Subscribe
Share
Share
Embed
Trenerstudenten er en podcastserie for studenter om idretts- og treningsvitenskap, metode som brukes for praktisk treningsarbeid og forskning, og arbeidsrelevans for trenerrollen. På bachelor i idrett, trening og ledelse ved USN studiested Bø er målet å utdanne trenere og idrettspedagoger som kan utgjøre en forskjell for barn, ungdom, voksne og eldre enten man trener et juniorlag i fotball, mosjonister på treningssenter, eller personer med ulike helseutfordringer på et rehabiliteringssenter. For å få til det vil denne podcasten fungere som et verktøy for studentene. Hvordan lese vitenskapelige artikler, hvordan komme i akademisk god form, hvilke metodiske verktøy har vi både i treningsplanlegging og i forskning, og hvor kan du ha yrkespraksis i studiet? Lytt og lær! Podcasten ledes av professor i idrettsvitenskap og fysisk aktivitet og helse, Solfrid Bratland-Sanda, og i hver episode bidrar gjester av ansatte, nåværende og tidligere studenter fra studiet. Har du innspill til tema du ønsker at podcasten skal ta opp? Ta kontakt på solfrid.bratland-sanda@usn.no
Du kjenner henne med mange idrettslige prestasjoner, og sist så kjenner du henne fra Mesternes mester, hvor du faktisk vant Hedda. En ting som kanskje har blitt litt underkommunisert er dine akademiske prestasjoner fordi du har jo tross alt - du er ikke bare en idrettsutøver, vet du - du er også en forsker og du har doktorgrad i idrettspsykologi! Så Hedda Bentsen, velkommen til podcasten Trenerstudenten! I dag må vi rett og slett snakke om den støttende treneren som du har doktorgrad i.
1000 takk for introduksjonen Solfrid og takk for at jeg får være med i din podcast. Jeg pleide å undervise hos dere på trenerstudiet. Det jeg savner jeg jo littegrann når jeg jobber i pedagogikken, så fordi jeg brenner jo veldig for dette med trenere og hvordan ledelse som er forbundet med både autonome motivasjonen eller motivasjon med høy kvalitet, men også fysisk og psykisk utvikling. At du har det bra og at du utvikler deg som idrettsutøver. Og interessen min da for denne doktorgraden kom gjennom å være på landslaget i alle disse årene, og der jeg så mange utøvere så hadde motivasjon og så mistet de motivasjonen. Og så ble de drittlei og utbrent, og det fikk meg på en måte til å spørre, hva er det som kjennetegner en trener som lykkes med å lede gruppen sin, sånn at det utøverne er gira og motivert og fortsetter å utvikle seg og er fornøyd.
Ja, og hva er det som kjennetegner de Hedda?
Ja og veldig korte trekk da, så er det denne støttende trenerstilen. Man skiller jo selvfølgelig. Det blir litt svart-hvitt da man snakker om støttende trenerstil og kontrollerende trenerstil, men det er selvfølgelig da. Hvis du ser på over tid, så er det hvordan adferd treneren typisk har, og da er det på en måte når en trener er støttende, så betyr det at han eller hun lykkes med å gi støtte til disse tre grunnleggende psykologiske behovene. Og da tror jeg kanskje vi begynner der fordi at alle mennesker har jo….
Jeg gjør det.
Ja alle mennesker har tre grunnleggende psykologiske behov for å føle at vi har autonomi, at vi på en måte er ansvarlig for egne handlinger. Vi føler at vi styrer fjernkontrollen i eget liv, ikke sant? Og vi kan jo selvfølgelig akseptere en struktur. Det vil alltid være en struktur. Det vil være regler. Det vil være når du går på universitetet, så er det klart at du har pensum og du har oppmøte kanskje 80 % av tiden, og du skal levere noen obligatoriske arbeidskrav. Men det er ofte da informert om dette i forkant at det er det er strukturen, ikke sant? Så da kan du akseptere det allikevel. Føle at du styrer den fjernkontrollen og du kan ta litt initiativ og du har valgmuligheter i den strukturen, og så har du da kompetanse behov for å føle at vi at jeg jeg er kompetent. Jeg får til de oppgavene jeg får til det arbeidsbelastningen på det studiet her eller jeg får til øvelsene vi har på trening, og da føler du at behovet for kompetanse tilfredsstilt og så er det tilhørighet alle har behov for å føle.
