Subscribe
Share
Share
Embed
Norges mest konkrete løpepodkast, i ditt tempo. Løpecoach Veronica Undseth gir deg ett tips du faktisk kan ta med på neste løpetur, i korte og temabaserte episoder for alle nivåer. Håvard stiller spørsmålene du sitter med. Første sesong følger boka hennes, Løpelykke, og tar deg fra «jeg burde løpe» til at du gleder deg til neste tur. Ny episode hver uke.
Dagen før halvmaraton i København, vi er på plass i København,
kommet oss inn på en Airbnb på Østerbro, like nærheten av startområdet.
Det er så mye løpefeber i denne byen her akkurat nå, det er helt vilt.
Det er reklamer, og på hvert eneste hjørne er folk som har løpt en fem kilometer,
for det er jo VM i halvmaraton, så i dag har det også vært løpet i gatene her.
Vi rakk jo akkurat å se Jakob Ingebrigtsen feie forbi oss i gatene der.
Satte norsk rekord.
Norsk rekord.
Og vi sa det jo da vi stod som tilskuere på den ene langsiden etter bare et lite minutt ut i løpet,
at dette var jo over på et sekund for oss som tilskuere.
Det gikk så fort.
Det gikk så fort.
Ja, det var moro altså.
Men hvordan vil du beskrive dagen så langt i København?
Vi startet jo tidlig til morgen i dag med å løpe en shakeout run,
og vi løp en femten minutter og hadde noen ettminuttsdrag i halvmaratonfart.
Og så kjørte vi videre til København, så vi kom hit sånn i halv to tida.
Fikk parkert bilen, skulle komme oss til expoen.
Antok at expoen var der den pleier å være.
Det var det ikke.
De hadde flyttet den, så vi har styrt litt, men det er jo veldig mye folk og mye løp og sånne ting.
Så det har jo blitt en 13 til 14 000 skritt i dag dagen før vi skal løpe halvmaraton.
Så det er ikke helt optimalt, men nå er det jo deilig å kunne slappe av inn mot løpet.
i denne episoden her så tenkte vi å ta lytterne gjennom hva vi gjør det siste døgnet før et sånt løp.
Det er jo egentlig ikke så viktig hvordan det går med oss, men vi har jo trent mot dette i over et halvt år, så det er jo fortsatt en viktig dag.
Ja, det er jo det.
Man legger mye jobb i det og planlegger mye av livet sitt rundt at man skal få trent.
Og så kommer vi jo på en måte helga hvor man skal løpe, da vil man jo gjerne prøve å optimalisere litt.
Så vi har jo for det første sovet en god natt, fått en god natt søvn. Vi har sovet nesten ni timer, spist en lang frokost, fatt i oss mye karbohydrater i dag, spist både boller og litt godis.
Dobbel lunsj.
Dobbel lunsj.
Vi kan ta litt om mat etterpå, men vi har jo generelt, og dette er jo et tips til kanskje alle som trener mot et halvmaraton, å roe ned den siste uka.
Så vi har jo på en måte, si fra tirsdag og onsdag, så har vi jo egentlig begynt å roe ned hverdagen litt.
Prøvde å slappe av litt mer på kveldene, legge seg en time før vanlig.
Dette har vi snakket om i en tidligere podcast, at veldig mange ligger jo litt våkne kvelden før de skal ut og løpe.
Men det gjør jo egentlig ikke noe hvis man har sovet godt hele uka, og bygd opp overskuddslagrene.
Jeg vet ikke, klokka di sier vel også treningsberedskap 90, så det er bra.
Jeg er god og godt innenfor på søvnskåla, det er ikke noe manko på søvn.
Men noen ganger er det jo sånn at man ikke har fått alt det man trenger, søvn og så videre, og det kan like godt gå råfort for det.
Så jeg tenker bare at man må prøve å legge til rette for at det skal på en måte funke så godt som mulig.
Og så gjøre de grepene som må til for at du skal være stille til start med lave skuldre.
Vi skal ta litt om løpesopplegget ditt etterpå.
Kan ikke du beskrive hva er planene nå frem til start?
Nå er klokken halv seks på kvelden.
Det er vel en 15-16 timer til vi skal ut og løpe.
