#01: Ledelse som virker? Hva er det, og hvem er vi?

I første episode av «Ledelse som virker» setter Knut Skeie Solberg og Vegard Rooth tonen for podcasten. Hvorfor heter den «ledelse som virker», og ikke bare «ledelse»? Og hvem er de to som skal snakke om dette episode etter episode?

Vegard Rooth, adm. direktør i Interimleder AS og selv erfaren interimleder, deler hva han har lært gjennom lederroller fra elevrådsformann og lagfører i Forsvaret til toppstillinger i SAS, Olympiatoppen og som administrerende direktør i Interimleder siden 2015. Samtalen veksler mellom teori og praksis, mellom næringsliv og toppidrett, og lander på et grunnsyn: ledelse er å få jobben gjort gjennom andre, og god ledelse legger til rette for den neste.

I denne episoden:

• Hvorfor «ledelse som virker» er noe annet enn «god ledelse»
• Hva Vegard lærte av Hawthorne-eksperimentet og Tor Ole Rimejordet
• Stafett-perspektivet: hvorfor all ledelse burde tenke interim
• Praksis med X, hvorfor nuet er viktigere enn målet
• Hva som skiller engangsvinnere fra de som vinner igjen og igjen
• Konkret case: Vectura

Om vertene

Knut Skeie Solberg er rådgiver og programleder med 25 års medieerfaring fra blant annet TV 2, NRK og Discovery.

Vegard Rooth er Master of Management fra Handelshøyskolen BI, med tilleggsutdanning fra Stanford University og University of Oxford. Han har hatt en rekke lederstillinger både som fast ansatt og innleid interimleder, og har vært adm. direktør i Interimleder AS siden januar 2015.

Om Interimleder AS

Norges mest erfarne partner for interimledelse siden 2001. Les mer på interimleder.no.

Creators and Guests

Host

Knut Skeie Solberg

Programleder

Host

Vegard Rooth

Administrerende direktør i Interimleder AS

What is Ledelse som virker?

«Ledelse som virker» er podcasten fra Interimleder AS, Norges ledende partner for interimledelse siden 2001. Knut Skeie Solberg, rådgiver og programleder med 25 års medieerfaring fra blant annet TV 2, NRK og Discovery, intervjuer Vegard Rooth, adm. direktør i Interimleder siden januar 2015. Vegard er Master of Management fra Handelshøyskolen BI, med tilleggsutdanning fra Stanford University og University of Oxford, og har hatt en rekke lederstillinger både som fast ansatt og innleid interimleder. Samtalene veksler mellom interimledelse spesifikt og ledelse generelt, alltid med utgangspunkt i konkrete erfaringer fra styrerom, eierskap og topplederstillinger. Målgruppen er beslutningstakere, styremedlemmer, eiere og investorer som vil høre hvordan ledelse settes i spill når det betyr noe.

Ledelse som virker #01

[00:00:00] Speaker 1: Strøm, og så deler de.

[00:00:01] Speaker 2: Nei, det batteriet.

[00:00:19] Speaker 1: Hvor? Der må vi holde mikrofonen.

[00:00:21] Speaker 2: Nei, det er litt sånn. Sånn som dette. Cirka. Ja. Da [00:00:30] er det en stor glede å ønske velkommen til historiens første episode av podkasten Ledelse som virker. En podkast av og med InterimLeder AS så lenge Podkasten er av og med InterimLeder AS. Da kjennes det veldig riktig å ha administrerende direktør i InterimLeder, Vegard Root, Som [00:01:00] både. Jeg vil ikke kalle det gjest for det er fast medlem av denne podcasten. Hjertelig velkommen Vegard. Hva? Hva tenker du om dette her?

[00:01:14] Speaker 1: Tusen takk Knut! Det er jeg er spent. På. Podcast er jo en fascinerende greie. Det er jo et på en måte [00:01:30] et medium i forhold til å utvikle og kommunisere. Og og det er jo vi i InterimLeder veldig opptatt av at vi kan utvikle oss. Bli litt bedre i morgen enn i går hele tiden, og da er det jo det å kommunisere med de som brenner for dette som vi holder på med da. Så så. Jeg er veldig spent og jeg gleder meg!

