Opto-Talk

Kunstig intelligens kan hjelpe optikere med enkelte pasientgrupper, men noen med klinisk kompetanse må kunne se når modellen tar feil. Kjersti K. Lindblad var lektor ved optometristutdanningen i København i 21 år, og nå er hun den første optikeren som er ansatt på øyeavdelingen ved Roskilde sykehus. Sammen med Holgeir Klausen snakker hun om KI, utdanning i Norden, kompetansegapet i faget og optikere på sykehus.
---------------------------------------------------------------------------------------------
Holgeir Klausen har besøk av Kjersti K. Lindblad, som i august ble ansatt som den første optikeren på øyeavdelingen ved Roskilde sykehus. Kjersti startet karrieren i Brilleland i Oslo, og hun og Holgeir gikk på optikerskolen i København sammen. Siden har Kjersti vært lektor ved optometristutdanningen i København i 21 år.

Vi sammenligner optikerutdanningen i Norge, Danmark og Sverige. Den har gått fra håndverksfag, ingeniørutdanning og universitetsstudium til helsefaglige bachelorgrader. Kjersti forklarer hvorfor andelen norske studenter i København har sunket kraftig etter at norske optikere fikk diagnostiske rettigheter. Hun forteller også hvor langt Danmark og Sverige har kommet på samme område.

En stor del av samtalen handler om kompetanse. Optikere har samme tittel og autorisasjon, men det er stor forskjell på hva de faktisk kan. Det gjør det vanskelig for både arbeidsgivere og pasienter å vite hva de får. Kjersti tror vi vil se flere optikere i sykehuspraksis og flere spesialister innen glaukom og AMD. Hun peker også på at titler som nevrooptometrist ikke er beskyttet.

Til slutt snakker vi om kunstig intelligens i øyediagnostikk. Kjersti mener KI kan gjøre nytte for avgrensede pasientgrupper, som diabetikere som følges over tid. Samtidig må det sitte en klinisk dyktig optiker bak, som kan se når modellen tar feil.

Meld deg på nyhetsbrevet fra Optoteam på https://www.optoteam.no/nyhetsbrev for å få innsikten rett i innboksen.

Kapitler:
00:00 Introduksjon
02:58 Fra optikerskolen til øyeavdelingen
03:54 Optikerutdanningen i Norge, Danmark og Sverige
06:16 Hvor mange optikere utdannes, og mangelen på dem
08:40 Hvorfor færre nordmenn studerer i Danmark
10:30 Diagnostiske rettigheter i Danmark og Sverige
12:30 Hvordan jobber optikere om ti år?
15:38 Nye oppgaver og et voksende kompetansegap
18:57 Ubeskyttede titler: nevrooptometri og tørre øyne
22:27 Flere optikere på sykehus
26:20 Fagorganisasjonene i Norge og Danmark
29:54 Kunstig intelligens i øyediagnostikk
39:45 Da autorefraktoren og laseren skulle gjøre oss overflødige
40:45 Pasienter som ikke kan medvirke til synsundersøkelse
42:41 Samarbeid mellom privat og offentlig sektor

Kjersti K. Lindblad er optiker med master i optometri fra Salus University og Master of Public Health fra Københavns Universitet. Hun var lektor ved optometristutdanningen på KEA i København i 21 år. I august 2026 begynte hun som den første optikeren på øyeavdelingen ved Roskilde sykehus. Tidligere har hun jobbet som optiker i Brilleland i Oslo og i Synoptik i Sverige. Kjersti har diagnostiske rettigheter i Norge og sitter i bestyrelsen i Dansk Selskab for Optometri.

Skapere og gjester

Vert
Holgeir Klausen
Programleder i Opto-Talk
Gjest
Kjersti K. Lindblad

Hva er Opto-Talk?

Opto-Talk er podcasten for deg som jobber i optikerbransjen. Her møter du fagfolk, ledere og gründere som snakker åpent om klinikk, teknologi og forretning. Samtalene du ikke finner andre steder. Programleder er Holgeir Klausen, optiker med over 20 års erfaring fra klinikk, kjeder og frilansliv. Nye episoder kommer jevnlig. Produsert av Optoteam, bemanningsbyrået for autoriserte optikere.

