Øyelege Jørn Beckrøge: Samarbeidet mellom øyelege og optiker

Jørn Beckrøge er øyelege og driver Jessheim Øyelegekontor, der han i nesten 20 år har jobbet side om side med optiker og ortoptist. Han er en av dem som tydeligst argumenterer for tettere samarbeid mellom øyeleger og optikere, og han har gjort noe med det. For ti år siden begynte han å utvikle EYS, et system for telemedisinsk formidling av optiske henvisninger til øyelege. I denne episoden snakker han og Holgeir om hvorfor dagens organisering av øyehelsetjenesten ikke utnytter den kompetansen og infrastrukturen som allerede finnes ute hos optikerne, hva som skal til for å endre det, og hva Skottland kan lære oss.

Creators and Guests

Host

Holgeir Klausen

Programleder i Opto-Talk

Guest

Jørn Beckrøge

Øyelege, Jessheim Øyelegekontor

What is Opto-Talk?

Opto-Talk er podcasten for deg som jobber i optikerbransjen. Her møter du fagfolk, ledere og gründere som snakker åpent om klinikk, teknologi og forretning. Samtalene du ikke finner andre steder. Programleder er Holgeir Klausen, optiker med over 20 års erfaring fra klinikk, kjeder og frilansliv. Nye episoder kommer jevnlig. Produsert av Optoteam, bemanningsbyrået for autoriserte optikere.

Holgeir Klausen (00:00.43)
Hei og velkommen til vår andre Optotalk. Jeg heter Holger Klausen. Jeg er litt over 50. Bor i Seilbåt i Horten. Og har jobbet som optiker siden 2000. Jeg har jobbet på øyaverdeling for Ullevål ganske lenge. Alle kjedenene har inne om. Og så jobbet freelance og også undervist en del på optikerskolen. Og nå jobber jeg hos Inset Medical. Og i dag får vi en gjest som heter Jørn Bekkerhøge. Og han har jeg hittet på for noen uker siden og leveret noen visorskjermer. Som jeg håper er bra, Jørn.

Jørn Beckrøge (00:30.292)
Det fungerer vel i bladjakken.

Holgeir Klausen (00:32.142)
Så fint, det er godt å høre. Jeg skal hente Lasermorlen, som lå igjen det er bra. Vi fikk klaregjort den. Har du lyst til fortelle litt? Jeg kan fortelle litt om, men det er kanskje bedre om du forteller litt selv om deg selv, så lytterne vet hvem vi på måte intervjuer i dag.

Jørn Beckrøge (00:46.804)
Øyeliget, jeg kommer fra Tyskland, alle hører det, og har vært i Norge i 36 år nå. Very passionert øyeliget, og det er emne her i podcasten. Jeg er en stor forfekte for at øyeligene og optikene jobber vesentlig bedre sammen enn de gjør nå per i dag. Jeg har en egen klinikk på Jesheim, og har for 10 år siden begynt å tenke litt videre i hvorvidt kan vi bruke

Holgeir Klausen (01:08.942)
Hmm.

Jørn Beckrøge (01:16.758)
bruke utstyr og kompetanse ute i feite med å gi et bedre helsetilbud til den norske befolkningen. Resultatet var at vi hadde begynt med EIS, eller tidligere iCheck system, hvor vi da facilitere og formidler optiske henvisninger til øyeleger på en telemedisinsgrunnlag.

Og det tror jeg forstjett veldig veldig sterk på. At det er framtiden vi må satse på for å løse utfordringene i helsevesen.

Holgeir Klausen (01:57.966)
Det skal vi snakke mer om også i programmet. Det veldig spennende. Jeg har vært inn og sett litt på tallene dine også. ser at det er økt aktivitet på alt. Jeg har tidligere jobbet i SpekSaver, så da hadde vi noe som heter SOS, som er et litt lignende system. Jeg syns også at det var veldig bra. Dette er jo litt mer for almenheten, som ikke er låst mot en spesifikk kjede. Det er spennende å høre mer om det i løpet av programmet.

Jørn Beckrøge (02:04.499)
Ja.

Jørn Beckrøge (02:22.803)
Ja.

Holgeir Klausen (02:23.853)
Når det hadde skrivet at du driver øyneleggesenter på Gessheim, hvor mange øynelegger er som jobber hos deg på Gessheim? Eller hvor mange optikler og optistier?

Jørn Beckrøge (02:32.755)
Ja, altså vi har per i dag en øyelegge til som jobber hos oss. Pluss at jeg har jobbet i nesten 20 år med en optiker ved siden av meg. For jeg anser det som veldig logisk, liksom altså både med tanke på effektivitet, men også på kapasitet. Så har vi en optist i tillegg. Og så har vi da i alt fire ansatte i praksisen som hjelper oss også.

Holgeir Klausen (02:37.965)
Mm-mm.

Holgeir Klausen (02:44.717)
Hmm? Hmm?

Holgeir Klausen (02:53.485)
Mm. Mm.

Jørn Beckrøge (03:02.709)
er et integrert team. Vi fordeler oppgavene, og det gjør oss effektive. Jeg vil påslå bra med tanke på pasientbehandling.

Holgeir Klausen (03:04.429)
Mm.

Holgeir Klausen (03:14.349)
Jeg har vært i klinikken og synes det er veldig fint. Jeg har sett deg god flytt og hyggelig folk som jobber her også. Det er veldig godt inntrykk. I denne podcasten som vi skal ha noen episoder av, så har vi en som bryter isen. Nå har vi gjort det litt allerede, men jeg tar de spørsmålene for det. Det skal være signaturen på podcasten. Da er det litt mer personlige spørsmål. Det første spørsmålet er rett og slett om du kan huske din første eposte av DC. Hva den var?

Jørn Beckrøge (03:21.683)
Mm.

Jørn Beckrøge (03:41.907)
Dyrk.

Holgeir Klausen (03:47.821)
Du husker ikke det. Du husker ikke hva det hette der. Det er greit. lover å huske det. Men husker du hva din første bil hette? Eller hva slags bil det var?

Jørn Beckrøge (03:56.98)
Ja, det vet jeg veldig veldig Det var en gammel Carmanjia, som jeg kjøpte. var en Carmanjia, der hadde en sånn liten sportspil fra Volkswagen.

Holgeir Klausen (03:59.47)
Få høre.

Holgeir Klausen (04:04.941)
Folkevangen.

Holgeir Klausen (04:10.317)
Det er Volkswagen, var det jeg mente.

Jørn Beckrøge (04:11.635)
Det var Tyskmark da. Den var ganske nedslitt, men veldig kult. Så jeg elsker byen.

Holgeir Klausen (04:21.229)
Ja,

Holgeir Klausen (04:27.181)
Jeg har en venninne som bor på Jørvik, er pusset helt opp, som helt strøkken.

Jørn Beckrøge (04:31.475)
Det er fantastisk. Nullig bil. Ja, Kopea hadde ikke noe Cabrio. Dessverre. Cabrio var liksom uoppnåelig. Men den var snart den. Den var fin og lett å reparere. Så jeg er veldig glad i å mekke litt. Volkswagen, det finnes ikke noe bedre. Nei.

Holgeir Klausen (04:41.101)
Ja, ja.

Holgeir Klausen (04:51.789)
Husker du? Hadde du navnet på denne bilen? Nei. Min første bil var Volkswagen Ski Rocco. den ... Ja, jeg var den første. er ganske ny, sånn sett. Men jeg husker at den var også litt uavnålig når man kjøpte den. Og veldig dyr å forsikre. Jeg husker ikke hva den kostet, men jeg husker at forsikringen var på nivå med bilen. Fordi man var 18 år og hadde en sånn bil.