Ja, så nå har vi jo allerede, som jeg sa, spist ganske mye i dag.
Så det siste vi skal gjøre er å enten få oss pizza eller pasta, kommer han på hvor vi får bord.
Ja, helst pasta da.
Helst pasta, for det liker vi liksom, men det kan like godt være pizza for min del altså.
Ja.
Vi legger oss vanlig tid, ja.
Da pleier vi jo å legge oss.
Og så i morgen tidlig så står vi opp rundt 3,5 timer før start.
Vi skal da starte med en Nomio.
Ja.
Det er rett og slett brokkolispirer.
Ja.
Det står at det er tynn forskning på det, men de beste tar jo disse shottene da.
Ja.
Og hva er dette her for noe, Håvard?
Nei, dette er jo konsentrert brokkolispirer.
Ja.
Det er vel en 3 til 5 kilo med brokkolispirer i et lite glass her.
Glasset er på 6 centiliter, så det er jo en shot.
Ja.
Og ja, må man ta dette? Jeg vet ikke.
Jeg har jo gjort en del, du har også tatt det litt.
I hvert fall de gangene jeg har tatt det, så har jeg vært ekstremt lett i kroppen.
Og det dette produktet gjør, for det første er det jo 100% naturlig da.
Det er jo litt sånn uvanlig i en tid med veldig mye gels og kosttilskudd.
Så Nomio skal jo da redusere laktat i kroppen når du løper.
Ja.
Eller det vil si du kan, nå må du hjelpe deg litt.
Og etter.
Ja, etterpå også.
Jeg skal finne en veldig god, en veldig enkel forklaring.
Så Nomio kan vi egentlig tenke på som noe som hjelper kroppen med å håndtere stresset fra hard løping.
Stoffene i Nomio aktiverer kroppens eget forsvarssystem mot belastningen som oppstår når musklene jobber hardt.
Tanken er at du kan holde høy intensitet lenger før beina begynner å føles tunge.
Ja.
Så det handler jo om på en måte den tiden man er i terskel da, før man kommer inn i de høye sonene.
At du da kan løpe litt fortere, litt lengre i de sonene.
For det hoper seg jo opp med laktat, det mange på en måte kjenner til som syre da, altså melkesyre.
Nå er laktat noe annet enn det, men det er liksom det som er kanskje det man sier på folkemunnet.
Altså det tar lengre tid før du stivner i kroppen.
Og så er det jo mye annet forskningen er gjort av Nomio selv.
Så det er jo, som du sier, veldig lite forskning på det.
Men det som er kult er jo at før København i fjor, så tok jeg det første gang, da var det relativt nytt.
Jeg husker jeg var og besøkte skiløper William Poromaa for to år siden.
Og da var det med et forskningsprosjekt der de testet frem dette produktet.
Så det er et veldig nytt produkt.
Men i dag på T-banen her i København, så var det faktisk annonser for Nomio overalt.
Så det er tydeligvis en del, de har tydeligvis tenkt godt på dette produktet, som har blitt veldig populært.
Men i hvert fall tre timer før start, Nomio, litt frokost.
Ja, og spiser gjerne to brødskiver med Nugatti.
Har da tatt med Nugatti hjemmefra.
Jeg tar en til to kopper med kaffe, og får også i meg sportsdrikke under frokosten.
Jeg har testet sportsdrikke litt nærmere løpet, da får jeg lett hold.
Så jeg kommer til å slutte å drikke sportsdrikke når det er to timer igjen.
Selv om de aller fleste kanskje drikker det litt opp mot start.
Så jeg er veldig redd for å få hold, og få hold faktisk.
Ikke sant? Og dette er jo noe lytterne kan trene litt på, da.
Jeg har jo trent litt på det, at spesielt på trening prøver å komme seg ut på en tidlig økt,
hvor man prøver seg på en frokost først, med sportsdrikken man ser for seg å kjøre etter løp.
Får man hold, så må man jo justere enten frokosten eller sportsdrikken.
Og det er derfor to skiver med lyse skiver med Nugatti høres jo litt lite ut til frokost før et sånt langt løp.
Men du får jo i deg nok karbohydrater uansett.
Og du skal jo også få i deg masse gels underveis.
Sportstrikke, altså det er kroppen får nok drivstoff i morgen.