Optotalk - Kjersti

[00:00:00] Speaker 1: Velkommen til Op til. Takk. Jeg heter Hallgeir. I dag har jeg med meg den første ansatte optikeren for å skille sykehus Øyeavdelingen. Kjersti. Velkommen! Kjersti.

[00:00:10] Speaker 2: Takk, takk og hei.

[00:00:14] Speaker 1: Vi skal snakke litt om optiker. Vi skal snakke litt om utdannelse. Vi skal snakke litt om masse morsomme ting. Jeg har gått på skole med Kjersti, og hun er den eneste jeg gikk på skole med som bygde to etasjer av sin hybel. Ikke ikke så populært hos vaktmesteren, men det [00:00:30] funket jo praktisk nå.

[00:00:32] Speaker 2: Optimere plass med litt ekstra etasjer det. Det funker.

[00:00:37] Speaker 1: Så har du begynt i ny jobb. Du jobbet tidligere? Har undervist i 20 år på tech. Optikerskolen i København. Og nå har du altså begynt på øyeavdelingen og skal starte med litt potet jobb og ta alle typer pasienter. Vi snakker mer om det etterpå. Det blir spennende. Det som jeg lurer på er. Husker du første epost adressen din?

[00:00:56] Speaker 2: Min første epost adresse tror jeg kanskje var kjæreste eller [00:01:00] noe sånt.

[00:01:01] Speaker 1: Har du en fortsatt? Men er den død?

[00:01:03] Speaker 2: Jeg tror den er død.

[00:01:04] Speaker 1: Ja. Første bilen din? Husker du den?

[00:01:09] Speaker 2: Ja, det var en rød seat seat.

[00:01:13] Speaker 1: Ja, det er litt fyr i pizza. All right. Tøft. Hadde det navn eller het den bare pizza?

[00:01:20] Speaker 2: Het bare pizza. Men vi satte inn kule setetrekk så den så litt harry ut.

[00:01:27] Speaker 1: Ja, Så se etter pizza. Hvis du skulle gjette på [00:01:30] bil så er det egentlig veldig bra valg for deg da som første gang. Tøff bil faktisk. Det finnes ikke lenger i Norge, så tror jeg det er den heter noe annet nå, men de er kule fortsatt. Jeg har sett i utlandet. Så litt viktigere spørsmål, fordi det er sånn her at du kan velge en superpower som du kan ha resten av livet. Og hva skal den superperlen være?

[00:01:49] Speaker 2: Jeg tror det må bli å fly det tenker jeg. Det er praktisk og gøy. Ja.

[00:01:56] Speaker 1: Fordi vi flytter seg fort fra ett sted og gøy helt sikkert flytte seg fra [00:02:00] ett sted til et annet.

[00:02:01] Speaker 2: Ja.

[00:02:03] Speaker 1: Har du hoppet fallskjerm?

[00:02:04] Speaker 2: Det har jeg.

[00:02:06] Speaker 1: Hva er det? Litt følelsen av å fly.

[00:02:08] Speaker 2: Det var det der. Det nærmeste jeg har vært på fly. Ja, selv om du teknisk sett faller veldig fort. Men jo, det føles faktisk som å fly. Ja, ja, ja, det var jeg holdt på å gjøre. Det holdt. Jeg holdt på å få hjerteinfarkt da. Jeg skulle liksom gjøre meg klar til å hoppe. Det var to dager etter jeg fylte 18 [00:02:30] år. Håper jeg det da. To dager etter jeg fylte 18.

[00:02:33] Speaker 1: Jeg så svært lenge siden.

[00:02:34] Speaker 2: Jeg ville gjerne hoppe, og så sa foreldrene mine nei, de ville ikke skrive under. Det var 16. Jeg var kjempesur på det. Mye to år. Og så med en gang jeg fylte 18 så hoppet jeg.