Jørn Beckrøge (04:58.131)
Sirocco, ja, ja. Ja, den synes jeg også. Ja, men det er noen generasjoner etter.

Jørn Beckrøge (05:13.971)
Det er ikke sånn.

Holgeir Klausen (05:16.973)
Ja, men bra. Det var fint. Da fikk vi jo noe litt spennende i det allerede der. Det liker jeg. Den neste spørsmålet, det er ofte en litt vanskelig spørsmål fordi man kan flåse det bort. hvis du kunne hatt en superkraft, hvilken ville det vært?

Jørn Beckrøge (05:36.404)
Å lagt fram mine visjoner på en god måte slik at folk skjønner hva det er noe i. Det har vært gøy. Litt farlig også.

Holgeir Klausen (05:40.749)
og overvis at, ja, nemlig...

Holgeir Klausen (05:55.502)
Ja, det er en bra superkraft. Litt farlig hvis man kanskje har feil og overviser folk om feil. Ja, absolutt. Forrige uke hadde jeg Hans Torvald Haugo, er generalsikretær i Norges Optikkforbund. Hans superkraft var å ha bedre forståelse av pasienter. Det det han kunne tenke seg. Det syns jeg var pent svar, at man forstår bedre.

Jørn Beckrøge (06:00.691)
Ja, men nå går jeg utifra

Jørn Beckrøge (06:18.163)
Ja, ja.

Holgeir Klausen (06:19.853)
Men det blir jo litt det samme å overvise at du forklarer hva det er trenger, at de faktisk forstår det, at man kan overvise de som ikke vil forstå. Man har jo det der denial, pasientene har dårlig compliance, har sikretere også.

Jørn Beckrøge (06:31.347)
Ja. Ja, men jeg tenker litt mer på andre ting fordi igjen vi kommer til det. Noen mennesker har et genuint ønske å gjøre ting bedre og forbedre prosesset og så videre. Og det er jo ...

Holgeir Klausen (06:44.781)
Mm. Mm.

Jørn Beckrøge (06:49.395)
Det har jo kommet ut av min erfaring med for eksempel det offentlige i Norge. er ofte vanskelig å komme fram som en liten person som man er. Du jobber mot store byråkratier, og det er akkurat den biten jeg tenker.

Holgeir Klausen (07:00.845)
Mm.

Jørn Beckrøge (07:10.163)
Jeg har veldig lyst å bli hørt for det. Jeg mener absolutt at jeg er på riktig vei. Det betyr ikke at jeg har 100 % rett. Absolutt ikke. Men å få åpne dører, at folk åpner sinnet sitt. At man muligens kan gå videre uten at man treffer deg på en byråkrati som bare slenger igjen døren og sier at det går ikke.

Holgeir Klausen (07:24.077)
Mm.

Holgeir Klausen (07:31.661)
Nei, og det er jo litt tungrodd. Jeg har hørt mine kollegaer, optikker- kollegaer, og også, ehrlich å at Norge er den siste kommuniststatten. Det er man ...

Jørn Beckrøge (07:40.499)
Det har jeg også hørt, ja. Absolutt. Jeg tror det problemet er nok ganske likt overalt. har ingenting å gjøre med kommunismen eller kapitalismen. Det har nå å gjøre med byråkratin, ansvarsforhold og risikovilje og så videre.

Holgeir Klausen (07:46.893)
Ja. Nei, nei.

Holgeir Klausen (07:56.27)
Men hvis vi ser på, jeg vet ikke for hver legeforening, jeg kjenner jo bare Optikereforeningen sin siden, men glaucombehandling i Skottland og ventlist i Skottland er jo vesentlig bedre enn i Norge og sammen med hele Finland. Der jobber man jo, der vil jeg si, burokrati har ikke så mye, de kan ikke bestemme så mye som her da. Er det stoppeprosesser som du sier? Det er jeg også enig at gjør. Det har jo skjedd endringer selvfølgelig, men helt enig. Man trenger å overvise de om å tenke litt riktigere.

Jørn Beckrøge (08:25.299)
Ikke sant? Hele helgen, ikke sant? Og Skottland er jo, bare for å hake inn der, et godt eksempel på da tenker folk bredere. Ikke sant? er ikke bare...

Holgeir Klausen (08:25.901)
for pasientens beste, at de får det bedre og kortere venter de lavere samfunnsøkonomiske belastninger.

Jørn Beckrøge (08:45.331)
Her gjør vi det. Norsk oftalmologisk forening, norsk optikaforening, det offentlige. Alle har sine føringer uten veldig stor svingningsplass til siderne. Så jeg tror vi må åpne synet litt. Og prøve å finne ut hva som er riktig og hva som er galt.

Holgeir Klausen (08:52.013)
Mm.

Holgeir Klausen (08:55.725)
Mm.

Holgeir Klausen (09:01.613)
Mm. Mm. Mm.

Holgeir Klausen (09:10.893)
Jeg er helt enig med deg. Det intervjuet når du vil se den podden jeg hadde med Hans Torvald, bør du høre, den var veldig bra. Han er egentlig enig med deg. Tror jeg at man ønsker å få bedre samarbeid. Det er jo det vi skal snakke om i dag også. Da det jo skjedd en del endringer for optikere de siste 25 årene også. Ikke minst med at vi kan sende elektroniske meldinger nå i stedet for brev, som vi gjorde i gamle dager. Så det har skjedd mye. Hvis vi tar første spørsmålet.

Det er jo ganske vitt spørsmål. Hvordan synes du som øynelegger at samarbeidet mellom optikere og øynelegger fungerer i dag? Da tenker jeg ikke på de som er i klinikken din, men andre optikere rundt deg og andre øynelegger rundt deg.

Jørn Beckrøge (09:55.732)
Det fungerer jo bra, syns jeg. Vi har jo en dialog, vi får jo henvisninger, og vi prøver å ta vare på de, vodere de i henhold til informasjonene. Men da har vi et problem, da stepper jeg rett inn, med tanke på hvorfor jeg har grunnert eis.

Det er ofte veldig vanskelig å beskrive medisinske tilstander. Du som optiker vet det. Det er ofte komplekse ting som du finner. Og ofte er det også vanskelig å beskrive særlig hvis du på en måte ikke er helt inn i det medisinske. Så for å mottake gode henvisninger syns jeg nesten vi øyeleggerne er ...

Holgeir Klausen (10:31.565)
Hmm.

Jørn Beckrøge (10:49.363)
nødt til å mota bilder og. Det vil si både en beskrivelse av optikene, anamnese, alle de tingene, funksjonsverdiene, men pluss bilder. For det er det som jeg syns mangler ibland. Men som sagt, samarbeidet med optikene er utmerket. Jeg digger optikene, og jeg vet at optikene må være ... Det er en del av problemløsning.

Holgeir Klausen (10:52.301)
Hmm.

Holgeir Klausen (11:14.957)
Mm.

Jørn Beckrøge (11:15.379)
Vi kan ikke se optikene isolert som en privat agerende gruppe som seger briller. Optikene har blitt en del av hele Norge. Den forbindelsen må vi utvide, utarbeide slik at det blir enda bedre, mer knirkefritt, at vi får en bedre workflow rett og slett.

Holgeir Klausen (11:25.741)
Mm.

Holgeir Klausen (11:36.333)
Mm.

Det er litt av det systemet du har utviklet og vil være med i å gjøre det. Hennvisinger kan være, hvis man er i tvil med differensialdiagnoser, så kommer det nye behandlingsmetoder. Man opptager nye øynestyrkter på en måte også. Hvordan man behandler det er ikke likt når jeg gikk ut fra skolen. Hållparten av det jeg lærte, det gjør man ikke i dag. Det er først en annen type behandling. Det er ganske interessant.