At vi har tilknytning til andre mennesker, at vi er del av laget, og det er jo veldig viktig da spesielt for trener. Ikke sant? At de klarer å anerkjenne utøverne, så du både har den trener-utøver relasjonen, men også at man klarer å da lage et miljøet i gruppen som gjør at alle utøverne føler at de hører til og at de andre bryr seg om dem, og at man på en måte bryr seg om sine lagkamerater, og da er det denne trenerstilen som er den autonomistøttende. Den er forbundet med da å trene og lykkes med. Og gi sine utøvere valgmuligheter innad i strukturen i forhold til kanskje ikke sant? Hvis du skal ha intervalltrening. Det viktige er jo at du trener hjertepumpen, men det er ikke så viktig om du egentlig svømmer, sykler eller løper den intervalløkten og også litt valg i forhold til liksom, hva er det du trives med? 7 det er mange. Det finnes jo ekstremt mange ulike typer intervalløkter, så her er det klart at her er det rom for variasjon og individualisering uten at det påvirker på en måte en lav laget som helhet da, og så er det det med initiativtaker og at det er mulighet for. Hvor utøverne å komme til treneren sier at du fy fader jeg nå er jeg så giret på å å jobbe litt med, og det svære hoppet og lære meg notasjoner der. Eller nå er jeg skikkelig gira på å jobbe litt med med med koordinasjon. Jeg så kan jeg ha litt sånn barmarkstrening på det fremover, og at man på en måte lytter til utøverne når de kommer og ønsker på en måte å ta initiativet i treningshverdagen da. Og så er det da det som går på kompetanse, hvordan du gir tilbakemelding til utøverne.
Gjør du, det var sammenlignet med de andre. Det er kanskje ikke så hensiktsmessig, ikke sant? For da er lett at man føler at man ikke er like god og ikke føler seg så kompetente. Men hvis man klarer å gi tilbakemelding i forhold til egenutviklingen til utøverne, at man har klar klart for seg hva de jobber med, hva de fikk til og da gir tilbakemeldinger som er, hva skal man si konstruktive eller man kaller det change oriented feedback at man gir tilbakemelding på hva de skal gjøre for å få til det de jobber med. Ikke bare sier at du får ikke til å komme på trykk tidlig, men si.
Hva, hva skjer hvis du klarer å på en måte å komme tidligere over på ny ski og sette på trykk før du kommer og fallretningen så så det er veldig viktig, ikke sant? Hvordan man gir tilbakemelding til utøverne, og så er det da….
Og det kan du også. Jeg bare tenkte at hvis du også tar det over til barneidrett, for eksempel da eller idrett på et litt lavere nivå og bruke fotball eller håndball eller annen lagidrett som eksempel, ja...
Ja lagidretter ja det er morsomt fordi det jeg tenker da er jo jeg får jo alltid veldig sjokk når jeg snakker med venner som har barn som driver med idrett. Nå har jeg akkurat lunsj med venninne. Det er forrige uke som fortalte om sønnen som spiller håndball og hvordan på en måte etter kamp. Når de taper så er det full utskjelling. Det vil jo være typisk da en trener som er kontrollerende som på en måte bruker adferden sin ved å skrike det er bare idiotisk, ikke sant? Du gir de straff på måte eller negativ forsterkning når du gjør noe du ikke ønsker. Du liker jo ikke at de taper, så da skriker du. For da håper du at de da skal neste gang på en måte jobbe enda hardere for å ikke tape. Det blir redd for å tape, ikke sant? For da får de kjøpt og treneren så det dreier seg da om på en måte heller å ha denne støtten trenerstilen hvor du gir kompetanse tilbakemeldinger på. Hva var det de fikk til bra kampen, selv om de kanskje tapte i moss, er det helt sikkert at de kanskje klarte å spille og gjøre noe bra. Avslutninger at det kanskje noen spesifikke utøvere som da kanskje har jobbet med å løpe eller se rom eller hva du skal gjøre at de får oss tilbakemelding på hva de gjorde bra. Og så går det an da i tilbakemelding til det laget på hva er det som som de kan gjøre enda bedre for da eventuelt å lykkes bedre i neste kamp? Og nå vet jo ikke jeg akkurat hva det var de gjorde som gjorde at de i tapte mot dette andre laget, men jeg er helt sikkert ganske enkelt for en trener å finne ut at OK, vi må på en måte ha høyere tempo, eller vi må fullføre bedre. Vi må sette de sjansene, ikke sant? Det gi konkrete tilbakemeldinger på hva man kan gjøre for å få til bedre spill, så det er da det med kompetanse, ikke sant? Og så er det det med tilhørighet, og det går jo egentlig på en måte at du aner. Trender utøvernes perspektiv og følelser, og det kan jo være en til en eller det kan være mer som gruppe. Det er klart at hvis hele laget blir skikkelig frustrerte fordi de har fucket til å spille så bra, så er det liksom å ta deres perspektiv på at jeg forstår at det er skikkelig frustrerende, og nå har vi tapt den kampen her og så at man da fortsetter å jobbe med de målene man har med utvikling, og at man snakker om at på en måte det er del av gamet og på en måte gir det liksom støtte i følelsen av det å ikke få til sitt beste, men at man fortsetter å jobbe med å bygge opp den kompetansen over tid, at man tenker helhetlig på det, kanskje da?
