Operativ yteevne

Hvordan kan soldater utvikle og opprettholde utholdenhet som er godt tilpasset operative miljøer? I denne episoden ser vi nærmere på hva slags utholdenhetstrening som fungerer i en militær kontekst – fra valg av treningsform, mengde og intensitet, til hva som gir effekt over tid. Vi diskuterer hvordan treningsprinsipper og standardprosedyrer kan brukes mer systematisk i Forsvaret for å sikre kontinuitet og kvalitet i treningen.
Vi tar også for oss utholdenhetstesting – hvilke tester som brukes i dag, hvordan de oppleves i praksis, og hvordan testene kan videreutvikles for bedre å gjenspeile kravene i operativ tjeneste. I tillegg får du konkrete anbefalinger til hvordan du bør trene i forkant av førstegangstjenesten – for å stille best mulig forberedt.
Med oss i studio er major Thomas André Valnes, sjef for Seksjon for menneskelig yteevne i Forsvaret, og Mads Hansen, fagansvarlig for menneskelig yteevne ved Universitetet i Innlandet. Podkastvert er Eirik Grindaker, prosjektleder for menneskelig yteevne ved Universitetet i Innlandet.
Podkastserien Operativ Yteevne er et samarbeid mellom Universitetet i Innlandet, Institutt for folkehelse og idrettsvitenskap, og Forsvaret ved Hærens våpenskole, Seksjon for menneskelig yteevne.

What is Operativ yteevne ?

Operativ yteevne er en podkastserie som belyser hvordan fysisk og mental kapasitet, ernæring, søvn, restitusjon og totalbelastning påvirker menneskelig yteevne i operative situasjoner. Podkasten er utviklet i samarbeid mellom Universitet i Innlandet, ved Institutt for folkehelse og idrettsvitenskap, og Forsvaret, ved Hæren våpenskole og Seksjon for menneskelig yteevne.

Dette er en episode som ikke egner seg som transkript. Derfor følger i stedet et sammendrag av episoden. Sammendrag er laget med hjelp av Autotekst og Sikt KI-chat.