[00:01:55] Speaker 2: Jeg gleder meg veldig til dette og jeg. Som [00:02:00] et slags utstrakt medlem av teamet i snart åtte år nå, Vegard. Det er gøy å tenke på der jeg i åtte år har opplevd interimleder og dette ønsket om å stadig ta steg, stadig utvikle seg, stadig bli litt bedre, så er det en stor glede for meg også å være en del av av av denne podcasten der vi skal diskutere ledelse. [00:02:30]

[00:02:30] Speaker 1: Interimledelse Og jeg må jo få lov til å si at det har vært en gjensidig glede, Knut, å ha deg med, og at du har vært med på å heve dette. Vi driver med dette litt sære, spesielle faget knyttet til ledelse og interimledelse. Så veldig, veldig morsomt den åtte års reisen. Men den er jo. Vi gleder oss til fremtiden også da.

[00:02:57] Speaker 2: Ja, det gjør vi virkelig. Det [00:03:00] har vært. Det har vært en stor glede. Og så hvorfor? Hvorfor kunne ikke denne podkasten bare hete ledelse? Hvorfor skal den hete ledelse som virker?

[00:03:13] Speaker 1: Nei, altså, det er jeg. Jeg tror. Altså, all ledelse virker jo på et eller annet vis. Det kan være plusser og minuser. Du kan ha dårlig ledelse, god ledelse, men interimledelse blir på en måte litt tydeligere. [00:03:30] Det er veldig definert, ikke sant? Du skal inn og du skal ut. Det er stafettvekslinger i begge ender. Det er på en måte du kommer utenifra og, og har ikke noe forhold nødvendigvis til menneskene som er der. Ja, du, du vet og du kan settingen du skal inn i. For du har gjort tilsvarende ting før. Men alle menneskene er jo nye for deg, så du skal bygge nye relasjoner. Men [00:04:00] men, du har på en måte ikke venner. Du har ikke vært der lenge, og du kan være en mer objektiv person inn i den settingen du skal inn i. Og det er nok et litt bedre utgangspunkt faktisk, for å få ting til å virke enn en hvis man på en måte har for mange bindinger og den typen ting, og det at det er en tydelig og definert avslutning også det. Og [00:04:30] det er klart definert mål med det du skal gjøre. Ja, det gjør at det virker bedre. Så ledelse som virker synes jeg hører godt sammen med med med interimledelse som konsept.

[00:04:45] Speaker 2: Du for de som ikke kjenner til deg Vegard. Hva? Hva er det som gjør at du kjenner godt til hva? Ledelse som virker er. Hva er din erfaring? Hva [00:05:00] hvis du kan sette oss litt inn i hvem du er i denne konteksten?

[00:05:06] Speaker 1: Ja, ja. Hvor skal man starte en da? Ledelse som virker, altså ledelse virker på et eller annet vis. Når man er leder så har man alles øyne på seg, fordi selvsagt så er du en som definerer mye av tilværelsen for for de du leder. Og det oppdaget jeg første gangen. [00:05:30] Første ledersjokket jeg fikk det var når jeg ble valgt til elevrådsformann på ungdomsskolen, og plutselig så så alle på meg og alle ventet på at jeg skulle gjøre noe. Og jeg fant ut at hvis jeg ikke gjorde noe, så gjorde jo ikke de noe heller. Så det var jo viktig å gjøre noe. Og det er jo en grunn. En viktig lærepenge for all ledelse som jeg fikk veldig tidlig. At du setter på en måte en noen rammer for det som skal skje i organisasjonen. Og senere så [00:06:00] var det tillitsvalgt i forskjellige ting, på landslaget, i friidrett og og sånne ting som også var lederoppgaver og og. Og jeg fikk æren av å være idrettsleder i klubb og sånne ting. Men og det er jo forskjellige settinger, men du har folks øyne på deg hele tiden, og ikke minst når du kommer. I forsvaret var jeg tillitsvalgt, og jeg ble jo til og med lagfører i forsvaret og sånt noe. Og det er jo ledelse [00:06:30] som ja, når du er skikkelig sliten i et sånt jegerlag inne i skogen da da. Da er det premisser for å lede da også. Så det har på en måte vært.