Jørn Beckrøge (11:42.835)
Ja, det.

Jørn Beckrøge (11:59.892)
Nei, ikke sant. Ikke sant. Ja, altså jeg har et lite eksempel. Vi fikk noen henvisninger per papir for noen uker siden hvor det ble snakket om makula blødninger.

Men uten at det blir utbrudert på en måte. Det kan være så mange, kan være små blodninger osv. Da den pasienten kom inn, så var det voldsom blodning. Der må man liksom også tørre å skrive hva A dette har. Så det gjør det veldig vanskelig.

Holgeir Klausen (12:20.237)
Det er spurt.

Holgeir Klausen (12:31.117)
Ja, ja.

Jeg er helt enig at man absolutt bør støtte seg til bildregnostikk og ikke også OCT selvfølgelig. man har flere muligheter til å se på vevstrukturer hvordan det ser ut. Som du sier, terminologien for optikkerne er nok ganske variabel. Jeg husker i hvert fall det fra når jeg jobbet tidligere med sånne hendvendelser fra andre optikere. At det er noen optikere som er kjempeflinke.

Jørn Beckrøge (12:40.403)
Ja.

Jørn Beckrøge (12:57.075)
Ja.

Holgeir Klausen (12:57.197)
Jeg begynner å beskrive, og så er det noen andre som du skriver liten blødning. Ok, hva da? Hvordan ser den ut? Det er ikke så spesifisert da.

Jørn Beckrøge (13:01.811)
Det er også det, gjelder sikkert også øyelegende i vis grad, men det er...

Holgeir Klausen (13:10.541)
Mm.

Jørn Beckrøge (13:12.499)
Vi må også jobbe litt med å homogenisere kunnskapsnivå. er veldig viktig at vi øyelegnene er flinke til å gi gode tilbakmeldinger med tanke på videreutdanning. At vi liksom nivelerer kunnskapsnivå. Det er jo for eksempel en viktig del i AIS. At vi legger ved artikler og læringsmaterial slik at folk kan opparbeide seg om de ønsker.

Holgeir Klausen (13:23.053)
Mm.

Holgeir Klausen (13:38.829)
Mm.

Jørn Beckrøge (13:42.453)
Ja.

Holgeir Klausen (13:42.574)
og få bedre kompetanse på øyegrann, på utvikling. Ja, da gjør de også jobbet morsomere. Hvis man lærer nye ting, så gjør de jo mer spennende å jobbe med syne, og man blir jo bedre. Kvaliteten på henvisningen i dag. Hva vil du sagt den er, hvis vi tar skala fra 1 til 100, og 100 er perfekt gjennomsnitt henvisningskvalitet.

Jørn Beckrøge (13:50.899)
Ja.

Jørn Beckrøge (14:04.787)
Da må vi komme tilbake igjen. Det er innhomogen kompetanse. Det finnes noen henvisninger som er strålende, og andre er veldig dårlige. Hvis jeg skal gi deg et ærlig svar, jeg nok si fem. Det slår i alle retninger. Man blir veldig glad for veldig gode henvisninger. Men så blir man litt oppgitt, for vi sitter jo der med ansvar.

Holgeir Klausen (14:10.989)
Mm.

Holgeir Klausen (14:20.109)
Ja.

Mm.

Jørn Beckrøge (14:34.741)
...vodere disse henvisningene. Og hvis du har for lite informasjon, så har du et problem. Vi har heller ikke noe mulighet til å be om ytterligere informasjon. Især ved NHN, ikke sant? Du får den henvisningen, og det det som du har. Og da ...

Holgeir Klausen (14:51.405)
Hmm.

Jørn Beckrøge (14:53.075)
Er det jo slik at man da i sånne tilfeller kanskje tenderer til å ta disse pasientene, du er litt usikker på, litt tidligere inn? Men det er uhelg, fordi vi har jo lange ventelister. Så det er en slik stadig kamp, liksom, hva er dette her? Det er ikke sant.

Holgeir Klausen (15:02.157)
Mm.

Holgeir Klausen (15:05.773)
Ja, det er klart at det

Holgeir Klausen (15:10.733)
Det betyr at optikere generelt må jobbe med å få en mer homogen henvisningskvalitet, og at de dårligste bør plukkes ut og få hjelp.

Jørn Beckrøge (15:25.011)
Det syns jeg absolutt ikke sant, og det finnes jo...

Det finnes jo muligheter. Hvis du for eksempel har en slags checklist, hvor du liksom går gjennom, som Norsk Optikafabriken gir ut, jeg vet ikke, kanskje finnes det allerede. Det finnes. nei. Og det er jo det første, at man prøver å integrere bruken mer. Så da har du i prinsippet veldig, veldig mye gjort allerede. Hvis du lister opp de tingene, de må være med.

Holgeir Klausen (15:41.389)
Ja, det finnes det. Men er ikke alle som bruker det.

Holgeir Klausen (15:50.893)
Mm.

Holgeir Klausen (15:54.637)
Mm.

Mm.

Jørn Beckrøge (15:58.982)
oppfordre og beskrive noe bedre. Ta alltid med trykk så mye du har. Det kan skje at noen opptikker bare tar en snar vei. Det er en åpenbar patologi, skjønner jeg veldig godt, henviser for det, men allikevel har jo andre parametre også interessante.

Holgeir Klausen (16:02.189)
Mm.

Holgeir Klausen (16:07.085)
Mm.

Holgeir Klausen (16:16.429)
Mm.

Holgeir Klausen (16:21.485)
Ja, spesielt i forhold til hvordan de skal prioriteres fram i kveld. Jeg tror nok også kvaliteten på journaler, journalføring, har jeg også sett når jeg har jobbet i forskjellige butikker, at det er jo veldig mange flinke butikere som kanskje ikke er så gode på journalføring, og da har de på en ikke gjort så mye hvis du henviser noe ut som ikke er skrevet ned. Som du sier, mange, de har kanskje gjort, synsfeldt de har kanskje gjort, trykt de har kanskje gjort ting, men så har de ikke skrevet ned. Og da har de ikke gjort det, ikke sant?

Jørn Beckrøge (16:24.499)
Ja.

Jørn Beckrøge (16:40.723)
Mm.

Jørn Beckrøge (16:48.883)
Ikke sant? Ja, det har jeg helt enig i. Vi fikk nettopp i dag legene fra Heifå et brev om hvor de har påpikt hvor viktig det er med god journalføring i dette tilfelle i forhold til takstbruken. Men det klart det er altså omega for alle oss, alle som jobber med pasientene. må dokumentere og vi må ha en struktur slik at folk som kommer utenfor som plutselig må forholde seg til et notat vet hva det går om.

Holgeir Klausen (16:54.509)
Mm.

Holgeir Klausen (17:02.509)
Mmm.

Holgeir Klausen (17:09.773)
Mm. Mm.

Holgeir Klausen (17:16.685)
Og da er det også viktig å bruke riktig terminologi. Jeg syns jeg ikke forkortlig som en helt korrekt terminologi, for den er veldig precis. Selv om den kan høres litt ukjent ut for de som ikke jobber i den øye, så er det jo veldig prisise beskrivelser. Som er fint å se, og det er også flott å se når man får epikriser tilbake, at det er skrevet faktisk som du sier da, hva er det vi har sett her, og kanskje du bør se litt mer på det som dere gjorde med ICE. Det var jo kult, syns jeg.

Jørn Beckrøge (17:25.555)
Mm.

Jørn Beckrøge (17:33.171)
Ja.

