Subscribe
Share
Share
Embed
Velkommen til Scale Aquaculture sin podcast - en kanal dedikert utforsking av de nyeste trendene, teknologiene og bærekraftige praksisene innen havbruk og sirkulær økonomi. ScaleAQ er et internasjonalt selskap innen havbruk som leverer innovasjon, teknologi og utstyr til kunder globalt. Vi leder grønn plattform prosjekt «SirkAQ» og visjonen er «zero plastic waste by 2030». Våre gjester inkluderer eksperter og innovative ledere som deler innsikt, erfaringer og perspektiver på hvordan vi kan forme fremtiden for havbruk på en enda mer ansvarlig måte.
Velkommen til en kaffeprat med scale, Midtand er sjelen Zisa. Med min gode kollega Hanne Dig Hei Hanne, Hanne.
Speaker 2:Hei, hei!
Speaker 1:Enda en ny episode, enda mer kortere kunnskap. I dag har vi en prominent gjest, og den har vi glede oss til å treffe. Vi har prøvd flere ganger. Hvem har vi?
Speaker 2:Vi har Christine Hartvann som leder Selman Living Glab. Veldig stas å det her I studio, eller kan vi si studio?
Speaker 3:En
Speaker 1:slags studio, og det er en slags studio.
Speaker 3:1000 takk for sement, at vi fikk det til.
Speaker 1:Du er populær, vet du. Mange skal en video, Kristine?
Speaker 3:-Sammen lilinglab er populær. -Og det er bra. -Det er bra. -Det er veldig bra for.
Speaker 1:-Det er det jeg har om I dag. -Absoluttmen lilinglab. Men vi må nesten høre litt om Kristine og Fortell oss litt om den reisen. Vi kunne googlet I AI, men det var gammeldags. Nå må vi høre live fra selve personen: Kristine, fortell oss, hvem er du?
Speaker 3:-Hvem jeg er? -Hvem jeg er, det blir kjempestort spørsmål. Det sto meg om Leali-Semling, kunne jeg svarte med en gang. En inngangen din til Sand-Llid. Inngang til SandMI.
Speaker 3:Det første med Kristine er at jeg har et stort engasjement. Når det er noe jeg tror på, hvis jeg tenker at vi kan få opp noe som gjør en forskjell, globalt I verden, for fremtiden, Men operasjonalisere det, da går jeg all inn. Og hvis det er så komplekst at det ikke er noen løsning, - -så store ambisjoner, ingen løsninger, og så begynner å bryte ned: hva gjør vi I morgen? Hva skal vi gjøre over morgen? Og det kjennetegner nok litt mye av det.
Speaker 3:-Ja, gjennom min karriere og næringa også, ja, absolutt.
Speaker 2:Du har en bakgrunn fra utdanning fra NTNU? Ja, jeg. Så er det litt
Speaker 3:sånn fagbakgrunnen din innenfor Jeg utdannet sivilsmør I Marintmaskineri opprinnelig. Jeg skulle sagt at jeg begynte på NTNU, så hadde jeg egentlig lyst skulle begynne på data. Det var under punkt combølgen, hvor det var veldig godt å være programmerer. Og så kom jeg ikke inn med en gang, så jeg søkte på marintteknikk. Jeg hadde 2 uker der, og så fikk jeg tilbud om plass på data.
Speaker 3:Men hadde kjent litt på miljøet på marintteknikk, hvor det kanskje var 3 jenter tilbake under punkt combget. Så tenkte jeg å høre nok mer hjemme her på Marin, hvor det er mer sosialt. Syns også det er fascinerende med stor konstruksjoner, båter og marsni-biten. Og så valgte jeg der litt data, valgfag. Og jeg begynte som utvikler under punkt comorgen.
Speaker 1:Og store konstruksjon har du vært innom andre steder også, blant annet samme akkraoksen. Så mye stål og store beregninger og få, det er jeg kjent med også.
