Redaktøren i Optikeren om et fagblad i endring og et delt bransjelandskap

I denne episoden av OptoTalk har Holgeir Klausen besøk av Dag Øyvind Olsen, redaktør i fagtidsskriftet Optikeren og ansatt i Norges Optikerforbund i tolv år. Før det jobbet han åtte år med kommunikasjon for bransjen, og bakgrunnen hans er som journalist, blant annet fem og et halvt år som frilanser i Sydney.

Vi tar et historisk tilbakeblikk på Optikeren, som ble etablert i 1980 som et rent fagblad og i dag er et fagtidsskrift og magasin med reportasjer. Dag Øyvind forteller om redaktørene før ham, om redaksjonskomiteen som er unik i nordisk sammenheng, og om hvorfor bladet fortsatt kommer på papir seks ganger i året når naboland har kuttet eller gått heldigitalt.

Vi snakker også om utviklingen mellom Norges Optikerforbund og Optikerbransjen, som tidligere hadde felles administrasjon og delte stillinger, og som ble gradvis skilt for seks år siden. Dag Øyvind gjør rede for hva skillet har betydd for organisasjonene, for økonomien og for opplaget til Optikeren, og hvorfor han mener tydeliggjøringen også har en fordel. Dette er hans fremstilling som redaktør og ansatt i NOF.

Til slutt kommer vi inn på medlemsmassen, dugnadsånden i forbundet, NOF Ung, og hvordan han tror optikerens rolle ser ut om ti år.

Creators and Guests

Host

Holgeir Klausen

Programleder i Opto-Talk

Guest

Dag Øyvind Olsen

Kommunikasjonsansvarlig Norges Optikerforbund

What is Opto-Talk?

Opto-Talk er podcasten for deg som jobber i optikerbransjen. Her møter du fagfolk, ledere og gründere som snakker åpent om klinikk, teknologi og forretning. Samtalene du ikke finner andre steder. Programleder er Holgeir Klausen, optiker med over 20 års erfaring fra klinikk, kjeder og frilansliv. Nye episoder kommer jevnlig. Produsert av Optoteam, bemanningsbyrået for autoriserte optikere.

riverside_opto-talk_#6 - dag øyvind _førsund_consulting .mp3

[00:00:01] Holgeir Klausen: Heisann! Velkommen til opptak nr seks og i dag har jeg fått inn Dag Øyvind Olsen, og han har jeg jobbet sammen med i Guatemala. Han kan portugisisk. Har du lyst til å presentere deg selv i dag? Du jobber jo også i NOF, og du har litt fartstid også for å høre litt.

[00:00:22] Dag Øyvind Olsen: Jeg er faktisk den eldste på kontoret nå, så. Jeg har vært der i tolv år, og [00:00:30] har jobbet også for NOF i åtte år før det. Da jobbet jeg i PR byrået og lagde pressemeldinger for for bransjen om syn og øyehelse. Så min bakgrunn er som journalist, og som de fleste hører på min dialekt så er fra Sørlandet fra Flekkefjord.

[00:00:48] Holgeir Klausen: Hmmm. Da har jeg jobbet som frilansjournalist også da. Tror du hadde jobbet i Singapore, stemmer ikke det?

[00:00:56] Dag Øyvind Olsen: Jeg har bodd i Sydney i Australia i fem år [00:01:00] som journalist studerte dere, avsluttet studiene på en måte ved universitetet siden i, og ble værende i fem og et halvt år etterpå og livnært meg som frilansjournalist for i hovedsak norske medier. Men jeg reiste rundt mye i regionen, så jeg var også i Singapore og Malaysia og Kina og mange steder, og fikk reist rundt hele Australia. Det var en fantastisk gøyal tid, Ikke så veldig innbringende økonomisk, men rik på opplevelser og og veldig [00:01:30] trivelig tid.

[00:01:31] Holgeir Klausen: Egentlig er det ofte litt sånn at når man er ung sammen, ikke så mye penger, men man har tid, Ja da. Og det dyreste man har i livet er jo tid.

[00:01:43] Dag Øyvind Olsen: Og hvis man når man har god tid og har den fleksibiliteten til å ta ting på sparket, så er det en mulighet som jeg vil anbefale folk å benytte når man er i 20-årene, før man etablerer seg fullt.

[00:01:55] Holgeir Klausen: Og låser seg litt fast på ting. Men vi skal snakke litt om utviklingen [00:02:00] til NOF. Vi skal snakke om historisk utvikling og hva som har skjedd rundt omkring. Men først må vi ha tre grunnleggende ting om deg til lytterne våre, og da er det første er om du husker første epost adressen din hva den var.

[00:02:13] Dag Øyvind Olsen: Den var veldig komplisert fordi da hadde jeg faktisk jobbet i NRK Sørlandet i Kristiansand i et vikariat, og jeg fikk en mailadresse der som nesten ingen brukte. Og så fikk jeg en mailadresse på universitetet i Sidney som bestod av masse tall og bokstaver.

[00:02:27] Holgeir Klausen: Ja.

[00:02:28] Dag Øyvind Olsen: Og du kunne sikkert forandre den mail [00:02:30] adressen, men jeg gjorde ikke det. Så da fikk jeg en sånn dag etrocketmail.com et års tid etterpå. Dette var jo på midten slutten av 90 tallet, så det.

[00:02:40] Holgeir Klausen: Var.

[00:02:41] Dag Øyvind Olsen: I internettets barndom.

[00:02:43] Holgeir Klausen: Men har du noen av disse mailadressene fortsatt? Bruker du noen av de gamle du hadde fra du var liten da?

[00:02:48] Dag Øyvind Olsen: Nei, de har blitt sperret, så de har jeg ikke tilgang til lenger. Jeg har prøvd, men men. De har blitt slukt av yahoo og kjøpt opp og.

[00:02:57] Holgeir Klausen: Sånn.

[00:02:57] Dag Øyvind Olsen: Være tilganger. Det er litt synd, for det finnes jo ting der en gjerne [00:03:00] skulle sett igjen.

[00:03:01] Holgeir Klausen: Ja, ja, det er absolutt Også er det. Jeg hadde jo Mads fra memira i studio her, og han har en epost adresse som var veldig morsom, som blir angrepet 2030 ganger om dagen, så de anbefaler han å stenge den, men han bruker den fortsatt. Jeg syns det var morsomt, så det er sånne botter som prøver å bryte seg inn og passord er dekket. For 25 år siden mente han så det. Det er morsomt. Den første bilen din? Husker du den?

[00:03:25] Dag Øyvind Olsen: Ja, det husker jeg veldig godt. Det var en daukjørt Nissan Cherry som jeg kjøpte av en gammel mann [00:03:30] på Lista.

[00:03:31] Holgeir Klausen: Den var der.

[00:03:31] Dag Øyvind Olsen: Kjørte da jeg fikk min første faste jobb i Radio Kvinesdal som 20 åring. Det ble værende i to år og da var det mye bilkjøring, så da måtte jeg ha min jobb. Så det var 1980 modell Nissan Cherry der. Topp toppen røk første uka og endte med en regning som måtte betales uten å ha penger på konto. Så det var en tøff start på som bileier og i min første faste jobb.

[00:03:59] Holgeir Klausen: Hadde denne bilen [00:04:00] noen navn, eller fikk den ikke det?

