Sosialpodden

I denne episoden skal vi se nærmere på et undervisningsopplegg som fra siden 2015 har produsert nærmere 200 studentartikler i lokale og nasjonale medier. Et prosjekt som skal bidra til at vernepleiere og barnevernspedagoger i fremtiden tør å bidra inn i det offentlige ordskifte.

Noen tidligere publiserte studentartikler:
Med i episoden:

Creators & Guests

Host
Steinar Vikholt
Leder av Sosialpodden, og er også vert i en del av episodene. Vernepleier, universitetslektor og internasjonal koordinator

What is Sosialpodden?

Sosialpodden er en sosial fagpodkast fra Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Du vår podkast vil få et innblikk i alt fra noen av de temaene vi snakker om i vår undervisning, besøk fra foredragsholdere vi bruker, til episoder med og av studentene våre. Podkasten er produsert av Universitetet i Sørøst-Norge (USN) med Steinar VIkholt som redaktør.

[STEINAR]: [Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]
Velkommen til Sosialpodden.

[STEINAR]: En sosial fagpodkast fra Institutt for helse-, sosiale og velferdsfag her ved Universitetet i Sørøst-Norge.

[STEINAR]: Du vil bli kjent med noen av temaene vi underviser i her ved vernepleier- og barnevernspedagogutdanningene.

[STEINAR]: Og du vil også høre noe fra de spennende eksterne foredragsholderne vi bruker.

[STEINAR]: Så len deg tilbake og lær noe nytt.

[STEINAR]: Det ser ut til at profesjonene som er satt til å forvalte tjenestene til noen av samfunnets mest utsatte grupper, er overraskende tause når det kommer til å gjøre offentligheten oppmerksom på saker som er av offentlig interesse.

[STEINAR]: Det skriver Lars Rune Halvorsen og John Arne Løkke i et Khrono-innlegg for et par år siden.

[STEINAR]: Et Khrono-innlegg som hadde tittelen 'Taushet er et demokratisk problem'.

[STEINAR]: Sitatet syns jeg er veldig godt, og det handler om det vi skal prate om i dag.

[STEINAR]: Rett og slett det at profesjonsutøvere må komme til orde i offentlig debatt.

[STEINAR]: Det er problemstillinga.

[STEINAR]: Men her ved Universitetet i Sørøst-Norge så har det vært et prosjekt vi har jobba med på vernepleier- og barnevernspedagogutdanninga, som kanskje kan hjelpe litt på den problemstillinga.

[STEINAR]: Det heter offentlig debatt.

[STEINAR]: Og jeg har med meg to personer her i studio i dag.

[STEINAR]: Vegard Snarteland og Hille Larsen Damsgaard.

[STEINAR]: Og vi skal prate om det prosjektet.

[STEINAR]: Men vi må gå en liten runde rundt 'hei, hvem er vi?'

[STEINAR]: osv.

[STEINAR]: Men vi dropper den hvilken publiseringer vi har, og akademisk karriere.

[STEINAR]: Og så bytter vi ut det med når var første gangen du ytra deg offentlig, Vegard?

[VEGARD]: Jo, takk.

[VEGARD]: Du spurte meg om det rett før sendinga, og så tenkte jeg kanskje jeg må gruble på det, men det måtte jeg jo ikke.

[VEGARD]: For det huska jeg på et halvt sekund.

[VEGARD]: Tilbake i forrige vårtusen, tidlig 80-tall eller noe sånt.

[VEGARD]: Et stort politisk allmøte i Unge Høyres regi, hvor livslønn var tema.

[VEGARD]: Og argumentasjonen var jo at lønnsporsellene er ikke så store som venstresida ville ha det til.

[VEGARD]: Og da tegna jeg meg og fikk ordet etter lang nok tid til at jeg hadde grua meg lenge.

[VEGARD]: Og stotra fram et argument som jeg da syntes var fornuftig.

[VEGARD]: Svett i hendene og med hjertet bankende.

[VEGARD]: Så det var nok min første offentlige ytring.

[STEINAR]: Så flott.

[HILDE]: Hilde.

[HILDE]: Ja, min første offentligytring, hvis det å si noe i et klasserom kan betraktes som offentlig, det var da jeg gikk i 4. klasse, og det var en lærer som jeg syns herja veldig med en medelev.