Speaker 3:Det er jeg også kjent med, ja. Og så, Akeri Marine hvor jeg var med I akrylfiske, hvor det er store båter, store fangstredskaper og fabrikker. Men det jeg synes er spennende I deg, er hva du kan bruke teknologien til. Teknologien I seg selv er en ting, men hva de kan uten å fylle energien få dem til å sammenstille teknologien til et hensyn.
Speaker 1:Hva skal du og teamet ditt bruke krefter på fremover? Noe som heter Selman Leingledd. Det var det store I 2024, men det er fortsatt de store I 2025.
Speaker 3:Som du sier, vi er jo populære, for det er fortsatt stort I 25, det er vi veldig glad for. Ambisjonen til Selman Leave Leave er at vi skal bygge et innovasjons- og forskningssenter. Jeg vil si om og for laksen. Vi I næringen har investert mye I teknologiutviklingen de siste årene. Invester I mye I ulike produksjonsformer.
Speaker 3:Og så er det kanskje noen spørsmål: Har vi glemt litt av den basis- biologien på veien? Og der har vi et enormt kunnskapsområde. Vi har drevet avl på denne fisken I litt over 30 pluss år. Jon Gunnar Pedersen, for de som har hørt på innlegget hans I går, - -så er det at veterinærjenesten er over 5000 år gammel på landdyr. Mens de første veterinæræren I havbruksnæringen ble ansatt I 1960.
Speaker 3:Så vi kan snakke mye om er min umoden næring eller ikke. Det er mye debatt og diskusjonprogram. Jeg vil si at når det kommer til industrien, til industrien, så kan vi ikke si at vi er ugode med lenger. Men når det kommer til biologien, har vi fortsatt masse å lære. Og det er det vi skal jobbe med I salen.
Speaker 3:Og så vet jeg at dere har noen fokusområder.
Speaker 2:Christina, kan du fortelle litt litt om valg av fokusområder og hva er tanken bak det?
Speaker 3:Ideen er at vi skal invitere ledende ekstrautstyr inn på tvers av industri, forskning, akademia, også miljø- dyrevelferdsorganisasjoner, og jobbe opp mot reguleringer. Så det handler mye om samarbeid, samle kreftene. Og så er det å invitere flere parter inn. Så Sammar var initiativtdager, Cargil var første partner inn. Og så har vi nå I løpet av de siste månedene fått inn 3 forsknings- og universiteter gjennom NMBU, NorS og veterinærinstituttet.
Speaker 3:Og det er på en måte det salmen Ligling lap skal være. Vi skal være en samarbeid som et partnerskap. Og så kan du si, basert på samtaler vi har hatt med våre partnere, og intervjuer med mer enn 50 ulike aktører på tvers av bransjen, - -så har vi satt noen fokus områder. Som mitt har grunnlag for prosjektene vi skal prioritere. Så de fokusområdene er velferdstandarder og måling, optialisering av og ernæring, og det å forebygge sykdom og parasitter.
Speaker 3:Så kan vi se litt om det er jo biologisk, ja, fokusområdene. Og så er det vanskelig å si noe om prestasjonen innenfor de områdene, hvis du ikke tar med det ytre miljøet som laksen lever I. Også arbeidstimerilkastninger. Man
Speaker 2:kan være litt nysgjerrig på den rollen også, for det finnes forskningspartnere som gjør og næringslivet som jobber med sine ting. Men går det an å si at dere er en brobygger?
Speaker 3:Det kan jeg godt si. Jeg tenker at vi kan være en pilotplattform. Men det var jo et spørsmål vi stilte til alle disse aktørene som jeg hadde speed date med ved juletider etter at jeg hadde startet. Hva er det dere savner I den eksisterende infrastrukturen vår? Hva forventer dere av oss som aktør?
Speaker 3:Det som ble trukket fram det, er at de savner en aktør som dekker hele verdikjeden, fra egg til ferdigfilet, ute hos konsument. De savner en aktør som kanskje skal være tettere på de operasjonelle selskapene. Være et bindeledd, som du sier, mellom forskningsinstitutt og de operasjonelle selskapene. Mhmm. Så samler kanskje noen ting å være en drivkraft for vekst og innovasjon.