[00:04:01] Dag Øyvind Olsen: Nei, den fikk ikke noe navn, men jeg ble glad i den, for den var den var snill etterpå. Den var det å kjøre til, men den var snill av og til å stole på.

[00:04:09] Holgeir Klausen: Ja ja, men man får et forhold til bil, og spesielt når man er såpass ung også. Da har man husker man det godt. Superkraft. Det er sånn at hvis du kunne valgt en superkraft som du kunne hatt for resten av livet, hvilken superkraft vil du tror du ville tatt?

[00:04:28] Dag Øyvind Olsen: Ja, det kommer litt an på hvordan du definerer [00:04:30] det. Sånn Personlig så kunne jeg gjerne hatt kunne ønske å bruke at man kan knipse seg rundt og komme fra sted til sted, uten å bruke masse tid på å reise. Når du har reist ti ganger til Australia, så er du lei av å sitte på flyet i 20 timer eller over et mer enn det?

[00:04:44] Holgeir Klausen: Ja.

[00:04:45] Dag Øyvind Olsen: Men jeg trengte en annen superkraft. Jeg har egentlig med syn å gjøre, for nå er det snart verdens synsdag, andre torsdag i oktober, og vi har jo begge vært ute, og du har jo vært mye ute og sett hvor stort behovet der ute er for synshjelp, [00:05:00] og hvor enkelt det er å gi folk hjelp. 1 milliard mennesker der ute som er praktisk talt blinde eller ser veldig dårlig, som kunne fått enkel hjelp av et en brille eller et enkelt hjelpemiddel. Så hvis man kunne gjort noe for verden, så tenker jeg det kunne det kunne vært gjort ganske enkelt.

[00:05:19] Holgeir Klausen: Jeg har hatt en superkraft for å bedre syndefall eller hatt det, men det kan man jo gjøre hvis man kan bevege seg fort. At Nepal kan være med og hjelpe til med å levere ut briller eller hjelpe katarakt kirurger [00:05:30] med operasjoner. Og så drar man neste dag. Så tar man en sving innom Guatemala for eksempel, for der er det også behov. Så får man ja, nei, men jeg skjønner. Skjønner svaret. Men bevege seg sånn? Time warp eller hva heter det nå? Det høres jo veldig kjekt ut på mange.

[00:05:44] Dag Øyvind Olsen: Måter i Norge. Jeg har bodd på Hurum i 20 år, og har brukt den dagen jeg var på kontoret hver dag så var det to og en halv time i pendlerreise, så nå jobber vi med mer hybrider hjemmefra og sånt. Men det det er noe [00:06:00] bra med å reise også, den opplevelsen i seg selv. Men vi man mange, mange mennesker bruker veldig mye tid på reise som er unødvendig bortkastet tid.

[00:06:09] Holgeir Klausen: Ja, det er det er mye og da. Man kan jo høre på lydbøker, og man kan jo gjøre ting. Og så er det klimaavtrykket også på denne bevegelsen da, så man må huske på det. Hadde det vært da slipper man flyskam. I hvert fall hvis man bare kan knipse seg til et sted.

[00:06:22] Dag Øyvind Olsen: Men teknologien gjør jo også at vi kan bedre det miljøregnskapet og reise mindre og ha mer digitale møter og møteplasser. Og [00:06:30] det ser vi jo også i NOF nå, ikke sant? At vi i morgen skal det være styremøte. Det har vi digitalt. I redaksjonskomiteen så har vi vel bare to fysiske møter i året. Alle andre møter er digitale.

[00:06:41] Holgeir Klausen: Men det er vel litt sånn. Jeg leste en artikkel i avisa i dag at en. At DNB har valgt å kutte på, for de mener at det ikke bygger så bra kultur da. Men det er klart det kommer an på hvor stort selskap det er der også.

[00:06:53] Dag Øyvind Olsen: Ja, det er klart, som nyansatt så ønsker man å bli ivaretatt og lære på en måte kultur og. Og [00:07:00] det er mange fordeler med å være på kontor og ha fysiske møteplasser. For all del, men en del jobber kan også løses digitalt. Og under koronapandemien så tror jeg egentlig at jeg lagde optikerene nesten et helt år fra hjemmekontor og nesten ikke ute på noe reportasjereiser heller.

[00:07:18] Holgeir Klausen: Og så er det jo litt mer fleksibelt da. Det er jo det. Som vi ser for optikere som jobber klinisk, så er det jo ofte det som gjør at de slutter, faktisk at det er for lite fleksibelt, at de må jobbe [00:07:30] faste dager med å jobbe, kanskje kvelder med jobbe helger. Hvis man jobber freelance så kan man jo ta fri den mandagen, så kan man jobbe litt ekstra på tirsdag kveld og få ordnet det, ikke sant?

[00:07:39] Dag Øyvind Olsen: I helsevesenet har det jo vært ganske rigid. Man må jo, man må jo møte på jobb som hjelpepleier, sykepleier og lege, og det er fysisk tilstedeværelse som teller. Men ting skjer jo også der, og det skjer jo også i optikerbransjen med digitale løsninger for syn. Deler av synsundersøkelse og mer vil komme [00:08:00] etter hvert. Det har jeg snakket om tidligere.

[00:08:02] Holgeir Klausen: Ja, vi hadde jo Karin Lund i studio også. Hun fortalte om denne tellemetridelen som Brilleland har. Det er jo veldig kult. Det virker som det er veldig bra, og det er veldig mange som søker på de stillingene, så det er attraktivt for optikere å ha en sånn jobb.

[00:08:17] Dag Øyvind Olsen: Det er klart at den fleksibiliteten er gull verdt, og det er vel det mange har klaget på som nyutdannede og optikere i etableringsfasen, at man må kanskje jobbe på et kjøpesenter til kl. 08 ni på kvelden, og [00:08:30] det er litt lite familievennlig og lite fleksibelt og vanskelig å få få hjulene til å gå rundt da.

[00:08:38] Holgeir Klausen: Enig! Hvis vi går videre på tema. Hopper litt her nå. Det er jo dette med synsinformasjon og Norges Optikerforbund. Som programleder så har jeg fått masse spørsmål om hva som skjer, hva som foregår og det har jo vært mye snakk om det i flere år nå. Og så tenkte jeg det kunne kanskje vært interessant å tatt et lite historisk tilbakeblikk. Og jeg hører at du har noen [00:09:00] historier og har snakket med noen som har vært med fra tidlig av.

[00:09:04] Dag Øyvind Olsen: Norges Optikerforbund ble etablert i 1945, og etter hvert så vokste det fram et behov for informasjon ut til befolkningen, og man begynte vel allerede på 50 tallet med å drive med lagerinformasjon og PR rundt behovet for synshjelpemidler. Og etter hvert så så blir det mer organisert, og man fikk på plass et informasjonskontor rett [00:09:30] og slett for syn som fikk penger fra leverandørene. Og det var ikke kjeder den gangen. Men Norges Optikerforbund bestod i den gang først og fremst av bedriftseiere og optikere. Det var en og samme gruppe, og så har det blitt et mer skille etter hvert. Men fra 80 tallet var det veldig store budsjetter gjennom det som het synsinformasjon, og som nå er optikerbransjen på markedsføring og forbrukerinformasjon. [00:10:00] Da man brukte store beløp på reklamefilmer og annonser om viktigheten av godt syn og optiker, og da jeg begynte å jobbe for bransjen. Det er faktisk 18 år siden. Da var det på en måte optikerbransjen, altså synsinformasjon og Norges Optikerforbund, sto sammen om informasjon ut til befolkningen. Og jeg jobber også i mange år i en delt stilling mellom organisasjonene, der vi lagde videoer [00:10:30] og satser på sponsorinnhold på YouTube og og betalt. Det blir betalt ganske mye penger for å nå ut med informasjon, filmer og pressemeldinger og den type ting, men det var jo da synsinformasjon som finansierte den jobben.

