Subscribe
Share
Share
Embed
Det er fortsatt trangt i Bergen kommune. Trengselen fører til konflikter mellom nytt og gammelt og ulike interesser.
Podcastserien BYPLANER i Bergen tar for seg utviklingen av Bergen by fra begynnelsen og helt frem til i dag. Vi skal gjennom oppturer og nedturer, mangfoldige branner og krig. Vi følger byens utvikling i lys av samfunnsutviklingen. Hva er årsaken til at Bergen er som den er i dag? Hvorfor er vi bergensere så patriotiske? Til å lede oss gjennom denne historiske reisen og kanskje forstå byen vår enda bedre, har vi med oss Hans Jacob Roald, dosent emeritus ved Høgskulen på Vestlandet og forfatter av boken Byplanen- en historie om utviklingen av Bergen by.
[Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]
Du hører nå en podkast fra Høgskolen på Vestlandet.
Fana var et areal som var stort, men også Fyllingsdalen da inn under Fana.
Oi, var Fana så svær?
Helledusen.
Da var den jo nesten større enn Bergen kommune.
Ja, så da når Fana ble satt under press for å levere byggeland til Bergen, så sa de at dere kan få Fyllingsdalen.
Så de ofra Fyllingsdalen.
Ja, for å få lov å være i fred litt til.
Og dette var jo et sjokk for de som bodde i Fyllingsdalen.
Og Bergen takka ikke nei til det.
Nei, nei, de hadde jo ikke råd til det.
Nei da, de tok det de fikk.
Velkommen til podkastserien 'Byplaner i Bergen'.
En historisk podkast om utviklingen av Bergen by helt fra sin opprinnelse og frem til i dag.
Jeg heter Anne Sofie Bjelland, og for å ta oss med på denne reisen, har jeg med meg ekspert på temaet, Hans Jakob Roald.
Hans Jakob er forfatter av boken 'Byplanen i Bergen' og dusant til Merit Huss i byplanlegging ved Fakultet for ingeniør og naturvitenskap ved Høgskolen på Vestlandet.
Hallaien, Hans Jakob.
Hallaien, Anne Sofie.
Takk for sist, må jeg si.
I forrige episode gikk vi gjennom disse store forbildene fra utlandet, og vi snakket om krigen.
Og vi snakket om den store generalplanen som staten sa nei til å bygge.
Den som gikk på Storbergen.
Og så begynte vi litt på dette med utbygging av nye boligområder og sånn.
Noe mer du tenker vi skal ha med oss før vi gyver løs?
Nei, vi kan i grunnen gå rett på å vende blikket mot sentrum nå.
Fordi at, som jeg har sagt, så var det jo da mangel på areal.
Og utbyggingspresset og bolignøden var stor.
Så en måtte rett og slett jobbe med sentrum.
Og da blir det komplisert av mange grunner.
For da får du spenninga mellom ny og eksisterende bebyggelse, og du får da også spenninga mellom stat og kommune nok en gang.
Tilbake til utgangspunktet, da vi snakka om en trang by.
Ja, stemmer.
Og den kom vi på en måte ikke unna, da.
Og da er jeg over på det andre prosjektet som han ...
Han Tore Sund og han ... Jeg prøvde å få til det med han Klaus Mohr.
Stemmer det?
Det var jo en reguleringsplan òg?
Jo, altså ... Det var den analysen han hadde gjort for Bergen sentrum, som slår litt dystert ut.
Stemmer.
Og der begrep han ... Han hadde et begrep som het City.
City?
Ja.
City-faktor.
City var på en måte summen av alle disse bymessige egenskapene.
Ja, det som vi snakket om?
Det som produserer ting.
Og da sa han at hvis du har et kvartal ... Og hvis mer enn 50 % av aktivitetene innenfor det kvartalet er ...
Sånne byspesifikke egenskaper.
Da har du City.
Og da er det et mål for Bergen sentrum å ha størst mulig andel City-kvartal.
Ja, jeg skjønner.
Og da er det klart at hele dette 1916-området, f.eks., det kvalifiserte til det.
Ja.
Da må jeg bare gjenerobre det området, holdt jeg på å si.
Hvor var det nå igjen?
Det er rundt Torgallmenningen.
Det var der det brant.
Det brant hele det området der.
Det tilfredsstilte da kravene til en moderne by.
Til city-begrepet.