[HILDE]: Så sa jeg veldig tydelig fra hva jeg mente, og så reiste jeg meg opp og gikk.

[HILDE]: Og jeg var på det tidspunktet der en sånn søt, snill jente med langt lyst hår og fletter som aldri sa imot i det hele tatt.

[HILDE]: Og regna med da at når jeg kom hjem til foreldrene mine, så ville jeg få vite hvor skapet skulle stå.

[HILDE]: Men det fikk jeg ikke, så det tror jeg de skjønte, at det var helt i orden å reise seg opp når noen måtte forsvares.

[HILDE]: Så det var første gang.

[STEINAR]: Og siden har det fortsatt.

[STEINAR]: Og fortsett.

[STEINAR]: Og nå har vi samla her.

[STEINAR]: Min første offentlige ytring, det var nok da jeg var 18-19 år gammel.

[STEINAR]: Da bodde jeg i Sandefjord.

[STEINAR]: Og ja, som en del av de aktiviteter man kunne gjøre som 18-19-åring, så var det jo bl.a.

[STEINAR]: å råne.

[STEINAR]: For de som er lokalt kjent i Sandefjord, så var det bak taxisentralen.

[STEINAR]: Der hang jeg med min gullfarga Opel Rekord 82-modell.

[STEINAR]: Og Sandefjords blad var ute etter noen som kunne ytre seg om hva rånemiljøet i Sandefjord mente om at innfartsveien til Sandefjord fra E18 gikk fra 80 km i timen til 70 km i timen.

[STEINAR]: Så da fikk jeg min artikkel der jeg har et godt bilde i avisa der jeg ser skikkelig sinna ut og ytrer meg om at jeg mener de er bare tull.

[STEINAR]: Så det var min kampsak på den tida.

[STEINAR]: Men igjen, hva kommer andre til å si?

[STEINAR]: Jeg husker at jeg grua meg til, når foreldrene mine skulle lese avisa dagen etterpå, hva sønnen vår har vært i media og sagt at dette er bare tull.

[STEINAR]: Og i tillegg så går det offentlig ut som representant for rånemiljøet i Sandefjord.

[STEINAR]: Det var min greie.

[STEINAR]: Jeg jobber jo på vernepleierutdanninga.

[STEINAR]: Vegard?

[STEINAR]: Barnevernet og vernepleieutdanninga.

[STEINAR]: Begge deler.

[STEINAR]: Hilde?

[HILDE]: Jeg jobber på EDU, enhet for digitalisering og utdanningskvalitet.

[HILDE]: Men jeg hører nå egentlig til på Institutt for helse, sosiale og velferdsfag, sammen med dere.

[STEINAR]: Nettopp, det gjør du.

[STEINAR]: Og dere møttes sammen med Inger Kjersti Lindvik, som vi skal høre litt fra tidligere.

[STEINAR]: Dere møttes rundt et prosjekt som het Offentlig debatt.

[STEINAR]: Rammene for hva var det, og hva var de pedagogiske tankene rundt gjennomføringa?

[HILDE]: Prosjektet er noe som pågår over to uker i vanlig tid.

[HILDE]: Det pågikk over fire uker i koronatid.

[HILDE]: Det handler om at studentene skal skrive i grupper et debattinnlegg som skal publiseres i en eller annen offentlig kanal.

[HILDE]: Studentene jobber med å skrive innlegget.

[HILDE]: De får tilbakemelding fra medstudenter.

[HILDE]: Det kaller vi hverandre-tilbakemelding.

[HILDE]: Og så får de tilbakemelding fra lærere etter at de har skrevet innlegget om igjen på bakgrunn av studentenes tilbakemelding.

[HILDE]: Så det er et prosjekt hvor studentene trener seg rett og slett på å lage et budskap argumentert frem i kort form.

[HILDE]: Og hvor det å gi hverandre tilbakemelding og få tilbakemelding er veldig viktig.

[HILDE]: Og så er det et element til.

[HILDE]: Og det er at de også må øve seg på å fremføre det muntlig.

[HILDE]: På 'speakers corner', men det kommer vi kanskje tilbake til, hvordan det fungerer.

[HILDE]: Og vi er veldig opptatt av at det skal være struktur på dette her, sånn at studentene vet hva det er de kommer til.

[HILDE]: Og det skal være stort innslag av studentaktivitet hele veien.

[STEINAR]: Nettopp.

