Innsikt - Pedagogisk verktøykasse for undervisere i høyere utdanning

I denne episoden snakker vi med Jan Rudi Johansen som er prodekan utdanning ved Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi ved Høgskolen i Innlandet. Han leder utviklingsprosjektet "Fra elev til student", som tar for seg utfordringer knyttet til studentenes overgang fra å være elev på videregående til å bli student i høyere utdanning, med særlig fokus på å bygge opp under studentenes studietekniske, faglige og psykososiale ferdigheter. Jan deler erfaringer, tips og nyttige verktøy fra arbeidet - som kan være nyttig for alle som underviser i høyere utdanning, og spesielt studieprogramansvarlige. God lytting!

Se videointervjuet med Jan om prosjektet "Fra elev til student" (09:48) her: ⁠https://youtu.be/-VB7E35AQR4⁠

Lenke til den tekstede utgaven av denne episoden: https://share.transistor.fm/s/0dfe8ca7/transcript

Episoden er produsert av Olav Ørum ved Seksjon for UH-pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet. Musikken er hentet fra Epidemic Sound.

What is Innsikt - Pedagogisk verktøykasse for undervisere i høyere utdanning?

En podkast som tar for seg ulike aspekter ved det å være underviser i høyere utdanning. Produsert av Seksjon for UH-pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet.

Jan: Det vi er ute etter er å få denne studenten inn i trygge rammer for læring. Vi jobber med klassen og læringsmiljøet. Vi jobber med tilhørighet slik at hver enkelt student skal kjenne seg hjemme i både sitt klassemiljø og læringsmiljøet og i det studiet de er i. Velkommen til denne innsikt-podkasten som skal fungere som en pedagogisk verktøykasse for undervisere i høyere utdanning. Denne episoden tar for seg elev-student-problematikk, det vil si spørsmål og utfordringer rundt det å gå fra å være elev til å bli student. Episoden gir deg noen gode tips og verktøy som du kan bruke tidlig i studieløpet, særlig hos Nye Kull, for å styrke studentene innenfor det studietekniske, det faglige og ikke minst psykososiale.

Olav: Så da setter vi i gang opptaket her som er en samtale mellom meg og Jan som dere skal få treffe. Nå har jeg med meg Jan Rudi Johansen, du driver med så mange, kan du si kort om deg selv og din inngang til denne problematikken?

Jan: Ja, som sagt, Jan Rudi Johansen, ansatt ved AMEK, fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi. Der har jeg en litt sånn sammensatt stilling hvor jeg både er pro-dekan utdanning og pedagogisk rådgiver, og så har jeg en høgskolelektor-andel også. Det er vel i skjæringspunktet mellom pedagogisk rådgiver og lektorstillingen at jeg har kjørt et prosjekt som jeg har kalt "fra elev til student". Det har vært et såkornprosjekt som har gått over de siste tre årene. Det har drøyd såpass lenge fordi vi har hatt den pandemien som forhindret noen av disse aktivitetene vi skulle holde på med. Det viser seg ikke å egne seg så godt digitalt, så da har vi valgt å skyve litt på det. Men nå har vi kjørt dette i tre år, og til sammen kan vi si at vi har fått ut noen erfaringer som vi tar med oss videre. Det har vært veldig spennende å jobbe med. Jeg kan foreslå at jeg tar opp disse PowerPoint-presentasjonene som jeg bruker som om vi har noe å se på. De som bare lytter vil jo ikke nødvendigvis kunne se dem, men det vil gi litt bedre forståelse til innholdet likevel når vi diskuterer innholdet i disse PowerPoint-presentasjonene. Så da har jeg lyst til å ta opp en PowerPoint her. Da må jeg først gå inn, det blir jo litt sånn dødtid for de som bare lytter da. Sånn, da må jeg inn og så må jeg dele på Zoom her. Sånn, da skal den være delt, ikke sant?

Olav: Dette såkornprosjektet har jeg holdt tak i, men jeg har hatt med meg noen kolleger fra AMEK. Såkornprosjekt er noe vi har på Høgskolen i Innlandet for å sette i gang små prosjekter som driver med pedagogisk utviklingsarbeid og lignende. Som dere har vel holdt på to år, kanskje dere er på tredje nå med en ny vri, men dette her er noe dere har holdt på med i to til tre år nå, ikke sant?

Jan: Ja, det er det. Skal jeg si litt om utfordringen rundt akkurat det å samles som fagmiljø rundt et sånt prosjekt?

Olav: Ja, kan du først si hvordan det sprang ut, for dere er jo fire stykker som har begynt å holde på med dette her da. Og så komme inn på utfordringen.