[00:10:47] Holgeir Klausen: Men var det kontoret? Når var det det ble flyttet til der det var før? Når var det det begynte? Der har det også vært veldig lenge. Er det ikke det?

[00:10:55] Dag Øyvind Olsen: Jo, det har vært. Det ble etablert på 80 tallet, og på 90 tallet [00:11:00] så var det jo egentlig en stor administrasjon i de to organisasjonene med mange ansatte, mange flere enn det det er i dag til sammen, og et veldig stort arbeid. Informasjonsarbeid som ble gjort, rett og slett. Og så kom jo kjedene, ikke sant? Og de leverandørene kuttet da pengebevilgningene til informasjonsarbeid, og kjedene jobbet mer for dette selv, så det ble mindre og mindre penger å bruke på informasjonsarbeid, rett og slett.

[00:11:26] Holgeir Klausen: Så var det vel som jeg husker i hvert fall når jeg begynte i bransjen på 90 tallet, [00:11:30] så var det bedre fortjeneste generelt, så man hadde mer penger til å bruke på markedsføring. Og man ja, man hadde vel rett og slett litt mindre konkurranse kanskje, Så man tjente mer generelt i bransjen tror jeg.

[00:11:45] Dag Øyvind Olsen: Og optikeren, hvis vi skal snakke litt om bladet. Det ble etablert i 1980, og bakgrunnen for det var at det var et nordisk tidsskrift for optometri som gikk inn, og da bestemte Norges Optikerforbund seg for å etablere sitt eget blad i [00:12:00] Norge. Og det var et reint fagblad de første årene, med Svein Hommerstad som den første redaktøren, og han ble jo senere generalsekretær og en spydspiss i optometri i Norge. Og så fikk man inn en en redaktør etterpå på 80 tallet, setet til Vagle, som gjorde en del grep med bladet. At det ble mer reportasjer, nyhetsstoff. Man favner bredere, dekker, messer og og og sånt. Og det var ikke bare et reint fagblad, men det [00:12:30] var jo et konservativt fagblad de første årene i svart hvitt og. Og det var. Redaksjonskomiteen var også etablert allerede da, i 1980 og, og man holdt på en måte en litt sånn konservativ profil. Og så. Bladet utviklet seg senere med Magne Helland og Inger Lewandowski som den redaktøren som satt lengst før jeg begynte. Og. Det har jo vært en utvikling på mange [00:13:00] måter, ikke sant? Men det som er interessant er at også tre av de fem redaktørene som har vært, har vært generalsekretær i Norges Optikerforbund før eller etter de var redaktører, Så det har vært et tett, tett forhold her.

[00:13:11] Dag Øyvind Olsen: Men samtidig så har optikeren blitt atskilt som et eget organ som er medlem i Fagpressen. Redaktørstyrte, eid av Norges Optikerforbund, men det er et selvstendig fagtidsskrift for for norsk optometri og synsvitenskap, som det heter, Og sånn sett så har [00:13:30] jeg en relativt fri rolle i i bladet og. Og intensjonen har egentlig hele tiden vært at vi skal favne hele bransjen, og vi skal være relevante for de som driver butikk, for bransjen, for de som er på en klinikk, sånn at det er flott å se bladet liggende på venterom, på butikker og rundt forbi. At det ikke bare et et fagblad for medlemmene i Norges Optikerforbund som var starten. At man ønsker å formidle fagkunnskap ut i landet til optikere. [00:14:00] I dag er bladet et. Et fagtidsskrift og et magasin med med reportasjer som på en måte skal favne favne bredt, selv om det er den autoriserte optikeren som er optikeren hovedmålgruppen. Det vil det jo alltid være.

[00:14:17] Holgeir Klausen: Men men. Shows har det noe med det å gjøre?

[00:14:20] Dag Øyvind Olsen: Shows ble jo da etablert av Rigmor Baros, professor på USN og noen andre for noen år siden, og det har vært lagt underlagt NOF i en [00:14:30] del år. Og nå, nå er det ikke det lenger, men shows har aldri vært en del av optikeren. Det er jo et rent vitenskapelig tidsskrift, ja.

[00:14:41] Holgeir Klausen: Men har svenskene og danskene tilsvarende Tidsskrifter eller Finland.

[00:14:47] Dag Øyvind Olsen: Nå har jeg vært i denne jobben en del år, og har vært så heldig å få møte redaktører fra hele Europa egentlig. Og de fleste land har tidsskrifter fremdeles på papir. Noen [00:15:00] land, som Tyskland og Frankrike, har flere, og de har litt forskjellig profil. Noen er rettet veldig mot fag og noen er mer mot marked og salg og bransje. I Danmark og Sverige har man fremdeles sitt papirmagasin som har både faglig innhold og redaksjonelt innhold i reportasjestoff og nyhetsstoff, men de har begge en mer profil rettet inn mot trender og moter, design og på en måte butikkdrift [00:15:30] enn det vi har. Finland har også et fagmagasin som nå er blitt heldigitalt, og i Danmark har man gått ned på antall papirutgivelser. Vi har beholdt seks utgivelser i året i Norge som vi har hatt nesten alle år Fordi at leserundersøkelser viser at folk vil ha bladet på papir, ikke bare digitalt. Vi har gjort grep for å få bladet bedre digitalt, så det er jo en helt annen utseende digitalt enn det var før. Men men. Men både lesere, medlemmer, abonnenter [00:16:00] og annonsører vil gjerne ha bladet på papir. Og hver høst har jeg forelesning for andre klasse optometri og. Og da spør jeg de. Ønsker dere optikeren på papir eller digitalt? Og da vil de gjerne ha det på papir faktisk. Så det er litt sånn myte at papirmediet er dødt.

[00:16:19] Holgeir Klausen: Nei, tror ikke dere det på sånne typer magasiner? Men ja, jeg liker også.

[00:16:24] Dag Øyvind Olsen: Vi er også medlem i Fagpressen, og det er et bransjefellesskap med to 200 fagblader og. Og [00:16:30] mange opplever at det de ikke sant Det er. De De taper annonseinntekter og de. Noen har lagt om heldigitalt og med blandede erfaringer på det og vi er så heldige at vi har bra med annonsører. Et lite blad som oss, der du treffer en liten, veldig spesifikk målgruppe der vi klarer å selge såpass mye. Annonser. Det er vi veldig privilegert, og det har vært veldig stabilt de siste ti årene.

[00:17:00] Holgeir Klausen: Ja, [00:17:00] jeg har sett faktisk. Det er jo ofte kjedene og leverandørene som er som er medie, og de ser jo sikkert at annonsene har effekt, siden den er som du sier så spesifikk. Men opplaget på optikeren i Norge forhold til opplaget på svenske og dansker, hvordan er det?