[00:06:42] Speaker 1: Jeg har på en eller annen måte sklidd inn i lederroller når jeg begynte da som lærer på Wang Handelsskole og gymnas, og senere tok initiativet til at vi skulle starte Wang Toppidrett da. Da la jeg deg. Jo, da var det jo med den nye mennesker igjen da. Det trenere lærere som man da skal [00:07:00] lede og lage rammer for, og senere Olympiatoppen og SAS kommer jeg jo inn i som svært konsern, ikke sant? Det var jo faktisk en tidligere elev av meg som lurte meg inn dit, og da fikk jeg lede en flott organisasjon bakkevirksomheten der og, og fikk jo da klare mål og den typen ting. Og så nei, den var ikke så opptatt av mål viste det seg. Det var jo bare tull det. Det var om å gjøre å ikke bryte akkorden [00:07:30] fant vi ut. Når vi faktisk nådde målene, så så ble vi sett litt rart på. Sånn var det i SAS den gangen. Kultur. Da lærte jeg mye, men du verden og gøy å møte medarbeidere fremdeles. Fra den tiden så er det utrolig flotte tilbakemeldinger. Så som leder så så får du jo tilbakemeldinger hele tiden. Du kan jo se, så det er veldig givende det er å være leder. Og så kommer jeg jo da [00:08:00] inn i. Jeg var ferdig i SAS konsernet så og og og Olympiatoppen og dette her så. Så var det jo da en kar som het Sverre Holen som ringer meg og sier Du du Vegar, har du lyst til å bli interimleder? Og da må jeg ærlig innrømme at jeg ikke visste helt hva det var, og jeg takket ja til det.

[00:08:21] Speaker 1: Jeg sto på et skjær ute på Hvaler og og fikk på en lørdag. Og så på mandag, så satt jeg da i stolen som [00:08:30] administrerende i et et større selskap i Norge, og kastet rett inn i dette. Og du verden hvor moro det var! Og det ble jo mange interimoppdrag hvor jeg også var i mange forskjellige bransjer. Og jeg skjønte jo da at det virker jo faktisk dette her. Jeg er jo da et verktøy på en måte da og, og det er veldig motiverende å se at ting virker. Og så spurte [00:09:00] hun da Sverre og Silke da, som jo var de som startet InterimLeder for 25 år siden nå, om jeg ville være med i styret først, og så ville de at jeg skulle bli administrerende. Men jeg synes jo det var så gøy å være interimleder, så jeg takket nei først, og så gikk det noen år til. Og så spurte de igjen, og da takket jeg ja og. Og nå er jeg jo. Da har jeg gleden av å. Kan du si, lede det teamet av seniorrådgiver og partnere som svært [00:09:30] erfarne folk Jon Sivert, Peter, Nina, Silke også som jo og hvor vi jobber med alle disse casene hvor vi har ledere inne. Det er fantastisk moro. Så jeg det å ha fått.

[00:09:46] Speaker 1: Ja, jeg har studert ledelse og sånn også da både Master of Management fra BI og jeg har tatt sånne executive programmer både på Stanford og Oxford og og og teori er jo så fint som jo også [00:10:00] vi forsåvidt driver med enda, fordi nå driver vi og forsker på ledelse sammen med Handelshøyskolen i Bergen, og sammen med det er også Universitetet i Dortmund skal vi i gang med å samarbeide med også på dette. Så nei, ledelse er på en måte noe jeg har brent for hele mitt aktive liv og få lov til å jobbe med nå. Vi kaller jo lederskapets elitedivisjon. Den er jo. Det er jo ganske. Det [00:10:30] er det tøffeste. Rett inn fungere fra dag en. Sørge for at du skaper verdier og skaper måter å jobbe på som gir verdi på sikt, lenge etter at du er ferdig, og gjøre det for den ene kunden etter den andre, med fantastiske interimledere som er med i nettverket vårt. Ja, det er det er altså det å se at man lykkes like godt eller lykkes med kundene. Det er nesten like [00:11:00] moro som å se de jeg trener, og særlig datteren min, stå øverst på pallen og høre Ja, vi elsker det! Det det nesten. Det er faktisk enda litt større det der å se datteren sin ta elsker. Men du verden så moro det er å se at folk lykkes rett og slett, og kunne lykkes. Og interimledere lykkes.

[00:11:27] Speaker 2: Jeg får jo 67 spørsmål [00:11:30] mens du prater her, så dette er jo helt nydelig og Og dette og det. Dette er spørsmål som kan stilles og temaer som kan tas opp i alle disse episodene vi skal lage ned gjennom veien her. Med all den erfaringen og alt, all den kunnskapen du besitter og den kombinasjonen. For det synes jeg er litt viktig. Du nevner jo litt idrett på veien her, men. Og det at du og er trener for datteren din som er på europeisk toppnivå i [00:12:00] friidrett. Altså måten du driver prestasjonsledelse der, kombinert med kunnskapen om ledelse og det å behandle folk i næringsliv og synergier. Det er så mye her Vegard som er, som er, som er fascinerende, og vi skal gå inn i helt konkrete ting om interimledelse, Helt konkrete ting, om om om ledelse. Men det er fint, og jeg [00:12:30] tenker det er fint å sette litt tonen i denne første episoden. På så med alt det du sier her nå, med alt det du har opplevd, alle menneskene du har møtt og all erfaringen du har, all teorien du har vært borti. Altså. Hva er ledelse?