Jørn Beckrøge (17:41.075)
Hmm.

I ICI gjør det sånn at pasienten får også tilbakelse. Det er jo minst like viktig at vi inkluderer pasienten. Da skriver vi jo alltid et personlig melding til pasienten i ikke-medisjenske ord. Slik at du forstår om planen, hva som skjer videre og så videre.

Holgeir Klausen (17:51.469)
Ja, ja,

Holgeir Klausen (18:03.213)
Sånn at de får en forklaring.

Det er vel ganske ofte at jeg har opplevd når jeg jobber som optiker at pasientene ofte har ganske mye spørsmål men ikke fått tid hos øynelegget å få svar. Jeg har brukt en god del tid når jeg sitter i klinikk og har forklart hva for eksempel kataraktet egentlig er og hvordan det ser ut fordi det har de på en ikke fått noe forklaring på. Så det er jo også sikkert fint at de får en som du sier ikke-minusinsk forklaring.

Jørn Beckrøge (18:28.819)
Mm, ja.

Jørn Beckrøge (18:33.811)
Da må jeg også citere min veldig gode venn Ingebredd Mojur. Han sier kommunikasjon, kommunikasjon, kommunikasjon. Vi har et personrelatert yrke. Det er egentlig den viktigste delen at vi passer på at pasientene får nok svar. Og at vi ikke skaper bekymringer. At vi kommuniserer akkurat dette for det. Det har jeg også opplevd. Optikene har jo en faglig pondus.

Holgeir Klausen (18:37.837)
Ja.

Holgeir Klausen (18:41.773)
Mm.

Veldig.

Holgeir Klausen (18:51.245)
Hmm.

Holgeir Klausen (18:54.765)
Mm.

Holgeir Klausen (19:02.989)
Mm. Mm, jeg er så nød. Mm.

Jørn Beckrøge (19:03.539)
og pasientene tror på dem. Det er et tillitsforhold. Hvis du la en klient eller pasient, jeg vet ikke hvordan de kaller det, gå ut av butikken og de er full av retse, og du plutselig står og de sier du vet hva, vi henviser deg til en øyelegge. Men så må de vente ett halvt år. Eller enda lengre. er ikke ... Jo. Ikke sant?

Holgeir Klausen (19:14.925)
Det det.

Holgeir Klausen (19:18.861)
Mm.

Holgeir Klausen (19:23.341)
Jeg ringer og sover dårlig om natten. Det er jo også å jobbe med mennesker. vet jeg også når man har patienthistoren. Man vet at det noe som ikke stemmer helt. Man vet også hva det er. Det er viktig å tilpasse seg den patienten har. Det noen som tar det rett ut uten filter.

Jørn Beckrøge (19:49.971)
Ja, Nettopp.

Holgeir Klausen (19:50.029)
Mens andre dør jo nesten hvis de får høre at de kan få en sykdom når de er 90.

Jørn Beckrøge (19:54.868)
nettopp. Og det er jo også det som vi opplever i vår praksis. Du må liksom ha antenner og se hva slags personer det som sitter i stolen. Hvordan kan jeg gå videre? Selvfølgelig skal alle ha få informasjon, men noen har behov for enda mer informasjon.

Holgeir Klausen (20:00.461)
Mm, mm.

Mm.

Holgeir Klausen (20:07.821)
Mm.

Holgeir Klausen (20:11.309)
Og så kan man presentere informasjonen på litt forskjellige måter, tenker jeg.

Jørn Beckrøge (20:14.323)
Nettopp.

Holgeir Klausen (20:15.661)
Da jeg enig med deg. Jeg har sett det, fordi når jeg jobbet tidligere på disse sosystemene, som var fikk bilder som vi eventuelt henviste videre til øyelege, eller som var optikerelaterte spørsmål med synstrening, refraksjon, og da så jeg at kvaliteten er veldig forskjellig. Og jeg vet at de ulike optikkeskjene jobber litt med å en sånn, hva skal vi si, basekompetanse, jordnalføringsevne.

Jørn Beckrøge (20:42.323)
Det er livet

Holgeir Klausen (20:43.213)
Ja, det er bra. Men Norgeopptikken har jo utarbeider, de noen som heter fagere som har utarbeider av kliniske retningslinjer som ligger for alle på nettet. Men det er veldig ofte at det ikke blir brukt fordi det er ganske omfattende. Hvis du har en pasient som kommer inn med sånne sånne situasjoner, så er det mange tester man skal ta. Og det ikke sikkert man har alle tilgjengelig, det ikke sikkert man har tid heller. Men jeg sitter i Norgeopptikken med etisk råd, så jeg skal jobbe med det her nå i april. har vi årsmøte, da skal jeg

Jørn Beckrøge (20:52.051)
Nei.

Jørn Beckrøge (21:00.691)
Ja.

Jørn Beckrøge (21:04.755)
Mm.

Ja.

Ikke sant, det tenker jeg også. Det er bra.

Holgeir Klausen (21:13.167)
poenktere igjen, bruk den fordi det er på en måte med å heve standarden noen takk. Det tror jeg blir bra. Neste spørsmål, den er litt sånn større spørsmål, det handler om kapasitet og ventetid i systemet, og i forrige uke så hadde jeg hans tolveal her.

Da snakket vi litt om både Skotland, Finland og Danmark, men også hvordan henvisningsveien kan gå. Da hadde vi typisk et eksempel som karjuskulær situasjon, at man ønsker fastlegens vurdering fordi man ser at det kan være noen ... Ja, etter hans karserhøyblokning, noen små funksetninger. Så henviser man til fastlege, og så henviser man til øynelege, og så henviser vi øynelege videre.

Så tar vi synsfelt, tar øyneleger synsfelt, og så blir det henvist til Lasi Ulvål. tar de også synsfelt. Det blir jo med å påvirke kapasiteten negativt. Det er opptikkerens syn på at det virker som det kan gjøres noe der, men din var din opplevelse av kapasitet og ventetid i øynesystemet i Norge.

Jørn Beckrøge (22:16.371)
Kapasiteten er jo sprengtig, man si. Det finnes regionale forskjeller, og det er sikkert noen kolleger av meg som er uenige at tenker at det er realistisk å snakke om minst et halvt år. Hos de fleste som har oppbegående velfungerende klinikker.

Det er det ene. Det andre syns jeg, det som du ikke har nemt, er jo den geografiske fordelingen også. Det vil si, selv om du må vente, kan det godt være at du må kjøre fire, fem, seks timer til neste øyelegen i visse geografiske områder. Det kommer også i tillegg. Kapasiteten er, hos meg har vi nesten et års ventetid.

Holgeir Klausen (23:08.461)
Mm.

Jørn Beckrøge (23:09.907)
og vi prøver...

være så effektivt som mulig. jeg tror nå har vi den 3. kine mars. Jeg vil tippe på at vi har fått mellom 800 og 900 henvisninger allerede i dag. Det strømmer inn i det av vanvittig mye, selv om det er en del øyelegger rundt. Det er øyelegger på Råhold, altså jeg sitter på Gessheim. På Råhold er øyelegger i strømmen, og alle vet jeg har veldig mye å gjøre.

Holgeir Klausen (23:36.717)
Mm.

Holgeir Klausen (23:40.333)
Mm. Mm.

Jørn Beckrøge (23:42.548)
noen veger å avvise pasienter. er en klar policy hos oss. Det gjør vi ikke, men vi informerer om at vi har lang, lang vente i tid. Det som du sier med dobbelt og trippelundersøkelse er jo helt riktig, ikke sant? er unødvendig. Det er ikke bare ...

Holgeir Klausen (23:54.797)
Mm.

Mm.