Og der er det jo interessant hvordan noen tenker at dette med nivådeling, for eksempel da at når det blir snakk om at ja, men vi må vi må ta vare på alle. Og nå er jeg igjen på mer barn og ungdomsretten breddeidretten i barn og ungdomsidretten for dette er jo prinsipper som også gjelder der, hvordan man da hele tiden blir møtt med en sånn ja, nei, men vi må jo huske på å ta vare på de flinkeste også, og vi må huske på at vi også må lage en arena hvor de flinkeste kan trives. Og da er jo vår kollega vil jeg si da, Michael Reinboth, som også har doktorgrad i idrettspsykologi. Han er jo veldig opptatt av å si, «Men hvis du skal bli god? Så må du klare å ha med deg de spillerne eller de medspillerne dine som er dårligere enn deg. Det er faktisk en ferdighet som du må øve på hedda. Kan ikke du si litt om det?
Jo altså det jeg tenker veldig mye på i forhold til liksom. Hvis man tenker på forskning på barne- og ungdomsidrett, men ikke bare det. Men hvis man ser på det verdigrunnlaget vi har i Norges idrettsforbund, så tenker jeg noen ganger at kanskje det aller viktigste for en trener å ha kunnskap om er noen prinsipper eller også verdier. Og det jeg mener med det er for eksempel verdien helse. Det er jo en aktivitetsverdiene til NIF. Så jeg vil si i kjernen av det med helsa at vi skal drive idrettsaktiviteten i tråd med den verdien. Helse vil jo kanskje ha noe med skadeomfanget å gjøre, så jeg tenker jo at hvor går den grensen? Hvis vi vet at på videregående nivå som er rundt 50 % skadet til i løpet av en sesong, driver vi da idrett i tråd med den verdien helse? Tja, jeg er ikke så sikker på det, og det samme er liksom noe barn og ungdom i 13-årsalderen i alpint er det jo masse belastningsskader de skal trene seminarene og snart og da tenkte jeg det skal jeg gå og høre på. Det blir veldig spennende fordi. Det er veldig mye belastningsskader i rygg og så tretthetsbruddet rygg og er utover på ungdomsskolen, og det er samme ser man fotball håndball. Det er veldig mye kneskader, ryggskader, ja, fotskader også og mye av disse tretthetsbruddene. Og da tenker jeg så det du sier da med at noen argumenterer for at man må jo passe på at de beste også på en måte skal få lov til å få lov til å utvikle seg, så er det noen ganger at det argumentet det det ikke fungerer så bra. For hvis du ser på den spesialiseringen som skjer nå og har skjedd over de siste årene, så er det jo veldig, veldig, veldig mange. Nå er det vanskelig med de tallene i barne- og ungdomsidretten, men vi vet jo en del for disse toppidrettsgymnasene som sagt rundt 50 % da. Så tenker jeg at vi vet nok om at å trene lignende bevegelsestyper året rundt ikke er veldig gunstig og lurt, og likevel så virker det som at det er en annen drag. En eller annen sånn driv der nede i barne- og ungdomsidretten om at mest mulig er best mulig istedenfor å tenke at det er ikke alltid at mest er best at vi må tenke på belastningen og det å bygge opp ut.
Altså bygge opp ferdigheter over tid, og det at vi gjør det i en sosial setting, ikke sant? At idrettsglede for alle hva betyr det? Jo, det betyr jo at alle skal oppleve idrettsglede, og har det noe å si egentlig på sikt om du konkurrerer med og trener med utøver som ikke er på samme nivå som det er, kanskje tar det gjennom 2 år fordi de vet at modning og står veldig mye å si, så det er veldig dumt å utelukke da de som ikke har like høy ferdigheter. Det er ikke så virker ikke så veldig fornuftig fra mitt perspektiv da.
Du snakker jo om noen prinsipper Hedda som en støttende trener bør jobbe etter. Hvilke prinsipper er det?