[00:02:48] Speaker 1: Det hørtes ut som litt i opposisjon. Jeg kjenner til flere typer i den gata der. Kult, men velkommen i studio! Virkelig veldig flott at du kunne komme hit, og jeg hadde [00:03:00] jo i utgangspunktet forberedt og lagt deg på lista mi til gjester fordi du underviste på optikerskolen, men du har jo fortsatt erfaringen derfra, selv om du nå har byttet jobb som høres veldig spennende ut. Jeg har jobbet på sykehus noen år selv, og det er spennende. Du kan glede deg til det. Det blir en helt annen måte å jobbe på enn i klinikk eller privat. Det er absolutt spennende og noen utfordringer. Det har vært der en måned. Var det ikke sånn?

[00:03:24] Speaker 2: Jo, jeg har undervist på Optikerskolen i København. I 2021. År [00:03:30] ble det til så mye teoretisk viten, og nå ser jeg pasienter i alle mulige forskjellige pasienter, så det er gøy å få lov å gjøre noe praktisk.

[00:03:47] Speaker 1: Men hvis vi tar det litt sånn det som vi skulle snakke om litt var utviklingen for optikere. Hvordan optikerne jobber i hverdagen. Og da har jeg gått på skole sammen der, sånn at jeg har sett litt hvordan det var i Danmark. Du har jo sett [00:04:00] det mer, men du har også sett hvordan utdannelsen har forandret seg i forhold til hvordan den var når vi gikk ut på 90 tallet.

[00:04:09] Speaker 2: Hva er den.

[00:04:09] Speaker 1: Største endringen i utdannelsen?

[00:04:11] Speaker 2: Det var 2000. Hallgeir. Så gamle er vi fra 2000. Vi var til svenneprøve i februar 2000, så jeg skal ikke trekke meg inn på 1900 tallet.

[00:04:25] Speaker 1: Men ned?

[00:04:27] Speaker 2: Ja, nemlig. Nei, men det er jo [00:04:30] den gang som vi vi leste. Det er jo en utdannelse som er vanskelig å plassere. Så i Danmark så var det på det tidspunktet en håndverkerutdannelse, så den lå på det som het Tech teknisk skole og varte fire og et halvt år med mye praksis underveis. På samme tidspunkt var jo var det en ingeniørutdannelse i Norge som lå på Høgskolen i Buskerud eller [00:05:00] HiBu, og i Sverige var det en universitetsutdannelse. Og det var jo veldig sammenlignelige fag man kom ut til, og stillinger og titler og autorisasjoner som gikk på tvers, men lå veldig forskjellig. Nå er det jo ikke lenger en ingeniørutdannelse i Norge, og det er blitt en bachelor, en sunnhetsfaglig bachelorutdannelse i Danmark. Det ble det i 2007 fortsatt [00:05:30] med mer praksis enn i Norge, men mindre enn det vi hadde på den gamle utdannelsen.

[00:05:39] Speaker 1: Hva med Sverige?

[00:05:42] Speaker 2: Sverige er jammen. Det ligger jo fortsatt der. Et universitet, En universitetsutdannelse fortsatt den. De har åpnet en skole mer i Kalmar, som også har en satellitt til Göteborg. Den gang var det bare i Stockholm [00:06:00] at det var utdannelse, og i Norge er det jo som du vet Kongsberg som er det eneste stedet. Og i Danmark har vi også to utdannelsessteder. Så ja.

[00:06:13] Speaker 1: I Norge snakker man mye om frafall på de som blir optikere. De slutter fordi det er mange grunner til det. Men men, det er et forholdsvis høyt frafall i forhold til andre bransjer. Og så blir det vel. Jeg vet ikke helt hvor mange som blir utdannet i Norge hvert år, men tydeligvis litt for lite. Vet du hvor mange som blir utdannet og går ut i Danmark [00:06:30] nå da i snitt?

