ...
et funksjonelt hovedpunkttyngde for hele Vestlandet.
En styrte Vestlandet gjennom Bergen.
Men da kunne en spørre seg om ikke nå var tida moden, eller overmoden, for den moderne byplanen?
En skulle jo tro det.
Skulle tro det, ja.
Men nei.
Nei.
De kjørte på?
De kjørte på etter samme lest.
Men noen justeringer må de vel ha gjort?
Ja, en veldig stor og viktig en.
Nå fikk en da anlagt den virkelig største og viktigste allmenningen som er der fremdeles i dag.
Og det er da torgallmenningen som går helt fra oppe fra foten av Fløyen, ned gjennom byen, det vi i dag har som torget.
Og over på Nygårdsøyden.
Den store, brede allmenningen som går på tvers av hele byen.
Og på den måten så knytta en disse to sidene med strandsida og bryggesida sammen på en veldig effektiv måte.
Så det ble jo både en sånn ...
Det største samlende, offentlige rommet, men også da funksjon som en veldig bred ... En bred branngate.
Jeg tror nesten kan si det sånn at før den planen, så var det sjøveien ...
Eller sj-som var sjøen, som var det viktigste allmenningen.
For å si det sånn.
Det var der folk dro til kirke, forskjellige byens kirke, med båt.
Men nå fikk en et stort felles byrom å gå langs og være i. Det er jo en vesentlig endring, da.
Egentlig.
En viktig akse.
Men var det andre endringer, da?
De skulle jo plutselig bygge opp vanvittig med bygninger, da, etter denne brannen.
Ja, det som er interessant, er at det … Bryggen sånn som vi kjenner den i dag, den ble bygd.
Og det er den som står der?
Bryggen ble bygd opp igjen etter brannen i 1702.
Og da kan vi tenke oss at den så omtrent sånn ut før brannen også.
Det er ingenting som tyder på at en gjorde noen revolusjon.
Det har den gamle bystrukturen som peker helt tilbake til byens opprinnelse.
Den står der i Bryggen i dag.
Men hvis vi da går inn i Vågsbunnen, så finner vi et hus, et praktfullt murhus, med gavl og med fløye nesten som et lite slott, og symmetri.
Og det var da tegna av en av dem som kongen, en arkitekt Ernst, som kongen hadde sendt opp til Bergen for å bygge opp igjen byen.
Og da får du på en måte klassisk arkitektur og symmetri for første gang i byen.
Før det så var det trehus rundt omkring.
Og så har du kirke, som var en sånn praktbygg da, i monumental arkitektur.
Men nå begynte du å få også bolighus.
For Stiftsgården var et bolighus.
Å ja, så nå satt de liksom i ny mote, da?
Ja, nå kom europeisk mote inn i arkitekturen i Bergen.
Og det er litt artig å tenke på at europeiske byer hadde jo hatt denne byggeskikken lenge, og en hadde byplaner i renessansestil med orden og struktur og symmetri, med klassisk ideal, men først nå kommer den til Bergen.
Litt etter.
Ja, lå litt etter.
Men da var det da overklassen som begynte å bygge sånne hus.
Praktfulle hus midt i byen.
Og så kom vanlige folk etter.
Og det ser du på en måte rundt omkring i gater i Bergen i dag.
Bergen er jo en by med sånn ... ligger terreng, da.
Og da la en husa sånn på den måten at en hadde såkalte sidegangshus.
En hadde inngangsdøra i den ene enden av huset, der huset møtte gata.
Det var naturlig.
Det var der du gikk inn.
Ja, ja, det er jo ganske fornuftig.
Men nå skulle en ha tatt etter de rike fornemme, og så la de ...
Inngangsdøra midt på huset, selv på ganske små trehus, og bygde fasader med symmetri.
Og dermed så bare måtte en bygge trapper ut mot gata.
Det forklarer hvorfor vi har dårlig tilgjengelighet og manglende universell utforming.
Ja, det stemmer.
