Subscribe
Share
Share
Embed
Dødpunktet de første minuttene kommer av for høyt tempo, ikke av dårlig form.
Norges mest konkrete løpepodkast, i ditt tempo. Løpecoach Veronica Undseth gir deg ett tips du faktisk kan ta med på neste løpetur, i korte og temabaserte episoder for alle nivåer. Håvard stiller spørsmålene du sitter med. Første sesong følger boka hennes, Løpelykke, og tar deg fra «jeg burde løpe» til at du gleder deg til neste tur. Ny episode hver uke.
Løpecoach Veronica
Episode 3: Du startet ikke for sakte. Du startet for fort.
VERONICA: Hei, og velkommen tilbake til en ny episode av Løpecoach Veronica. Jeg er Veronica Undseth, og her sitter jeg med min faste podkastpartner, Håvard.
HÅVARD: Takk for det. Fast partner også.
VERONICA: Ja, fast partner også. Vi er jo også gift.
HÅVARD: Ja, det er helt korrekt.
VERONICA: Ja, det er det. Og begge er glad i løping. Men dette er jo podkasten med små grep som faktisk monner litt. Vi er jo midt i denne Løpelykke-sesongen. Vi snakker om ting jeg skriver om i boka mi, Løpelykke. Den er laget for deg som vil komme ordentlig i gang. Senere skal vi inn på de magiske grensene, som for eksempel under to timer på halvmaraton, eller under 40 minutter på mila. Men vi begynner et helt annet sted.
HÅVARD: Så det du sier, er at det blir flere sesonger av podkasten?
VERONICA: Det gjør det, absolutt. Men i dag skal vi snakke om en ting. Det vanligste folk sier til meg, er at de ikke klarer å løpe fordi de blir så slitne med en gang. Da pleier jeg å si at du har jo ikke løpt for sakte, du har rett og slett startet altfor fort. Du løper for fort i starten.
HÅVARD: Det er jo egentlig dagens tema, da. Så vi skal rett og slett snakke om en vanlig feil, som veldig mange nybegynnere, kanskje også mosjonister, gjør. Men nå snakker vi jo til nybegynneren, og det er å starte for hardt.
VERONICA: Ja, de starter for hardt. De løper for fort, for ofte, og ender gjerne opp med å synes det er helt grusomt. Det er en ting folk merker. Eller så starter de så hardt og fort at de blir skadet og ikke får fortsatt, sånn at de hele tiden må starte på nytt. Den kjenner jeg meg litt igjen i, faktisk. Det var jo ikke sånn at jeg startet å løpe skikkelig først for en god del år siden. Men når jeg løp intervaller, så løp jeg så hardt at jeg så mannen med ljåen hver gang. Jeg hadde jo ikke pulsklokke og kjente ikke til soner.
HÅVARD: Det skal vi snakke om litt senere i sesongen, dette med intensitetsstyring og soner og hvor hardt man skal løpe. Men det å løpe altfor hardt, det skjønner jeg er slitsomt. Når du er ute og løper intervaller, så er det jo sjelden at du løper så hardt at du kaster deg ned på gresset og hiver etter pusten.
VERONICA: Ja, det drev jeg med i gamle dager, holdt jeg på å si. Da jeg var aktiv friidrettsutøver og trente mot 800 meter, da trente jeg på den måten. Men for de aller, aller fleste er det ikke nødvendig å bli dritsliten på hver eneste økt. Og det er jo gjerne den feilen folk gjør. Da gruer man seg til øktene, for da blir det et hat. Men så er det noen som driver med det, de synes det er gøy å bare få den blodsmaken i munnen på mølla. Men skal du komme i gang med løping, trenger du ikke kjenne på blodsmak på øktene dine.
HÅVARD: Hva skal du kjenne på, hva skal du gjøre, dersom du lytter til denne podkasten og ønsker å komme i gang med løping for alvor?
VERONICA: Du må løpe så rolig, i hvert fall i starten. Du må kombinere det med å gå og jogge, sånn at du rett og slett bare kjenner at det går greit. Og da pleier jeg å anbefale denne snakketesten. Det som er litt morsomt, er at folk har kommet til meg etterpå og sagt at andre kikker rart på dem, fordi de går og snakker med seg selv på løpetur. Og det er rett og slett fordi jeg har gitt den anbefalingen: hvis du klarer å snakke underveis i løpeturen, da løper du rolig nok. Så det handler om å løpe rolig nok i starten.
HÅVARD: Ja, ikke sant. Så å løpe rundt og snakke med seg selv kan være en bra ting, da.
VERONICA: Ja, det kan det.
HÅVARD: Men en vanlig feil er å løpe for fort. Kan man også løpe for rolig?
VERONICA: Nei, det vil jeg ikke si. Du kan ikke løpe for rolig på øktene.