[STEINAR]: Inger Kjersti Lindvik var med helt i begynnelsen.

[STEINAR]: Var idétaker.

[STEINAR]: En av de som starta hele prosjektet.

[STEINAR]: Hun venter på svar på en koronatest, så hun kunne ikke være med oss i studio.

[STEINAR]: Men dermed prata jeg med henne tidligere i dag på telefonen, og nå skal dere høre litt om bakgrunnshistorien for det her prosjektet.

[STEINAR]: Ja Inger Kjersti, da håper jeg du kan fortelle litt om hvor det her starta i 2015.

[STEINAR]: Og hvorfor.

[STEINAR]: Hva var bakgrunnen for prosjektet?

[SPEAKER_02]: Bakgrunnen for prosjektet var nært knytta opp til at vi begynte å satse på, eller la til rette for, kritisk refleksjon.

[SPEAKER_02]: Som et gjennomgående tema siste studieår i bachelorutdanning.

[SPEAKER_02]: I barnevern og vernepleie.

[SPEAKER_02]: I den sammenhengen så ble det også tatt til orde for at vi trenger studenter som er mer samfunnspolitiske, mer aktive.

[SPEAKER_02]: Som tør å engasjere seg på vegne av brukere og tjenestemottakere.

[SPEAKER_02]: Og et profesjonsfelt hvor det er mye taushet.

[SPEAKER_02]: Og hvor andre kanskje i stor grad definerer hva som gjelder.

[SPEAKER_02]: Kritisk refleksjon handler om å problematisere sammenhengene mellom kunnskap og den praktiske hverdagen.

[SPEAKER_02]: Altså konteksten.

[SPEAKER_02]: Og også bli mer bevisst på hvordan interessemotsetninger, altså maktforhold og samfunnsstrukturer, former måten vi tenker om ting på, og måter vi utøver vår profesjonspraksis på.

[SPEAKER_02]: Så kritisk refleksjon er jo et forsøk på å utfordre studentenes satt-på-gittheter om hva som er sant og faglig sant.

[SPEAKER_02]: Kritisk refleksjon bygger på eller er opptatt av at vi skal tenke eller at kunnskap er ikke objektivt.

[SPEAKER_02]: Kunnskap er subjektivt.

[SPEAKER_02]: Det er noe du og jeg produserer i samspill med andre hele tida.

[SPEAKER_02]: Profesjonsfeltet handler veldig mye om makt.

[SPEAKER_02]: Vi har fått gjentatt blitt utfordra av internasjonale sosialarbeidere, som mener at de som lever i Vesten og er profesjonsutøvere i vestlige land, er blitt veldig apolitiske og veldig mikroorienterte.

[SPEAKER_02]: At de ikke lenger har de store diskusjonene om sosialpolitiske forhold og rammebetingelser, som våre brukere og tjenestemottakere i barnevern og vernepleie påvirkes av.

[SPEAKER_02]: Det var et forsøk på å finne en måte å anvende kritisk refleksjon også som et analyseverktøy.

[SPEAKER_02]: Ikke bare som en form for kunnskap og bevisstgjøring om egen praksis, men også et forsøk på å bringe den kunnskapen ut i det offentlige rom.

[SPEAKER_02]: Og få studentene til å identifisere viktige og aktuelle utfordringer i eget fagfelt.

[SPEAKER_02]: Bringe det ut i det offentlige rom og ha en mening om det.

[STEINAR]: Det har ført til veldig mange meninger, har det ikke det?

[SPEAKER_02]: Det har ført til veldig mange meninger.

[SPEAKER_02]: Kanskje viktigst at studentene har blitt bevisst på og klar over hvem er jeg som profesjonsutøver?

[SPEAKER_02]: Hva slags kunnskapsbakgrunn og basis har jeg?

[SPEAKER_02]: Hva slags holdninger har jeg?

[SPEAKER_02]: Hvilke verdier baserer jeg meg på?

[SPEAKER_02]: Det tror jeg har vært vesentlig i det prosjektet.

[SPEAKER_02]: Studentene har blitt mer egenfokusert på at jeg har en rolle å spille i et framtidig profesjonsfelt.

[SPEAKER_02]: Og min stemme er viktig å bringe ut i det offentlige rom.

[SPEAKER_02]: Min stemme i betydningen å fremme viktige saker og få fram i lyset utfordringer som er i det feltet.