Det er mote og forfengelighet.
Og sikkert litt upraktisk med tanke på planløsning òg.
Komme inn midt på veggen, liksom.
Ja, for før kunne du gå inn gjennom huset fra sida, men nå skulle du gå inn gjennom huset midt på, og ut på bakgården.
Ja, ja, hva gjør man ikke for FIF-en, holdt jeg på å si.
Men så har vi ca.
50 år med gjenoppbygging etter denne store brannen.
Og så, etter en ny brann, mye mindre, men i 1956, så har vi en ny brann, og da får Bergen sin første byarkitekt.
Ja, det gjør en, og han heter Reichborn.
Og da var det krav om at de offentlige bygningene skulle tegnes av en kvalifisert arkitekt.
Og han tegna praktfulle hus.
Altså tollboden ute på Nordnes og Ny-kirka, som var den suverent største kirka en hadde da på den tid.
Og han underviste da i arkitektur og matematikk.
På den tida så ... Selv om han var en form for byarkitekt, så hadde han ikke fast lønn som det.
Altså han fikk oppdrag ... Han fikk lønn oppdrag for oppdrag.
Men det var han som skulle tegne det.
Så han var liksom utnevnt?
Han var utnevnt som nesten en sånn lokal hoffarkitekt.
Men ved siden av det så måtte han ta private oppdrag.
Og han drev med undervisning for å holde liv i seg og sin familie, da.
Han hadde også fikk ... Han var veldig ansett og populær.
Så han fikk bl.a.
i oppdrag å ... Å illustrere ... Jeg tror det var Hilde Brandt Meyers byhistorie.
Som da ligger i et originalt, jeg tror det mest verdifulle dokumentet en har i byarkivet.
Som da er illustrert med håndtegna tegninger av byen av Reichborn.
Han lager fantastiske dekorative planer og oppriss av byen som er i den boka.
Og hvis jeg kan føye til ...
Altså, de planene som en da lager på den tida, de er utrolig vakre og enkle og tydelige.
Og jeg tenker på det når jeg ser dem.
Og de planene vi lager i dag, så er jo de uforståelige, abstrakte, med fargekoder og symbol ...
Og da er vi egentlig inne i det vi kan kalle for barokken.
At i barokken så lager en mye tydeligere kart og vakrere kart enn det vi greier i dag.
Og hvis vi skal snarere ... Den tida var ikke det snakk om demokrati.
Men jeg syns det er et tankekors at vi i dag ...
Inviterer til medvirkning, f.eks., med uforståelige kart.
I et demokrati.
Ja, det kan du si.
Det er et godt poeng.
Det syns jeg er et tankekors.
Du må jo faktisk lære deg å lese de kartene der, som du lager i dag.
Det er helt sant.
Men hvis vi skal gå litt inn på han her som lager disse fine kartene ... Han var jo populær, som du sa, men forsto det sånn at det ...
Det fikk en brå slutt, for byen brant igjen i 1771, og han fikk i oppdrag å måle opp byen.
Ja, han fikk tilbud om det, og så sa han ikke nei til det, og det skulle han ha gjort.
Altså, han var det du kan kalle en sivil arkitekt.
De som hadde målt opp byen før, de var landmålere, og de var militære.
Så det hadde på en måte en form for militær beskyttelse og kollegium når det kom til stykket, og når det røyna på.
Men det hadde ikke en sivil arkitekt.
Så han begynte med friskt mot å skulle måle opp byen.
Og da må du trekke noen grenser.
Altså for eiendommer.
Og da satt jo byens de som skulle passe på dette her ... De mente for det første det tok altfor lang tid å tenke seg at én mann skal måle opp en hel by.
Klart det vil ta tid.
De syns for det første det tar for lang tid.
For det andre så begynte de å kikke på grensene.
Annet midthus går der og ikke der.
Og det var jo mange hundre sånne grenser.
Og de begynte å protestere for disse grensene som han tegna opp.
Og det gikk så langt at han mista oppdraget.
