Olympiske leker - fra olivenkrans til verdens største idrettsfest

Show Notes

Vinnerne fikk en krans av blader, og utøverne var nakne. Hedda forteller historien om OL, fra antikkens Olympia til verdens største idrettsfest i dag.​​​​​​​​​​​​​​​​

What is Alt Forklart for Barn?

Alt forklart for barn er en podkast for nysgjerrige barn mellom 7 og 14. Hver episode tar for seg én ting i verden — en innsjø som har vært innestengt under isen i 15 millioner år, et dyr som ikke kan drepes, hvordan sand blir til datamaskiner — og bruker ti minutter på å finne ut hvorfor den er så merkelig. Ingen barnestemme, ingen quiz. Bare gode historier om ekte ting.

Alt forklart for barn er et sideprosjekt laget av en pappa og datter. Podkasten er i sin helhet AI-generert: Vi bruker kunstig intelligens til research, manus og til å skape stemmen til «Hedda». Vi kvalitetssjekker innholdet før publisering, men AI kan ta feil, og vi kan ikke garantere at alt er 100 % presist til enhver tid. Vær derfor gjerne kildekritisk sammen med barna!

Vi vil gjerne gjøre podkasten enda bedre! Hører du eller barna noe som ikke stemmer, eller har dere tips til spennende temaer vi bør ta for oss? Send oss gjerne en e-post på [e-mail]