[SPEAKER_02]: Sånn sett er det egentlig en videreføring av de yrkesetiske retningslinjene.

[SPEAKER_02]: Som jo handler om å ivareta brukernes verdigheter og behov, og fremme interessene.

[STEINAR]: Nettopp.

[STEINAR]: Og før vi prata i dag, så gjorde du et lite forarbeid med å se hvor mange innlegg har det her faktisk ført til, sånn rett fysisk?

[STEINAR]: Det har pågått en del år nå?

[SPEAKER_02]: Det har pågått i fem år nå, og på de åra er det publisert nærmere 200 leserinnlegg, debattinnlegg, kronikker.

[SPEAKER_02]: Og de har blitt publisert i ulike medier som NRK, lokalaviser i Telemark og Vestfold særlig.

[SPEAKER_02]: Og i tidsskrift som Fontene, Vernepleie, utdanning.no, Khrono og USN-nyheter.

[SPEAKER_02]: På veiledersamling for alle veilederne våre ved sosialfag.

[SPEAKER_02]: Og det brukes også i undervisning.

[SPEAKER_02]: Så det brukes, og det har blitt aktive publiseringer, da.

[STEINAR]: Tusen takk for at du kunne gi en liten bakgrunn for det, Inger Kjersti.

[STEINAR]: Da har vi hørt litt om rammene for prosjektet.

[STEINAR]: Litt om det pedagogiske og litt om hvor prosjektet kom fra.

[STEINAR]: I tillegg har studentene skrevet en god del refleksjonsnotater.

[STEINAR]: De har reflektert rundt hva de faktisk også har gjort.

[STEINAR]: Hilde, kan du si noe om hva vi har lært av de?

[HILDE]: Av notatene ... Det er veldig spennende å se hvordan studentene reflekterer rundt det her.

[HILDE]: For det er mange som skriver om det at de har vært redde for å skulle ytre seg.

[HILDE]: Syns ikke de har noe å komme med.

[HILDE]: At de har erfart at det ikke er så farlig.

[HILDE]: Og at de opplever at det er en del av profesjonen deres å bruke stemmen sin, kunnskapen sin.

[HILDE]: Og så er det mange som også skriver om det at det å få lov til å skrive i flere runder på en annen måte enn de er vant til fra før.

[HILDE]: Å få tilbakemelding og gjøre det igjen, det skaper en trygghet på at de faktisk også skriver noe som er lesbart og lesverdig, da.

[STEINAR]: Nettopp, for når de først skriver noe, så får de tilbakemelding i flere omganger.

[STEINAR]: Og da var det først studentene?

[STEINAR]: De gir hverandre hverandre tilbakemelding først?

[HILDE]: Ja, det er en endring vi har gjort.

[HILDE]: For først var dette veldig tradisjonelt.

[HILDE]: Eller ikke tradisjonelt, men det var mer styrt av at vi lærere skulle gi tilbakemelding.

[HILDE]: Men så oppdaga vi at studentene hadde mye klokt å si til hverandre.

[HILDE]: Så da ble hverandre-tilbakemeldingen det første som skjedde.

[HILDE]: Og så bearbeider de på basis av det, og får tilbakemelding fra lærer i neste runde.

[STEINAR]: Det er rimelig arbeidsintensivt.

[STEINAR]: To uker?

[HILDE]: Ja, to uker når det er ikke korona.

[HILDE]: Så da brukte vi fire.

[HILDE]: For da la vi inn ... Det der med det individuelle refleksjonsnotatet, det la vi også inn i koronatid.

[HILDE]: Sånn at studentene skulle bruke tid på å jobbe selv også.

[STEINAR]: Vegard, har du noe å tilføre når det kommer til det?

[STEINAR]: Du har vært veileder, og gjort deg noen tanker som veileder for studentene?

[VEGARD]: Det har jeg gjort.

[VEGARD]: Jeg har vært heldig å komme inn i prosjektet de siste åra, nettopp som veileder.

[VEGARD]: Og med forventninger, for dette er et prosjekt som har vært mye snakk om blant studenter og ansatte før jeg ble en del av det.

[VEGARD]: Jeg vil påstå at dette kanskje er et av de undervisningsoppleggene hvor man kommer tettest på studentene i sine arbeidsprosesser.