Jørn Beckrøge (24:03.379)
det er også økonomisk ikke bra, ikke sant? Så en idé, det går jo litt mot ICE igjen, skjønner meg at jeg nevner ICE stadigvekk, men det å ha en database, for eksempel med recent undersøkelser,

Holgeir Klausen (24:07.853)
Ja, helt katastrofet.

Holgeir Klausen (24:17.421)
Mm.

Holgeir Klausen (24:25.837)
Mm.

Jørn Beckrøge (24:26.387)
hvor alle kan gå inn om det er opptikker og øylegge, er sikkert en god idé for at det sparer tid og penger. Og du har det plutselig tilgjengelig overalt.

Holgeir Klausen (24:37.517)
Ja, det er jo på måte veien å gå, tenker jeg, at man kan dele data mellom de ulike profesjonene i samme fagfelt. Det er jo litt sånn politisk det der, ikke sant? At det er stengt fordi sånn og sånn og så videre. Men jeg er helt enig, det hadde vært fint. Men kapasiteten, vil du si, springt da, i Norge for øyelegge. Ja.

Jørn Beckrøge (24:59.411)
Kanskje det er er sprenget. Jeg kan bare snakke om meg, men jeg princip er jo i samme øyeleggekontoren solpraksis. Du kan tenke deg at hvis jeg skulle bli syk ...

Holgeir Klausen (25:12.141)
Ja.

Jørn Beckrøge (25:12.755)
Hvor skal jeg hen med pasientene? Vi har jo vært i kontakt med myndigheten og har bedt om... Altså, jeg mener vi burde ha minst to øylegge i en øyeklinikk. Altså bare for å ha den redundansen hvis noe skjer, at kontoret er åpen og så videre. Men det får man heller ikke gehøre for, fordi dette koster for mye penger.

Holgeir Klausen (25:26.925)
Mm.

Mm.

Holgeir Klausen (25:38.829)
Mm.

Jørn Beckrøge (25:39.443)
Men det er mange som står i min situasjon som driver alene. Og som har egentlig et kjempe problem. Det ikke bare pasientene som har et problem.

Holgeir Klausen (25:48.398)
Nei, og det blir jo sikkert litt stressende for en behandler øyeleg og å ha det ansvaret hengende over seg også.

Jørn Beckrøge (25:52.691)
For alder.

for all del ikke, for du klarer rett og slett ikke å kompensere for en uke sukdom. Det går ikke.

Holgeir Klausen (26:05.549)
Nei, det blir jo masse ekser. Men det skjønner jeg, det er jo absolutt krevende å ikke kunne ha den. Også faglig sikkert å være å kunne jobbe sammen med flere. Det har vært på min erfaring, jeg har jobbet alene på delings- og optikker, og det har vært, syns jeg, litt kjedelig faktisk. jeg har jobbet på de siste jobbena har vi hatt tre eller fire optikker, og det er absolutt morsomere. Og som du sier, hvis en er sykt, da får de andre litt ekser pasienter, uten at køen øker så ille.

Jørn Beckrøge (26:24.691)
Ja.

Jørn Beckrøge (26:29.203)
Ikke sant? Ja. Ja, ja. Nei, Det er kun politisk.

Holgeir Klausen (26:33.325)
Men det er politisk en, sikkert. Hvor mange øyleger er per innbygger? har hørt litt om det en gang. Norge er jo ikke så ille, hvis samlinger med Guatemala og Kongo. Men har du noen tall på hvor mange øyleger er per innbygger i Norge?

Jørn Beckrøge (26:53.907)
Nå må vi ta de øyelegene som er ute i

private, altså i hjemmetjenesten, og det er, jeg tror jeg tipper på rundt 190. Så kan vi jo dele det, altså det er 5,5 millioner gjennom 190, så du har sikkert en kalkulator der. Så da kommer vi på tallet. Det er, kanskje står vi ikke så dårlig da, det er helt riktig, men jeg har jobbet litt med å kikke hvor sitter alle disse øynlegene. Og jeg ser det er en sånn typisk klastering.

Holgeir Klausen (27:03.725)
Ja.

Holgeir Klausen (27:11.149)
Ja, jeg sitter her nå.

Holgeir Klausen (27:25.997)
Ja.

Jørn Beckrøge (27:28.725)
De er ved de store byene Tromsø, Trondheim, Bergen, Ålesund, Kristiansand, Oslo, men de er store områder hvor det er ingenting.

Holgeir Klausen (27:39.054)
Men det er jo sånn Norge her, er jo litt geografisk. Det 30 000 per øyelegge. Jeg vet ikke hvor høyt det talet skal være, men jeg har jobbet frivillig i Guatemala, og der vet jeg at det er 150 000.

Jørn Beckrøge (27:43.827)
Ja. Ja.

Jørn Beckrøge (27:52.659)
Ja, ...

Holgeir Klausen (27:53.838)
Så der er tallet dårligere, og der er det også veldig lite opptikker. Vi må tenke på Norge. Vi skal snakke om Norge i dag. Men veldig nyttig tall det er. Men ja, hvor er de? Det er vel samme opptikker nå. ser det når det er utlyst stillinger. Så er det alltid ledig stillinger i sånne småsteder. Det er vanskelig å få folk til å flytte dit hvis de har noe tilhøyrehet, tror jeg. Det er kanskje det som gjør det.

Jørn Beckrøge (28:01.299)
Ja, ja.

Jørn Beckrøge (28:15.347)
Ikke sant? Du må ha spesiell interessertesom er villig til å gå til Måløy eller et eller annet sted. Men for å komme tilbake til optikene, den kjempe fordelen av optikene er jo det er rundt 630 butikker. kan korrigere meg om det er feil. Men hvis du ser på et kart vi har plottet de inn på et kart. Det er jo så fin og even og homogen fordelt.

Holgeir Klausen (28:27.245)
Mm.

Holgeir Klausen (28:34.093)
Ja, det var meg.

Holgeir Klausen (28:38.605)
Hmm.

Holgeir Klausen (28:42.413)
Ja, det er bra.

Jørn Beckrøge (28:42.995)
Dette er jo perfekte primær kontaktpunkter for øyehetsen. Ja, ja, ja, ja, men det er jeg enig i.

Holgeir Klausen (28:47.181)
Ja. Første linjetjeneste, Hans Torvald. Og så da kan man, og da hvis man da har noen gode systemer på å kunne hennvise med ICE for eksempel, eller andre systemer da, at man ikke faktisk må sende pasienten 6 timer til nærmeste by. Men at det kan man avklare uten å sende dem, det er veien å gå helt klart. Og øyet har jo fått litt mer fokus i Norge også nå, fordi det har jo på en måte vært litt ...

Lite prioritert politisk øye, mens nå har det blitt bedring i forhold til at det har blitt mer prioritert. Vi håper at det blir bedre.

Jørn Beckrøge (29:19.379)
Men det er veldig viktig. Vi kjenner alle i faget, kjenner alle konestudiene. Den er jo gammel, men forstyrkt høyst aktuelt.

Holgeir Klausen (29:29.133)
Ja.

Jørn Beckrøge (29:31.667)
at antallet konsultasjoner kommer til å stige, og de kommer såpass til å stige at vi ikke kommer etter med nye gjemler som, ja, det tar tid, ikke sant? Jeg ser ikke noe politisk vilje til å blåse opp systemet. Og så må man finne ut hva skal vi gjøre, fordi du skal gjøre noe. Etter alt noe.

Holgeir Klausen (29:35.725)
Mm.

Holgeir Klausen (29:43.309)
Ja, det var tid.