[00:06:31] Speaker 2: Ja, vi har. På landsplan har vi ca 100 som blir utdannet hvert år, og det vil si fra København hvor jeg har jobbet, så har det vært ca 60 som vi har sendt ut pr år. Vi har også mangel på på optikere i Danmark, og det er jo litt interessant å se hvordan man løser det. Fordi vi har jo, det er jo [00:07:00] mye tele optikk. Det gjør dere i Norge også vet jeg med å ha ta synsprøver online og eller ha assistenter som som som som gjør ting, filmer eller opptar noe. Så er det en optiker som sitter og ser på det. Så det er sånne løsninger som som man kan se blir tatt i bruk. Apropos teknologi og. Sånne ting som vi også kommer til å komme inn på.

[00:07:26] Speaker 1: Men vet du hvor mange som blir utdannet i Norge hvert år da?

[00:07:30] Speaker 2: Nei, [00:07:30] det vet jeg faktisk ikke.

[00:07:35] Speaker 1: Jeg mener at jeg har hørt et tall mellom 40 og 60, sånn at tipper at det kanskje er en del mindre. Og det høres jo veldig mye mindre ut enn Danmark, i og med at Norge og Danmark er ganske like størrelse ja.

[00:07:47] Speaker 2: Danmark har jo flere innbyggere, men er har mindre avstander, altså et mye mindre land. Det gir jo noen helt andre utfordringer med Sverige.

[00:07:59] Speaker 1: Vet [00:08:00] du hvor mange som går ut i Sverige hvert år?

[00:08:03] Speaker 2: Nei, det vet jeg faktisk ikke. Og det er jo på tvers av at i prinsipp tre skoler. Selv om Gøteborg er en satellitt fra Kalmar. Jeg tror ikke det er. Jeg tror ikke det er mange fler, og kanskje ikke så mange færre heller. Jeg kan forestille meg det ligger i samme omegn av mellom 60 og 100, [00:08:30] men jeg vet.

[00:08:31] Speaker 1: Ikke der tallet. Jeg skal finne ut det neste, neste På det skal jeg få sjekket opp de tallene. Men men, Det jeg tenker umiddelbart er jo at man ofte ser danske og svenske optikere i Norge, så det det tviler jeg på at man har importert litt mens jeg har. Jeg kjenner to optikere som er norske som jobber i Danmark. Den ene er der. Det er ikke så vanlig at den norske blir eksportert føler jeg. Er det det?

[00:08:55] Speaker 2: Nei, og der er det også det. Har faktisk litt med utdannelsen å gjøre, fordi vi. Vi har jo [00:09:00] hatt en en stor andel av nordmenn på optikerskolen i København, i hvert fall i mange år, fordi man hadde et skandinavisk samarbeid som gjorde at man kunne få en norsk autorisasjon på bakgrunn av den danske utdannelsen, og det samme med Sverige. Og det har de jo gjort. Gjort det attraktivt å komme til Danmark fordi det er lønn, det har vært lønn under utdanning og så har. Og så er det jo en storby København [00:09:30] i forhold til Kongsberg. Så det har vært en del sånne ting som har trukket nordmenn til Danmark og det. Vi ser ikke det samme nå. Det er etter at Norge fikk diagnostiske rettigheter som vi fortsatt ikke har i Danmark. Så har det vært vanskeligere å få en autorisasjon med dansk utdannelse med seg. Så det vil si, vi har kanskje en eller to norske studerende per klasse nå, i stedet [00:10:00] for som vi har hatt 25 30 procent av en klasse har vi hatt på et tidspunkt som har vært norske eller svenske. Nå har vi en liten håndfull, og de skal faktisk jobbe litt for å få den norske autorisasjonen. Det er diagnostisk kurs, og de skal i noe sånt forløp. Det kan ta to år fra de er ferdige hos oss og til de ender med norsk autorisasjon, så det gjør det mindre attraktivt for dem å komme til Danmark.

[00:10:26] Speaker 1: Men men, når får dere når danske utdannelsen inkluderer [00:10:30] at man har diagnostiker da?