Den gjør det altså.
Min plan er jo å ha med meg fem gels.
Ja.
under løpet.
Ja.
Jeg skal ta en først start.
Også med koffein.
Fordi koffeinene kicker inn etter cirka 40 minutter.
Og så skal jeg ta gels til alle drikkstasjonene underveis.
Ja, en god plan.
Så cirka det er fem kilometer.
Vi må jo si igjen at alt vi snakker om her nå er jo erfaringsbasert.
Det er det.
Så vi har jo ikke forsket på noe av dette selv.
Nei.
Men vi kjenner jo miljøet, vi kjenner hvordan produktene brukes.
og det er jo ofte sånn det er.
I forrige episode hørte vi jo Matt Smith som tok 11 gels i løpet av et maraton.
Også er det jo greit å vite for lytterne at det er forskjell på gelden også.
Det man kan se på er jo hvor mye gram karbohydrater det er i en gel.
Så de du sitter med har 30, jeg skal ta noen som har 40 og så vet du at kjøper du de minste posene med gel på typ XXL og sånn, så er det kanskje med de fem og ti.
Så det også påvirker jo da, for det er jo karbohydratene du jager inn i et sånt løp.
Litt om det, jeg har jo også et produkt til i line-upen i forkant, og det er en sånn...
Rebbet-nitrat-shot som jeg tar to og en halv time før start fra Umara, ikke sponset.
Men det den gjør er rett og slett at den, som jeg har lest litt om, at den utvider blodårene litt,
som gjør at oksygenet kan traktes litt mer effektivt i blodet.
Så man kan jo se på det litt som at, ja, det hjelper kroppen til å bruke oksygenet litt mer effektivt da,
som gjør at man kanskje kan pushe litt ekstra denne lille tuningen.
Og hvorfor tar man alle disse produktene?
Altså, som vi sa, vi har jo trent mot dette løpet i mange måneder.
Ser du noe bak her?
Det henger noe bak her.
Det henger noe bak her, altså.
Nei, altså, vi har jo trent mot dette løpet i mange måneder, og da er det gøy å optimalisere.
Og disse produktene er jo med på optimalisering.
Men man trenger jo ikke alt dette for å løpe et halv måned.
Nei, og jeg tar ikke denne rødbetshoten.
Jeg har tatt den noen ganger, og er usikker på om jeg tror på den,
men det jeg er redd for er å bli kvalm, og det blir jeg litt lett av,
hvis det blir for mye blanding av forskjellige ting i magen,
så blir jeg litt lett kvalm.
Så jeg dropper denne rødbetshoten.
Den står jeg over.
Det er jo fullt forståelig.
Og så er det jo, som vi er inne på,
veldig mange av effekter av koffein.
Vi drikker mye kaffe fra før,
men det å få i seg litt kaffe på start da,
en gel kanskje på kaffe, er jo veldig nyttig.
Jeg pleier å ta den i det startskuddet går.
Det er som du sa, at selve koffein kicker jo da inn etter rundt 40-45 minutter.
Da får du makse effekt av den.
Og løper den 10 kilometer, så er jo tipset å ta den 40 minutter før start.
Fordi da kicker koffeinen inn i det startskuddet går.
Så det er jo litt forskjellig ut fra hvilken distanse man løper.
Men jeg personlig holder meg til kun én gel med koffein.
Så det er veldig mye om, vi har jo lovet det,
å si hva vi fyller oss med i løpet av et halvmaraton.
Jeg er ikke så stolt av alt jeg spiser,
fordi vi prøver å spise ganske rent i hverdagen.
Men...
Og trener egentlig ikke så fryktelig mye med gels heller.
Burde kanskje gjort det litt mer.
Men vi er ikke toppidrettsutøvere.
Så jeg tenker jo at det går bra.
Ja, det er...
Man må finne det som fungerer for seg selv.
Og justere etter ambisjonsnivå.
Du har lagd en løpsplan.
Så jeg sitter foran deg med et meget flott skjema.
Hva går du ut på?
Og hva er planen på morgendagens halvmaraton her i København?
Altså, mål A er å løpe under 1:30.
Om det blir 1:29:59, så er jeg sjukt happy.
Jeg har løpt på 1:33.
Nå husker jeg ikke nøyaktig.