[00:17:16] Dag Øyvind Olsen: Omtrent det samme. Vi har et høyere opplag i Norge sett i forhold til antall butikker og optikere i Norge enn i våre naboland.

[00:17:26] Holgeir Klausen: Ja, men det er kanskje også fordi det har vært litt mer magasin på [00:17:30] det. Ja, det har vært litt større målgruppe på en måte.

[00:17:34] Dag Øyvind Olsen: Ikke bare en ting med optikeren som er veldig spesielt da vi skiller oss ut. Det er at Redaktørene har jo vært noen, har vært fag, har fagbakgrunn og andre med journalistbakgrunn. Men vi har jo en redaksjonskomité i Norge, og det har de ikke i andre land. En redaksjonskomité som består i all hovedsak av optikere som bidrar med stoff i hvert blad. Og jeg er jo ingen fagperson, [00:18:00] og er helt avhengig av å ha dyktige folk som bidrar med fagstoff. Og heldigvis så har vi veldig skrivekyndige optikere som er med og og bidrar i bladet i redaksjonskomiteen, og de har variert bakgrunn fra å jobbe hos NAV, på sykehus, i privat bedrift og som frilansjournalist. Så det har vært veldig stabilt og bra, og det har vært en modell som har vist seg å fungere i Norge.

[00:18:30] Holgeir Klausen: Spennende! [00:18:30] Men så har det skjedd litt endringer nå i optikeren. Selve bladet. Du vil snakke litt om det.

[00:18:38] Dag Øyvind Olsen: Ja, vi fikk Altså, det er jo sånn at optikeren er medlemsbladet til Norges Optikerforbund, så du går automatisk til alle medlemmer i NOF. Og så har det i alle år, så lenge jeg har jobbet her, i hvert fall hvert, også gått til alle butikkene eller medlemsbedriftene i optikerbransjen eller synsinformasjon. Og [00:19:00] det har vi vært satt veldig stor pris på, fordi vi vet at bladet leses rundt omkring av både butikkmedarbeidere og på venterom og så videre. Og det har jo også noe med gjennomslagskraften på bladet å gjøre, at at det er bra å ha et høyt opplag og bra. Desto flere vi nå, desto bedre er det på alle måter. Også for økonomien for NOF. Så dessverre fikk vi da en oppsigelse fra optikerbransjen rett etter vi hadde hatt vårt landsmøte i Drammen. En kollektiv oppsigelse som [00:19:30] betydde at vi mistet alle butikkene, 550 blader, cirka 20 procent av opplaget i utgangspunktet med umiddelbar virkning. Når vi fikk oppsigelsen ble det forlenget til ett blad til, men det bladet som som nå kom ut i begynnelsen av september. Det er da det første bladet som ikke lenger går til alle medlemsbedriftene i optikerbransjen. Så da må butikkene og bedriftene tegne abonnement selv hos oss for [00:20:00] å få det.

[00:20:01] Holgeir Klausen: Men det kommer antageligvis en del til. Merke da, at nå er det plutselig bare optikere som har dette bladet, så vi satser på at responsen på det er til stede at folk oppdager det og ringer oss. Jeg har det. Og hva skjedde? Har de fått vite om det? De som har hatt abonnement gjennom synsinformasjon eller optiker? Ja.

[00:20:18] Dag Øyvind Olsen: Vi har jo prøvd å informere så godt vi kan på mail og sosiale medier og i bladet og og sånt, men det er kanskje når de ikke får bladet at de går opp for de at de ikke får det lenger.

[00:20:30] Holgeir Klausen: Ja, [00:20:30] i hvert fall inntrykk av at folk fortsatt ikke helt forstår forskjellen på de to organisasjonene, de som jobber det. Selv om de er eiere bedriftseiere, så har de ikke helt fått med seg forskjellen.

[00:20:39] Dag Øyvind Olsen: Nei.

[00:20:40] Holgeir Klausen: Så det vil jeg tro blir en respons. Det blir spennende å høre med å høre med deg hvordan det har gått.

[00:20:44] Dag Øyvind Olsen: Men det er jo klart at optikeren er et viktig bidrag inn i Norges Optikerforbund. Det er viktig. Et viktig medium for medlemmene, for bransjen, og det er ment at det skal være et samlende organ for hele optiker-Norge. Og når vi da mister [00:21:00] så mange abonnenter og. Og så har jo det en økonomisk konsekvens også for Norges Optikerforbund, fordi forbundet strever jo med økonomien. Vi gikk med 600 000 i underskudd i fjor og og har kuttet egentlig der vi kutter Kan i år på på på mange poster, så det er jo ingen trivelig situasjon å være i, og det er jo ikke noen hyggelig situasjon å få en sånn melding fra fra bransjen. En sånn oppsigelse etter alle disse ti årene med godt samarbeid.

[00:21:31] Holgeir Klausen: Men [00:21:30] nå gjør jeg noen grep i forhold til dette ser jeg, og det er jo Gjort allerede gjort litt endringer, og din partner vil også påvirke dette i positiv retning. Jeg er helt sikker på.

[00:21:45] Dag Øyvind Olsen: At organisasjonen er mer fristilt. Det kan være positivt på mange vis. Vi kan rendyrke oss selv, og vi kan få på en måte få en sterkere identitet og jobbe veldig tydelig for optikeren som fagperson og helsepersonell, og tydelig for for medlemmene våre. [00:22:00] Kanskje på en litt annen måte enn før, men det krever jo noen grep. Og et av de grepene er jo nettopp NOF partnere som ble lansert nå før sommeren for å få inn klinikker som ønsker å etterleve disse kriteriene for å for å være en partner. Men vi ser jo føler jo også at det har skjedd masse positivt i NOF i det siste. Vi hadde et fantastisk landsmøte sammenlignet med i Drammen. Mange unge folk samarbeider med Akademikerforbundet, gir frukter, [00:22:30] vi får inn flere medlemmer og mange ser verdien i Yngre optikere Ser verdien av å være medlem av begge steder, at da har de på en måte noen som jobber for faget deres og profesjonen, og som kan gi de kunnskap, og så har de noen som kan hjelpe de på jobben hvis de strever med med ting der og i forhold til lønn og arbeidsavtaler. Så da kan vi tilby en pakke som man får begge de delene. Så det er jo klart. Stadig flere optikere, eller medlemmene [00:23:00] i medlemsmassen i NOF blir ansatte optikere. De er ikke lenger bedriftseiere.

[00:23:07] Holgeir Klausen: Nei, det er absolutt større andel av det, og det er jo ofte litt små for å bli hørt i sine vask. Hvis fag klinisk politiske spørsmål. Det er jo noe som er grunnen til at jeg synes den podden her er litt interessant å jobbe med også, fordi da kan vi høre litt av de yngre i optikerne, og kanskje de kan stå litt mer frem i forhold til å stille noen krav [00:23:30] til disse arbeidsgiverne, som til tider kan være litt kynisk og økonomisk motivert til det meste.

[00:23:39] Dag Øyvind Olsen: Også en utvikling inn på eiersiden så er det rundt halvparten enn å kjede seg da. Det er eid av store konserner og internasjonale selskaper, og resten er privateide mindre butikker. Og denne andelen er jo fremdeles veldig stor i Norge, ikke sant? Så og da forholder du deg [00:24:00] gjerne til en en eier på et lite sted, og du kan kanskje føle deg litt alene, eller både faglig og sånn i forhold til jobben din. Så det er jo en veldig sammensatt gruppe av medlemmer, både i NUF og i optikerbransjen.