HÅVARD: Men når du er ute og løper, og nå løper du ganske mye, og ganske fort også, er det sånn at du kan slippe deg ned på en fart der du blir forbiløpt av nybegynnere?
VERONICA: Ja, og det er jo en kunst å tørre å løpe rolig nok. For er det én ting jeg kanskje har gjort de siste årene, som har vært nøkkelen til at jeg har fått fremgang på halvmaraton, som jeg trener mye mot, så er det rett og slett at jeg løper rolig nok på øktene. For hvis alt blir litt halvhardt, så havner vi i et lapskausland, pleier jeg å si. Og da får man ikke så mye fremgang, og det er heller ikke så morsomt når det alltid blir litt vondt, og man alltid er veldig andpusten. Så man må variere mellom å løpe rolig på turene og å løpe litt fortere på intervallene.
HÅVARD: Du, som vi har vært inne på, coacher jo veldig mange mennesker i appen din, Run2gether. Og der kan man velge treningsprogrammer som er tilpasset sitt liv og sitt nivå. Man kan styre øktene etter sitt nivå. Du var inne på dette med lapskaustrening. Det er jo sånn at når man begynner å følge et program, så må man kanskje variere med det vi kaller intervalltrening, langturer, og rolige korte økter. Men må man det i starten, når man kommer i gang?
VERONICA: Hvis du sier du skal løpe to økter i uka, som er overkommelig for mange i startfasen, så kan den ene økta være det vi kaller en rolig løpetur. Da kan du kombinere å gå og jogge, men det er en halvtime eller 20 minutter. Den andre økta er det fint å dra på litt, men den trenger ikke være så lenge. Det kan for eksempel være at du varmer opp i ti minutter, og så løper to-minuttsdrag eller ett-minuttsdrag i totalt ti minutter, og så kan du kalle det en økt. Da skal du løpe litt raskere enn du jogget, på de intervalldragene. Det er fint å gjøre for å få fremgang.
HÅVARD: Det er faktisk sånn at det man trener mye på, det blir man god til. Hvis du alltid bare løper den samme runden hver eneste gang, så blir du veldig god til å løpe akkurat den ruta. Men du blir ikke nødvendigvis noe bedre totalt sett. Det var litt ditt eksempel. Tidligere, da du løp som trening, løp du bare harde intervaller på mølla. Da ble du god til å løpe harde intervaller på mølla, men det er ikke sikkert du var så god til å løpe langtur på den tiden.
VERONICA: Man må gi kroppen en annen stimuli for å få fremgang. Jeg er veldig opptatt av dette med løpelykke, det er følelsen av å like løping. Du må ikke løpe intervaller hvis du ikke liker å løpe intervaller, hvis målet bare er å like å løpe. Men hvis du går underveis i løpeturen, så blir det en slags form for intervalltrening, det varierer tempo opp og ned.
HÅVARD: Hvorfor er det så tungt å komme i gang med løping? Noen tenker at dette er det verste man kan være ute på, mens andre synes det er lett som en plett å fly rundt og løpe flere mil.
VERONICA: Det handler om å komme over kneika. Jeg vil si at det tar to-tre uker å kjenne at det går litt lettere. Du må stå i det de to-tre ukene. Det kan hende du må kjempe litt med hodet ditt for å komme deg ut på turene. Men når du har kommet over det, skal det bli lettere. Det betyr at det skal bli lettere å løpe på samme hastighet og samme lengde som du har gjort. Eller du kjenner at du kan løpe litt lenger. Det er også en måte å måle fremgang på.
HÅVARD: Perfekt. Vi skal ha spalten, Det dumme spørsmålet. Jeg prøver å stille spørsmålet jeg tror mange lurer på, men ikke tør å stille, eller som det er vanskelig å finne svar på på internett. Dagens dumme spørsmål er rett og slett: kan man være så treig at det ikke kan kalles løping?
VERONICA: Nei, det kan man ikke. For beveger du deg raskere enn du går, så er det løping. Er det to minutter sammenhengende, og så to minutter gåing, så er det fortsatt løping.
HÅVARD: Du har også et begrep du kaller gogging. Hva er det for noe?
VERONICA: Gogging er kombinasjonen av å gå og å jogge.
HÅVARD: Gå og jogging, av navnet?
VERONICA: Ja, gå og jogging. Det kan for eksempel være at man jogger rolig i fem minutter, går to minutter, jogger tre minutter, går ett minutt. Det er gogging, rett og slett. Jeg driver med gogging også. Man tenker kanskje at det bare er for nybegynnere, men det er det ikke. Et godt eksempel er hvis jeg er ute på en lengre løpetur, det jeg kaller langtur, så går jeg inn i den løpeturen, og da er det også gogging. Spesielt hvis vi drar på oss terrengskoene og skal løpe på fjellet, der blir det mye gogging i kneikene. Vi har også gjort det mye på ferie. For å komme oss rundt og se steder, er det fint å ta med seg løpeskoene og tenke at man kan løpe når man vil, og så gå i de bratteste kneikene.