Ja, skjønner.
Men så hadde du Marken-Vågsbyen.
Fullt av gamle trehus.
Ja, stemmer.
Der sto det.
I veldig dårlig forfatning.
Det kvalifiserte ikke til City.
Nei, jeg skjønner.
Og det pekte han sunt på.
At her må det gjøres noe.
Og også alle innfartsveiene til Bergen ...
Gikk dit, både fra nord og fra syd, så havna du i Vågsbunnen.
Og alle var enige om at her må noe gjøres.
Og da laga han et program for en arkitektkonkurranse etter Mahl, igjen fra 1916-konkurransen.
Hvor en da la lista høyt.
En skulle ha nordisk konkurranse.
Og en skulle ha nordisk jury, da.
OK, spennende.
Ambisiøst.
Det liker vi.
De lanserte den med brask og bram.
Og en fikk enorm oppslutning om den konkurransen.
Men i ettertid så er det ...
Veldig rart å se på resultatet av det.
Av planforslagene?
Å ja.
Hva da?
De var så dårlige.
Var de?
Ja.
I hvert fall de som ble premiert og trukket frem.
Juryen i sitt arbeid gjorde et viktig valg helt i begynnelsen.
Det ekskluderte prosjekt som kom med dristige trafikkløsninger, f.eks.
det å bygge en Fløyfjellstunnel.
Og det å legge gjennomfartsveien utenom sentrum.
Det gjorde et skikkelig tidlig prinsippvedtak som i ettertid er veldig lett å se var feil.
Slik at en skulle fremdeles ha gjennomfartstrafikk gjennom sentrum.
Men videre så er det da veldig rart å se på det prosjektet som vant.
Fortell om det, da.
De hadde jo da en vei som gikk på søyle gjennom sentrum.
For det første.
Men utover det så var det krøkkjete, utydelige kvartal.
Nå er en inne på ...
Hele den kvartalstrukturen som var ABC-en i klassisk byplanlegging ... Kvadraturen som vi har rundt omkring, med tydelige kvartal som kunne bygges ut som enheter, og du hadde gater mellom.
Nå laga de en plan med noen horisontale bånd som gikk over og under kvartalene.
Det var en veldig rotete, utydelig struktur.
Hvor kommer dette fra, da, tror du?
Eller hva skyldes det at det blir så dårlig?
Jeg har sett sånne prosjekter f.eks.
i byen Coventry, som ble bomba sønder og sammen under andre verdenskrig.
Og også i Nederland så du noen eksempler på sånne ... At du bygde byen på mange nivå, la oss si det sånn, istedenfor å holde seg på ...
På bakkeplan.
Og det var stikk i strid med Sitte sine prinsipper om å følge ... Absolutt å følge terrenget.
Følge terrenget.
Men det var førsteprisen.
Det ble da gitt til et firma ... Eller, fra Malmö, da.
Som heter Brack-Andersson og Runeberg.
De vant.
Jeg har en teori for hvorfor det blei sånn.
Og det var det at den sittetradisjonen, f.eks., den var jo fra tysktalende land.
Å ja ... Det var sikkert litt vanskelig å hvile på den type kunnskap like etter krigen.
En assosierte det med nazisme uten at en hadde noe grunnlag for det.
Men det kan være det at en liksom skulle vekk fra også den positive arva fra tysktalende land.
Den teorien syns jeg var sterk.
Det ligger nok noe i det.
Det kan være sånn.
Men i hvert fall heldigvis så ble det ingen resultat av den konkurransen.
Så det ble ikke realisert noen ting?
Ikke.
Men det var ett litt interessant prosjekt jeg har lyst til å nevne.
Og det var noe som drista meg til å kalle Osloskolen.
For noen insisterer på at det fins noe som heter Bergensskolen.
Få høre om Oslo-skolene.
Det var noen som het Pagon.
Progressive arkitekter i Oslo.
Som da danna en egen gruppe.
Og der hadde du størrelser som Christian Norberg Schulz og Sverre Fehn.
Det er liksom gudene som var med i f.eks.
AHO Arkitekthøgskolen i Oslo.
De var heltene, og er det fremdeles.
Selv jeg som ingeniør har jo hørt om dem.
Og de kom med ideen om Fløyfjellstunnelen.
Var det de som kom med den?
Oi.
Helt riktig og godt tenkt.