[00:24:16] Holgeir Klausen: Javisst, ja, fordi det er såpass store forskjeller og også ulik som du sier, lokal forankring eller ikke det faktisk.

[00:24:26] Dag Øyvind Olsen: Men uansett så bør jo målet være det samme at [00:24:30] vi skal gi befolkningen best mulig synshjelp. At optikere skal kunne bidra både til unge og gamle, og i en befolkning som eldes der det blir flere øyesykdommer og mer behov for synshjelp, rett og slett. Og jeg må jo si nå har jeg jobbet med dette feltet i så mange år at det er stadig noe nytt å lære oss. Selv om ikke optikere, så er det jo stadig nye problemstillinger og temaer man kan se på det lille øyet. Det lille organet øyet. Hvor [00:25:00] utrolig viktig det er for folk, hvor viktig synet er, og kanskje at hvor lite en del andre helseprofesjoner vet om øyet og syn. Selv fastleger ønsker gjerne å henvise til en optiker, eller at noen andre skal ta tak i det, for det er veldig komplekst og sammensatt, og det er veldig viktig å kunne jobbe sammen med andre, rett og slett. Så det er det er spennende tider fremover, både [00:25:30] i forhold til teknologisk utvikling og og og. Og det som er det viktigste er at man skal gi god hjelp synshjelp til folk.

[00:25:37] Holgeir Klausen: Og det har jo skjedd veldig mye i de siste ti årene og siste 25 årene for seg også. Men jeg synes det har gått ganske fort, og det er mye positiv utvikling også. Og som du sier, samarbeidet mellom fastleger og optikere er jo en helt annen verden enn det var for 20 år siden. Da var det eksisterende.

[00:25:56] Dag Øyvind Olsen: Folk at før gikk man til optikere for å ta en synssjekk og få målt den. Brillestyrke. [00:26:00] Det er i hvert fall i endring. Nå opplever folk at man er til en helseundersøkelse, og at optikere gjør så mye mer enn enn å bare måle ut brillestyrke.

[00:26:13] Holgeir Klausen: Ja, det er også litt teknologisk utvikling i det at man kan se mer, men også selvfølgelig utdannelses endring. Jeg skal ha Kjersti som en av de underviserne på skolen i Danmark, og hun er spennende. Hun skal også snakke litt om utviklingen i Danmark, som også selvfølgelig påvirker Norge, fordi det er en del danske [00:26:30] optikere i Norge. Og Urnordisk utvikling er også ganske stor, men det er også sånn man ser på England og Skottland som ligger foran oss igjen på mange områder. Sånn at jeg tenker at vi følger vel litt på der. Det er det spennende å se. Absolutt.

[00:26:45] Dag Øyvind Olsen: Det var jo også interessant. Jeg bodde jo i Australia uten å ha noen forbindelse med optometri altså. Men men. Mens jeg var der og jobbet som journalist, så var det jo mange nordmenn som studerte, tok mastergrad på universitetet i Sidney. Ja, og og flere har jo fortsatt [00:27:00] med det, Og der har jo også optikerene flere rettigheter enn i Norge, og det er en lengre utdannelse og og på en måte litt mer likt som USA, men ikke helt, men i hvert fall at man kan gjøre mer sånn som i Skottland.

[00:27:14] Holgeir Klausen: Ja, ja, det er helt riktig, og det er jo den utviklingen som man tenker kommer hit etterhvert. Jeg snakket med Hans Torvald som om det sa han. Ser også at det er heller nok litt den veien. Tidsspørsmål er selvfølgelig. Hvor fort går det det? Det vet vi jo ikke det som du sa da. Det er jo økende behov i samfunnet for [00:27:30] synshjelpemidler og økende alder som man må gjøre noe.

[00:27:35] Dag Øyvind Olsen: Og så er det fint at folk får valg, muligheten til å gjøre ting. At man kan velge forskjellige ting. At man kan velge en enklere løsning. Å ta en enkel sjekk som er delvis. Involvere digitale løsninger eller at man går til en optiker. Å få en veldig grundig. Øyehelseundersøkelse. Der har det jo blitt en mer differensiering de siste årene, [00:28:00] så. Det er ikke nødvendigvis bare negativt i hvert fall.

[00:28:06] Holgeir Klausen: Nei, jeg synes det er positivt. Veldig positivt. Jeg tror det også er morsommere å jobbe som optiker nå enn det var for 20 år siden. Mer ansvar, mer variert, men også morsommere.

[00:28:17] Dag Øyvind Olsen: Her har jeg også brukt briller fra gikk på ungdomsskolen. Har vært nærsynt hele livet, så det har jo vært interessant å følge den utviklingen. Fra jeg gikk til optiker og Wiklund i Flekkefjord på midten av 80 tallet, [00:28:30] som gikk rundt i hvit frakk og var nesten som en øyelege, ikke sant? Og og koner som jobbet i butikken og finne det enkle briller til til og egentlig har prøvd, vært innom nesten alle kjedene og prøvd optikere fra alle aktører og frem til der jeg er i dag. Da med med progressive briller og litt addisjon.

[00:28:53] Holgeir Klausen: Men det har kommet blitt fått oppgradert til litt voksnere versjon, mer erfaring, bedre humor. Men har du [00:29:00] når du har vært hos optiker? Har du vært on the cover, eller har du sagt at du jobber i bransjen eller?

[00:29:06] Dag Øyvind Olsen: Ja, de siste årene så har det ikke vært så veldig undercover.

[00:29:10] Holgeir Klausen: Det har ikke gått fordi folk har kjent deg igjen.

[00:29:12] Dag Øyvind Olsen: Eller ja, ja faktisk. Og det må jeg jo si er en del av jobben som har vært utrolig gøy. Det har vært å komme rundt i hele landet og på reportasjetur og snakke med folk på jobb. Ja, og bli tatt så flott imot at folk tar [00:29:30] seg fri nesten en hel arbeidsdag, og du blir kjørt rundt og kanskje hentet på flyplassen og får en sightseeing i mindre bygder rundt forbi. Så vi er jo på en måte en liten bransje og litt usynlig i samfunnet, men internt så er vi veldig synlige.

[00:29:48] Holgeir Klausen: Ja, det var jo koselig å høre. Ja, det kan jeg tenke meg har vært flott. Flotte møtepunkter også når det har vært rundt og sett sånn.

[00:29:54] Dag Øyvind Olsen: Ja, det må jeg også si. I forhold til optikeren så er det egentlig lite respons, og det er litt mange for [00:30:00] oss å skrive leserbrev. Og det er jo sånn vi ønsker å være. Et åpent magasin der alle skal kunne bidra både med tips og innspill og og leserbrev og sånt og tips. Så sånn kan det gjerne komme. Og leserbrev er det veldig lite av, og reaksjoner på ting som har stått på trykk er det minimalt av faktisk. Jeg hadde trodd det skulle være mye mer sure oppgulp og liksom klage på ting. Det er det veldig lite av. Men så får jeg jo høre ting når jeg er ute og snakker med folk face to face. Da får jeg gjerne høre hva de er misfornøyd [00:30:30] med, enten det er med NUF eller med andre ting.