Speaker 3:Og så er det en ambisjon om å klare å få forskningsrapportene ut fra skrivebordskuffen, for de er jo en gjaker I alle disse intervjuene. At det er ofte, når det er kjørt et forskningsprosjekt, så er du ganske fornøyd når du har kommet til vitenskapelige publikasjoner. Og så tar de ganske lang tid før forskningen og resultatene er operasjonalisert ute I selskapene.
Speaker 2:Så det er noe også med å oversette de forskningsrapporterrapportene og artiklene, og implementere I næringa.
Speaker 1:Noen vil utfordre, og sikkert utfordre, hvorfor akkurat nå, men nå I fjor. Men det var så pressende. Hvorfor hadde de ikke tenkt på det før? Og hvorfor våkner man med et stort kunnskapshull?
Speaker 3:Jeg vet kanskje at noen tar ledelsen på å artikulere. At de mangler kunnskap. Det er jo noen ganger vanskelig når du våkner opp hver eneste dag. Både de som jobber I plansjen, de operasjonelle selskapene, I leverandørindustrien på forskersiden. Så går du på jobben hver dag og gjør det du tenker er best.
Speaker 3:Og så er det noen ganger litt vanskelig å se at det er en utvikling -som ikke går helt I riktig retning. Og at jeg stopper opp litt og anerkjenner- -at her har vi kunnskapshull, kanskje den har skikket på måten vi jobber på. Andre utenfra kan kanskje si at det er åpenbart. Vi har sett at det har vært problemer lenge, - og det er alltid veldig lett når det sitter fra utsiden. Og du ikke ser det viktige arbeidet som gjøres hver eneste dag, både fra forskersiden og industrien.
Speaker 3:Så det handler kanskje bare om det at salmer og hager har klart å artikiere. At nå er utviklingen en litt feil retning, og at vi må stoppe opp og investere. Mer kunnskap enn det ble biologi.
Speaker 2:Vi har jo sett denne animasjonen av det bygget. Hva er tankene? Blir det et bygg eller et digitalt senter?
Speaker 3:Kan jeg fortelle litt om det? Det blir begge deler. Vi skal bygge det tikkiske bygget. Det har vi også stilt spørsmål om til de ulike aktørene: Hva er det som blir savnet? Det som trekkes fram da, er tilgang på fullskala testfasiliteter.
Speaker 3:Det er det man går på. Det er tilgang til å type mellomskala testfasiliteter. Kanskje vi kan ta fisken fra 200 gram opp til 223 skoleår. Vi har også fått spørsmål: Er det nødvendig med et signalbygg? Jeg mener det er nødvendig.
Speaker 3:Hvis du virkelig skal få fokus, få trykk, skape en samlingarena, så er det fint å et felles bygg.
Speaker 1:Et hus, da, litt annet.
Speaker 3:Et laksen hus, det syns jeg er veldig flott. Jeg vet at jeg blir det eneste senter I verden som har kun laksen som sitt fokusområde. Så jeg har lyst til å bygge et bygg, men også et virtuelt senter. Det er en viktig del av det. Alle trekker frem mulighetene som ligger.
Speaker 3:Deling av data, bruk av kunstig intelligens, sinnæring. Så det å bygge opp et virtuelt testsenter, her også.
Speaker 2:Hvor lang tid frem I tid går det an å spørre om det er? Kristine, når står det ferdig?
Speaker 3:Det går det an å spørre om, og der har jeg ikke et svar ennå. Det første er å finne ut hvor senteret skal ligge, hva er kriteriene vi ser etter. Vi skal være et globalt senter, da betyr det at det kanskje er fint at det ligger et sted hvor du har tilgang til god infrastruktur, flyplass og offentlig kommunikasjon. Vi skal ikke bli mange ansatte I salen med Living Live. Vi skal jo trekke på ressursene til fartøyne våre.
Speaker 3:Så da handler det om å et sted hvor dere kan midlertidig boliger, tilgang på barna, og alt som trengs for å bo midlertidig I et sted. Og tanken der igjen er, ikke sant, hvis du trekker ressurser fra partnerne inn I senteret, - -så når de går tilbake til sine virksomheter, så vil det være kortere.