[VEGARD]: Blir en samtalepartner helt fra ideen om temaet dukker opp, eller mange ideer og gruppa som man skal velge, til det å spisse budskapet, bli enige om vinklinger, til etter hvert å komme inn på hvordan dette skal formuleres og gjøres tydelig.

[VEGARD]: Så en veldig nær samarbeidsrelasjon som er litt unik i dette prosjektet.

[HILDE]: Så er det litt gøy å si om de overskriftene, for de har vi jo jobba med noen ganger.

[HILDE]: Studentene starter med eviglange overskrifter, og så blir de kortere og mer spissa.

[HILDE]: Sånn at de kan vekke en interesse.

[HILDE]: Det er et budskap til studentene, og en trening studentene får på noe som er veldig lurt å ta med seg når man skal skrive.

[HILDE]: I andre sammenhenger, som f.eks.

[HILDE]: bacheloroppgaven.

[HILDE]: Jo mer presist, jo bedre.

[HILDE]: Og man trenger ikke bruke veldig lang tid på å få skrevet noe som kunne vært skrevet kortere.

[STEINAR]: Men når de skriver om temaer, hvilke temaer skriver de om, er det alt fra store, omfattende profesjonskamp, store temaer, helt ned til småsaker, er det ikke?

[HILDE]: Det er vel det, Vegard.

[HILDE]: At det er veldig stort spenn i det.

[VEGARD]: Det ligger litt i prosjektet at her velger gruppene tematikk.

[VEGARD]: Og det kan være veldig lokale ting.

[VEGARD]: At det er avisdebatter som går i et område hvor studentene bor og aviser de leser.

[VEGARD]: Det kan være saker som er knytta til en kommunes økonomiske disponeringer.

[VEGARD]: Vi hadde f.eks.

[VEGARD]: mange som skrev om dette med at miljøterapeuter ikke nødvendigvis skulle fortsette å være en del av skoleverket i Skien kommune.

[VEGARD]: Og da var jo nettopp lokalavisene i Grendland og Telemark målsettinga.

[VEGARD]: Ellers så er det ting som er knytta til profesjonen og vernepleiere og barnevernspedagogers rolle.

[VEGARD]: Og som da kanskje retter seg mot Khrono eller andre nasjonale tidsskrifter.

[STEINAR]: I tillegg er det noen studenter som har hatt noen kritiske røster om sin egen utdanning.

[STEINAR]: Om utdanninga vi gir dem.

[STEINAR]: Og det er jo morsomt.

[STEINAR]: At vi kan gi dem verktøyet til også å være kritiske mot det de faktisk står midt inni her og nå.

[HILDE]: Ja, det er jo egentlig veldig moro.

[HILDE]: At de da har mot til å ta tak i sånne type ...

[HILDE]: Da har vi oppnådd det vi ville, at de kunne ytre seg om det de er opptatt av.

[HILDE]: Men også da må de gjøre det på en måte som er ordentlig grunnlag for.

[HILDE]: Men vi har også hatt noen som, som du sa, i Khrono.

[HILDE]: Og det er spennende også, når studentene får inn debattinnlegg i en nasjonal nettavis for høyere utdanning.

[STEINAR]: Hvordan blir det mottatt rundt omkring der ute?

[STEINAR]: Hos kollegaer, er det noen kritiske røster her?

[STEINAR]: Hva er vi redd for?

[STEINAR]: Jeg mener å ha plukka opp noe sånn, ja men er de godt nok skodd til å være der ute i det feltet?

[STEINAR]: Er det en del av utdanninga?

[STEINAR]: Hvorfor gjør vi dette?

[VEGARD]: Jo, jeg syns jo de det positive nominerer, men du har helt rett Steinar.

[VEGARD]: At vi har diskutert dette, hva med at studenter representerer universitetet ute i den offentlige debatten.

[VEGARD]: Er de godt nok informert?

[VEGARD]: Er det noe vi som universitet kan stå for?

[VEGARD]: Jeg føler vel at vi så langt kan svare at det har ikke vært et problem.

[HILDE]: Nei, og så er det jo det at når studentene nå lærer seg til at de skal finne fakta som de bruker, de kan bruke statistikk, de kan bruke rapporter som utgangspunkt for å reise en problemstilling, så må jo vi også tillate at studentene gjør det, selv om vi eventuelt skulle være uenig med dem.