Holgeir Klausen (29:52.59)
Ja, vi må gjøre noe, fordi det er veldig økende, og hvis man ser 25 år frem i tid, bør man egentlig begynne nå. For å klare å dekke etterspørsene om 25 år, så må man lage et system for det allerede nå.

Jørn Beckrøge (29:57.779)
Mm.

Ja, absolutt.

Holgeir Klausen (30:05.805)
Men det tror jeg det må vi jo se da. påvirker jo litt når man er på disse møtene. Når man må snakke med kollegaer. Det systemet du utviklet er jo også med å påvirke det i positiv retning, vil jeg si. Det som jeg har sett av det, i skal snakke litt mer om det, for jeg har noen spørsmål om det også. Men ventetiden. vil si at den er regionale forskjell. Men når jeg jobbet på Ylva, da var det veldig lang venting på at undersøkes av barn. jobbet på barnautomologisk, og da hadde vi opp til to år. Og da husker jeg at var veldig lang venting på å inn der. Og der var det jo mange som jobbet, og vi hadde jo mange

Jørn Beckrøge (30:10.195)
Ja. Ja.

Holgeir Klausen (30:35.759)
mange pasienter på hver dag også. Men vet du hvordan ventetiden er på de sykehusene? For det lenge siden jeg har jobbet her, det 10 år siden. På ø-avdelingen er det lang ventetid her også nå på det som dere må henvise.

Jørn Beckrøge (30:42.771)
Mm-hmm.

Jørn Beckrøge (30:47.123)
Jeg tror på barnavdelingen som vi har veldig tett arbeidsforhold til, har det blitt bedre. På den tid har jo et autotoptiststab. Jeg tror de har tre-fire leger. Vi er ganske fornøyd. Det fungerer veldig bra. Det er flinke folk der. Jeg føler det er ganske effektiv. Så har de også den prioriteringen på plass.

Holgeir Klausen (30:53.005)
Mm. Hei, altså bra.

Holgeir Klausen (31:12.301)
Mm.

Jørn Beckrøge (31:12.723)
Det sant, er ikke nødvendig så tars de pasientene er. Jeg syns det er veldig fint. Det er andre ...

Felt hvor det er veldig lange ventilasjoner. Okloplast. Nei, jeg syns de er super flinke til å ta inn. Hvis du har en seriøs, så er de kjappet inne. Det er ikke noe stor delay. Okloplast er et problem. Katarakt kan være et problem, men katarakt er primært en tjeneste som skal tilbrydes utenfor sykehuset. Kun vi er komplikasjonsfare.

Holgeir Klausen (31:32.813)
Mm.

Holgeir Klausen (31:37.261)
Mm.

Holgeir Klausen (31:47.341)
Mm.

Jørn Beckrøge (31:51.302)
Som sagt, syns Ullevål som er mitt sykehuset, er så flinke. Det eneste problemet er på okuloplastsiden. det skjønner jeg, de er trolig undervemannet, og det er mye som kommer.

Holgeir Klausen (31:52.077)
Mm.

Holgeir Klausen (32:06.765)
Ja, det var det når jeg jobbet der også. Det var det også udbemannet. Det er sikkert vanskelig å skaffe kompetanse på det feltet.

Da er det neste spørsmål da, det er jo digitale henvisningsløsninger og da har vi jo, er jo du i utviklet dette iCheck som jeg har testet, jeg har ikke testet det nye iS det er lenge siden jeg har gjort det. Jeg har hørt kollegaer, jeg snakker med kollegaer om nødsystemet som bruker det og de er super nede, uten tvil. Sånn at det er jo kjempebra og da er jo litt spent på, hvis du skal forklare det, si vi har noen oppdikker som ikke har prøvd å bruke det, at vi får forklare de litt, hva er det egentlig, hvordan fungerer

funker det? Hvordan kommer man i gang med det? Hvordan prøver man det? så videre.

Jørn Beckrøge (32:48.211)
Mm.

Jørn Beckrøge (32:51.955)
Alle oppdekkene ute i klinikken kommer opp i situasjoner hvor er medisinske forandringer, hvor man ikke sikker på hva dette er, som trenger en viss avklaring. Det er der vi kommer inn. Jeg kaller det egentlig en triasjeringssystem. Et triasjeringssystem. At du veger puttepasienten ditt hvor han skal.

Holgeir Klausen (33:10.637)
Etterhvert nå.

Holgeir Klausen (33:18.125)
Ja, sånn ja.

Jørn Beckrøge (33:21.523)
Da er i Norge og omtrent syv leger som tar disse henvisningene. Jeg har begynt nå med ...

Holgeir Klausen (33:26.765)
Mm.

Jørn Beckrøge (33:31.604)
med helfobetaling. får se hvordan det går. Det kommer jo pasientene til gode fordi dette er fullverdige undersøkelser med både bilddokumentasjon og anamnestisk dokumentasjon. Vi ser på disse henvisningene. Vi får i prinsippe all informasjon hvis du legger ved et fundersfoto, OCT, perimetri, keratometri. Alt du vil, alt digitalt.

Holgeir Klausen (33:34.765)
Mm.

Jørn Beckrøge (34:01.557)
Og så er det legen og optikken sammen som finner ut hva det er. Optikken kommer med sine forslag. Det er en veldig strukturert anamnese som de må gå gjennom. Det er også en slags checkliste. Og så kan de da be om spesifiske ting. Kan du fortelle meg hva jeg gjøre med den pasienten og så videre. Og så svarer legen. får det med eyes, er jo, du får jo et svar.

senest i løpet av fem dager. Ikke sant? Det er ikke bare bra for optikken, fordi da har han caseen forstatt online på en måte, men også bra for pasienten. Dersom det skulle være noe som må henvises, så henviser

Holgeir Klausen (34:33.517)
Mm.

Holgeir Klausen (34:40.077)
Mm.

Jørn Beckrøge (34:50.291)
Per i dag, vi. har litt problemer med norsk helsenet nå. Vi må se om vi må endre det. Det vil si da må kanskje optikeren henvise med vår tekst. Skjønner dere det? Ja, det er det. Ja.

Holgeir Klausen (35:03.405)
Ja, jeg så at du må klippe og limme et slitt feil, Men du sier at det syv øynelegger som jobber med systemet, som sitter spredt over i Norge. De jobber ikke fulltid med det, eller? Nei, det er...

Nei, de tar det innimellom. For nå jeg jobba i Speksevers før, og da hadde vi noe som heter SOS. Det var sånn Second Opinion System heter det da, og da fikk vi jo også både, det var noen som kaldt haste og noen som var normale da. Det ligner jo nok litt på, det er noen likhetsteck, og så var det to øylegere også som satt og svarte da på dette her. Men ja, da skjønner jeg litt mer av opplegget, men bruker man helseboka, bruker man norsk helsenett til å hendevisere det, er det en egen app. Ja.

Jørn Beckrøge (35:20.915)
Ja.

Jørn Beckrøge (35:30.931)
Ja.

Jørn Beckrøge (35:43.188)
Ja.

Ja, det gjør man. Alle oppdikkene kommer jo før eller senere på Norsk Helsinhet. Vi er nå inne, og vi er... faciliterer henvisningene. Litt kort til tallene. Du er sikkert interessert hvordan ser det egentlig ut forholdet mellom henvisning og hva som gjøres med pasientene. Vi har altså rundt 50 prosent, litt over 50 prosent av henvisningene. Da anbefaler vi en ny

Holgeir Klausen (35:56.141)
Mm.

Holgeir Klausen (36:06.157)
Mm.

Holgeir Klausen (36:11.149)
Mm.