[00:12:54] Speaker 1: Jeg sa, for jeg tenkte på det mens du trolla, nå kommer vi inn på det da, Jeg. Jeg [00:13:00] hadde jo på en måte litt ledelse sånn i mitt første studie også og. Og så fikk jeg æren av å undervise i organisasjonslære på Wang Toppidrett. Organisasjonslære er jo veldig basicen i ledelse og ledelse er jo rett og slett å få ting gjort gjennom andre. Det andre som skal gjøre jobben det er veldig viktig å huske på. Men [00:13:30] du er jo en fasilitator, en tilrettelegger, en som følger opp, kanskje setter retning, gjerne sammen med de som er der. Og det har jo vært gjort mange forsøk opp gjennom årene, ikke sant? Som jo har skapt teori. Man forsker og finner ut at sånn og sånn og så hva virker og hva virker ikke? Og dette er jo noe som har interessert folk i alle tider. Og jeg husker jo disse grunnleggende teoriene veldig godt, og [00:14:00] det gjelder jo fremdeles, ikke sant fra dette maskinpregede lederskapet. Altså litt sånn Forsvaret ordre talt og ta klare linjer og den typen ledelse som jo ble veldig effektivt tidlig i industrialiseringen. Men det var jo liksom det der, at altså havtorn forsøkene var en veldig interessant teori som kom da fordi man økte lysstyrken, [00:14:30] ikke sant? For å se om det økte produktiviteten i et lokale. Og det gjorde de jo, Og så økte de enda litt til.

[00:14:37] Speaker 1: Og da økte jo produktiviteten enda litt til. Men så prøvde de å sette den ned. Lysstyrken. Da økte det da også. Ja, da fant vi ut at det var jo ikke lysstyrken, men det var det at noen brydde seg om dem, ikke sant? Som gjorde at de økte produktiviteten. Og det [00:15:00] tror jeg er en ganske viktig fra den grunnleggende teorien da, ikke sant? At du må. Du må føle at lederen bryr seg om deg. Du må føle at det er en ledelse der som tilrettelegger for deg, ikke sant? Som som prøver og og som motiverer. Dette her er jo motivasjonen, ikke sant? At du føler at noen bryr seg om hva du gjør. Og det er jo disse grunnleggende teoriene. Og så får [00:15:30] man jo liksom sånne leder i en spill fra fra praksis da. Altså, teori er en ting, men men. Men praksis og hvis man er trener. Du sa at jeg er trener i friidrett da og og da som trener så sitter man jo på tribunen, så det er veldig tydelig at det ikke jeg som gjør jobben. Men man skal allikevel tilrettelegge. Og det. Det er en sånn tydeliggjøring også av en slags lederrolle da det. [00:16:00] Det er jo det. Så at man er litt coach da, på en måte at man. Hva kan jeg gjøre for at du skal kunne prestere bedre? Hva kan vi gjøre? Hva kan vi gjøre sammen? Hva kan man bygge relasjoner.

[00:16:16] Speaker 1: Altså en annen rogalending, Kjell Schou Andreassen. Så jeg hadde god Vegard, sa han, ikke sant? Og til slutt så innrømmet jeg jo det da, at det var. [00:16:30] Og da smalt det jo fra han med en gang. Hvem sammen med da? Hvem er du god sammen med Og det å være bevisst det, ikke sant? Fordi det ene er deg som leder og dine medarbeidere, men også det å bygge relasjoner mellom mennesker i organisasjonen gjennom. Det skaper jo energi, og det sier jo jeg at det er kjempeviktig at én pluss én blir mer enn to. I noen sånne ledergrupper jeg [00:17:00] har ledet, så har jeg også. Okay, vær så snill å sett et tall. Hvor god er relasjonen mellom dere to? Hvor god er relasjonen mellom deg og meg? Er to komma noll. Ja, det er veldig lett å sette to komma noll, men er ingenting som kan bli bedre. Det er å utfordre litt da. Og det er også en del av ledelse som jeg setter veldig høyt. Det der å være ærlig og transparent på hvor bra er det akkurat nå? På idrettsbanen [00:17:30] så bruker vi stoppeklokke og målebåndet, og det er jo fascinerende å se hvor stor forskjell det er når du hopper lengde uten målebånd, og når du tar fram målebåndet med en gang presteres det bedre.