Men hva ville de gjøre med selve planområdet når de var kvitt gjennomgangstrafikken?
Da ville de sannere hele greia.
Var ikke det det som var litt sånn saneringsmodent?
Jo da, men hele Vågsbyllen, hele Marken ... Bort med det.
Og vel var det radikalt.
Men vi skal også ... De ville jo da selvfølgelig la forslaget til nytt rådhus som da var ...
På beddingen og monumenter stå, da.
Men utover det så skulle alt vekk.
Og så ville de bygge terrassert bebyggelse opp gjennom fjellsida, da.
Så de på en måte ivaretok navnet sitt med å være progressive og vel så det.
Absolutt!
Var dette en plan som ble fremmet etter denne litt mislykkede konkurransen?
Nei, det var konkurransedeltakere.
Å, de var deltakere?
Ok.
Men de rakk ikke opp i det hele tatt?
Nei, men de markedsførte den en stund etterpå, da.
Men som sagt så ble det ingenting av dem.
Ja, vi har jo en Fløyfjellstunnel, da.
Ja, den kom.
Ja, den kom.
Så noen plukket jo med seg den.
Men bygget vi ut flere områder, da?
Det var jo trangt.
Ja.
Men en slapp ikke akkurat dette med marken, da.
Fordi at ... Det var det, hvis du husker, tilbake til Norges første byplankonkurranse.
Oi ... Du må hjelpes litt mer enn som så.
Da Bergen hadde Norges første byggekonkurranse.
Var det etter brannen, det?
Nei, det var uten en brann, rett og slett.
Det var rett og slett området rundt Lille Lungegårdsvann.
I diskusjonen om det skal fylles ut eller ikke.
Der var alle enige om at markedet måtte saneres.
Og det gikk en videre på.
Og da fikk Bergen en ny byplansjef i 1956, en som het Olav Nesse.
Og en av de første tinga han tok fatt på da, det var marken.
Og da fikk han et firma, et forsikringsselskap som heter Vesta Hygea, til å lage en plan for marken.
Og det var å rive hele marken og bygge det vi vil kalle et næringsbygg.
Kontor ... Kombinert næring og handel.
Og de skulle ta seg av alle kostnadene.
Planlegging og gjennomføring og bygging.
Og alle var enig.
Det hørtes så fint ut.
Ja.
Alle var enig i at dette var saker.
Og det var de fremste arkitektene i byen som stilte seg bak dette ... Var med og tegnet dette prosjektet, da.
Men det begynte å murre litt.
Det var ikke alle som var enig.
Det var ikke alle enig likevel?
Nei.
Det begynte å komme noe motstemme, og litt motstand mot dette her.
Men den nådde ikke inn i bystyret.
Hva var motstanden mot?
Mot å rive gamle trehusmiljø.
Ja, for nå har marken stått på rivelappen siden tidlig 1900-tallet.
I planer.
Og alle har egentlig vært enige.
Men så har det aldri blitt gjennomført.
Så nå må den jo være i ganske dårlig stand.
Ja, det var jo også det som skjedde.
I lengre tid et område hadde en rivingstrussel over seg.
Jo, større ble forfallet.
Og nå er vi kommet til 1950-, 60-tallet nesten?
Ja.
Slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet.
Og fortsatt diskuteres det.
Men noen vil bevare det.
Det begynner å komme stemmer, da.
Men så ...
Det blir litt frem og tilbake, dette her.
Men dette med overskrifta, dette med at det er trangt, ikke sant?
Og da var jo det ... Ville jo da byplankontoret ekspandere sørover.
Så jeg trengte hele tida mer areal.
Og da var det naturlig.
Da sto Fana for tur.
Ja, for Fana var en egen kommune?
Som startet ... Hvor gikk grensen mellom Bergen?
Midt over Tveitevannet og sørover.
Og så helt til Flesland?
Nei, ikke helt.
Det var Ytrebygda.
Som igjen var egen kommune.
Men fortsatt en svær kommune, da.
Ja da.
Men i Fana bodde det mektige folk.
Ok.
Allerede da?
Allerede da, ja, ja.
Og der bodde det en god del skipsredere og ... Blant annet, og ... Og det var at du hadde skattefordeler ved å bo i Fana.
Å ja.
Så det tiltrakk seg de pengesterke?
Ja.
Og de som ikke ville betale skatt.