Rett og slett fordi folk ble sinte?
Ja.
Og han hadde ikke ryggdekning i en autoritet som sa at ok, nå har han fått denne jobben.
De grensene han setter nå ...
De er de som skal gjelde.
Og så en annen ting.
Jeg nevnte denne Strandgata ute på Nordnes.
Han var så dristig at han tegnet den opp en gang til.
Selv om han var pålagt å tegne den av kongen.
Men dette skulle bergenserne ikke ha noen ting av.
De hadde bestemt seg ... Den gata vil vi ikke ha.
Potom, han mista oppdraget.
Men ikke bare det.
Fra å være en kjempepopulær og ansett mann i byen, som alle ville ha oppdrag, ville engasjere, så mista han alle oppdrag.
Ja, for ingen ville ... Ingen ville ha noe med ham å gjøre.
Han ble frøst ut og døde fattig.
Og det er i grunnen litt sånn ... Ja, jeg kan ikke noe annet enn at jeg jo også innflytter sivile arkitekter.
Ja, pass det nå, Hans Jakob.
Og har greid meg ganske bra.
Jeg har ingen blåmerke eller sånt.
Men det er et tankekors, det at byen kunne vende seg mot ... Altså ekstern kompetanse når den viste seg og ble invitert inn i byen.
Ja, jeg syns vi skimter igjen denne her litt bergenske egnebestemtheten, jeg vet ikke hva jeg skal kalle det.
Du skjønner hva jeg mener?
Ja da, det er vår by.
Vi skal gjøre ting på vår måte, og vi skal bestemme hvordan verden er slik som vi ser den.
Nemlig.
Men jeg må jo spørre ... Nå nærmer vi oss å ha snakket om 750 år.
Der byen har blitt bygget opp gradvis, brent ned.
Bygget opp igjen, brent ned.
Uten noen store endringer.
Du nevnte Torgallmenningen som en vesentlig endring fra én brann til en annen.
Men hvorfor har man liksom holdt på dette grunnleggende som var Bergen helt fra starten av, i 750 år?
Ja, det er jo rart å kunne sitte her og på en måte legge ut om en bys historie på kort tid.
Altså, 750 års utvikling kan vi to sitte og snakke om her, på å være ferdig med det.
Fordi at den er så kontinuerlig.
Krisene, eller ulykkene, var den samme.
Det var branner.
Og en bygde opp byen over samme lest ... Det kom ikke noen ny type krise.
Det var kontinuitet i krisene og kontinuitet i gjenoppbygginga.
Og jeg har tre hypoteser om dette.
Jeg tør ikke kalle det teori, for det er så høytidelig.
Og er ikke faghistoriker.
Og de får jo krangle om sitt for tida.
Den ene hypotesen er jo da i forhold til kongemakta.
Kongemakta så seg tjent med Bergen som et vadelager, som jeg har nevnt.
Den gjorde jobben sin, og så lenge den leverte ...
Varene sine.
Så ikke kongen i København noen grunn til å ta ryggtak med byen?
At en bråkte litt om en strandgate der og en allmenning der, fikk så være.
Men det ble liksom sånn støy, da, som ikke var verdt å ta ryggtak med bergenserne av den grunn.
Og det andre er kombinasjonen av lovverk og dette systemet med leierettigheter.
Det at en hadde den loven som jeg nevnte, helt tilbake til Magnus Lagerbøtt, som hadde lagt grunn for en byggetradisjon og en leietradisjon ... Den var veldig konserverende.
Masse små lagerenheter som skifter ei leierav, fortløpende.
Byens aller minste felles multiplum, det enkelte lille varehuset, fungerte.
Så byen kan nesten ses som en sånn stort sett med legoklosser.
Der den enkelte legoklossens størrelse var relativt liten, men den funka.
Så dette her er to sånne hypoteser jeg tror en del faghistorikere kan nikke og kjenne seg igjen i da.
Men så har jeg en tredje, og den er litt hårete.
Det liker vi.