[00:17:50] Speaker 1: Okay, i dag hoppet du så fort langt, og så gleder du deg til neste gang, for da kan du hoppe lenger. Og det er jo sånn det er i næringslivet også. Hvis man [00:18:00] klarer å lage en eller annen GPS system som forteller hvor man er, som alle opplever og alle skjønner, og at man også ser seg selv i forhold til organisasjonens prestasjon, så gir det en voldsom energi. Jeg husker jeg hadde en regnskapssjef en gang hvor jeg var inne som interimleder som sa at jeg er bare regnskapssjef. Jeg sa ikke sant. Jeg sitter jo bare her og lagrer noen regnskaper ogsånn. Så sa jeg du sier det [00:18:30] der altså, det er jo det er jo du er i hovedenergien i hele virksomheten her. Det er du som forteller hvor vi er. Det er du som er GPS'en vår, ikke sant? Uten den så er vi hjelpeløse. Og ja, han fikk jo da selvsagt en helt annen energi i forhold til hva han drev med, og jeg fikk med en gang en veldig kommunikasjon med han også. Og det der å at alle skal føle det at jeg er viktig. Jeg er viktig for at denne organisasjonen skal vite hvor den er [00:19:00] og hvordan kommer vi videre. Så regnskapssjefen skal man ikke undervurdere. Nei, nei nå hva var spørsmålet igjen?

[00:19:08] Speaker 2: Hva er ledelse?

[00:19:09] Speaker 1: Ja.

[00:19:10] Speaker 2: Ja. Og du svarer jo på det spørsmålet i hver setning. Og så blir jeg også nysgjerrig her. Når du snakker om dette med målebånd og lengdehopp i idrett, så blir det ofte brukt setningen Fokusere på arbeidsoppgaver. Dette med prestasjonsorientert ledelse kontra resultatorientert [00:19:30] ledelse. Altså hvor? Hvor står du der? Nå snakker du om dette. Mål målebåndet som en motivasjon for å få frem energi i folk. Hvor er balansen mellom prestasjon og resultatorientering.

[00:19:50] Speaker 1: Jeg prøver av og til å utfordre på en måte der de sier at det er viktig med målsettinger. Målsettinger [00:20:00] kan være fint, men men. Men det aller viktigste er jo å vite hvor du er. Det er veldig lett å sette et mål, skrive inn et mål, si et mål. Men det er jo retningen man har på utviklingen i forhold til hvor man er. Det er det viktigste. Og det betyr jo, og det er jo linket til prosessene man har. Det er hverdagen, det er nuet. Det er [00:20:30] praksis med X som Tor Ole Rimejordet skrev det. Det er der. Hvor er vi akkurat nå? Og hva gjør vi akkurat nå? Det er jo bare i nuet, altså sekundene som forsvinner. Sånn drev vi også til. Rolig, Rimelig gjorde det.

[00:20:46] Speaker 2: Du må få fortelle hvem han er kort for de som ikke vet hvem det er.

[00:20:50] Speaker 1: Tor Ole Rime gjorde var han som startet Olympiatoppen, som jeg hadde gleden av å samarbeide nært med når vi startet Wang Toppidrett [00:21:00] omtrent på samme tiden og. Og det var en fantastisk lærerik reise, og kanskje en av de virkelig gode skolene jeg har gått i. Var sammen med med Tor Ole rimelig, gjorde 24 timers utøveren kvalitetssirkler og og utvikling, og det er jo. Og han skrev som sagt da praksis med X, bare for å få reaksjonen i salen når han presenterte dette eller gruppen, for da sier folk nei, [00:21:30] men det skrives ikke meg. Ja, men nei, det er riktig det. Men det jeg skriver med X, bare for at du skal huske at det er her og nå resultatene skapes. Så hva gjør du nå og nå og nå for å nå de resultatene som du kanskje har satt opp en eller annen målsetting på. Men det er mye viktigere hva du klarer å få til da i morgen. Som vi sier at det viktigste med dagens treningsøkt er jo å kunne trene igjen i morgen, ikke sant? Hvis du gjør noe i dag som gjør at du ikke kan trene [00:22:00] i morgen, så er det jo helt hjelpesløst. Så så det å hele tiden jage, og det er jo samme i næringslivet, ikke sant? At man. Men man må jo kjenne. Alle må kjenne seg igjen i med alle må kunne relatere seg til sine resultater i forhold til teamets resultater i forhold til organisasjonens resultater. Og det betyr jo at man må kommunisere dette her, og man må engasjere seg i medarbeidernes [00:22:30] prosesser.