Og derfor var det også elendig infrastruktur der.
Ja, for de hadde ikke så mye skatt.
De hadde ikke stor interesse av det.
Rett og slett.
Og da skjøttet vel hver enkelt for seg sjøl på sitt respektive gods.
Ja, men det ... Fana var et areal som var stort, men også Fyllingsdalen inn under Fana.
Oi, var Fana så svær?
Helledussen!
Da var den jo nesten større enn Bergen kommune.
Så da når Fana ble satt under press for å levere byggeland til Bergen, så sa de ... Dere kan få Fyllingsdalen.
Oi!
Og der var det oppegående jordbruk.
Så de ofra Fyllingsdalen.
Ja, for å få lov å være i fred litt til.
Og dette var jo et sjokk for de som bodde i Fyllingsdalen.
Og Bergen.
Men Bergen takker ikke nei takk.
Nei, nei, de hadde jo ikke råd til det.
Nei, de tok det de fikk.
Og da fikk du en ... Da måtte Fyllingsdalen planlegges.
Og da hadde du tunnelen som var ...
En egen tunnel som gikk ut til dalen.
Og så et stort, grønt område som vi kunne ta fatt på på scratch.
Og da har en av de som ... Men du hadde ikke ... Da hadde Byplankatoret ... Mangla jo da fagfolk?
Ja, stemmer.
Vi har fortsatt litt skranten på det.
Og da skjedde det mye planlegging, rett og slett med dugnad.
OK.
Ja.
Jervel Pettersen, som var arkitekt og jobba på Byplankontoret da, sa at der dro de på hyttetur.
Der tok de med seg noen kart.
Og så lager de på de hytteturene en overordna veistruktur og grønn struktur.
Og da var det dette med ... Og et sånt civic centre, som det heter da ... På engelsk var forbildet Newtons i England, hvor du skal ha en sånn ...
Et kjerneområde midt i byen.
Og så skulle de stråle ut rikelig med grøntområder.
Og så grønnkorridorer opp til tilliggende byfjell.
Og gang- og sykkelveier ... Et overordna gang- og sykkelveinett.
Veldig god plan.
En helhetlig plan.
Men da hadde jeg et pusterom med å kunne bygge ei god tid fremover.
Ja, og så syns jeg jo, hvis du ser på Fyllingsdalen fortsatt i dag, så er det jo kanskje en av de mest luftige bydelene vi har, som er så sentrumsnære.
Altså mye grønt og ... Der har de virkelig kostet på for grønt.
Ja, og det kom av at arkitektene syntes egentlig at Slettebakken-Åsta var for tett.
Å ja, det var for lite hagebyeffekt?
De ble jo tvunget til å bygge dobbelt så høyt.
Og nå tok de det litt igjen med å spre seg godt utover i Fyllingsdalen.
Og oasen, det var det sentrums ... Altså næringskjernen, da.
Ja, der skulle en da ha handel.
En skulle ha bibliotek.
En skulle ha helseinstitusjoner.
Alt på ett sted.
Sånn.
Og det var da ambisiøse planer om det.
Det skulle kommuner ta seg av.
I samarbeid med Vesta Hygea.
Å ja.
Men Vesta Hygiea, de drev jo på i Marken.
Unnskyld.
Det glemte jeg å si.
Ja, de holdt jo på å lage noen planer der.
Spol tilbake.
Skal vi gjøre det?
Eller du må forklare hvordan de plutselig havnet inn i bildet her i Funicia.
Ja.
Jeg nevnte så planene for Marken.
Og det som skjedde, var jo da at da Vesta begynte å skulle bygge i Marken, så satt det og regna.
Hva vil dette koste?
Utløser alle disse gjendommene?
Pluss at det begynte å få en opposisjon ... Det begynte å bli litt ubehagelig ... Ja, man ville bevare ...?
Image, ikke sant?
Og du skal jo selge forsikring og sånt, og da skal du ikke ha dårlig image.
Og da oppdaga de dette bydelssenteret som var i ferd med å bli bygd i Fyllingsdalen.
Og så spurte de om de kunne få kjøpe areal der.
Ja, det fikk de.
Og så flytta de planene sine ut dit.
Og jeg tror de er der fremdeles.
Så de bare forlot marken, de og opplegget der?
De forlot marken, så da blei kommuner stående igjen med ...
Med en plan for sanering uten noen å gjennomføre den.