[00:30:34] Holgeir Klausen: Ja, det er vel ikke så mange nettroller, for det er så liten bransje at det går ikke an å være nettroll kanskje.

[00:30:40] Dag Øyvind Olsen: Det er jo friskere diskusjoner på optikere i Norge på Facebook enn på våre egne plattformer, har jeg lagt merke til.

[00:30:47] Holgeir Klausen: Ja, der er det, og det er veldig ofte rapporterte synsprøver. Den er gjenganger. Da er det mange som som hiver seg på. Eller gratis synsprøve. Da har du garantert å få tilbakemeldinger.

[00:30:59] Dag Øyvind Olsen: Men det er kjempeviktig [00:31:00] for meg å kunne ta pulsen på Optiker-Norge og se hvordan folk har det på jobb, hvordan de jobber forskjellig fra sted til sted og og og. Det er jo veldig store variasjoner. Det er jo ikke til å komme vekk i fra noen steder der det er et enormt trøkk med nesten samlebånd, med synsprøver gjennom dagen og helt utslitt optikere på kvelden og andre steder der det kanskje bare to tre undersøkelser i løpet av en dag.

[00:31:24] Holgeir Klausen: Ja, det er stor forskjell. Jeg har jobbet. Jeg har vært innom nesten alle kjedene og jobbet noen år på de forskjellige [00:31:30] plassene. Det er absolutt stor forskjell, men det er også som du sier by forskjell. Så er det noen butikker som har har veldig trøkk. Det ser jeg på jobben. Jeg har nå også noen klinikker, også øyelege, klinikker. Vi er ute og så er det noen som tenker hva skjer her liksom? Det renner inn folk som vil si samlebånd, og det ser aldri ut til å ta slutt. Men mye vil ha mer. Mye aktivitet skaper ofte mer aktivitet, og det tror jeg gjelder klinisk også. Hvis man har en klinikk som har mye bra som skjer, så kommer det mer pasienter, mere kunder osv.

[00:31:58] Dag Øyvind Olsen: Og det er klart, i de større byene så har du mer [00:32:00] valgmuligheter i forhold til jobb og arbeidsoppgaver og og og på en måte hva slags arbeidshverdag du skal ha enn du har, kanskje på et mindre sted. Oppover langs kysten. Men samtidig så ser jeg jo at lønns betingelsene kan ofte være veldig gode på mindre steder og lenger nord, og at du på en måte kan ha et annet liv, og du kan dyrke fritiden på en annen måte, og i hvert fall som nyutdannet eller bør man kanskje etablere seg helt, så tror jeg kanskje det kan være veldig [00:32:30] fint å få de opplevelsene der også. Det å jobbe som ambulerende optiker.

[00:32:36] Holgeir Klausen: Ja, da får man sett mange flotte steder og ikke minst lært seg litt bra rutiner noen steder, og kanskje dårlig rutiner andre steder som man ikke tar med seg.

[00:32:44] Dag Øyvind Olsen: Ja, og det er vel noe som du også har sett det der med å sånn er det jo i alle, på alle arbeidsplasser, alle yrker, at vi har godt av å lære litt fra forskjellige steder hvordan man gjør det. Så gjør de sånn her, og så gjør de sånn der. Og det var jo også sånn for min del. Når jeg begynte [00:33:00] å jobbe som journalist, så var det veldig interessant å studere i Australia og se hvordan journalistene jobber der, i forhold til hvordan de jobber i Norge. Jeg jobber også deltid som avløser fra det tyske nyhetsbyrået DPA i Sydney, og da var det blant annet sånn at hvis jeg skulle sitere noen som måtte ha vært fysisk til stede for å hørt hva de sa, for å notere ordrett hva de hadde sagt, Mens i Norge er det mer som du kan se noe på TV, eller du tar en sitatstrek, og så kan du sitere [00:33:30] de sånn nogenlunde. Så lenge meningsinnholdet er korrekt, så kan så kan du gjøre det på den måten, men det kan du ikke gjøre i andre land. Så det nyttig å få lære ting fra flere synspunkter, rett og slett.

[00:33:42] Holgeir Klausen: Ja, men det tror jeg alltid er bra eller sånn. Den beste jobbet. Et sted hvor de er best på noe, En butikk eller klinikk som er best på eller veldig dyktig på noe. Det vil alltid være nyttig å ha med seg, og som du sier at man ser de forskjellene. Men kan du tysk gå da eller?

[00:33:57] Dag Øyvind Olsen: Nei, heldigvis. Det er et stort nyhetsbyrå. De [00:34:00] hadde en engelskspråklig korrespondent i Australia, og jeg fikk være hans ferievikarer og helge avløser. Og det var veldig, veldig interessant å se hvordan de jobber. Jeg skrev jo bare på engelsk, og så gikk det ut på noe til Singapore. Så gikk det videre ut i verden, og nesten alt som ble plukket opp av NTB og norske medier var sånn kuriosa saker. Veldig lite og ordentlig nyhetssaker. Det var veldig sånn fra Australia som forventet, men kuriosa.

[00:34:29] Holgeir Klausen: Sånn [00:34:30] den.

[00:34:31] Dag Øyvind Olsen: Også dekket store nyhetssaker når jeg bodde i Australia. En av de store tingene var et norsk frakteskip fra Wilhelmsen som plukket opp afghanske flyktninger. Jeg husker for Christmas Island, og da endte det med at jeg reiste opp til Christmas Island, som ligger langt utenfor kysten av Vest Australia og mye nærmere Indonesia enn Australia. Og der ble jeg sittende på en kafé som hadde sin egen sending fra det ene [00:35:00] bordet som var BBC, og liksom. Det var journalister fra hele verden, og var egentlig den største nyhetssaken i verden da dette skjedde. For det ble jo en stand off, ikke sant? Australia Ikke ta imot disse flyktningene.

[00:35:11] Holgeir Klausen: Ja, jeg husker det veldig godt.

[00:35:12] Dag Øyvind Olsen: Og Norge var jo fortvilet fordi at de satt plutselig med med med masse flyktninger på et norsk lasteskip. Så det var sånn en stor nyhetssak jeg fikk oppleve og at jeg gikk på tur. Var på stranda med den norske ambassadøren, og han fikk telefon med beskjed om at nå var evakueringen [00:35:30] i gang, og da måtte jeg bare løpe til nærmeste telefonkiosk fordi jeg hadde ikke satellittelefon. Det var ikke mobiltelefondekning der, og bare stappet på masse mynter og ta diktat på til desken til NTB i Norge, sånn at de fikk ut nyhetsmelding. Så da var vi først i verden ute med nyheten om at nå var evakueringen i gang, og det var som da følte at jeg levde som journalist på på stedet liksom.

[00:35:52] Holgeir Klausen: Javisst, det var tøft da. Og da ser man også. Da savner man jo. Eller nå ser man jo den teknologien vi har i dag, hvor det hadde blitt annerledes [00:36:00] håndtert enn den telefonen. Du snakker om det.

[00:36:04] Dag Øyvind Olsen: Og det var at kostnadene med sånn teknologi på på den tiden var jo enorme. Det var Australian Open tennisturnering og Christian Ruud hadde gått videre, og da var det snakk om at jeg skulle inn på link på Dagsrevyen. Det kostet 300 null, ja, helt sykt. Vi med Satellittoverføring.

[00:36:21] Holgeir Klausen: Ja, jeg.