[00:22:31] Speaker 1: De må føle at du som leder ser dem og skjønner dem, sånn at du kan ha en god kommunikasjon med dem. Det er mange hvis man gir tilbakemeldinger så skjønner jo som hvis de er dårlige så skjønner jo en medarbeider veldig fort om du har skjønt hva han eller hun driver med. Du blir avkledd som leder hvis du ikke engasjerer deg. Og så det å klare å engasjere seg i medarbeiderne sine [00:23:00] er jo helt avgjørende. Og da er jo. Jeg vet ikke hva slags lederskap man skal kalle dette, men jeg vil jo si at det er en prosess å underveis ledelse. Vi er underveis mot noe. Hvor mange skal føle det? Og det er jo i idrettssammenheng Willy Railo, som jeg også fikk lov å jobbe sammen med. Han sa jo det at det er forskjell på engangsvinnere og flere gangersvinnere. [00:23:30] Ikke sant? Det er jo de som ikke er fornøyd med det resultatet de hadde i dag, men de jobber videre for neste konkurranse med en gang, og det hører du har hørt mange som Bjørndalen og den typen karer som med en gang gleder seg til neste konkurranse, har ikke tid til å stå på seierspallen fordi de skal ut og trene, eller ha seiersintervjuet og sånt noe før du skal trene til neste konkurranse. Og det er jo hvis man klarer å bygge litt kultur rundt det og det altså. [00:24:00] Olympiatoppen, som startet med to i året, fortsatte med Bjørge Stensbøl og med Jarle Aambø og Tore Tore Øvrebø. Og nå, nå skal det jo snart kanskje bli en ny en der.

[00:24:13] Speaker 1: Men det er jo en reise hvor det er bygd en så sterk kultur rundt det at Norge er år etter år etter år, verdens beste idrettsnasjon i forhold til befolkningen og. Og det er jo ganske unikt [00:24:30] at at at man er der så det går an å bygge den typen kultur og strukturer i virksomheter. Det er vanskelig. Men du verden er jo moro altså. Jeg synes det der med vanskelig av og til er på idrettsbanen. Så sier jo utøverne når du skal løpe hekta og er veldig vanskelig. Da sier jeg så bra, så bra! Det er vanskelig, haha. Tenk hvis du var lett da, Da kunne alle [00:25:00] gjort det da, ikke sant? Og det er jo. Det er jo litt sånn ja, det er jo vanskelig å vinne i næringslivet også, men ikke sant? Hvis det var lett så. Og det er jo ganske tilfredsstillende da, å være med på noe hvor man lykkes i noe som er vanskelig, og det er vanskelig når man kommer inn som interimleder i selskaper som har store utfordringer. Det er jo en grunn til at ofte at man blir hentet inn, enten at det er [00:25:30] et stort potensial som er uforløst, eller at det er problemer som må ryddes opp i og og. Og da må man inn og. Hvis man. Hvis det hadde vært lett, så hadde de jo løst det uten deg. Så så så. Så det er jo kjempegøy da, å kunne ta tak i sånne ting. Like gøy som å løpe hekk altså.

[00:25:56] Speaker 2: Det gnistrer i øynene dine når du snakker om dette, Vegard. Dette. Dette brenner du [00:26:00] for. Det er fantastisk fascinerende å høre hvis du skal dra det ned da. Til en. Altså en slags definisjon, en slags konklusjon for deg på Hva er ledelse? Hva sier du da?

[00:26:16] Speaker 1: Jeg har vel allerede sagt det. Du skal ha jobben gjort gjennom andre, så du skal tilrettelegge for dem. På en måte hvor de føler det, at de føler at de betyr noe, og [00:26:30] vi betyr noe sånn at vi skaper ting sammen. Så ledelse er. Er Ja, gå ikke i fella og gjøre jobben selv fordi fankern, jeg vet jo hvordan du skulle ha gjort. Prøv å bidra til at de klarer det.

[00:26:51] Speaker 2: Nydelig! Hvis en da drar det videre. Du kom inn etter du møtte Sverre Holen og [00:27:00] var usikker selv på hva interimledelse var. Nå spurte jeg Hva er ledelse? Hvis jeg da spør. Hva er interimledelse?