Skal vi la marken ligge der, så snakker vi videre om den neste gang?
Nei, vi fortsetter lite grann.
Ok, få høre det.
Nei, vi må snakke litt om mosen.
Ja, vi må jo snakke om mosen òg.
Fordi da fikk en en glimrende idé om at en skulle ...
Lage et sted som hadde en helt spesiell image.
Og da gikk en til ørkenlignende strøk og hadde forbilder om oase.
Altså plasser som hadde et fellesareale.
Da hadde de glasstak som slapp inn sol.
Altså som et ...
Stort gartneri, hvor du hadde eksotiske plasser.
Og så hadde du svære bur, også med eksotiske fugler.
Og det skulle være lyd, som om du var i tempererte strøk.
Så bra!
Og det blei etablert.
Det var en sensasjon.
Det må ha vært et sted man dro for å oppleve.
Ja da.
Det blei en turistmagnet.
Folk skulle ut der og se.
Og de hadde til og med planer om å plassere apekatter inn i disse burene.
Ble det realisert?
Nei, helsemyndighetene sa nei.
Å ja.
Det var ikke hyggelig for dyrene, kanskje?
Nei, det var ikke det de tenkte på.
Sånne aper i bur oppføres av og til som mennesker.
Så de gjør litt sånne lyssky aktiviteter innimellom, som du ikke skulle utsette barn for å se.
Fantastisk!
Så det sømmet seg ikke med aper i byrkene.
Det sømmet seg ikke sånn at apekatter ble nedstemt.
Utrolig bra!
Jeg syns egentlig det var helt greit.
Men så kan vi gå tilbake til sentrum igjen.
Skal vi hoppe tilbake inn der nå?
Ja ja.
Der, til tross for at jeg fikk Fyllingsdalen, var det fremdeles en kamp om plassen.
Og da var det offentlige bygg det var snakk om.
Og du hadde en del sånne store byggeprosjekt.
Du hadde rådhuset.
Du hadde universitetet.
Og du hadde Nordnes.
Saneringa der.
Men hvis vi tar rådhuset, da ... Så var det da ... Hadde en da en arkitektkonkurranse rundt det.
Og da hadde en da ... Tidligere en arkitektkonkurranse rundt rådhuset i Oslo.
Der pekte en ut en tidlig vinner.
Og så brukte en 35 år på å foredle det prosjektet.
Oi!
Det var lenge.
Det var nesten sånn som vi holder på i dag.
Men da fikk en da også et av Norges flotteste rådhus, og Norges flotteste hus i det hele tatt.
Med denne vekselvirkninga mellom en jury, en byggekomité og en vinnende arkitekt.
Men de gjorde det annerledes i Bergen.
I Bergen hadde en da fire ... En hadde et program på egentlig en litt for trang tomt.
Og så ...
Det var en konkurranse hvor en da hadde fire vinnere.
Istedenfor å plukke ut én vinner, så hadde en fire vinnere.
OK.
Hvordan fungerer det, da?
Det fungerte ikke.
Men samtidig så sa de at Viksjø sitt prosjekt var det beste.
Og det var det.
De hadde et indre gårdsrom og et ytre gårdsrom.
Og så betjenende lave bygg som lå rundt det.
Og så hadde de en av høyblokka som er en parallell til høyblokka i regjeringskvartalet.
Det var i grunnen det minst viktige bygget.
Der skulle kontoristene sitte.
Mens kommuner skulle møte byen på bakkeplan.
I en offentlig plass, som sa velkommen til byens befolkning.
Ja.
Fin tanke.
Veldig fin tanke.
Og så ble det omkong...
Med og uten manufakturhuset, dette gamle murhuset fra 1600-tallet som ligger der og lå der.
Og da ble det en veldig rotet konkurransesituasjon som en rett og slett ikke greide å ...
Og bestemme seg.
Og til slutt så fikk Viksjø det endelige prosjektet.
Med et rådhus som så å si bare var høyhuset.
Ja, for det er jo bare det, nesten ikke?
Ikke mye mer i så fall.
Slik at ... Bergen fikk aldri et rådhusanlegg.
Sånn som det var tenkt, i hvert fall.
Sånn som det var tenkt.
Tomta er for trang, og det ble en dårlig kombinasjon av byutvikling og bevaring.