Ja. Ja og det er nummer én er jo som jeg liker veldig godt er det med å ta utøverens perspektiv. Jeg blir jo veldig lei meg når jeg ser utøvere eller hører om utøvere hvor treneren som står og skriker til ungdomsutøvere sine fordi de taper en kamp. Da tenker jeg da er det noe de har misforstått, fordi for det første så er det sånn at nå vet jo ikke du absolutt alt om de utøverne på det laget. At hva er det vi forteller de når på en måte vi skriker til de hvis de ikke lykkes hvis de ikke vinner, fordi det kan jo hende at de fikk det mye bra. Og så det er en ting ta utøverens perspektiv hva er målet til utøverne dine? Er det sånn at det er du som har ambisiøse på vegne av de utøverne dine? Vi vet jo at den debatten er litt oppe i media nå, og det har blitt en del debatter rundt akkurat det der. Hvem sin ambisjon er det her? Er det treneren, eller er det utøverne som er så enormt opptatt av at det er helt krise og taper? Det kan jeg ikke helt skjønne heller det hvorfor det skal være så krise fordi det er en utviklingsprosess her, det er ikke OL.
Ja, men så det er det ene det er det å ta utøvernes perspektiv, og så er det det som jeg mener er den absolutt viktigste faktoren er egenverdien til utøverne og det jeg kaller gøy faktoren. Den må holdes høy for at utøverne skal ha vilje til å ønske å fortsette over tid, men også det å tåle ubehag og stress for det. Enhver utviklingsprosess du vil møte utfordringer og du vil møte skader og overbelastninger du vil møte tøffe tider. Og hvis du har ikke har den gleden den indre motivasjonen, så er det klart at da er det veldig mange som slutter da. Så hvis jeg skal forklare det i veldig korte trekk da, så har jeg laget en liten formel som beskriver det med vilje. Og det er da rett og slett altså gøy i annen, så jeg har opphøyd den indre motivasjonen eller gøy faktoren som jeg kaller da det som gjør at aktiviteten har nyttig eller egenverdi for deg. Det som gjør at du liksom synes det er skikkelig gøy å spille fotball eller håndball. Du lærer deg nye finter eller om det er liksom og samspillet med venner, eller om det er på en måte de avslutningene eller hva det skulle være da. At den er opphøyd i annen. Det er fordi den da øker eksponensielt, så når du får en litt høyere faktor, så har du veldig stor betydning for hvordan du håndterer da stress og fysisk, fysisk og psykisk stress da. Så det. Jeg mener jeg, og det er jo ikke så veldig vanskelig å legge til rette for å opprettholde gøy faktor. Men det er klart at hvis du har en veldig stram struktur og veldig og utøverne har liten fritid, så har du ikke rom for impulsivitet og det å på en måte finne på ting på egenhånd. Så det vil jeg passe på å ikke ha trening hver dag, men ha noen dager fri i uken uavhengig av nivå og alder. Og det andre er jo at man legger inn blokker der utøverne selv kan ha mestrings prosjekter på på en måte.
Tekniske elementer eller ting de liker vi idretten eller utvikle andre fysiske ferdigheter, for eksempel turen eller mot motorikk, type ferdigheter eller mer sånn finter og triksing og mer sånn ball spesifikke ferdigheter og avhengig av hvilken idrett du driver. Hvis du driver med ski, så er det selvfølgelig triksing på ski, kanskje som mer aktuelt, men ja, så det. Det vil jeg absolutt anbefale. Og det ser jeg jo på noen av de som lykkes aller best da sammen med Elsa Kristiansen, som også er en av våre kolleger, professor. Vi driver med et prosjekt nå hvor vi intervjuer eliteutøvere som har prestert helt topp 3 i verden, og da ser vi en av de, eller blant alle de vi snakker med, så har dette med den. Gleden er veldig viktig, men en spesielt som snakker om hvor han hver dag på trening alltid legger inn 15 minutter med noe han synes at de har egenverdi da at det er en konkurranse er lett, blant annet utvikler en ferdighet eller så jeg tenker at på en måte her, det er ikke så vanskelig, man må bare tenke litt gjennom det, det er det jeg mener med de prinsippene da.
Og så er det veldig lett å spørre om... Ja, men det å være støttende versus det å være kontrollerende, er det så farlig å være kontrollerende hvis….
Oi og dette spørsmålet liker jeg skikkelig godt Solfrid fordi….
…ja, hvis man likevel på en måte skaper prestasjon da… Hva tenker du om det Hedda?