Jan: Ja, det kan jeg godt gjøre. Dette sprang ut fra helt konkret fra TV-skolen, da vi var i Høgskolen i Innlandet. Tidligere før sammenslåing med Høgskolen i Hamar, så var dette et studie ved Høgskolen i Lillehammer. Vi hadde den gang blant Høgskolens høyeste gjennomsnittsalder på studentene. Modne og reflekterte og alt det man kan forvente av en litt høyere alder. Etter hvert så har dette utviklet seg nå til at det i dag er det fakultetet som har den laveste gjennomsnittsalderen ved hele Høgskolen i Innlandet. Så en stor andel av studentene kommer rett fra videregående. Så problematikken er egentlig litt todelt. Det ene er jo det man kanskje kan si handler om utviklingspsykologi. Nå har jeg ikke gravd dypt i teoribakgrunn. Dette er mer et erfaringsbasert prosjekt. Men andre innen utviklingspsykologi vil kunne beskrive det bedre. Hva vil den store forskjellen på modenheten til en 19-åring og en 25-åring være? Det merker vi i praksis og det kan jeg tenke meg også gjelder veldig mange andre studier innenfor Høgskolesektoren. Man vil se forskjellen på en 19-åring og en 25-åring i modenhet. Det er alt det som bringer med seg selvstendighet, ansvar for egen læring, kritisk tenkning, refleksjon, samarbeid og kommunikasjon. Dette er veldig sammensatt. Vi merker jo denne forskjellen på disse studentene. Det blir mer og mer synlig etter hvert som dette dreier seg fra år til år til å bli yngre og yngre studenter. Disse studentene som da kommer rett fra videregående skoler som elever, de viser seg da det som skulle være generell studiekompetanse. Det viser seg i mange tilfeller å være en noe mangelfull kompetansebakgrunn for å kunne anses som en selvgående student. Disse unge studentene som kommer rett fra videregående trenger litt starthjelp. Disse elevene selv, og akkurat når de blir studenter, denne SHOT-undersøkelsen, den viser jo, og studiebarometerundersøkelsen også, viser at de selv rapporterer at de har mangler både faglig forberedende kompetanse til å bli student, og det andre er den mer psykososiale delen av det, hvor de mange flytter hjemmefra for første gang når de da går ut av videregående skole. Mange sliter med ensomhet, usikkerhet, og alt det som denne SHOT-undersøkelsen har vist fra 2018, og nå har jeg ikke relatert dette opp mot den aller siste undersøkelsen, som ble gjennomført i mars i år, 2022, der har jeg ikke sett noen resultater enda, så dette er da undersøkelsen fra 2018 som jeg har gravd litt mer i. Så denne problematikken, den tar for seg både psykososiale faktorer og faglige, sånn høgskolefaglige, universitetsfaglige, eller rett og slett studieteknikker, og hva man er klar til å sette seg inn i, og rett og slett studiekompetanse, hvis man kan kalle det det. Vi forsøker å bygge en bro over dette gapet mellom det faglige og det psykososiale, en kombinasjon der.

Olav: Jeg bare lurer på, bare umiddelbart, dere opplevde jo at gjennomsnittsalderen gikk ned år for år, og dere ble veldig eksponert for forskjellene, det var veldig tydelig for dere, men tror du de som har hatt samme og cirka samme gjennomsnittsalder i sine kull, har sett noe av det samme også de siste årene? Det jeg egentlig spør om er, har det blitt verre? Jeg har kanskje ikke lyst til å bruke ordet "verre," men... Jeg fant ikke noe bedre ord.

Jan: At det har blitt annerledes, det tror jeg nok trygt kan si, at studenten i dag, den unge studenten, er annerledes enn den litt eldre studenten som vi hadde tidligere. Det ser vi da på mange forskjellige måter. Også kan det også tenkes at med årene skjer det også kulturelle endringer, så i den grad det påvirker dagens student. Hvis vi skulle sammenligne en 19-åring i dag, kontra en 19-åring for ti år siden, så er det mulig at vi kunne se forskjeller på en typisk student der også. Uten at jeg har noe spesielt belegg for å hevde det, men det er i hvert fall ikke utenkelig. Og om de er bedre eller verre studenter, så skjønner jeg godt at du ikke vil bruke begrepet "verre," men de er annerledes, ja.

Olav: Ja, det er nødvendig å erkjenne at "alt var bedre før"-tenkningen ikke nødvendigvis stemmer. Realitetene er slik, og vi må forholde oss til dem og tilpasse oss. Det skal mye til for å endre studentmassen som kommer inn. Men vi kan spille på lag med dem, og dette handler da om studentaktivisering, ikke bare i faglige sammenhenger, men også i studentdemokratisammenheng og i studentenes muligheter til å påvirke sin egen utdanning, og gi dem en stemme, gi dem en plass å ta hensyn til dem der vi ser at studentene har gode penger, og det har de ofte. Selv den unge studenten på 19 år som kommer i dag, vi skal også høre på dem. De har sine erfaringer som vi trenger å lytte til.