[00:27:12] Speaker 1: For så vidt så er jo egentlig all ledelse interimledelse, fordi det er ingen som er her evig. Jeg fleiper ofte og sier at det er jo vi er her alle midlertidig. Det er en som har stått opp igjen, Men det er flere tusen år siden, og det er ikke alle [00:27:30] som er enige i at det skjedde en gang. Så så så liksom det å ha det perspektivet at man er her midlertidig. Det tror jeg er sunt på for all ledelse. Når jeg møter ledere som sier jeg ser hvor dårlig dere går nå da, etter at jeg sluttet. Ikke sant? Se hvor bra det gikk når jeg var der da sier jeg. Okay, men hva gjorde du feil da? Når du ikke sørget for at det [00:28:00] skulle gå bra etter deg selv? Det er så jeg sier at all ledelse ville vært tjent med å tenke interim. Det skal gå bra etter meg. Alexander den store syndromet. Alexander den store. Han var jo stor. Så stor at han var det første mennesket som ble avbildet på en mynt. Før det var det bare guder på myntene. Da [00:28:30] jeg studerte i Oxford fikk jeg lov til å besøke det museumet hvor den mynten, En mynt, har jeg holdt i hånda med bildet av Alexander den store. Når din samtid ser deg som så stor at de ser deg som en Gud, altså da går det dårlig etterpå vettu.

[00:28:49] Speaker 1: For da er man så avhengig av Alexander den store og det så jo snik etterpå. Raknet jo med en gang han døde så raknet hele [00:29:00] det svære riket som han hadde samlet. Du ser det samme i Rosenborg med Nils Arne Eggen. Når han forsvant så gikk det dårlig. Har ikke lagt nok vekt på hvordan det skal gå etterpå. Alex Ferguson i Manchester United, du ser samme der. Det er så viktig å ha den derre interame approachen til all ledelse. Men i interimledelse så blir det jo veldig tydelig da, fordi du inngår en kontrakt, at vi starter da og [00:29:30] avslutter der og i løpet av den tiden. Og det vi sier til kundene ofte da, hva skal situasjonen være Når oppdraget er ferdig. Det å tydeliggjøre det er vi veldig opptatt av, og da er det jo ganske opplagt at du må legge til rette for neste. Og da drar vi inn dette stafett siden jeg og han har ikke noe norgesrekord der nå lenger. Men jeg hadde en del norgesrekorden i stafett, eller jeg var med på de lagene [00:30:00] som satt det. Og det er jo helt åpenbart, ikke sant, at hvis du løper andreetappen, ja så så heier du jo på tredje og fjerde etappen.

[00:30:09] Speaker 1: Selv om du ikke har pust igjen, så gjør du det, ikke sant? Selv om du er helt kjørt etter at du har løpt en 400 meter. For de som har prøvd det, så har du ikke mye pust igjen da, men du bruker det siste du har av oksygen til å skrike på de to de to neste etappene. Og jeg synes jo det nå [00:30:30] når jeg ser alle disse etappene som jeg løp. Jeg er veldig stolt av hvordan det har gått etterpå Og når jeg ser interimlederne våre og hører hvordan det har gått etterpå. Vi hadde jo nå nylig en en kunde, ikke sant? Som. Som som jo da, fra å ha et stort minus hadde inn en interimleder, og to år etterpå har hun gått fra minus [00:31:00] til kjempestort pluss. Og virksomheten går som bare det. Vectura er det da, Så der har vi en referansecase som man kan lese om på hjemmesiden vår. Men men, jeg må si at det gir jo så mening i livet mitt. Det er å se at det virker. Etter at man har vært inne og gjort et interim oppdrag, og klart å tilrettelegge for at det skal gå etter seg selv, da det blir veldig mye tydeligere på interimledelse enn [00:31:30] enn på vanlig. Men det hadde vært sunt om alle ledere tenkte sånn.

[00:31:35] Speaker 2: Ja, og det du er inne på her er noe av det fineste. Jeg har tatt med meg gjennom disse åtte årene. Dette med å legge til rette for den neste, hvor mye det betyr i så mange ulike faser i livet, både for det som skal skje, men og for nuet. For det setter noen premisser for hvordan du er, hvordan du handler, hva du gjør, [00:32:00] hvordan du tenker. Og der tror jeg mange kan ta en fot i bakken og tenke Hvordan skal jeg best legge til rette for den neste?

[00:32:09] Speaker 1: Ja, den neste skal bli den beste. Er ikke det han Kjetil Aamodt sa da? Ja, ja.

[00:32:17] Speaker 2: Med neste mesterskap er det viktigste. Neste trening er det viktigste hele veien.