Jørn Beckrøge (36:14.517)
kontroll hos optikene. Da ser vi på saken og ser at her er det noe som bør gjøres, men ikke hos en øylegge, ikke behov for en fysisk øyleggekontroll. Vi henviser tilbake til optikene med en anbefaling om kontroll så og mange måneder eller år. Rundt 29 % av henvisningen blir sendt videre til optikene.

Holgeir Klausen (36:17.549)
Hmm.

Jørn Beckrøge (36:44.437)
fysisk oppføring enten sykehuset eller lokal øylegge. Dersom det er tilstand for eksempel en epiretinal membran som må behandles, så henviser vi direkte til sykehuset. For det gir ingen mening at vi sender det til en lokal øylegge som igjen sender videre.

Holgeir Klausen (37:02.605)
Ja, det er rett opp til det vi snakket om etter, å få kuttet, å få øke kapasiteten, er jo nettopp å hoppe over de der ekstra nobel undersøkelsene.

Jørn Beckrøge (37:10.771)
Ikke Og ca. 15 % krenge vi ikke å gjøre

Holgeir Klausen (37:17.773)
Nei, da er det jo normal.

Jørn Beckrøge (37:20.819)
Sharpie, en liten, ikke noe veldig upåfallende, ikke sant, hvor vi da ikke trenger å gjøre så veldig mye mer. Men dette betyr jo for det offentlige helsevesenet at det er kun 30 % som går videre. Det er jo en veldig stor reduksjon. Og hvis du går utifra at det er nok over 50 % av henvisning, i hvert fall til min klinikk, kommer fra optikkerne.

Holgeir Klausen (37:35.501)
Mm. Ja.

Holgeir Klausen (37:46.733)
Det blir mye penger hvis man ser samfunnsøkonomisk på det.

Jørn Beckrøge (37:48.755)
så er det en stor andel.

Det er veldig mye penger. Men på den andre siden, mener jo også vi bør tenke litt på, er det riktig at arménleggene henviser direkte til øyelegene der det ikke er noe akutt?

Holgeir Klausen (38:10.573)
Mm.

Jørn Beckrøge (38:11.123)
Altså ikke noen mistanke om betennelse. Er det egentlig ikke lurt at disse pasientene bør gå primært til en optiker som har utstyr, som forhåpentligvis har kompetanse til å seale det også? Det er jo også en slags triasjering.

Holgeir Klausen (38:26.765)
Ja, absolutt. Jeg har inntrykk at når jeg siste årene jeg jobbet for klinisk i butikk eller klinikk, så fikk vi ganske mye henvisninger for fastleggene. Så det virker som de har snuddet litt den retningen. Det var ikke alltid de kom. Ja, det veldig bra. Og det var jo noen ganger som man måtte sende de bare videre med en gang, fordi man visste at her kan ikke vi gjøre noe. Men som du sa, man får nok plukket bort, i fall halvparten som ikke noe som egentlig dere trenger og øyligere trenger å se med i en gang, i hvert fall.

Jørn Beckrøge (38:36.979)
Ja, og det er veldig bra.

Jørn Beckrøge (38:44.915)
Mm. Mm, mm. Mm.

Det er det vi sier klart ved bruk av AI's. Vi ønsker ikke å ha akute tilfeller. Det får være keratitt, mistanke om irriterelser. Vi kan ikke gjøre noe. Da det viktig at man tar et riktig valg.

Holgeir Klausen (39:07.629)
Nei, altså det er...

Ja, er selvfølgelig det som kommer, som vi pleier å si på fredag, kommer alle nettidende løsningene gjerne samtidig. Så da er det rett å øde av dere ikke uansett.

Det så bra. Jeg skal teste det ut litt. så er det jo ... Jeg tenker sånn geografisk fordeling. Er mest kunder i Norvik, mest kunder i Tønsberg? Er det noen forskjell på hvor optikken er tilknyttet?

Jørn Beckrøge (39:27.475)
En ny gang.

Jørn Beckrøge (39:38.9)
Det er veldig homogen. Vi kan begynne i... Hva heter det? Ikke kirkene, vi sider av kirkene. Vatsø, ikke sant? Hendrik Hansen. Senja, Brønnesund. Det går ned hele kysten, Ålesund, der i Sørnorge. Per i dag har vi...

Holgeir Klausen (39:40.941)
Ja, så det er litt over en måte.

Holgeir Klausen (39:49.037)
Atse.

Holgeir Klausen (39:54.957)
Mm.

Holgeir Klausen (40:02.253)
Mm.

Jørn Beckrøge (40:04.659)
Jeg er vel ikke i Lueve, og jeg er ikke så inne i den administrative delen, men jeg tror 130-140 butikker. Og de er homogen for delt.

Holgeir Klausen (40:13.581)
Mm.

Holgeir Klausen (40:18.989)
Hmm, ja jeg skjønner. Men bra, da vet man jo at... Men jeg tenker de der tjenesten er jo ekstra viktig i distriktsnorge hvor man må reise så langt. Tenker jeg de der om man må kjøre seks timer da for å komme til øyelegget. Det kunne man jo spart seg pasienten masse tid. Og selvfølgelig hvis det er noe som bør behandles raskt, så går det fortere også.

Jørn Beckrøge (40:21.011)
Men så...

Jørn Beckrøge (40:28.403)
Mm.

Jørn Beckrøge (40:32.211)
Absolutt.

Jørn Beckrøge (40:37.235)
I høyeste grad ja.

Ja, i høyeste grad. Jeg kan bare oppfordre å bruke eis ikke for at eis skal bli større. Jeg tror det er et fornøyntig valg.

Holgeir Klausen (40:43.341)
Mm.

Holgeir Klausen (40:53.549)
Mm, helt klart. Og så gir de jo litt mer tyngde, dest flere som er tilknytt i systemet politisk for dere også. Og pusher de. Men jeg tror det er nok noen annet. Har du noen helt konkrete konkurrerende systemer? Som er, nei det er ikke noen helt konkrete, som sagt jeg jobbet i en kjede som hadde et intern system, men det blir jo ikke det samme helt.

Jørn Beckrøge (41:01.939)
Ja, det er avgjort.

Jørn Beckrøge (41:07.923)
Hei.

Vi hadde...

Jørn Beckrøge (41:15.347)
Jeg vet ikke om du er en stille til Alexander Skao og Red Screen. Det var et fantastisk prosjekt i Bodø og Lofoten. Men det gikk kun på diabetes. Men det blir dessverre avviklet. Så de har ikke noe drift med, så vidt jeg har forstått. Vi har hatt en konkurrent for, og det må ha vært for ...

Holgeir Klausen (41:22.477)
Nei, den har jeg ikke vært inne om.

Holgeir Klausen (41:29.293)
Ja, ja.

Det husker jeg.

Jørn Beckrøge (41:44.436)
10-80 år siden. Men de er ikke i gang. Så etter mitt viten i Danmark har vi noen konkurrenter. I Sverige har vi ingen konkurrenter. Vi er relativt store i Sverige. Sverige utgjør faktisk en større andel av øyeundersøkse og aktivitet i EIS enn Norge.

Holgeir Klausen (41:46.509)
Mm.

Holgeir Klausen (41:55.181)
Mm. Mm.

Holgeir Klausen (42:06.573)
Hmm. Hmm.

Jørn Beckrøge (42:08.275)
Da har litt andre forhold. Da har vi i Sverige for eksempel utviklet en elektronisk henvisningsløsning. For i Sverige har de brukt fax. Og sett fine funderspiller med fax. Du vet hva du kan se på de. Ingenting. Ikke sant? Og det er også ... La oss si en NHN light. Ikke sant? Men vi ser jo fordelen å kunne knyttes ...

Holgeir Klausen (42:15.021)
Hei

Mm.