Speaker 1:En veldig spesifikk spekk. Så uten å skriveline så har du en short, men vi skal ikke utfordre på den.
Speaker 3:Jeg kan si short. Det er at studentene skal legge I Norge. Vi syns det å være I nærhet av kunnskaps- og -så er det Troset, Trondheim, Stavanger I Bergen og forsåvidt Oslo. NMBU, veterinærinstituttet, mye spennende, men ikke Forskningsparken. Så vi begynner med å peile ut foreløpig.
Speaker 3:Når det går på tidsplan, så handler det om å starte dialog med kommunene, høre hvem som er interessert og ønsker oss velkommen og hva som virker på kommuneplanen. Går det an at man ikke ønskes velkommen? Nei, det. Det begynner å påstå ut. Nei, det skal ikke gå an.
Speaker 1:Jeg ser for meg de hånden på det. Den næringen å generalisere. Sett utenfra, kommentarer, manglende åpenhet. Det har litt spørsmål I sted I kunnskap. Du som står I det våkner å se at du mangler, de rundt deg, kanskje, på feil grunnlag mener vi har mange kunnskap.
Speaker 1:Det med åpenhet og deling utover senteret. Nå er salma som tar initiativ, bekargil og så videre. Kommer hele næringa til gode?
Speaker 3:Det er definitivt ambisjonen våre, og det er kanskje så litt anerkjennelsenelsen. De problemene vi står råd for I dag, er så kompleks at det ikke er opp til enkeltpatører å løse de alene. Det gjør vi gjennom samarbeid. Og det betyr også da at resultatene fra prosjektene vi kjører, skal komme næringen til gode. Og da har vi jo sagt at vi skal drive både med grunnforskning, anvendtforskning og utvikling.
Speaker 3:Og det er klart at avhengig av hvor du er I et sånt type løp, -grunnforskningsprosjekter er jo lettere å dele åpent til alle. Kommer du ned I et utviklingsløp, vil du også være vanlig tanker og vurderinger rundt IP og rettigheter. Og alle deler er nødvendige for å komme hele næringa til gode.
Speaker 1:Klart det? Vil du få en liten type inkubator også?
Speaker 3:Ja, det er også ambisjonen. Det er som når vi avdekket I intervjuene og samtalen. At det er litt utfordrende å få tak I Eller egentlig å få satt tidlige fase vekstselskaper I god kontakt med de operasjonelle selskapene. Det er kanskje der det er det mange eller stedet bør tilrettelegge for.
Speaker 2:Hvis du skulle valgt ut en ting, virkelig dette kjente, skulle gjort en forskjell innenfor, Hva skulle det vært?
Speaker 3:Da blir man litt banalt, men det er 3 hovedutfordringer I næringen vår I dag. Det er lus, gjeld helse og sår. Så det vil ikke være så veldig overraskende om de første prosjektene våre, applisere dette av de områdene. Og I drømmen er jo Det skal være sagt at styreleder eier seg I går at lusproblematikken vil være løst I løpet av to-tre år, - -men at vi har klart å gjøre noe som tar oss et lite kvantesprang iber der, - -hadde vært veldig fint.
Speaker 2:Der kommer vi jo mye teknologi også, som er veldig rettet inn I å redusere lus.
Speaker 3:Det er ikke løsning som løser noen av problemene, det er summen av veldig mange ulike initiativ.
Speaker 1:Men det samarbeidet som dere har tenkt å rigge elev, liker dere opp, glø dere til andre næringer, ikke på verdikjeden I havbruksnæringen, men også til andre næringer som man er sjelden historieløst. Du referertete til landbruket I 5000 år, bygg olje og gass, og det likte jeg. Du sa at industrimessig kan vi ikke påføre oss at vi er er nykommer heller. Vi har drevet med industri og havbruk I mange år. Gløtet til andre næringer, finnes det et tilsvarende senter I andre næringer, som du vil dere glatte på?
Speaker 3:Det mest vanlige eksempelet er Silicon Valley på digitalt siden. Det vil jeg si er et tilsvarende senter hvor det klarer å skape at det er den.