[HILDE]: Hvis ikke så hadde jo ikke dette her hatt noe for seg i det hele tatt.

[HILDE]: Da hadde jo vi egentlig holdt rammene så stramme at studenten ikke fikk brukt sin egen stemme.

[HILDE]: Men vi ser jo også at de har utviklet den evnen til å innhente bakgrunnskunnskap.

[HILDE]: Så det har vel kanskje mer beveget seg fra å være et leserinnlegg, sånn som det var i begynnelsen, til nå mer å være en debattartikkel over mot kronikkform.

[STEINAR]: I undervisningsopplegget her, de får jo opplæring i det du nettopp prater om.

[STEINAR]: Hva er forskjellen på et innlegg, hva er forskjellen på kronikker?

[STEINAR]: Hva skriver jeg egentlig nå?

[HILDE]: Det vi har gjort i det siste, er at vi har koblet på kommunikasjonsavdelingen på USN.

[HILDE]: Og da har vi fått en journalist inn til å si noe om det.

[HILDE]: Så de siste årene har Knut Juel Mæland vært inne.

[HILDE]: Og da får vi også sånn virkelig innsikt i det fra en som har det å skrive som sitt levebrød, da.

[VEGARD]: Jo, vi satser jo på det, og dette er eksemplet på det du nettopp nevnte, Hilde.

[VEGARD]: Det er veldig spennende å følge gruppene og kullet i dette arbeidet gjennom de 14 dagene.

[VEGARD]: Og se hvordan det kan begynne litt nølende med - har vi noe å formidle til Norge eller til feltet eller til lokalsamfunnet?

[VEGARD]: Til nettopp å bli nysgjerrig på hva som finnes av bakgrunnsstoff, og være seriøs i arbeidet med å framskaffe gode argumenter for å få fram et budskap.

[VEGARD]: Så energien og intensiteten i det vokser.

[VEGARD]: Fordi det er alvor.

[VEGARD]: Et annet type alvor enn når man skal prestere på eksamen.

[VEGARD]: Her er ikke det som er utfordringa.

[VEGARD]: Det er det at man faktisk skal stå fram i offentligheten med noe som en setter navnet sitt under.

[STEINAR]: Det blir en litt annen form enn det en oppgave er.

[STEINAR]: Når det kommer til oppgavetekster, er det et ekstremt krav til å dokumentere hver eneste påstand.

[STEINAR]: Når man er ute i offentligheten også, så må man det.

[STEINAR]: Men kanskje en tilbakemelding jeg har hørt, har vært at det er uvant å skulle mene noe selv.

[STEINAR]: Istedenfor å bare skrive hva alle andre mener.

[STEINAR]: At det blir en sånn brå overgang.

[HILDE]: Og så har det vært krevende det at de er i grupper som er relativt store.

[HILDE]: Og hva hvis de da f.eks.

[HILDE]: internt i gruppa er uenige.

[HILDE]: Men det har også da ført til at de har vært nødt til å argumentere.

[HILDE]: Med flere aspekter.

[HILDE]: Ved å si at dette kan forstås sånn, men en annen måte å forstå det på, kan jo være.

[HILDE]: Og på den måten så har de også da fått inn flere synspunkter på samme sak.

[HILDE]: Sånn at istedenfor at det å være uenige eller tenke litt ulikt blir en trussel mot et produkt, så er det med på å berike det.

[VEGARD]: Da kommer jeg i tanker om et prosjekt som jeg var involvert i helt i starten.

[VEGARD]: Det var knytta til hvordan studentene opplevde det å møte proffen i Forandringsfabrikken.

[VEGARD]: Barn med barnevernsfaglig bakgrunn som kommer og formidler sine opplevelser til studentene.

[VEGARD]: Og på vegne av mange.

[VEGARD]: Det begynte som et spørsmål hvilket læringsutbytte har vi hatt av det?

[VEGARD]: Så viste det seg at det var ulike ting.

[VEGARD]: Det ble en spennende og vanskelig diskusjon, fordi de satt igjen med mye forskjellig.

[VEGARD]: Dette ble til slutt en veldig viktig tilbakemelding til oss, og til Forandringsfabrikken og sitt arbeid, på hvordan man kan bringe inn barn og unges stemme som et grunnlag for profesjonsutdanning.

[HILDE]: Når vi har lagt opp ny studieplan, så har vi tenkt på det innlegget.