Tenk deg at du vinner det største idrettsstevnet i hele verden. Tusenvis av mennesker jubler for deg. Og premien din er... en krans laget av greiner fra et tre. Ingen medalje. Ingen pokal. Ingen penger. Bare blader. Og likevel trente folk hele livet for å vinne akkurat den kransen. De reiste i dagevis til fots og med båt for å få sjansen. For den kransen betydde at du var best i hele den greske verden. Hei! Jeg heter Hedda, og velkommen til Alt forklart for barn. I dag skal vi nesten tre tusen år tilbake i tid, til en liten dal i Hellas, for å finne ut hvordan verdens største idrettsfest begynte, og hvorfor den plutselig forsvant i over tusen år. Vi starter på et sted som heter Olympia. Det ligger sørvest i Hellas, i en grønn dal med elver og oliventrær. Og der, for cirka 2800 år siden, samlet grekerne seg til idrettsleker. Den første gangen som står skrevet ned, var i år 776 før vår tidsregning. Det er så lenge siden at det ikke fantes noe Norge ennå. Ingen vikinger engang. De kom først over halvannet tusen år senere. Men hvorfor samlet grekerne seg for å drive idrett? Jo, lekene var egentlig en religiøs fest. Grekerne trodde på mange guder, og den mektigste av dem het Zevs. Olympia var Zevs sitt hellige sted, og lekene var en gave til ham. Å løpe fort eller kaste langt var en måte å hedre guden på. Etter hvert bygde de også en gigantisk statue av Zevs i Olympia, laget av gull og elfenben og over tolv meter høy. Det er som fire etasjer i en boligblokk. Den ble regnet som et av verdens sju underverker. Så hva konkurrerte de i? I begynnelsen var det bare én øvelse. Én! Et løp på cirka 192 meter, altså omtrent to fotballbaner etter hverandre. Løpet het «stadion», og det er derfra vi har ordet stadion på flere språk i dag. Hver gang du hører om Ullevaal stadion, hører du egentlig et eldgammelt gresk ord for et løp. Neste gang du er ute i friminuttet, kan du prøve å løpe like langt som de første olympiske løperne. Finn en fotballbane, løp fra den ene enden til den andre, og så en gang til. Da har du løpt en ekte stadion. Etter hvert kom det flere øvelser. Bryting. Boksing. Lengdehopp. Diskoskast og spydkast. Og en av de mest dramatiske: stridsvognløp. Da spente man fire hester foran en liten vogn med to hjul, og så raste flere vogner rundt og rundt på en bane i full fart, side om side, mens støvet sto. Det krasjet ofte, og det var livsfarlig. Publikum elsket det. Utøverne hadde forresten ikke på seg klær. De konkurrerte nakne, alle sammen. For grekerne var det normalt. De mente at en veltrent kropp var noe vakkert som skulle vises fram. Ordet «gymnastikk» kommer faktisk fra det greske ordet «gymnos», som betyr naken. Så neste gang du har gym på skolen, kan du tenke på det. Med klær på, heldigvis. Det var også strenge regler for hvem som fikk være med. Bare menn og gutter. Kvinner fikk verken delta eller, stort sett, se på de olympiske lekene. Det synes vi er skikkelig urettferdig i dag, og det var det også. Men noen kvinner fant et smutthull. I stridsvognløpet var det eieren av hestene som ble regnet som vinner, og eieren trengte jo ikke sitte i vognen. En prinsesse fra Sparta som het Kyniska eide de raskeste hestene, og dermed ble hun olympisk vinner to ganger, uten å sette sin fot på banen. Det synes jeg er ganske rått. Lekene ble holdt hvert fjerde år, akkurat som i dag. Og de var så viktige at grekerne hadde en spesiell avtale: Mens lekene pågikk, skulle det være våpenhvile. Greske byer kriget nemlig ofte mot hverandre. Men utøvere og tilskuere som var på vei til Olympia, skulle få reise trygt gjennom fiendens land. I noen uker var idretten viktigere enn krigen. Og vinnerne? De fikk altså den berømte kransen, flettet av greiner fra et hellig oliventre i Olympia. Men når de kom hjem til byen sin, ble de behandlet som superstjerner. Noen fikk gratis mat resten av livet. Noen fikk statuer av seg selv. Diktere skrev sanger om dem. Kransen var visnet etter noen dager, men folk snakket om vinnerne i årevis. Sånn holdt de på i over tusen år, med leker hvert fjerde år, igjen og igjen. Og så tok det slutt. Romerne hadde erobret Hellas, og etter hvert ble Romerriket kristent. Da bestemte keiseren, han het Theodosius, at gamle fester for de greske gudene skulle forbys. Lekene var jo en fest for Zevs, så rundt år 393 etter vår tidsregning var det over. Senere ødela jordskjelv og flommer store deler av Olympia. Templene raste sammen, og jord og gjørme la seg over alt. Til slutt lå hele stedet begravd, og folk glemte nesten at det hadde eksistert. Men historiene om lekene forsvant aldri helt. De sto jo i gamle greske bøker. Og på 1800-tallet begynte arkeologer, altså forskere som graver fram gamle ting fra bakken, å grave i Olympia. Sakte men sikkert dukket det opp igjen: løpebanen, templene, treningsplassene. Et helt idrettsanlegg, gjemt under jorda. Omtrent på samme tid satt en franskmann og leste om disse utgravingene. Han het Pierre de Coubertin, og han var oppslukt av idrett. Han mente at idrett gjorde mennesker sunnere og klokere. Og da han leste om de gamle lekene, fikk han en idé som de fleste rundt ham syntes hørtes sprø ut: Hva om vi vekker de olympiske lekene til live igjen? Men denne gangen med utøvere fra hele verden, som møtes i fred for å konkurrere? Han reiste rundt og holdt taler. Mange ristet på hodet. Men Coubertin ga seg ikke, og i 1894 klarte han å samle folk fra flere land som sa ja. To år senere, i 1896, gikk de første moderne olympiske lekene av stabelen, i Athen i Hellas, der alt startet. Rundt 241 utøvere fra 14 land deltok. Det høres lite ut i dag, men det var det største internasjonale idrettsstevnet verden hadde sett. Og vinnerne i 1896 fikk faktisk ikke gullmedalje. De fikk sølvmedalje og en olivengrein, og andreplass fikk bronsemedalje. Det var en hilsen til de gamle lekene. Gullmedaljen kom først noen år senere. Siden da har lekene vokst og vokst. I dag deltar over ti tusen utøvere fra rundt to hundre land i sommer-OL, og milliarder av mennesker ser på TV. Det finnes ikke noe annet arrangement i verden der så mange land møtes på samme sted, samtidig, med felles regler. Og vinter-OL, med ski og skøyter og hopp? Det kom til i 1924. Der har Norge vunnet flere medaljer enn noe annet land i verden. Og det er et land med bare rundt fem og en halv million innbyggere. Når du ser OL i dag, er det mye som minner om Olympia. Lekene holdes hvert fjerde år, akkurat som hos grekerne. Ordet stadion har overlevd i nesten tre tusen år. Og noen ting er nyere påfunn som hilser tilbake til de gamle lekene. Maratonløpet ble laget til OL i 1896 og er oppkalt etter et sted i Hellas. Og den olympiske ilden tennes i Olympia, ved ruinene av et gammelt tempel, ved hjelp av solstråler og et speil. Det har de gjort siden 1936. Så bæres flammen med fakler hele veien til byen som skal arrangere lekene, noen ganger tvers over hele kloden. Så neste gang det er OL, kan du være detektiv og se hvor mange spor fra Olympia du finner. Og kanskje du kan lure på det samme som meg: Hva av det vi driver med i dag, tror du folk fortsatt holder på med om 2800 år? Tusen takk for at du lyttet til Alt forklart for barn.