Slik at når bergenserne nå har kåra rådhuset til byens styggeste bygg ...
Så er det egentlig urettferdig, syns jeg, da.
Fordi at det var et anlegg som aldri ble fullført.
Jeg skjønner.
Vi ser bare en brøkdel av et prosjekt.
Ja.
Og så var det en annen stridssak i sentrum.
Det var bygging av universitetet.
Der Bergen hadde lenge slåss for å bli en universitetsby.
Og så blei en det.
Endelig blei en det.
Og da engasjerte staten et konsulentfirma ... Andersen og Shaanes til å lage en plan for hele Nygårdshøyden.
Men før det så hadde da ...
Den nye byplansjefen i Bergen, Olav Nesse, sa det at du må ikke ligge på Nygårdshøyden.
Det er for trangt.
Det er for lite plass.
Det kommer i konflikt med boligmiljø.
For når du snakker Nygårdshøyden, så snakker du boliger av høy kvalitet.
Ja, der oppe var jo fiffen langs parken.
Yes, yes, yes.
Så han ville legge det utafor byen.
Lage en campus der man kan være kortsiktig tenkt.
Og jeg tror kanskje han hadde rett.
Sånn som du hadde f.eks.
på Gløshaugen i Trondheim.
Der ekspanderer og ekspanderer, og du får et veldig stort ...
Universitets- og høyskolemiljø.
Og vi kjenner det fra andre byer som har det.
At Nygårdshøyden blir for trang i lengden.
Da du snakket om byggingen av universitetet, var det første som slo meg ...
Hvor er det?
For universitetet holder jo til i masse forskjellige bygninger.
Som har vært boliger.
Men det er jo noen bygg som er bygget for formålet.
Sånn som realfagsbygget og ... Og da laga du en sånn hovedplan, hvor du hadde da humaniora på midten, der du har Naturhistorisk museum, og så skulle du ha Jussen ...
Ja, ute på Sydneshaugen her.
Og så skal du ha realfagdelen mot syd.
Og det var en enig i. Men så var det det som var viktigst da, det var å begynne med realfagdelen.
Det var en enig om.
Staten ville ha det først.
Og så laga Anders Nash-Saanes forskjellige alternativ.
Noen med noen selvstendige høyblokker, noen med noen lavblokker, og et tredje, og samler alltid ett stort bygg.
Så sa Olav Nesse, som var byplansjef, 'Dette er så stort, det må lages en reguleringsplan' 'og diskuteres på et reguleringsnivå'.
Og han fikk ikke medhold av staten.
Så det er bygget uten reguleringsplan?
Det blir bygd som en byggemelding.
Vi har ikke tid til å vente på en reguleringsplan.
Og da ble det ... Det ble en skikkelig kampsak.
Da ble det by, og da fikk han byens befolkning med seg.
Arkitektforeninga, ingeniørforeninga ...
Var på lag og protesterte mot staten.
Og da var det to bergensarkitekter som da var med i det ... Ble tildelt oppdraget å tegne det.
Når det da ble bestemt at det skulle være ett bygg ...
Og ikke skulle gå om en sånn koloss av et bygg, som ikke hørte hjemme i bystrukturen i det hele tatt, med sine dimensjoner ... Så trakk de seg.
Det er trolig eneste gang det har skjedd.
Ikke bare at de trakk seg, de sendte et brev til alle stortingsrepresentanter.
Oi!
Om dette.
Sånn.
Så egentlig er de helter for bymiljøet.
Ja, det kan du si.
Men staten sto på sitt, og det ble da en Oslo-arkitekt som måtte reise det.
Og for å skikkelig gni det inn, da, så har da staten i ettertid freda bygget.
Det bygget som ... Det eneste bygget som bergenserne virkelig sa 'dette vil ikke vi ha'.
Så er det ... Det som jeg prøver å si med dette her, både med rådhuset og ...
Og universitetet, det var det at store ... Når du har mangla plass, så blir konfliktnivået veldig høyt, og det er ikke sikkert at løsninga blir god.
Nei, den ser jeg.
Og det gikk så langt i diskusjonen om universitetet at det ble jo de som hevda at ... Ok, hvis det er på denne måten, så kan dere legge universitetet en annen plass.
For eksempel til Stavanger.
Tenk på det!
Uff a meg.
Og da kan det bli svar fra departementet at nei, universitetet skal ligge i Bergen.