Jan: Det jeg kan si som særpreger TV-skolen ved Høgskolen i Innlandet, er at det er et studium hvor studentene jobber svært tett sammen. Alt er samarbeidsprosjekter, og vi kan også si at det tar utgangspunkt i problemer med prosjektbasert læring og en veldig høy grad av studentaktive læringsmetoder. Vi kan også si at det er nærmest kollektive bachelorutdanninger, hvor studentene gjør forholdsvis lite helt på egen hånd. Dette kjennetegner denne typen utdanning spesielt, og det er mange andre typer studier som også har en høy grad av både praksis og samarbeid mellom studentene. Det gjelder ikke bare TV-utdanningen eller kultur- og mediefeltet, men mange utdanninger har en stor grad av samarbeid. Det er knapt et høgskolestudium hvor studenter ikke skal samarbeide på et eller annet tidspunkt. Så denne problematikken som vi har jobbet med vil komme til syne i større eller mindre grad i andre utdanninger også, uavhengig av hvilken type utdanning det er.

Olav: Og hva med studentmassen, den typiske studenten som går på disse utdannelsene? Hvordan opplever du studentene når de skal samarbeide, for eksempel? Kommer de med samarbeidsvilje og motivasjon, eller gjør de ikke det? Hvordan oppfatter de kritikk og slike ting? Det gjelder jo ikke akkurat de som er hos dere.

Jan: Den typiske studenten hos oss er svært høyt motivert. De kommer inn etter opptaksintervjuer hvor de må kunne beskrive litt om seg selv og sin egen motivasjon, og vi forsøker å grave frem den lysten og interessen for å jobbe i mediefeltet. Det er et arbeidsliv som er spesielt preget av freelance-virksomhet, hvor det er veldig få faste arbeidsplasser man går ut i. De finnes, men freelancing er nok mer regelen enn unntaket. Vi informerer studentene om den virkeligheten de skal ut i, og vi sjekker også om de er klar over denne virkeligheten fra før. Det viser seg at mange av de søkerne vi forhåndsvelger til intervjuer, er svært klar over det. Likevel ønsker de å studere hos oss. Vi har en sunn konkurranse blant søkerne om å få studieplasser, og dette påvirker også kvaliteten på studentmassen. Jeg vil si at vi har godt motiverte studenter som er flinke faglig. Når det gjelder evnen til samarbeid og å ta imot kritikk, ser vi at kanskje alder påvirker dette. Evnen til kommunikasjon og samarbeid er kanskje ikke fullt utviklet hos unge studenter på 19 år, som nettopp har gått ut av videregående skole. Dette er noe vi ser og jobber med, og vi forsøker å støtte dem i å utvikle disse ferdighetene.

Olav: Det høres fornuftig ut. Det er viktig å anerkjenne og ta hensyn til forskjellene i modenhet og erfaring blant studentene. Samtidig må vi som utdanningsinstitusjon tilpasse oss og spille på lag med dem. Studentaktivisering er viktig, både i faglige sammenhenger og i studentdemokrati. Det er avgjørende å gi studentene muligheter til å påvirke sin egen utdanning og gi dem en stemme. Selv de unge studentene på 19 år har verdifulle erfaringer som vi kan dra nytte av og lære av.

Jan: Absolutt, det er viktig å lytte til studentene og ta deres perspektiv og behov på alvor. Ved TV-skolen og lignende utdanninger der samarbeid er sentralt, er det også en mulighet til å utvikle samarbeidsferdigheter og evne til å takle kritikk. Dette er viktige egenskaper for fremtidige medarbeidere i bransjen. Vi kan bidra til å bygge bro over gapet mellom det faglige og det psykososiale, og hjelpe studentene med å bli trygge og selvgående studenter.

Olav: Ja, det høres ut som et spennende prosjekt, Jan. Takk for at du delte erfaringene og innsikten din med oss i denne episoden. Det er viktig for undervisere i høyere utdanning å være bevisst på utfordringene rundt overgangen fra elev til student og jobbe med å skape trygge rammer for læring. Vi håper at tipsene og verdøyene du har delt vil være til nytte for andre undervisere og bidra til å styrke studentene både på det faglige og det psykososiale området.

Jan: Takk for at jeg fikk være med, Olav. Det har vært en spennende reise å jobbe med dette prosjektet, og jeg håper virkelig at det kan bidra til å gjøre overgangen til studentlivet lettere for mange studenter. Vi må fortsette å være åpne for endring og tilpasse oss studentmassen som kommer inn, samtidig som vi opprettholder høye faglige standarder. Det er en utfordring, men også en viktig oppgave vi har som undervisere.

Olav: Absolutt, det er en kontinuerlig prosess med læring og tilpasning. Tusen takk igjen, Jan, og takk til alle lyttere som har fulgt med på denne episoden av Innsikt-podkasten. Vi håper dere har fått nyttig innsikt og verdifulle tips til å styrke studentene i høyere utdanning. Vi høres neste gang!