[00:10:32] Speaker 2: Ja, det er et godt spørsmål det. Vi vi har jo en Kandidatutdannelse på masternivå i Aarhus som ligger ovenpå bacheloren. Den har. Jeg tror det må være fire eller fem år siden de søkte om å få lov til å gi diagnostiske rettigheter sammen med den kandidaten som de har der, [00:11:00] og det har de ikke fått igjennom enda. Så så det er noe som blir jobbet på, men som ikke det er ikke noe som som det er en en fast endepunkt på, men det er noe som de jobber på, i hvert fall på masternivå.

[00:11:19] Speaker 1: Med et ønskelig å ha det inn i fronten.

[00:11:22] Speaker 2: Det er helt klart ønskelig. Det er der de har prøvd å starte med å søke. Det er klart det er ønskelig å få det inn i bachelorutdannelsen i [00:11:30] Danmark også. Det er.

[00:11:33] Speaker 1: Kjenner du. Kjenner du til Sverige hvordan det er der da?

[00:11:36] Speaker 2: Ja, der er det diagnostiske rettigheter nå, men det krever at man har en videreutdannelse. Jeg har. Jeg har diagnostiske rettigheter i Norge, og jeg er i gang med å søke det i Sverige på bakgrunn av master. Så de svenske optikere får ikke p.t. Diagnostiske rettigheter med basisutdannelsen bachelor, Men de får det med det. [00:12:00] De har jo en magister som er en klinisk ettårig master ved siden av de.

[00:12:05] Speaker 1: Da får man.

[00:12:07] Speaker 2: Da kan man få det. Og de har også andre toårige mastergrader som også inkluderer det. Men det er liksom korteste veien i Sverige. Det er den magister som er litt annerledes enn vi har i Norge og og Danmark, da der er master to årige.

[00:12:27] Speaker 1: Det er spennende utvikling synes jeg i hvert fall, og det tyder også på at [00:12:30] samtlige land er i en endringsprosess i forhold til oppgavene vi har, og det er jo en av de spørsmålene jeg sendte på mail. Det var jo hvordan du ser for deg at vi som optikere jobber om ti år. Har du helt sikkert noen tanker om.

[00:12:46] Speaker 2: Ja, men det har jeg og det. Det jeg tenker er jo, vi har jo i hvert fall i Danmark en mangel på innlegget. Og når jeg sier det er det faktisk ikke helt riktig, fordi vi har faktisk [00:13:00] øyeleger. Vi har bare ikke øyelegestillinger fordi det er veldig politisk. Håndtert det med å få det vi kaller ytelsesnummer, altså få lov til å drive selvstendig praksis som som øyelege. Det er restriktivt, fordi det kan jo selvfølgelig ta av økonomisk, så det er politisk at de holder igjen på på de her kliniske praksiser som kan motta pasienter innenfor det offentlige systemet. [00:13:30] Så, Men Summa summarum er jo så at vi har, at vi mangler øyeleger og vi har en aldrende befolkning. Og det vil si, vi ser jo mange flere med AMD og grå stær og grønn stær som har veldig høye synskrav og behov. Det kan være de fortsatt jobber, det kan være at de er veldig aktive i deres fritid, så de [00:14:00] trenger å bevare syn i lengre tid. Så det er jo en stor pasientgruppe, og jeg kan også se på sykehuset her. Det er jo det som fyller det meste av de pasientene vi ser. Det er jo veldig mye AMD injeksjoner og kontroller og og så videre, og det kan jeg forestille meg på sikt vil være opplagt å kjøre en del av disse kontrollene ute i i optikerpraksis, men det vil jo kreve at man [00:14:30] har noen optikere som kan ivareta det faglig, så jeg kan forestille meg at vi kan ende opp med et behov for noe oppdeling av autorisasjon. Vi har jo en autorisasjon, i hvert fall i Danmark, som optometrist, og det har vært en del motvilje mot å dele det og si A og b hold, eller at det er noen grader av autorisasjon. Men det kan godt [00:15:00] hende at vi trenger å ha noen høyere utdannet glaukomeksperter eller AMD eksperter, Eller? Hvor vi har noe noe mer enn basisutdannelsen som kan bare ta en funksjon som som i dag ligger på øyenlegene. Egentlig uten grunn, fordi vi sitter jo med veldig mye både praktisk og klinisk. Erfaring og og mulighet til å hjelpe.