[HILDE]: Og tenkt at når proffene har vært der, så må vi sørge for at det er en refleksjonsrunde blant studentene etterpå, sånn at de får anledning til å diskutere og bearbeide det de har fått av inntrykk.

[HILDE]: Og det er en direkte oppfølging av det debattinnlegget som studentene da skrev.

[STEINAR]: Når studentene nå skriver ting, de mener noe, de tør å stå ute offentlig om noe, så møter du jo en medieverden som er litt annerledes enn sånn som det var da du turte å ta til orde i en sal.

[STEINAR]: Det var gjerne en medieverden kanskje da som var litt mer prega.

[STEINAR]: At noen skrev en kronikk, og man var uenig i det.

[STEINAR]: Man skrev eventuelt en motkronikk, eller møtte opp på en fysisk plass og hadde en motdebatt.

[STEINAR]: På en eller annen måte paneldebatter.

[STEINAR]: Kan hende jeg savner at vi skulle fått paneldebatter opp igjen, men studentene her nå møter en medieverden der innlegget deres havner på sosiale medier.

[STEINAR]: Der tilbakemeldingene kanskje ikke kommer i form av motkronikker, men av hvor mange likes de får, hvor mange tomler opp de kan få på innlegg, men også kanskje et kommentarfelt.

[STEINAR]: Et kommentarfelt der man trenger ikke å formulere seg velformulerte tilbakemeldinger.

[STEINAR]: Det kan komme tilbakemeldinger som kan gå veldig på person.

[STEINAR]: Hvordan jobber vi med det?

[STEINAR]: Det er jo noe jeg har kjent på selv også når jeg skriver noe.

[STEINAR]: Jeg gruer meg litt til å gå inn i et debattfelt etterpå og få se hva er det folk skriver nå om det jeg har ment.

[HILDE]: Vi lærer jo vi også, vi som er lærere.

[HILDE]: Og vi lærer av det studentene erfarer.

[HILDE]: Så vi har blitt mye mer bevisst på det.

[HILDE]: For vi har også erfart at studenter har skrevet et innlegg på en offentlig kanal, og så har det blitt delt i en lukket gruppe på Facebook, hvor nettrollene bare dukker opp.

[HILDE]: Særlig f.eks.

[HILDE]: har jo det handlet om når studenter skriver om et mer nyansert syn på hva barnevernet egentlig er.

[HILDE]: Og de som da har veldig negativt forhold til barnevernet, de ...

[HILDE]: Vi har valgt å være med studentene og veilede dem i hvordan de håndterer det.

[HILDE]: Men vi har også valgt å si at nå er det lurt å slutte denne debatten.

[HILDE]: Så vi prøver å forberede dem på det i utgangspunktet, og være der når det finner sted.

[STEINAR]: Ytring i det offentlige rom har endra seg en god del.

[STEINAR]: Tausheten som et demokratisk problem.

[STEINAR]: Det er flere årsaker til det.

[STEINAR]: Det er en annen verden å ytre seg i den forstand.

[STEINAR]: Det er ikke bestandig man kan ta til motmæle på samme måte man gjorde tidligere.

[STEINAR]: Men bare rett avslutningsvis, jeg håper jo at flere nå har hørt på podkasten.

[STEINAR]: Flere har kanskje lyst til å ytre seg offentlig.

[STEINAR]: Og vi håper jo litt at det her også fører til at andre kanskje prøver å gjøre litt av det samme.

[HILDE]: Og kanskje at folk som jobber i høyere utdanning, i større grad skriver, da.

[HILDE]: Hvis man nå skal bruke denne muligheten her også til å ytre seg, så tenker jeg at det er veldig viktig at vi som er enten profesjonsutøvere eller som har en disiplinbakgrunn for å jobbe i høyere utdanning, at vi også bruker den kunnskapen og de erfaringene vi har til å få reist debatt.

[HILDE]: Spørre om høyere utdanning går i riktig retning, brukes offentlige midler på en god måte?

[HILDE]: Vi trenger også å være noen som høres ute i offentlige rom.

[STEINAR]: Med de flotte avsluttende ordene der, takk for det.

[STEINAR]: Takk for at dere har vært med her.

[STEINAR]: Det har vært kjempehyggelig.

[STEINAR]: Og jeg håper de som har hørt på, har lært noe nytt i dag òg.