Holgeir Klausen (42:21.293)
Nei, ikke noe.

Holgeir Klausen (42:29.133)
Ja.

Holgeir Klausen (42:34.445)
Ja, Også den felleslatt basen, den likte jeg veldig godt tanken på. At man har tilgjengelig alle som jobber med den kan få tak i plotten fra 2011. ligger der. Da kan man se om det har skjedd noe. Det er en vesentlig forbedring.

Jørn Beckrøge (42:34.483)
sammen digitalt. Derfor har vi utviklet det.

Jørn Beckrøge (42:44.339)
Nå. Nå.

Ikke sant? Ja, og det som vi driver nå med, altså ICE, har jo en fellesdatabase. vil si hvis du har i utgangspunktet en pasient fra Kristiansand, som flytter til Tromsø og bruker optikene som bruker ICE, så har ikke optikene informasjon, men legen som skal vodere. Altså optikene har ikke det.

Holgeir Klausen (43:02.925)
Mm. Så har du det.

Holgeir Klausen (43:14.541)
Ja, sånn ja. Nei, da skjønner jeg. Legen kan se de andre plottene. Ja, det er jo ganske vesentlig på mange situasjoner. man, som du sier, 50 % av de som ble henvist inn til det systemet deres, ble sendt tilbake til optikeren for videreopfølging.

Jørn Beckrøge (43:20.947)
Ja, du har en historik.

Mm.

Holgeir Klausen (43:33.134)
Og jeg tenker når vi snakket om diabetes, prosjektet som var i Bodø, var jo, hvis man ser på de som, altså de diabetespasientene som skal inn, de er jo veldig sjellent at de har noe synstruende diabetesetnopati. Nei, nettopp. Så det hadde jo også vært fint å få de ut i distriktene spesielt, til opptikker det, stenen for reising.

Jørn Beckrøge (43:46.835)
80-85 % finner det jo i ingenting.

Jørn Beckrøge (43:54.324)
Det klarte.

Og da tenker jeg i lys av prosjekten som Helsesøs Røst har startet nå, det er min personlig mening, jeg syns da bør man ha snakket med Optika for å begynne å ha funnet et system hvor man kan utnytte allerede eksisterende infrastruktur og kompetanse i stedet for å åpne nye undersøkelsessteder og investere tungt eller la pasientene

Holgeir Klausen (44:02.541)
Mm.

Holgeir Klausen (44:07.277)
Mm.

Holgeir Klausen (44:12.941)
Mm.

Holgeir Klausen (44:16.909)
Mm.

Holgeir Klausen (44:24.557)
Mm.

Jørn Beckrøge (44:26.133)
for det er det at i føler.

Holgeir Klausen (44:27.117)
Jeg vet det. Jeg har løst det. veldig dumt. Men er noe ... vet at Optikforbundet jobber aktivt med å litt åpne øynene litt for politikerne der. Men problemet med Optikeren er at vi har jo ikke noe sats. Vi får ikke noe penger fra myndighetene. Vi må ta alle egne. De må betale selv hos oss.

Jørn Beckrøge (44:49.203)
Det finnes muligheter. Red screen er et eksempel. Man må tenke litt videre og mer kreativt. Selvfølgelig skal optikene få betalt for en utelse. Men må ikke være refusjon. Det kan være andre ting.

Holgeir Klausen (44:52.877)
Ja.

Holgeir Klausen (44:59.629)
Ja, absolutt.

Holgeir Klausen (45:05.421)
Ja, ja, Nei, det er mange veier til noe. Ja, at man har en grunnrefersjon per patient. Men det er mer politisk enn vi er inne på der. Absolutt. Jeg har et spørsmål til, og det har svart litt på, men nå har jobbet noen år som øyelegere, og du har vært med å utvikle dette spennende systemet, og da er det litt sånn ...

Jørn Beckrøge (45:15.571)
Det er veldig politiske.

Holgeir Klausen (45:27.085)
Dine erfaringer og forbedringsmuligheter, fagmiljøene imellom, og da snakker vi opp til ikke øyelegere og top tist. Hvis vi ser på Øyehelse Norge da, og dine erfaringer med forbedringsmuligheter og samspill.

Jørn Beckrøge (45:35.411)
Mm.

Jørn Beckrøge (45:40.372)
Jeg er en stor fan av samarbeid og gjenstidig respekt. Vi har alle en veldig god synergi Jeg er en absolut pådriver. Jeg mener hvilken klinikk bør ha en optiker.

Holgeir Klausen (45:53.101)
Mm.

Holgeir Klausen (45:59.022)
Mm.

Holgeir Klausen (46:04.493)
Mm.

Jørn Beckrøge (46:04.947)
Jeg mener egentlig også at, selv om vi ikke kapasitet, det finnes for lite, men hver øyeklinikk bør ha en otoptist. For å oss være helt klar, det finnes veldig få norske øyelegere som er 100 % med stravism-ban. Vi vet alt litt, men jeg føler meg veldig, komfortabel med å samarbeide med otoptist, fordi vi leverer en bedre tjeneste.

Holgeir Klausen (46:12.269)
Ja, det er også mange delvarer.

Holgeir Klausen (46:23.309)
Mm.

Holgeir Klausen (46:28.621)
Mm.

Holgeir Klausen (46:34.381)
Helt klart, og de jobber spesifikt på det. Det er altså min erfaring fra Ullevål å jobbe sammen med ToppTist. er veldig nyttig og veldig bra.

Jørn Beckrøge (46:35.123)
Vi er sammen i hele det oppi.

Jørn Beckrøge (46:41.523)
Ja, absolutt. Og du kan tilføye det. Vi har kompetanse, optikene har kompetanse, og optistene har kompetanse. Så dette har ... Det kan vi jobbe videre med.

Holgeir Klausen (46:51.629)
Mm.

Holgeir Klausen (46:56.141)
Det er det du var inn på at vi har litt forskjellig syn på ting. Man blir ikke så firkantet. Da kan man gjøre noe midten der. Jeg vet ikke om dere har hørt det. er veldig bra svar, takk, Friesen. Om dere har hørt hvordan de gjorde kataraktoperasjonen kjappere med ultralid. Og knuser linsen. Vet du hvorfor det skjedde?

Jørn Beckrøge (47:06.515)
Ja.

Jørn Beckrøge (47:19.635)
Det må ha vært en NUR-legge som har... Jeg vet ikke, nei.

Holgeir Klausen (47:23.309)
Jeg vet ikke hvilken øylegge det er, men det var en øyne-optomolog som var hos tannlegen. Han fjernet de tannsteinene med ytterlig og tenkte at det kunne vi bruke. Det noen år siden det skjedde også, men det var litt morsomt. Da har man plutselig lært noe fra en helt annen profesjon.

Jørn Beckrøge (47:29.395)
Ja.

Jørn Beckrøge (47:33.651)
Ja,

Jørn Beckrøge (47:41.363)
Ja, ikke sant? Du kjenner historien med hvorfor vi har intra-okorale linser. Hvordan det ble oppdaget. Det er sånne typer feiligheter. Det var i andre verdenskrig en blandt fluvere som ble skutt ned. Og som fikk dele av kennopin inn i øyet. Og det ga ingen reaksjon. Og så var det en oftarmolog som tenkte, dette må vi prøve.

Holgeir Klausen (47:50.573)
Nei. Ja.

Holgeir Klausen (47:56.621)
Ja. Hei.

Ja. Ja. Nei.

Holgeir Klausen (48:09.613)
Setter inn pluss 13, så blir det bra. Ja, ja, selvfølgelig. Så bra. Da sier jeg tusen takk for at du var med på poddekassen