Ja nei fordi i korte trekk da, så kan du si at denne kontrollerende eller altså vi har jo indre motivasjon som er egenverdien, ikke sant? Men du har også ytre motivasjon, og den kan være enten kontrollerende eller autonom. Og forskjellen på det er jo da det er det man tenker på som du gjør noe for å oppnå noe annet. Jeg trener knebøy for at jeg kan kjøre fort på ski, ikke sant? Mange er fotballspillere, de løper kanskje litt intervaller for å få kondis opp for å kunne løpe lenge på fotballkampen, ikke sant? Du gjør noe for å oppnå noe du ønsker da, så forskjellen er kommer den energien innenfra. At den er autonom, den er din egen grunn for du gjør det er dine egne, eller kommer den energien utenfra, og at grunnene for hvorfor du gjør det er noen andres, treneren, foreldre og så videre og det hele poenget fordi når vi har behaviorismen, den dominerte motivasjonspsykologien for veldig mange i veldig mange år. Stort sett hele nittenhundretallet, og det er jo det med at du du ønsker å kontrollere noen utenfra med belønning og straff. Eller forsterkninger. Det vil si at hvis utøverne gjør noe som er bra, så roser vi det, ikke sant? Og dette var bra. Nå var det disiplinerte og dere jobbet hardt, ikke sant? Og så hvis de da gjør noe som de dere ikke liker, de presterer dårlig på trening. Jeg skriker de, ikke sant? Sånn som vi har sett mange eksempler på trenere som blir pissed, ikke sant? Og sur og skriker fordi at de setter de grensene og kjefter og flipper. Vi former utøverne ved hvordan vi da responderer, ikke sant, det er… Og det som er greia er at det fungerer jo, men det man vet fra forskningen er at konsekvensene av å ha denne kontrollerende motivasjonen. Vi ser det adferdsmessig innsatsen er lavere. Vi ser det læringsmessig. Vi har mindre fokus og konsentrasjon, for det er ikke deres energi. Det er trenerens energi. Vi ser det på på følelsene. De føler ikke like mye glede fordi energien kommer ikke fra dem. Det er ikke fordi det er riktig, for det er viktig for treneren.
Og det tror jeg er så viktig å å illustrere at ja behaviorismen funker kjempebra.
Men der uenigheten ligger jo er jo konsekvensene av den type motivasjon, og det har man jo sett igjennom da selvbestemmelsesteorien er det nå mange hundre studier som sier som har støttet den antagelsen til Deci som først skrev om dette i nittensyttiseks på doktorgradsstudiene sine på at det tar vekk den indre motivasjonen og så gleden ved aktiviteten. Hvis du gir belønning og straff, og det er jo faren, ikke sant? Hvis du har idrettsutøvere, så du driver med belønning og straff, og du skriker på det, og du setter veldig store krav og de du prøver å liksom forme de ut fra hvordan du syns de skal være så tar det vekk den indre motivasjonen for aktiviteten, og det er jo krise på sikt. Så det er forskjellen, ikke sant? Istedenfor en trener som lytter til utøverne som har en struktur som de aksepterer, forklarer hvorfor vi har disse reglene, begrensningene og treningene, oppmøtene og så videre, ikke sant? Det skal klare å selge inn de argumentene å klare å gi tilbakemeldinger på en måte som som ser på egen fremgang, altså utøverne, ikke sant? Og som prøver å gi de valgmuligheter og anerkjenne de da på hvor de kommer fra utøverne og kanskje møte i mosjonert da hvis de har en tung tid, og det er hardt på trening, og det er mye å gjøre på skolen og.
De kanskje har behov for noen hviledager, ikke sant? At man lytter til det og tar det på alvor.
Og det du også inne på, der er jo at vi ofte kan bli litt utålmodige på.
Kanskje særlig ungdomsutøvere som vi vil gjerne at de presterer på topp - helst i går - og istedenfor å tenke at vi er tålmodige, og vi puster rolig og holder hodet kaldt. Så er det lett å bli litt sånn giret og kanskje litt overgiret som trener, og det er jo der det er viktig. Det poenget du har med «er det ditt prosjekt, eller er det utøverens prosjekt»?
Ja. Ja, det er veldig viktig og så ta utøverperspektiv. Og så er det en ting til som også er veldig viktig, som er et av de andre prinsippene mine. Nå har jeg jo snakket selvfølgelig om det med glede, og jeg snakket om det og ta utøverens perspektiv og et av de aller viktigste prinsippene, kanskje som jeg også vil nevne, er jo det med. Ja, superkompensasjon. Liker man å snakke om som et prinsipp, altså, det er jo virkelig et av de viktigste prinsippene i forhold til fysiologisk utvikling og læring eller utvikling, altså idrettsutøvere. Og vi lykkes jo ikke med det, fordi når vi har så mange skader. Det er jo så enkelt som, at hvis du trener og bryter kroppen ned, så må du ha tid til å på en måte at du skal på en måte få restituert og bygget opp igjen kroppen. Og hvis du fortsetter å trene og bygge ned og bygger ned, så vil du da få belastningsskader og ikke egentlig få fremgang, men tilbakegang. Og det tenker jeg at hvis du hvis du skjønner den der og begynner å se på skadeomfanget og begynner å observere hvordan stålet til mine utøvere nå er de restituerer, har vi for mange treninger i uken. Nei er det på hardkjør, så det er sånn hvis jeg skal se tilbake på egen karriere også, så tror jeg nok at det er kanskje det poenget som trener, men var mest igjen for å ha kunnskap om og virkelig ta på alvor.