[00:36:22] Dag Øyvind Olsen: Droppet de det. Men veldig mange gøye opplevelser og nyttig å ta med seg. Variasjon av erfaring innenfor [00:36:30] den profesjonen som man velger, uansett hva det er. For nå tenker jeg.

[00:36:33] Holgeir Klausen: Det gjelder optikere eller øyeleger også. Absolutt. Og jeg tror verden har blitt mindre, og vi ser at man jobber mer litt på kryss av land også. Jeg har jobbet i noen av de store kjedene, og vært på utveksling i andre land og sett på noen butikker som er mye større enn i Norge. Vært i London og vært i København og noen litt andre land også. Da ser man jo hvor små vi egentlig er, også i Norge, som kan være litt nyttig å se [00:37:00] at man litt perspektiv da.

[00:37:03] Dag Øyvind Olsen: Det er det er nyttig å ta med et perspektiv og og. Og jeg følte jo litt når jeg kom tilbake til Norge. Så det er veldig mange uskrevne regler i norsk arbeidsliv spesielt. Da fikk jeg føle det litt på kroppen hva du, hva som du kan gjøre og hva du ikke kan gjøre på en måte. Og det samme var når jeg kom til Australia, så var det plutselig forventet at jeg skulle stille i dress og slips på på sånne lunsjer med politikere og sånt.

[00:37:29] Holgeir Klausen: Det er [00:37:30] stor forskjell.

[00:37:30] Dag Øyvind Olsen: Norge var jo journalistene kledd i slitte jeans og t skjorte uansett hva slags ting du var på.

[00:37:38] Holgeir Klausen: Ja, det er stor forskjell på på bedriftskultur, og det har jeg også prøvd å jobbe i Danmark noen år, og også med noen tyske firmaer. Og da er det. Tyskland er i hvert fall annerledes. Der er det hierarkier, og som du sier, formaliteter som er vesentlig høyere enn i Norge.

[00:37:53] Dag Øyvind Olsen: Men det som er viktig er jo da at du at man plukker opp disse forskjellene og å innrette seg deretter, [00:38:00] så man ikke skiller seg helt, helt ut i hvert fall.

[00:38:02] Holgeir Klausen: Ja ja, nei, det er ikke noe vits i. Da blir man. Da blir det vanskeligere å gjøre en god jobb, i hvert fall hvis man skiller seg for hardt ut. Men over over til utviklingen av synsinformasjon da. Fordi som sagt så fikk jeg en god del spørsmål om det, og da er det jo. Nå har vi gått litt, snakket oss litt igjennom optikeren som var veldig nyttig å høre, og så tenkte jeg litt sånn i forhold til utviklingen av synsinformasjon og [00:38:30] Norges Optikerforbund. Har liksom vært litt flere spørsmål på det da. Så hvordan korte sånne egne ord? Hva vil du si om utviklingen av endringen? Hva Hva er utfordringene? Hva er fordelene med at det har blitt som den har blitt nå?

[00:38:45] Dag Øyvind Olsen: I veldig mange år så har du jo Synsinformasjon og Norges Optikerforbund, fellesadministrasjon og delte stillinger sånn at man jobber. Vi i administrasjonen jobbet litt for begge organisasjonene, så jeg jobber både med optikere og som jobber med kommunikasjon. [00:39:00] Og så var for eksempel Hans Torvald både fagsjef i begge organisasjoner, så det var jo på en synergi der, og det var man var samkjørte på. Ja, vi var på en måte som en enhet, og så ble jo det skilt gradvis skilt for seks år siden, sånn at ethvert av de. De årene etterpå så har vi gått fra å ha delte stillinger alle sammen, til å nå kunne jobbe for en arbeidsgiver. Sånn at nå er det tre ansatte i optikerbransjen [00:39:30] og tre i Norges Optikerforbund. Så er vi to stykker i NOF som har 80 procent stilling. For det er ikke økonomi til å ha fulle stillinger. Så det har jo skjedd mange, mange endringer, ikke sant? At man gikk da på Stortinget sammen og det var høringer, og i det politiske arbeidet så var man på en måte samkjørte og omforente. I dag er det man representerer man to forskjellige organisasjoner, og det er ikke så mye kommunikasjon mellom [00:40:00] de to organisasjonene lenger.

[00:40:05] Holgeir Klausen: Nei, det har endret seg, det har man jo sett. Men nå er det noen fordeler med det. Tenker du det er noen fordeler?

[00:40:10] Dag Øyvind Olsen: Ja, det tror jeg jo absolutt. Et tydeliggjøring er absolutt en fordel Å både for det at bransjeforeningen på en måte er at det er tydelige verdier, og at Norges Optikerforbund er interesseorganisasjon for for optikerne. Men for folk der ute så tror [00:40:30] jeg det kan være vanskelig å ta det inn over seg. Forskjellen på det og det har vi også sett blant medlemmene. At folk spør Hva er forskjellen og hvem var ikke sant? Men det er jo så enkelt som at det ene er jo en bransjeforening for bedriftene, og den andre er en interesseorganisasjon for optikerne.

[00:40:46] Holgeir Klausen: Men det kan også Man kan jo få litt. Litt vanskelig å vite, for som du sier medlemmene. Jeg synes også det er litt vanskelig, fordi man ser jo ting på sosiale medier som optikkleverandøren driver med og som NOF driver med, [00:41:00] og som man tenker er ikke det egentlig litt det samme de holder på med?

[00:41:03] Dag Øyvind Olsen: Jo, og vi er jo en liten bransje uansett hvordan man vrir og vender på det. Så jeg tenker det er jo viktig at at vi jobber for det samme målet, i hvert fall å utnytte ressursene best mulig, og selvfølgelig prøve å ha et best mulig forhold og samarbeid der det er naturlig. Men det har dessverre ikke vært spesielt godt samarbeidsklima i det siste. Det har ikke det, og det har ikke vært noe greit for [00:41:30] noen egentlig.

[00:41:31] Holgeir Klausen: Nei, jeg kan tenke meg ulempene med det. Er jo da som du sier at det blir litt, kanskje ikke så godt samarbeid som man egentlig trenger å ha, i og med at vi er så små. Er det noen andre ulemper som du anser som tydelig?

[00:41:44] Dag Øyvind Olsen: Det er en veldig skjevhet i økonomien, ikke sant? Optikerbransjen sitter med med store verdier i i banken og Norges Optikerforbund. Ja, vi har litt penger på bok i banken. Men men. Vi har kuttet masse og vi har gått med underskudd i fjor, [00:42:00] og vi må prøve å kutte kostnader og få inn flere inntekter. Og vi trenger egentlig å ruste oss for å kunne levere bedre tjenester til medlemmene på en sterkere måte enn det vi er i stand til i dag.

[00:42:12] Holgeir Klausen: Og i fremtiden, ikke minst.

[00:42:14] Dag Øyvind Olsen: Ja, og det gjelder også det politiske arbeidet. Det det er kjempeviktig å. Medlemspleie og medlemsfordeler, altså tilbud til medlemmene er viktig, og også det med informasjon til samfunnet om at [00:42:30] vi er en helt nøytral i forhold til kommersielle krefter. Det er vi som representerer fagpersonen og helsepersonellet. Optikeren. Det er det ingen andre som gjør.