HÅVARD: Det er et godt tips. Nå har vi snakket litt om hvordan man skal legge opp den første økta, og i neste episode skal vi komme med et konkret eksempel, tips til en første løpetur, for den som har hørt disse episodene og faktisk vil komme seg ut og prøve seg på løping, og følge noen av rådene i podkasten.
VERONICA: I boka Løpelykke, kjøper man den og følger den, så er det også et åtteukers treningsprogram for nybegynneren, som gjør at du kommer i gang og vil føle at løping kjennes lettere. Det er to nivåer. Det ene nivået er for deg som ikke har løpt, eller har løpt veldig lite og ikke kommet i gang. Og så er det nivå to, som er for deg som ofte faller av, deg som ikke har fått kontinuitet i løpingen. Der har jeg massevis av tilbakemeldinger allerede, fra folk som sier: jeg trodde ikke løping var for meg, men her er jeg, jeg liker å løpe. Og det er jo hele poenget med boka.
HÅVARD: Veldig bra. Vi har vår andre faste spalte, som er leksa, var det det het?
VERONICA: Ja, dagens lekse. Da er det rett og slett at når det butter litt imot de første minuttene, ikke snu. For det er ofte litt tungt i starten, men hvis du kommer deg over kneika på ti minutter, da er det det som skal til for at kroppen skal bli litt varm. Hvis du da synes det er skikkelig dritt, kan du gå igjen. Men har du kommet til de ti minuttene, da er det lettere å fortsette. Så ta de ti minuttene. Det er egentlig leksa til neste gang. Reflekter gjerne over det etterpå, hvordan det kjentes å akseptere disse ti minuttene med litt vondt, og se om det ble bedre.
HÅVARD: Det høres ut som et godt råd. Og hvis fristelsen er for stor til å snu, så kan man jo ta bussen ut et sted, eller bli kjørt et sted og løpe hjem, for da har du ikke noe valg.
VERONICA: Nei, du har ikke noe valg. Og det er jo egentlig perfekt.
HÅVARD: For eksempel, er du på vei hjem fra jobb, gå av tidligere på bussen og løp siste strekningen. Det er jo egentlig et veldig godt tips.
VERONICA: Transportløping, det elsker jeg.
HÅVARD: Du hadde jo i fjor høst et teknikkurs med den kjente artisten Petter Katastrofe, hvor vi transportjogget ned til kurset. Og det begrepet, transportjogg, hadde ikke han hørt om. Så gikk det to dager, og vi fikk en melding der han hadde levert bilen på verksted og transportjogget hjem.
VERONICA: Ja, fantastisk. Så det er håp for alle.
HÅVARD: Det er håp for alle. Veldig bra. I neste episode skal vi komme med tips og råd for den første løpeturen. Og da skal vi snakke om dette med gogging, gå-og-jogge-metoden. Det skal vi gå litt dypere inn på, og kanskje gi en konkret økt man kan gå ut og prøve selv.
VERONICA: Ja.
HÅVARD: Bra. Er det noe du har å si på tampen av episoden?
VERONICA: Nei, jeg vil bare si at det er gøy å snakke om løping. Jeg elsker å løpe. Det er jo sykt nerdete å si, men jeg gleder meg til flere temaer.
HÅVARD: Vi var jo inne på innledningsvis at dette er en ny podkast, men vi ønsker å lage episoder som er like relevante om tre år. Så når du hører dette nå, følger tipsene, og om to år kommer over en venn som tenker «søren, jeg skulle gjerne blitt like god til å løpe som deg», ja, da ligger du to år foran. Da må du tipse om denne podkasten, slik at vedkommende også finner løpelykken. Det jeg prøver å si, er at løping er like aktuelt i årene fremover, og jeg tror episodene og tipsene holder seg godt. Hvis du starter på det nivået du er på nå, og følger podkasten utover, så vil vi lage flere sesonger, nye episoder for ulike målgrupper. Så som du også var inne på innledningsvis: jeg tror det å abonnere kan være lurt, for her vil det være mange gode tips for deg fremover.
VERONICA: Absolutt, det ser jeg frem til.
HÅVARD: Så bra. Tusen takk for at du delte rådene dine, Veronica.
VERONICA: Ja, og takk for at dere lytter til denne podkasten. Det gjør at vi også har lyst til å fortsette å dele tips og triks når det kommer til løping. Så vi høres rett og slett.
HÅVARD: Der er vi, altså.