[00:15:31] Speaker 1: Det [00:15:30] er litt i Norge også at man gjør det. Man kan jo ta litt videreutdannelse her også, og da har man en spesialistgodkjenning at man kan være spesialist, men det er ikke noe som er inne i et eget. Man har ikke en egen autorisasjon for det, men det kommer sikkert til å endre seg litt. Men jeg ser også den endringen, og jeg vil jo si det du fortalte meg i stad, at du etter hvert nå skal jobbe litt med å fjerne sting med Yag laser på glaukomoperasjoner. Det er jo ikke sånn som vi så når vi gikk ut i [00:16:00] 2000, så var det ikke det vi liksom så for at vi skulle jobbe med når vi kom ut?

[00:16:04] Speaker 2: Nei. Så det.

[00:16:05] Speaker 1: Er klart.

[00:16:08] Speaker 2: Det er jo interessant, fordi der har jeg jo. Der er det jo sånn. En ting er liksom basisutdannelsen, så jeg har jo. Jeg har jo innført en del avanserte teknikker inn på optikerutdannelsen og introdusert studerende til i noen år, Men det er jo ikke en, det er ikke en basisviten de kommer ut med å ha rutine i, så. Så det er en del ting som krever lokalbedøvelse [00:16:30] eller pupillutvidelse som i hvert fall danske optikere ikke blir rutinert i, men som jeg som jeg kan klinisk fordi jeg har en master fra USA. Det var så før Norge også hadde mastergrad, og man tok den her. Det som heter Sales University i dag, eller Pennsylvania College of optometri. Den gang. Men der er det jo noen av de teknikkene som som er i alminnelig [00:17:00] praksis nå i i Norge, men ikke enda i Danmark. Så der er det litt forskjell. Jeg vet ikke hva. Har du sett den her? Blue Book. Denne European Council of Optometri and Optics. De har laget Scope of Praxis for for hele Europa, og så sammenligner hvor. Hva gjør optikere i forskjellige land? Der er det i hvert fall en forskjell. Da kan man jo si. Vi har jo samme tittel, og vi har samme samme [00:17:30] utdannelse. Men det er jo fortsatt forskjellig jobb vi egentlig sitter med i de forskjellige landene i forhold til hva vi kan utføre og hva vi utfører til daglig.

[00:17:40] Speaker 2: Og så er det også stor forskjell på å være nyutdannet også i Norge nå, og så ha en utdannelse som er 2030 år gammel. Der er det et stort spenn fra den enkelte optiker, så kan godt forstå at både de som ansetter oss for meg nå sykehusvesenet, [00:18:00] kan være litt forvirret. Hva er det egentlig vi får inn? Hva Du er optiker og du har en autorisasjon. Men hva kan du? Kan du bruke et endoskop? Kan du ta avplanatorisk trykk? Og ja, det kan jeg. Men det er jo ikke alle optikere som nødvendigvis kan det, selv om vi har den samme tittel og den samme utdannelsen. Så det. Så det er litt interessant. Og jeg skjønner også at pasientene kan. Det kan være litt ugjennomsiktig for dem, [00:18:30] og det kan være litt ugjennomsiktig for kanskje oss også. Ikke bare fra land til land, men også internt i et land. Så er det stor forskjell på hva vi driver med. En som driver med samsynstrening og én som lager kontaktlinser, og en som sitter på en på et hospital og en som har sin egen praksis, tenker jeg.