Og restitusjon da. Det er jo viktig også ha fokuset på eller forståelsen for hva alle døgnets 24 timer gjør, og kanskje særlig ungdom som vi veit er mye på skjerm. Vi vet at de er en del på skjerm på tider av døgnet, hvor de kanskje helst burde sovet, og at dette her også er faktorer som påvirker restitusjonen. Og kanskje gir de suboptimale restitusjonsfase forhold da sånn at ja….
Ja absolutt, og det er jo veldig spennende. Men nå synes jeg det er så. Nå er det jo så mye tekniske duppeditter og klokker, så du har jo ganske god oversikt nå hvis du ønsker å bruke det i forhold til hvor han er i hvilepulsen, hvordan hvert over tid så man kan se disse monstrene litt tydeligere da, så hvis man følger litt med nå, så er det hvert fall tilgjengelig en del verktøy som kan fungere i kombinasjon med selvfølgelig samtaler og det med kanskje utover de selv blir litt bevisst også, men selvfølgelig det er sånn som du sier veldig komplekst bilde og veldig mange faktorer og ting som det. Alt du kan ta høyde for, og derfor så tror jeg er veldig viktig å ikke låse faktur, fast strukturen og være redd for å miste økter. Men da kanskje det er bedre å heller ta en ekstra økt fri og litt ekstra hviledager og hvileperioder ennå over strukturere da som gjør at vi vet jo at frafallet er veldig høyt, og det er jo kanskje en grunn til det, enten at man blir drittlei som er begrepet. Jeg liker å bruke. Det er ikke så pent å si det, kanskje på på opptak, men det er beskriver veldig godt. Det som skjer med ungdommen, og det er kanskje begrepene de bruker selv også, og det at man får de skadene, og så er det noe som er naturlig da at man ønsker andre ting i livet i stedet for å bruke så mye tid på på trening.
Og du snakker jo også om i denne her gøy faktoren og egenverdien, så er det jo et element som vi også må snakke om som jeg vet du er veldig opptatt av, og det er leken i aktiviteten og leken i idretten, og at vi aldri er for gamle til å leke.
Ja nei altså lek jeg det er for meg så er jo det er den viktigste verdi egenverdien i idrett altså. Jeg vet at Michael og meg har diskutert dette mye faktisk dette her med konkurranse. Hvorvidt konkurranse er ytre eller indre motivasjon for meg så er jo konkurranse en indre aktivitet. Jeg synes aktiviteten fra A til B er gøy. Jeg prøver å løse løypen når jeg kjører slalåm eller sånn som mesternes mester, så var det jo veldig mange forskjellige typer utfordringer, selv om kanskje du kan si at. Ja man ønsker man konkurrerer mot noen andre, men jeg tenker allikevel på det som at det er det kappestriden fra A til B som er det. Nå som jeg prøver å få til ikke konsekvensene av det, selvfølgelig. Ja, det er bonus å gjøre det bra å vinne, men jeg synes det er gøy å konkurrere, så jeg tenker at de utøverne som har den innstillingen med den leke innstillingen til idrett. Kanskje stiller litt sterkere enn de som føler seg veldig nederlag og veldig dum og underlegen når det ikke vinner. Og da kan man egentlig snakke om det med growth mindset, altså. Det er med hvordan du ser på læring og utvikling og hvordan du takler nederlag som jeg tenker er en mental ferdighet som er ekstremt viktig for idrettsutøvere og ha i verktøykassen sin. Og da er det egentlig det sitatet til en del som Mandela synes jeg beskriver det helt perfekt: «I never lose, I either win or learn». Så hvis du evner å se på at du tapte den fotballkampen eller du kom noen sekunder bak eller du kjørte ut i den slalåmporten, så tenker på det som en mulighet for. Ja, jeg fikk det veldig bra ned til det, og så må jeg huske på å ha litt mer taktikk neste gang over den kulen er en sånn kul eller fotballkampen om. Hva er det du lærte av det her? Ok, ikke undervurdere motstanderen for eksempel kanskje man undervurderte motstanderen, og så gikk ikke man på en smell. Så hvis man lykkes med det, så tenker jeg at.
Konkurranseidretten ikke er brutal. Den er jo fader meg så flytta å være der ute. Jeg kjører X Games eller øl eller være på kretsmesterskap eller være capper og så fetter vi få lov til å konkurrere med de beste landene eller med de andre i kretsen, ikke sant? Altså ja, det er herlig da fy fader så kult det er med idrett.