Punktum.
Og godt var det, håper jeg å si.
Men du, Hans Jakob, dette er jo himla spennende.
Og vi kunne jo snakket en hel dag.
Og vi har snakket veldig lenge.
Så jeg tenkte kanskje vi må prøve å sule opp.
Men det passer jo egentlig litt fint, gjør ikke det?
For vi snakker jo om dette trange.
Ja, da skal jeg sule opp med ...
Noe nytt som begynte å komme ... For vi har snakka mye om store prosjekter og store bygg og sånt.
Og nå kom et nytt begrep - miljø.
Og bevaring av området begynte å sige på.
Og det begynte i grunnen med at vi hadde en ...
Men det var behov for sanering.
Og da utstyrte staten byene med en lov som heter lov om sanering av tettbygde strøk.
Og da fikk du noe som heter Saneringsinstituttet, som da kartla mulige områder for sanering i Bergen sentrum.
Og kom til 41 områder.
Oi!
Bare i Bergen sentrum?
Bare i Bergen sentrum, men de konkluderte ikke med om de burde saneres ... De er blitt mistolka etterpå som om Saneringsinstituttet ville sanere dem.
Men de bare undersøkte mulighetene for dem.
Men det betyr jo at det var grunn for undersøkelser.
Og byplankontoret var så underbemanna at de hadde ikke noen plan for det.
Så de overlot utredninga til saneringsinstituttet, da.
Begynte virkelig en motstand å melde seg da og da rundt Fortidsminneforeninga, som begynte å bli aktive med det å verne strøk og miljø?
Ja, ikke bare enkeltbygg.
Ikke bare monument.
Det første området som ble et sånt pionerområde som vi har glemt av i dag, det er rett og slett Rosesmaug Grend ute i Sandviken.
Og der ble det en allianse mellom beboere og antikvarer.
Ok.
De gikk sammen om å få området verna.
Og det gikk gjennom fordi at Rosesmou grend ute i Sandveik ... Det var jo ikke i strid med noen form for ekspansjons...
Nei, den ser jeg jo.
Det var andre områder det var verre å slåss for, sikkert.
Og det skled gjennom.
Men den hadde veldig stor symbolverdi for den nye alliansen som da ble etablert.
Ja, selvfølgelig.
Og da begynte Fortidsminneforeningen å lage noe som het Antikvarisk register, hvor de registrerte verneverdige bygg og verneverdig miljø.
Og vet du hva begrunnelse det hadde for det å bevare verneverdige miljø?
Nei.
Det sa miljø som har en sinnsbefruktende verdi.
Er ikke det vakkert?
Jo, det var et herlig ord.
Sinnsbefruktende verdi.
Det måtte smakes litt på, skjønner jeg.
Men Hans Jakob, hva med bryggen?
Rosinen i pølsen, liksom.
Det må jo være interessant for et bevaringsengasjement.
Ja, absolutt.
Vi må huske på det at Bryggen dekte opprinnelig en veldig stor andel av arealene i sentrum.
Og så hadde jo da den utbygginga av de nye bryggegårdene i første omgang, som var som frivillig sanering ... Og da ble omtrent arealene nesten halvert.
Og så hadde du da eksplosjonen på Vågen, som da var et veldig kritisk øyeblikk for bryggen.
Den ble bestemt at det skulle bevares, men en hadde ikke ressurser og økonomi til å gjøre det.
Men så kom en brann i 1955 som tok med seg nesten halvparten av den bryggen som var igjen.
Og da gikk det opp for folk at det var en mulighet for at hele bryggen kunne forsvinne.
For tidligere har det vært en diskusjon om vi trenger dette arealet til noe mer nyttig i et trangt sentrum.
Til noe annet enn ... Ja, hva var det brukt til på den tiden?
Nei, det var jo lager og handel.
Men veldig mye sto til forfall.
Ikke det yrende folkelivet man hadde hatt for noen århundrer tilbake?
Langt ifra.
Men da var jo det sånn at det var jo antikvariske, eller historiske interesser som pressa på for å få bevart restene av det som var igjen av Bryggen.
Mens byplanmyndighetene, de var veldig obs på at vi trenger dette arealet.
Og de tok egentlig ikke stilling til hva de skulle gjøre med Bryggen, men de laga da tre alternativer.
Ok.
Det ene var å sanere hele området og bruke det til bussterminal.