[00:42:40] Holgeir Klausen: Altså hvor viktig det er. For jeg tenker for trivselen. Optikeren også. At de har en sterk fagorganisasjon i ryggen som som kan støtte opp under og gjøre klinisk politiske korrekte valg og føle at man etisk gjør en god jobb.

[00:42:54] Dag Øyvind Olsen: Og det er jo det som er essensen i hvorfor skal man være medlem i NOF? En ting er what's [00:43:00] in it for me? Hvilke medlemsfordeler kan du få her og nå? Men hvis ikke det finnes en organisasjon som kjemper for deg og din, din arbeidsplass, dine rettigheter og din kompetanse, hvem skal da styre det? Er det de store markedskreftene Det er det. Børs er det.

[00:43:17] Holgeir Klausen: Ja.

[00:43:19] Dag Øyvind Olsen: Da skal du stå helt alene.

[00:43:21] Holgeir Klausen: Nei, det er jo det som jeg, som jeg tror også er litt utfordringer fordi mange av disse nyutdannede som slutter da, det har jo føler litt på det at de [00:43:30] står alene litt at de ikke har så mye de skulle sagt, at de må gjøre ting som de ikke synes er faglig forsvarlig og ikke sant.

[00:43:37] Dag Øyvind Olsen: Men en ting som jeg synes er veldig viktig å få frem i NOF, det er at det er mye goodwill og optimisme og engasjement og dugnadsånd i medlemsmassen. Og det har jo du også vært med og bidratt til i flere utvalg og. Og det at man har faktisk mulighet til å engasjere seg i NOF og man kan bidra. Og vi er helt avhengige av at at [00:44:00] folk stiller opp og og bidrar med det de kan. Og for eksempel nå på siste fagkonferanse, så var det jo nesten utelukkende. Det var utelukkende norske foredragsholdere, folk folk snakket om, ting de jobber med, å dele, kunnskap bidrar inn i det fellesskapet. Det er vi helt avhengig av for å kunne vokse og levere relevante ting til, til medlemmene og til samfunnet.

[00:44:26] Holgeir Klausen: Så er det også flott å se i Drammen, eller også bare i utvalgene i NOF [00:44:30] nå, at det kommer stadig nye yngre krefter inn. Det er veldig bra synes jeg ihvertfall.

[00:44:38] Dag Øyvind Olsen: Nof Ung har vært en fantastisk historie og, og det er jo ikke lenge siden de ble etablert og. Og det å ha en egen gruppe for studenter og nyutdannede som er litt sånn uformelle og. Og de kan ikke sant, Pizza og litt sånn sosialt og litt faglig og møteplasser for de. Det har jo gitt en boost blant [00:45:00] yngre inn i NOF. Veldig veldig bra. Og en helt nødvendig ting for at det er ikke noen tvil om at forgubbingen skjer jo overalt, også i vår organisasjon.

[00:45:13] Holgeir Klausen: Absolutt. Det er lett å kjenne på at man er med på å få forgubbingen, men å.

[00:45:19] Dag Øyvind Olsen: Få inn yngre krefter. Det er helt klart.

[00:45:22] Holgeir Klausen: Helt klart. Det var veldig bra svart. Takk da! Det ga litt mer. Da fikk vi litt følelse på det også, fordi det er litt følelsen av ting. Hva er det som har [00:45:30] skjedd? Hvordan har det da? Har man litt sånn at jeg har endret seg litt. Samarbeid. Det har vært litt sånn ikke lov å si tror jeg.

[00:45:37] Dag Øyvind Olsen: Også er en prosess av dette har pågått over lengre tid enn litt lang og smertefull prosess for mange og. Så kan man gjerne si i etterkant av at ting kunne ha vært gjort annerledes. Men jeg tenker på sikt så bør jo begge disse organisasjonene kunne jobbe sammen for noen felles mål i hvert fall.

[00:45:59] Holgeir Klausen: Ja visst.

[00:45:59] Dag Øyvind Olsen: Og i [00:46:00] dag har man jo for eksempel terapeutiske grupper grupper med med representanter også fra USN, der vi jobber for for et veldig klart og tydelig mål for å bringe faget videre og bransjen videre.

[00:46:12] Holgeir Klausen: Ja, det blir spennende å følge denne utviklingen. Da kan jeg jo ta. Har du mer ting du vil si? Det skal jeg Ta et siste avsluttende spørsmål.

[00:46:21] Dag Øyvind Olsen: Jeg tror jeg har fått sagt det meste nå. Det med dugnadsånden synes jeg er veldig viktig, og det tenker jeg også å få. Optikeren. Vi hadde aldri klart [00:46:30] å levere et blad som vi gjør på det nivået, uten at medlemmene i NOF bidrar inn og skriver både i redaksjonskomiteen og andre, og la terskelen være lav for å ta kontakt, ikke være redd for å ta kontakt. Vi setter veldig pris på det, enten det er tips, ideer, leserbrev eller artikler. Det er. Det er så viktig for at bladet skal være levende fremover.

[00:46:56] Holgeir Klausen: Det er bra. Jeg har et et avsluttende [00:47:00] spørsmål, og det er jo litt som på den egentlig handler om Hvordan tror du optikerens rolle er om ti år fra i dag?

[00:47:11] Dag Øyvind Olsen: Når jeg begynte i jobben så var det mye snakk om teknologi og smartbriller, og at nå kommer den rett rundt hjørnet, og så har du egentlig ting. Noen ting har tatt mye lenger tid enn enn man skulle tro, for det er jo først nå at smartbrillene begynner å virkelig ta av som et sånn produkt som folk kjøper å bruke. Så noen ting [00:47:30] går fort og noen ting går senere enn det man kanskje skulle tro. Men jeg tror jo helt klart at det blir en sånn et tydeligere skille på de tjenestene som tilbys, fordi at noen er veldig opptatt av pris og enkle løsninger, ikke sant? Og og og. Og fremdeles ønsker de fleste å gå til en optiker og få en personlig undersøkelse og føle at de er i trygge [00:48:00] hender hos et kompetent helsepersonell. Og og den rollen tror jeg bare vil fortsette å vokse, og er helt nødvendig for at optikere skal utvide på en måte sitt arbeidsfelt.

[00:48:16] Holgeir Klausen: Ja, det blir spennende å se.

[00:48:18] Dag Øyvind Olsen: Ja, det blir spennende å se. Men men, ikke sant? Synet som vår viktigste sans, den må ivaretas av flinke folk. Det er det ingen tvil om.

[00:48:27] Holgeir Klausen: Og så har vi, som alle snakker om hele tiden disse eldre. [00:48:30] De sa Før eldrebølgen har det blitt eldresunami og krav om synshjelpemidler og utredninger og behandlinger. Så den vil jo øke. Og vi vil jo leve i det nærmeste 20 årene, 10-årene fremover faktisk.

[00:48:44] Dag Øyvind Olsen: Bli en del av det.

[00:48:45] Holgeir Klausen: Vi blir en del av det. Det er ikke bare noe vi har hørt om. Veldig hyggelig at du kom i studio, og takk dag og hyggelig snakk. Og så takk for at du kom.

[00:48:58] Dag Øyvind Olsen: Veldig trivelig å være [00:49:00] her Hallgeir.

[00:49:01] Holgeir Klausen: Så bra! Kult! Jeg venter på Erlend og opplastning. Så er vi på en måte goood. Hva er det?