Speaker 1:Ja, okei. Er det det ambisjonsnivå?
Speaker 3:Det er ambisjonsnivå. Lager laksen. Lager laksen. Det er mye forskningsprosjekt, kjører du det til enden. Du stopper ikke underveis, selv om det kanskje noen ganger skulle vært stoppet, og heller omprioritert midlene til andre initiativ.
Speaker 3:Så absolutt digitalbransjen. Jeg synes også det er interessant å se mot stiftelsene som er etablert I Danmark og Sverige, ved at de har lov for å lære litt av nabo-holdning, stiftelsen, EQE I Sverige. Og så at mye I dialog med Oslo tennser Krøster, eller Artsforsk miljøet. Jeg syns det er veldig fascinerende hvordan Norge har klart å bli verdensledende på kreftforskning. Det er stilt spørsmål: Hva er det som er gjort at vi har lykkes der?
Speaker 3:Det ene som trekkes fram er etableringen av Kreftregisteret, som ble gjort på 50-tallet. Så hvert enkelt individ som kreft I Norge, har blitt registrert et register, og det betyr jo at vi har en fantastisk database å drive forskning på. Og da er det ikke fint å trekke analogien over til det å få etablert et laksehelseregister I Norge. Veterinærinstituttet trekker jo fram det I fiskehelrapportene, at vi fortsatt vet for lite om hvorfor fisken dør. Så hente inspirasjon fra andre, absolutt, I Østerrike grad.
Speaker 2:Når du ser utover her, vi sitter jo på AVAnor nå, med alle de aktørene som jobber mot havbruksveringa, må du være partner for å få tilgang, eller hvordan er modellen, kan du bare komme og si at nå vil jeg testa ut en renne teknologi eller en renne hypotese.
Speaker 3:En kan først si litt om partnermodellen, og så om hvordan vi velger ut prosjekter. Partnermodellen er delt inn I 4 kategorier. Den første er at du er en kjernepartner. Det betyr at du går all inn I senteret på lik linje som salmar og kargel har gjort.
Speaker 1:Og
Speaker 3:er med på en måte som en grunnlegger og tenker at dette er så viktig at her ønsker vi å være med og investere for bransjen fremover. Ellers kan det være en prosjektpartner. Da kan det være at du kommer inn og bare bidrar på ett prosjekt. Og som du sier når du ser utover leverandøren eller alle disse tilbudene som er her på akvakulturor, så vil det avhenge veldig av hva man har å tilby. Er du et tillitsselskap, så er du kanskje bare teknologien din.
Speaker 3:Har du data noen kan stille med finansielle hjelpemidler, avhengig av hva man har å tilby. Så da er det som er en prosjektpartner. Og så har vi kategori rådgivendegivende. Partnere. Det er jo da type universiteter, forskningsinstitusjoner og jernban-organisasjoner- -som ikke nødvendigvis kan stille med penger, men synes de er god kompetanse og kapasitet.
Speaker 3:Og så er det som du nevnte en koordinator. Så det er 4 partner-kortet det går inn I: Kjernepartner, prosjektpartner, rådgivendepartner eller inkator. Og når det går til prosjekter, så tenker jeg at vi ønsker alle pitcher velkommen. Har du en som du ønsker å teste ut, så kommer vi på en måte å spare med oss.
Speaker 2:Aktiviteten da, tilsynet, har du ikke startet med noen konkrete prosjekter allerede, kanskje?
Speaker 3:Ambisjonen vår for året var å 2 quickstart prosjekter, ikke kvinn-vinn, - -for det er forskning vi skal gjøre med, så det er ikke sikkert resultatene her I middel.
Speaker 1:-Men finn
Speaker 3:og oppvekst. -Og et flaggskipprosjekt. Vi har startet ett prosjekt som Carg Gil og No Firma kjører, - hvor de bruker de eksisterende testfasilalitetene til Caryl, Lock og Didial. Og så har vi ett prosjekt som vi kaller Data Powerwore, som er et stort prosjekt, men hvor vi har hatt et litt sommerinitiativ med 7 studenter fra Accenture som har sett litt på både hvordan vi kan etablere infrastrukturen for dette lakseelseregisteret, - -hvordan bygge på alle de gode initiativeneene som er I nærheten av etaten. Og hvordan vi skal klare å dele forskningsresultater raskere til industrien.