Å, herlighet.
Jeg kjenner jeg er veldig glad det ikke skjedde!
Ja, men da må jeg huske igjen at dette var da før all trafikk gikk gjennom sentrum.
Fra nord til sør gikk da foran Bryggen og i Øvregata.
Og bussen var den viktigste kollektivtransporten, og den tenkte jeg at det kunne være egnet plass for en busstellemedalje.
Og det andre alternativet, det var jo da å bevare flankene.
Ja, og med det mener vi på en måte kantene?
Ja, altså det å flytte det ... Du hadde jo allerede denne Finnegården, da.
Ved siden av Kjøttpazaren.
Den lå jo der allerede ferdig bevart mot syd.
Ja, der som Bryggen museum ... Nei, ikke Bryggen museum.
Nei, ikke Bryggen museum, men altså dette her ... Antiatisk museum.
Det ligger der.
Mens mot nord så tenkte en da opp mot Mariakirka, allmenningen foran der, at en da kunne flytte noen av de beste bryggegårdene og lage ei rekke, da.
Og bevare den.
Og dermed så fikk du bevart to sånne bryggegårder, sånne rader med hus på hver flanke, slik at du kunne forestille deg hvordan det hadde vært.
Ja jo, men så skulle du liksom putte noe nytt i midten?
Ja, kunne putte noe nytt imellom.
Og det var et ... Jeg hadde en mistanke om at det var det egentlig at byplanmyndighetene ville, da.
Ja, jeg skjønner.
Det er jo et slags kompromiss.
Ja.
Og så var det tredje alternativet ... Det var å bevare det hele.
Men disse tre alternativene kom aldri egentlig til noen form for vedtak.
Det ble bare lagt frem.
Men det som gjorde at Bryggen ble bevart, det var en folkelig aksjon.
Altså byens borgere da ... De leide da ...
Festsalen i Grand, til et stort møte.
Og på det møtet så blei da Bryggens Venner stifta med 200 medlemmer.
Det var stappfullt av folk, fordi det hadde virkelig gått opp for folk at en kunne miste Bryggen, det som var igjen.
Og det var en voldsom mobilisering.
Og en fikk også da etablert Stiftelsen Bryggen, hvor en del av bryggeeierne var med i den stiftelsen.
Så en hadde da to organisasjoner.
En eierorganisasjon og et vennelag, kan du si.
Og så fikk en da etablert et restaureringskontor.
Som da fikk ansatt en arkitekt, Hans Jakob Hansteen, som skulle da ta fatt på selve strategien for restaurering.
Og han kommer jo til å møte igjen i neste episode når vi skal snakke om fornyelse av sentrum.
Men det som jeg også har lyst til å nevne, er at ...
Den forsamlinga som gikk inn for å bevare Bryggen, det var jo en topptung forsamling.
Hva mener du med det?
Ja, her var banksjefer, direktører, riksantikvarer ... Her var ... Det var folk med makt og myndighet.
Jeg skjønner.
Det hadde sikkert litt å si.
Det hadde alt å si.
Og flere av de samme folka var jo da det lagt i saneringsprosjekt andre plasser i byen.
Slik at det var ikke i seg sjøl et sånt signal om endring i synet på bevaring.
Og derfor tenkte jeg at dette bevaringsfokuset hadde fått litt grobunn og fått feste hos flere, da.
Ja.
Både òg.
Men jeg tror det var først og fremst den alliansen som jeg nevnte tidligere ute i Rosesmaugrend.
Alliansen mellom beboere.
Og antikvarer og miljøforkjempere.
Det var den som satte spor som da ville komme andre trehusområder, de små grendene i byen, til nytte.
Åh, spennende.
Herlighet.
Men du, nå har vi, Hans Jakob, fått høre om utbygging.
Vi har fått høre om Fyllingsdalen som ble til.
Og vi har fått høre litt om dette med marken og så videre.
Det er trangt.
Hvor skal vi neste gang?
Nå skal vi forlate trangboddheten, nå skal vi forlate den lille byen.
For selv om Bergen sentrum, Årstad og Fyllingsdalen var det vi kalte Bergen da, så var det likevel altfor lite areal.
Så neste gang skal vi da stifte bekjentskap med storkommunen Bergen.
Spennende.
Jeg gleder meg.
Takk skal du ha, Hans Jakob.
Ha det.