Men løper jeg under 1:33, så er jo det mål B.
Ja, for da er det pers.
Da er det personlig rekord.
Det er det.
Men jeg har tenkt til å gå ut for å klare 1:29:45, har jeg egentlig sagt meg her.
Og da skal jeg løpe første fem kilometer på 4:17-fart.
Passere da på cirka 21:25.
10 kilometer på 4:15-fart.
Da passerer jeg på 42:40.
Og 15 kilometer, 4:15-fart.
1:03:55.
Og på 20 kilometer så skal jeg da ha 4:14-fart.
1:25:05.
Og da har jeg jo litt over en kilometer igjen.
Og da er det jo å brenne siste kruttet.
Men jeg må jo snitte på rundt 4:15 for å klare målet om å komme under 1:30.
Ja, så det tror jeg du har inne.
Ja, jeg er bare spent på om jeg har dagen i morgen.
Om oppladningen har vært god nok.
Om forholdene gjør at vi får det med oss.
Det er jo flere faktorer som spiller inn i utholdenhetsidrettene.
Men været får man i hvert fall ikke gjort noe med.
Formen som er lagt ned på forhold får ikke gjort noe med.
Det eneste jeg kan gjøre noe med nå, det er å prøve å få i meg det jeg trenger.
Av næring underveis, ja.
Ja, og næring underveis.
Og det er jo også det som spiller inn da, er jo også spiller magen med på laget, liksom.
Blir jeg dritkvalm?
Klarer jeg å få i meg gels underveis?
Jeg råder jo folk veldig til å gjøre det.
Burde nok egentlig fulgt mine egne råd bedre.
Og gjort det kanskje litt oftere.
På trening?
Ja.
Ja, absolutt.
Og jeg tror, det har jeg vært inne på tidligere, jeg tror det er kjempeviktig.
Ja.
Vi får i seg disse karbohydratene underveis.
I hvert fall når vi da løper relativt fort, og så er jo alt relativt.
Men vi skal jo pushe kroppen veldig hardt, så jeg tror du...
Det er jo det jeg egentlig er mest spent på da.
Nå har vi reist hit, vi har trent så mange timer, nå handler det om å faktisk mobilisere det mentale for å orke å stå i det, for det kommer til å bli vondt.
Jeg bare håper at det blir vondt de siste fem kilometerne, og ikke vondt de første femten.
Ja, ja, ja.
For de første ti skal være transportetappe, og det håper jeg jo liksom at det blir i morgen.
Ja.
at den farten skal føles grei i morgen.
Det er det jeg drømmer om.
Jeg håper at det blir sånn.
Ja, det må jo være det, og så får du veldig mye motivasjon fra løypa.
Jeg husker det da jeg løp her i fjor, altså disse skiltene som sto overalt.
Vi har ikke stengt ned byen for at du skal gi deg nå, er det ikke det?
Den så du.
Den så jeg, og den har brent seg, fordi det er sant altså.
Her stenger den i hele byen.
Folk er forbanna fordi det er umulig å komme seg fram.
Det er ikke mulig å ta taxi.
Hele indre by i København er stengt for biltrafikk.
For at vi skal løpe det halvmaratonet, da skal ikke jeg gi meg halvveis.
Man henter litt motivasjon der.
Jeg leser en veldig viktig setning under skjemaet ditt,
at snittfarta på klokka, og dette er jo erfaringsbasert, vil jeg tro,
må vise litt fortere enn de faktiske snittfart.
Og dette er noe veldig mange erfarer i løp.
at GPS-en på klokka viser litt feil.
Den viser at du passerer 15 kilometer på klokka,
mens du i realiteten passerer 15 kilometer kanskje 20 sekunder senere.
Så den viser litt for fort.
Og det har jeg opplevd på alle halvmaratonene jeg har løpt.
Og det er rett og slett fordi det er så mange løper på start,
at GPS-signalene blir unøyaktig.
Så det er også noe man kan ta med seg, en erfaring,
og spesielt til de som skal ut og løpe store bymarathon,
eller halvmaraton,
det er å heller følge ved på disse skiltene underveis,
Og se passeringstidene sine.
Og der går veldig mye av min tankekraft,
og da går tiden litt fortere også.
Jeg bruker min tid på å regne.