Ja. Og hvordan tenker du, hvordan kan en trener da ivareta denne leken? For det er jo ikke alle kanskje som kjenner dette veldig sånn naturlig i seg. Så hvordan kan jeg som trener legge til rette for disse lekbaserte eller denne lek-tilnærmingen til idretten?
Ja, men det er jo for eksempel i stedet for å man skal lære en eller annen finte, og så skal de få lov til å prøve å finne ut hvordan lære den selv og ikke se på videoen med en gang for eksempel. Eller det kan være sånn. Nå skal vi prøve å ta hvis du driver med triksing da jorden rundt da. Skal du ta det flest mulig ganger, så du jobber med det trikset flest. Hvor mange ganger klarer du å gjøre det trikset eller prøver å gjøre det trikset på 10 minutter eller ikke sant? Du kan bare mikse opp alt. Det er jo så kult, og da får du med en gang de elementene av lek. Kanskje konkurranse det å finne løsninger, ikke sant? Det blir, det er jo veldig kreativt og spennende hvis utøverne selv skal komme med løsninger, ikke sant? Og så da har du det gående.
Så og så er det selvfølgelig veldig mange utøvere som synes at det er konkurranse inn i aspektet. Er gøy da at man jobber med et triks eller en finte. Nå snakker vi lagidrett. Da vil jeg tro fordi det er mye av det i bur eller om det er liksom stafetter eller om det er liksom en annen type fotball at du skal legge lage en ny.
Et ny versjon av fotball da så de skal finne på nye regler eller ny, ikke sant du det kan du du kan spille og leke med regler og med størrelser av baner og ulike tekniske elementer, utvikling av ferdigheter eller finter eller triksing eller ja, så det er jo bare å bruke fantasien. Det så blir det jo da blir det action på trening.
Jeg tror det er et veldig godt råd, til hvert fall de trenerne som kjenner at med en gang de hører ordet lek, så er det veldig lett å tenke at det å skal vi i gang med «haien kommer» eller «sisten» eller «hauk og due». Men det å faktisk forstå at den er lek er et begrep som er veldig…. Det favner veldig mye mer enn det, ja.
Ja nei nei, nei nei. Ja absolutt, og jeg tror jo ofte sånn innenfor akademia, så snakker man jo om det lekende mennesket, og jeg har en bok, det lekende mennesket her. Jeg har homo ludens stående der borte ja med Øystein Kock Johansen, ja, da snakker man jo om ikke sant? Friidrett og de første olympiske lekene som lek, altså de lekene, altså det er jo i en bredere forstand, så er jo lek, ikke sant? Det at man går ut på vidda og går på langrenn der man surfer på bølgene der det ikke sant? Naturen innbyr til lek type den inn den tankegangen. Det var jo dere litt inne på en av de andre episodene hørte jeg ja så det med å innby til, ikke sant? Hva naturen eller situasjonen innbyr til da, så hvis man tenker sånn, så er det jo mer det at det er rom for utfoldelse. Det er litt friere. Det er ingen kanskje så strenge regler, ikke sant? Som mens. Hvis du bare kjører trening, sånn at det er bestemt øvelser og akkurat hva man skal gjøre hele tiden, så er det kanskje ikke like mye rom for lek og til og med mange ganger foto eller ballspill, så er det jo også at man har liksom visse trekk at man skal kjøre og du skal sentre til den man øver inn. Det kan jo også være veldig gøy i seg selv, men det er klart at det å være litt bevisst på at også gir rom for at de skal være kreative og finne på løsninger selv. Det kan. Det gjør jo klart at det det kan jo oppleves som ganske spennende og interessant og gøy for utøverne da.
Og der er det jo også dette poenget med at en utøver som bare blir fortalt. Ja, jeg gjør sånn og sånn eller man på en måte, forteller de teknikken. Det er ikke alltid så lett å forstå. Eller hvis du har barn nå snakker litt ut av egen erfaring da barn som spiller håndball for eksempel, og så skal du få de til å bevege seg, ikke sant? For de står veldig mye stille og bare venter på å få ballen. Og det å da istedenfor å ha en type håndballspill situasjon, så den spillsituasjonen kan man gjøre om, i veldig mange andre former og med andre typer regler som du også nevner hvor det med bevegelse blir en sentral del av reglene, og hvor det da plutselig går opp for barna, eller ja 10-11-åringene da at «Oi ja, nå skjønner jeg hva de mener fordi…». Da gjør man det istedenfor at man bare blir fortalt, og den måten å oppdage bevegelsene og jobbe med ferdighetsutvikling på da. Tenker jeg veldig i tråd med det du snakker om i knyttet til leik. Ja.