Speaker 3:Bra!
Speaker 1:Dette er en fin balanse her. Akkurat det med å være hub, men ikke kan I baliser. Det finnes på ingen måte like initiativ, men det finnes komplementator initiativ. Så gi dem et hus, det er veldig bra ut. Det er utover både bransjen og temaene vi er innom her, så er det noen globale trender, globalisering, mer data, og de trendene.
Speaker 1:Data har vi snakket om mye, altså både samarbeid på data, og så har vi dykket litt I data, hvor mange ganger har vi for mye data, vi trives vi skal bruke det til, og vi har også videre. Men nå, du kjempe for en felles database. Er det det dere også skal
Speaker 3:Det er vel ganske en database. Det er vanskelig å være den riktige strukturen på dataen. Når når det handler om deling av data, så er det hva du skal fryse I dataen til. Hvilke problemer er det du skal løse, eller hvilke muligheter er det du skal utnytte. Kanskje det er vel vi feiler litt med data.
Speaker 3:For det første er at industrien har fortalt at data er den nye gullet, så hvem du tar vare på. Du kan ikke dele det. Du skal bare dele data, hvorfor skal du dele den? Jeg tenker at det er kanskje det vi må begynne I andre angrepsenkel. Hva er nødvendig av data for å løse et problem?
Speaker 3:Og så kan du konsentrere deg om det området.
Speaker 1:Og du som kan data, det med protokoll, at vi snakker samme språk, da er det ikke bare data? Ja,
Speaker 3:den synes jeg er litt interessant. For I vår næring har vi snakket veldig mye om standardisering, synes jeg. At du må standarder på plass før du begynner å dele. Det går også an å ta en annen angrepsvinkelkel, at du sier at du begynner å dele, og så vasker du dataene, og så etablerer du standardene etter hvert. Og det er kanskje hvis du har skikkelig litt andre bransjer, at de har tatt den angrepsvinkelen.
Speaker 3:Men det krever jo at det er et godt tillit mellom de som delte data og de som mottar data. At du føler deg trygg på at de som får tilgang på dataene dine, da gjør en avstekt tilbake. Har jeg forstått det riktige. Når jeg bruker dataene dine på denne måten, og tolker det på denne måten, stemmer det med det du leier? Men jeg tenker at I nærheten var at vi roter oss litt borti det standardiseringssløpet, - -fordi det er fryktelig vanskelig å håndtere det igjen- -nordbet datamengde, og protok og bli enige på et stygt.
Speaker 3:Jeg tenker det er en kontekst for oss våre menneskehjørne.
Speaker 2:Skal vi avslutte med et spørsmål som vi pleier å
Speaker 1:eller tror? Vi pleier å spørsmålet som både utstyrsleverandør, og vi ber våre gjester om konkrete råd, om hva vi kan bidra med, gjøre mer av, mindre av, annerledes, alle å gå råd til oss, og til næringen, teknologil Teknologielleverandøren.
Speaker 3:Det første jeg lærte, min intertensi, under .combelbølgen, da var jeg konsulent. Og det var sett deg selv I kundene sine sko. Og det tenker jeg er et veldig godt råd å med. Det er ofte, kanskje som leverandører, I hvert fall, så blir du opptatt av egne løsninger. Og så glemmer du å den kontinuerlig nære dialogen med kunden din.
Speaker 3:Så trekk det inn på et veldig tidlig stadig utviklingsløpet. Det gjelder både for leverandører, det tenker jeg gjelder for forskningsprosjektet også. Så når du sitter som forsker, så får du det en fra merkanten. Det er
Speaker 2:et godt råd. Og så heier vi veldig på Samoneiving-ledd. Jeg syns det er et veldig bra initiativ.
Speaker 1:Vi heier på deg, på labben og på næringa. 1000 takk. 1000 takk.