Jeg ser på klokka, jeg passerer 10 kilometer,
og så ser jeg på klokka når jeg faktisk passerer 10 kilometer på disse skiltene.
Så begynner jeg å regne differansen.
Så man må følge litt med på det.
Og hva er riktig?
Det er selvfølgelig løypa, for den er kontrollmålt.
Den er korteste vei hele veien.
Ja, så du kan stole på at distansen er riktig på løypa.
Så det er derfor strava, klokka og så videre,
viser litt raskere tid enn du faktisk har.
Så det er viktig å forholde seg til de offisielle tidene.
Så det kan man jo bli lurt til,
når man har et sånt mål om sub 1:30.
Hvis du følger 1:30 på klokka,
kan det hende du faktisk løper på over 1:30.
Ja, det kan absolutt være.
Og jeg skal ha på meg pulsbelte,
så jeg skal også følge med på pulsen.
Ja, hvordan?
Nå sitter jeg i kveld og ser på hva slags puls jeg bør ligge på
de første fem kilometerne.
I starten får man gjerne litt høyere puls,
fordi man har litt adrenalin.
Men jeg bør følge med underveis på at jeg ikke ligger over terskel,
eller at jeg holder meg på rundt terskel ganske lenge.
Og ikke ligger for høyt.
man kan ikke ligge med 180 puls hele veien,
for da blir det ikke et bra løp.
Nei, så det handler jo om å kjenne kroppen seg litt, kanskje?
Ja, og når jeg sier 180, så kan jo det være 150 for en annen, ikke sant?
Fordi den er jo personlig, den makspulsen.
Det er viktig å huske på, den er ikke trenbar.
Makspulsen er det, ikke sant?
Men terskelfarten din er trenbar.
Det er det, så hvor fort du løper på ulik pulssone, det er trenbart,
men makspulsen er det den er.
Ja, og det var interessant fordi, sånn som Matt, som vi hadde i forrige episode,
han har jo makspuls på 163 eller noe sånt.
Så når han skal løpe i intervaller, så løper han på sånn 130-140 puls.
Men det er jo en rolig tur for meg, ikke sant?
Ja.
Det er terskelfarten, det er veldig interessant.
Ja, det er faktisk litt fascinerende.
Jeg skal også løpe med pulsbelte, og følger nøye med på pulsen.
Ja.
Føler jeg kjenner kroppen min når jeg nærmer meg denne terskelen i forhold til pulsen da.
Så jeg har jo en ambisjon om å løpe under 1:25.
Jeg tror ikke det går, men jeg tror jeg bare skal stå i det, gå ut i 1:25-puljen.
Så det er jo rundt fire blank i fart.
Og hvis jeg ser etter et 3-4 kilometer, så må jeg bare dra i nødbremsen.
Ja.
Og heller klare å justere ned før det er for sent.
Ja.
Fordi det, i det jeg, når det smeller, da er det over.
Ja, da er det over, da er det over, da renner sekundene på.
Ja, så det blir, det blir rett og slett et spennende løp.
Det blir det.
Jeg tenker at vi runder av der, og...
Nå skal vi få i oss litt ekstra mat, kjøre på med drikke,
og så skal vi rett og slett spille en ny episode etter løpet,
og så håper vi jo da, at vi kanskje sitter og er litt happy med gjennomføringen.
Ja, jeg har i hvert fall vondt i magen.
Jeg har hatt vondt i magen i flere dager, ja, det er ulikt meg.
Men dette betyr litt for meg, altså.
Ja, det er selvklart, det er vanskelig å få startnummer her også,
det er jo, alt har jo på en måte stemt, da.
Ja.
Det er da, viktig.
Vi er klare.
Få i oss alt av næring.
Jeg må rette meg selv litt. Jeg sa at dette ikke er reklame,
men vi har faktisk fått produktene av Umara.
Men det er fordi vi gjør et samarbeid med det gjennom markedsføringsbyrået Oppmerksom.
Ja.
Så vi har fått produktene, men det er ikke en betalt sponsing.
Det er jo ikke.
Så bra.
Skal vi si lykke til hverandre, da.
Ja.
Og så ses vi på den andre siden.
Ses på den andre siden.
Høres på den andre siden.
Ja, veldig bra.