Ja og det tenker jeg det du snakker om der og i forhold til det med instruksjon at barn er vant til å bli fortalt hva gjøre, og da må jeg bare nevne det at jeg var og hørte på doktorgradsdisputaser til Christian Magelssen som skrev om utvikling og skiteknikk, og i forhold til det er veldig spennende. Så de av dere som er interessert i ferdighetsutvikling, så ville jeg gått inn og lest litt mer om det. Men sånn i veldig korte trekk så har han jo gjort mange studier, men ett av de som jeg syns er interessante var jo 3 grupper. Det er en av gruppene selv utøverne da de kjørte på tid, og så skulle de selv bestemme seg for hvilke strategier de skulle prøve å kjøre og så hva målet bare kjører fortere. Og så var det en gruppe som fikk tilbakemeldinger og instruksjoner av sin egen trener og en som fikk instruksjon av landslagstrenerne og det som var veldig interessant var jo at den gruppen som faktisk kjørte fortest som utviklet seg mest, var de som selv bestemte strategier. Så det er jo viktig å tenke på å være bevisst over. Hvordan lærer man teknikk, og det er så lett å ta den instruksjons rollen som trener og si gjør sånn. Og så kanskje ikke det er det det du sier som er problemet. Men hvordan utøverne oppfatter det? Det vet man jo ikke helt, ikke sant? Men det å være litt bevisst på at det er mange måter å lære på.
Ja og en del av det vi har snakket om nå er jo også overførbart til for eksempel en en lærer i en klasseroms eller en læringssituasjon i skole, eller hvis du har grupper med med ulike helseutfordringer som skal bruke fysisk aktivitet og trening som en av strategiene for å få bukt med de helseutfordringene de har. Det er akkurat de samme. Prinsippene for og eller grunnleggende psykologiske behovene vi har, ikke sant? Det føler jeg at jeg har en type autonomi eller medbestemmelse kjenner jeg mestring og ikke minst dette med tilhørighet føler jeg tilhørighet til dette eller passer ikke inn.
Ja. Ja. Ja. Ja det er akkurat det sa de 3 prinsippene der med å føle at jeg styrer fjernkontrollen. Dette får jeg til. Jeg greier det, ikke sant? Jeg greier det og jeg eller vi jeg hører til de 3 det tenker jeg er kanskje det viktigste her i dag og ikke minst da holde gøyfaktoren høy og uavhengig av da som du sier om det er en sosial inkluderende arena for de som ønsker mosjon eller da de som driver med idrett så er det prinsippet det kan være ganske gunstig. Du ha i bakhånd og tenke på hvis du er en form for treningsveileder eller trening for grupper. Enkelt, men det funker veldig bra.
Det er jo det som er det beste Hedda. Har du til slutt noen råd til de som tenker at den støttende treneren var interessant, eller det å utdanne meg til trener, det høres litt spennende ut.
Ja da vil jeg bare si går for det. Det er kanskje det hvis jeg ikke skulle jobbet her på universitetet, så hadde jeg vært trener. Jeg liker å være litt trener innimellom for nevøen min og de gruppene hans og de barna i Hemsedal noen ganger, og så det å være trener. Det er jo en fantastisk mulighet til å legge til rette for å ha du har kjempestor betydning for ungdommene og barna du trener. Du er en viktig person og du kan gjøre en veldig stor forskjell i disse barnas liv. Og så er det jo kreativt og interessant, og du får lov til å på en måte. Laget morsomme treninger og tilrettelegge for læringsaktivitet. Og ja, så det vil jeg absolutt anbefale. Og det er veldig morsomt det trenerstudiet bo da der har man masse forskjellige idretter, ikke bare fotball, håndball og balletter. Men du har jo TAS [telemark, alping, snowboard] du får gå og lære alpint og langrenn og skøyter, og jeg sovner å jobbe i Bø da. Så nå er jeg på pedagogikk, så det er ikke like spennende, men nå driver jeg å ta med de pene, studentene, idrettshallen og så nå blir det bare mer og mer idrett på pestene her også så.
Ja, det er veldig bra. Vi må si vi savner deg og Hedda, og så er det jo bra vi fortsatt er på samme institusjon som gjør at det enklere for oss at du også stiller opp, for eksempel i podcast da.
Ja det er hyggelig ja.
Ja da jeg skal lure meg og på idrett i Vestfold nå altså. Så ja.
Ja, men da kommer vi nok til å se mer til hverandre. Hedda 1000 takk for at du ville stille og så legger vi ut litt linker til både doktorgraden din og til en del av det materialet du har utarbeidet i podcastepisoden. Men 1000 takk for at du tok deg tiden.
Ja takk for at jeg fikk komme og lykke til alle dere som skal være trenere.