Liker du det?
Ja, ja, ja.
Kjør på.
Og det er fordi at det er arkitekt.
Og så ser jeg ... Hvor er det dere kommer fra, som lager disse vakre kartene?
Og de kom fra Nederland.
Og hvilken tradisjon var det som var i Nederland på denne tida, i renessansen og barokken?
Da har vi store kunstnere som Rembrandt Vermeer.
Og de skilte seg fra de italienske kunstnerne, som Michelangelo, på den måten at de italienske kunstnerne tegner verden sånn som verden burde være.
Altså, de var idealister på alle måter.
De tente ideelle byer.
Og det var dem Christian Quart gjorde ...
Hadde som forbilde når han ville lage sine renessansebyer som han ville sette sitt stempel og merke på.
Det er han danske kongen.
Danskekongen, ja.
Men da jeg kom til Bergen, så har jeg en forestilling om at disse nederlandske tegnerne og oppmålerne så et vakkert landskap.
For det var akkurat det.
Det nederlandske malerne gjorde.
De tegnet ikke landskapet sånn som landskapet burde være, men de tegnet landskapet sånn som det var.
Og de tegnet det vakkert.
Og kanskje disse her så en vakker by med en helt spesiell atmosfære.
Og så hadde de også et sånt estetisk motiv for å tegne en vakker bio opp igjen en gang til.
Det er en veldig romantisk forestilling om hvorfor de ikke ville ta ryggtak med noe som både fungerte og var vakkert.
Det klinger godt i et bergensk øre.
Du er fornøyd med den?
Jeg er fornøyd.
Jeg likte det.
Jeg støtter den.
Veldig bra.
Men hvis jeg skal prøve å summere opp litt, da, så har vi nå snakket om Bergens opprinnelse og de 750 første årene.
Hvis jeg skal summere det opp i et nøtteskall ... Så var det en ganske bærekraftig by, som hadde sin hovedutfordring i banene.
Men så har du funnet en sånn måte å funke på som gjorde at man bare repeterte og gjenoppbygde.
Og grunnen til at man kunne holde på sånn, var at vi fikk dette handelsprivilegiet.
At vi hadde det.
Det var det som egentlig var driveren og sikret byen og eksistensen til byen og veksten.
Og nå nærmer vi oss jo egentlig 1800-tallet.
Det er dit vi skal neste gang, Hans Jakob.
Og vi har nå i én episode jafset i oss 750 år.
Klarer vi resten i en episode, tenker du?
De neste 200 årene?
Nei, vi gjør ikke det.
Altså ... Selv hvis jeg hadde prøvd å fortelle byens byplanhistorier ...
Fra år 1800 til år 2000 ... Altså 200 år i ett magedrag.
Sånn som vi har gjort nå, med 750 år.
Så har ikke jeg greid det.
Det går ikke an.
Hvorfor det?
Jo, fordi ... Jeg vil si det på den måten at nå har vi hatt kontinuitet i ulykke og utfordring frem til nå.
Det som skjer fra midten av 1800 og fremover, det er det at ulykkene, krisene, utfordringene ...
Blir fortløpende forandra.
Ok.
Altså vi går inn i en epoke hvor forandring blir normalen, og ikke kontinuiteten.
Slik at Bergen må stadig vekk ta stilling til nye utfordringer.
At det stadig vekk blir vind eller forsvinner på en helt annen måte enn det vi har snakka om til nå.
Å, Gåvan!
Jeg gleder meg.
Ja, jeg gleder meg også til å fortelle om det.
Neste episode, da kommer den industrielle revolusjonen til byen?
Jeg er veldig spent på konsekvensene.
Ja da.
Den kommer litt seint, men når den kommer, så kommer den.
Det blir spennende.
Tusen takk, Hans Jakob.
Veldig kjekt å være her.
Du har nå hørt en podkast fra Høgskolen på Vestlandet.
Du kan høre flere podkaster fra oss ved å gå inn på nettsiden hvl.no.podkast.