Innledning: Hvorfor er utholdenhet viktig i Forsvaret?
Utholdenhet er avgjørende for å kunne prestere operativt, både fysisk og mentalt. Den må tåle akutte belastninger og sikre at man kan yte jevnt over tid. Utholdenhet er ikke noe man kan ta for gitt – den må trenes, vedlikeholdes og tilpasses både individ og oppgave. Episoden retter fokus mot hvordan man effektivt trener og tester utholdenhet i militære miljøer.
________________________________________
Grunnkomponentene i utholdenhet
Ifølge Thomas André Valnes er det tre fysiologiske faktorer som påvirker utholdenhet:
1. VO2-maks – Maksimalt oksygenopptak, en indikator på kondisjonen.
2. Utnyttingsgrad – Hvor stor andel av VO2-maks man klarer å bruke under arbeid.
3. Arbeidsøkonomi – Hvor energieffektivt man beveger seg i den gitte aktiviteten.
God utholdenhet handler om å påvirke alle tre faktorene. Spesifikk trening som gjenspeiler arbeidsoppgavene (som å gå med sekk) er spesielt viktig i en militær sammenheng.
________________________________________
Prinsipper for effektiv utholdenhetstrening
1. Spesifisitet
Tren på det du faktisk skal gjøre. Hvis oppgaven er å bære tung sekk over tid, må du trene nettopp det. Å bruke eksternt vektutstyr og marsjere er mer effektivt enn generell kondisjonstrening alene.
2. Progresjon
Start lett og øk gradvis. Begynn med for eksempel 10 kg i sekken og korte marsjer, og bygg deg opp over uker og måneder til både høyere vekt og lengre varighet.
3. Intensitet og volum
Trening med høy intensitet (75–90 % av makspuls) er effektivt for å forbedre VO2-maks. Dette gjøres typisk med intervalltrening. Samtidig må du inkludere økter med lavere intensitet men lengre varighet for å forbedre utholdenhet og tilpasning til belastning.
________________________________________
Treningsoppsett før, under og etter tjeneste
Før tjeneste
• To til tre økter per uke med ekstern vekt: Start med 20–30 minutter og øk gradvis.
• Én til to intervalløkter per uke: For å øke kondisjonen, f.eks. 4x4 minutter med 2 minutters pause.
• Mobilitet og teknikktrening: For å forbedre arbeidsøkonomi.
Under tjeneste
Her er man del av et styrt opplegg, og det er viktig å tilpasse treningen til totalbelastningen.
• Får du tilstrekkelig utholdenhet gjennom marsj og annen aktivitet, er ikke ekstra utholdenhetstrening nødvendig.
• Får du lite stimuli på enkelte områder (f.eks. kondisjon på høy intensitet), bør du trene det på fritiden.
• Mange trener styrke på fritiden, men flere burde prioritere kondisjonstrening, da den har direkte effekt på mental og fysisk operativ yteevne.
Etter tjeneste
• Fortsett å vedlikeholde kapasitet med spesifikk marsjtrening og høyintensiv kondisjonstrening.
• Utholdenhet svekkes raskere enn styrke og må derfor trenes jevnlig.
________________________________________
Testing av utholdenhet i Forsvaret
Standardiserte tester
1. 3000 meter løping
2. Beep-test
Begge testene gir et godt bilde av VO2-maks, men de måler ikke operativ utholdenhet spesifikt.
Styrketester
• Medisinballstøt
• Stille lengde
• Pullups (vertikal og horisontal)
Disse testene gir innsikt i både maksimal styrke og muskulær utholdenhet, men har sine begrensninger – spesielt for å vurdere spesifikke oppgavetyper.
________________________________________
Funksjonsspesifikke tester
1. Kortvarig utholdenhetstest
• Utføres med ekstern vekt (pakning), der man går 6 km/t på tredemølle med økende stigning.
• Varer i opptil 15 minutter.
• Målet er å klare minst 10 minutter – det gir indikasjon på evne til å bære tung vekt.
2. KS-testen (langvarig test)
• Brukes som alternativ til 8 km pakningsløp, som har gitt høy skaderisiko.
• Tester utholdenhet under mer realistiske belastninger, men på kortere tid.
Disse testene er mer representative for faktiske oppgaver i felt, og dermed viktigere for å vurdere funksjonell kapasitet.
________________________________________
Testenes relevans og fremtid
De grunnleggende testene i Forsvaret står støtt vitenskapelig, men dekker ikke alt. Det er derfor behov for å supplere med tester som:
• Er spesifikke for soldatfunksjoner.
• Måler utholdenhet med ekstern vekt.
• Måler anaerob kapasitet og funksjonell styrke.
Testene skal være enkle å gjennomføre, ha lav risiko og gi verdifull informasjon om den operative kapasiteten.
________________________________________
Betydningen av tidlig aktivitet og treningsbakgrunn
Thomas Valnes påpeker at tidligere deltakelse i idrett (som barn og ungdom) er en viktig beskyttelsesfaktor mot skader i tjenesten. Å trene utholdenhet gjennom idrett gir kroppen erfaring med belastning over tid – en erfaring det er vanskelig å kompensere for gjennom kortsiktig trening.
________________________________________
Anbefalte treningsmengder og sammensetning
Minimumsoppsett for god operativ kapasitet:
• 1–2 kondisjonsøkter i sone 3+ (høy intensitet) per uke
• 2–3 marsjøkter med vekt (sone 1–2, lav-moderat intensitet)
• 1–2 styrkeøkter med tung belastning (8–12 RM)
• Mobilitetstrening ved behov
Total varighet på slike programmer bør være minst seks måneder for å få god effekt. Spesielt viktig er gradvis opptrapping i vektbelastning.
________________________________________
Oppsummering og sluttpoeng
• Utholdenhet er ferskvare: Den må trenes jevnlig og målrettet, ellers svekkes den raskt.
• Det tar tid: Det finnes ingen snarveier. Langsiktig og strukturert arbeid er nøkkelen.
• God fysisk forberedelse reduserer skaderisiko og øker sjansen for å lykkes i opptak og tjeneste.
• Spesifikk trening er avgjørende – både for prestasjon og for overføringsverdi til operative oppgaver.
• Test deg selv jevnlig med enkle tester – for å kartlegge nivå og utvikling.
________________________________________
Avslutning
Utholdenhetstrening er ikke bare for å bestå opptak – det handler om å kunne gjennomføre krevende operasjoner, være robust, og tåle både fysisk og mental påkjenning over tid. Trening gir resultater, men det krever systematikk og tålmodighet. Start tidlig, bygg deg gradvis opp, og sørg for å trene spesifikt mot det du faktisk skal gjøre som soldat.