[00:32:25] Speaker 1: Ja, det er han, sa Vel, Johan Holman [00:32:30] sa det at jeg ser så mange som trener så hardt. Men når jeg ser de trene, så lurer jeg på om de er bevisst nok på hvorfor dem trener. Og det det har jeg brukt også som som trener at liksom, hvorfor er det på treninga i dag? For du ser jo på hva utøverne gjør, så ser du om de er fokusert nok på å forbedre seg i det de gjør. Ser jo på jobben også, ikke sant? Gjør du bare jobben din, eller prøver du å [00:33:00] gjøre det bedre enn i går? Og hva er bedre i dag enn i går? Jeg har jo sånne performance review kaller. Det kaller vi det da, hvor vi ser på det hvert kvartal. Så setter vi oss ned, og så ser vi på liksom okay, hva har vi fått til dette i dette kvartalet? Hva skal vi få til neste kvartal og Og hva skal til for å få til det? Og det å ha en bevisst samtale [00:33:30] og ha flere. Men det aller viktigste er jo det daglige. At man er bevisste i nuet for å dra frem Tor Ole Rime ordet igjen. Praksis med eks. Nå.

[00:33:42] Speaker 2: Dette er veldig bra, Vegard. Nå har vi lagt et godt grunnlag for for den videre ferden her. Du har fått frem litt hvem du er, hva du står for, hvordan du tenker, Hvorfor du [00:34:00] tenker som du tenker. Det kan være det er noen som lytter nå, som lurer på hvem i all verden er han her fyren som stiller disse spørsmålene og har denne samtalen med deg? Hvem er jeg?

[00:34:11] Speaker 1: Ja, Knut er jo da høydehopper. Og så er han jo Har han et sånn journalist gen? Han sier selv at han har lært det, men [00:34:30] jeg tror det faktisk ligger litt genetisk der, for han er så nysgjerrig på ting og tang, så han er er i stand til å oppfatte hva som skjer. Og det å for eksempel skjønne dette som vi driver med er ikke bare bare. Det er litt sært dette med interimledelse, men når jeg klarte å lure han da til å være med og fant det, så var så flink til å kommunisere, være med på laget her litt [00:35:00] da, så har jeg jo erfart at det er. Men han skjønner jo dette her så så. Så det har jo vært en fantastisk. Og det er jo det der å ha innsikt i ting som er avgjørende for å utvikle ting også. Så han har noen. Han er Knut Skeie Solberg, altså, han har noe sånn helt unikt. Og så er han så kjapp og rå til å plukke opp ting at vi får jo helt hakeslepp av og til, fordi [00:35:30] han har klart å oppfange ting så fort at han klarer å lage dikt av ting, ikke sant? Bare noen sekunder etter at det har skjedd. Eller i hvert fall noen få minutter, så klarer han å få plukke opp poenger i en samling, at han klarer å lage dikt av det bare noen minutter etterpå. Da er du god til å fange og formidle og kommunisere. Så så. Det vil jeg si er han derre Knut Skeie Solberg da? I [00:36:00] et nøtteskall så er han jækla trivelig kar også.

[00:36:04] Speaker 2: Det var spesielt å høre og høre deg snakke om meg som Knut Skeie Solberg, mens du ser på Knut Skeie Solberg. Men det er i hvert fall utrolig hyggelig å være en del av InterimLeder AS, og det er utrolig hyggelig å være en del av podcasten Ledelse som virker og. Dette [00:36:30] var en fin start. Vegger. Og så gleder jeg meg til til neste gang vi møtes. Da skal vi gå litt mer spesifikt inn i interimleder materie, så det blir fint.

[00:36:48] Speaker 1: Jeg gleder meg. Når blir det?

[00:36:51] Speaker 2: Nei, det vi må finne en en. En rytme som kler podcasten. Det [00:37:00] må settes litt som litt sånn. Veien går til litt sånn som god ledelse. Ja, ikke sant. Og så. Men jeg tror ikke det blir så lenge til sånn.

[00:37:13] Speaker 1: Ole Brumm og Nasse Nøff.

[00:37:14] Speaker 2: Ja.

[00:37:15] Speaker 1: Hvor skal vi gå da? Det vet jeg ikke. Og så gikk de dit. Viktig. Veien er viktig.

[00:37:23] Speaker 2: Veien er veldig viktig. Tusen hjertelig takk Vegard. Vi sees og høres snart.

[00:37:29] Speaker 1: Takk.