[00:18:50] Speaker 1: Ja, det er kjempeforskjell. Og så har vi disse altså. Det er jo mange nye ting elementer, Samsyn og synsdeling er på en måte ikke noe nytt, men det er også noe som krever at man har høyere kompetanse [00:19:00] og interesse. Man kan ikke bare begynne å jobbe med det og forstå så mye av det. Man må faktisk ha litt erfaring også. Og det samme gjelder jo i forskjellig ut med tørre øyne og plugging tårekanaler. Det er jo en del sånne ting også, som man ser differensierer seg mer. Og helt klart, det er et problem i Norge, men vi kan. Eller at det er stor forskjell på hva folk kan kompetansesrike da, hvis man ser på norske optikere så er det ganske stort, Så det er som du sa, det er litt vanskelig å vite hva man ansetter selv om de er autorisert. Så hva kan de egentlig? Det vil jo sikkert [00:19:30] være i andre bransjer også, at man. Noen er jo nørd og elsker jobben sin og lærer seg masse, mens andre er fullstendig like. De tar de kursene de må. Så da blir det sånn som du sa og beholdet. Jeg tror vi er litt sånn et sånt lite veiskille i Norge, og at det er de der som har veldig interesse og gode. Så har de de der som er ikke så interesserte og ikke nødvendigvis så gode. Jeg tror det blir et lite skille her, og det er vanskelig å få det skillet litt pent uten at noen blir sur da.

[00:19:58] Speaker 2: Ja, men ikke bare sur, det er også [00:20:00] veldig.

[00:20:00] Speaker 1: Jeg tror det trengs.

[00:20:02] Speaker 2: Det er også praktisk vanskelig å ha med to autorisasjoner å gjøre. Det krever at sunnhetsvesenet skal egentlig innstille seg på. Det er mye jobb med autorisasjonen, og er det ønskelig egentlig at vi skal ha to? Og det er en del ulemper ved det, men det er også litt vanskelig som du sier. Man trenger mer kompetanse for å drive med synstrening som du sier, men det er [00:20:30] jo ikke noe det er opp til en selv. Vi har optikere her i Danmark som kaller seg for neuro optometrister. Det er jo fint. Da kan man si at man har tatt et kurs i det, så kan man kalle seg det. Men det er jo ikke en beskyttet tittel. Det er jo ikke en autorisasjon, så i prinsippet kan hvem som helst kalle seg Neuro optiker hvis de syns at de kan nok om et om det. Og det vil si, det blir jo også veldig ugjennomsiktig for pasientene. Når [00:21:00] synes jeg at jeg er god nok til å gjøre det her, og sette opp en praksis hvor det og det? For noen er det å ta en et kurs i USA eller i Danmark har de en forening som driver noe kurser selv. Men men, det er jo ikke en offisiell utdannelse, det er ikke et offisielt kurs, det er ikke en offisiell tittel. Og det gjør det. Det gjør det komplisert.

[00:21:27] Speaker 1: Det samme gjelder i Norge på både med sinnsstemning og [00:21:30] natur. Ja, samme der, Men men, det er på en måte noen få som er veldig flinke som de fleste vet om tror jeg, som man henviser til. Men så er det tørre øyne. Det er litt mer sånn allmennt synes jeg kan være litt vanskelig fordi der gjelder det samme hos øyelegene. Der noen øyeleger som tar strimler så så har de på en måte tatt tørre øyne. Da vet de hvordan det funker syntes de selv. Og det samme gjelder for deg optikere. Mens det er jo mye mer komplisert. Så de som jobber med tørre øyne, man ser jo når man får en full rapport fra de som kan det, så er det jo masse tester og masse kompetanse som ligger bak det, og det er heller ikke noen beskyttet tittel. Så ingen som vet. [00:22:00] Kan du tørre øyne, eller kan du ikke ha kjøpt seg flott instrument og har skrevet i annonsen at vi kan tørre øyne, så kan vi egentlig det, ikke sant? Som du sier, det blir vanskelig for pasienten å vite om det er om man er dyktig, så det er en utfordring vi får i fremtiden. Det blir en utfordring, og det må jeg vet ikke hvem jeg tenker.

[00:22:22] Speaker 2: Det er en utfordring nå. Jeg tenker det kan kun bli mer i fremtiden. For hvis man forestiller seg hva hva vil være relevant [00:22:30] for en optiker å gjøre om ti år? Jeg forestiller meg jo at det vil være flere i hospitalspraksis, altså, det er jo et system som har vært som typisk består av øyeleger, og så ansetter de sykepleier for sykepleiere, kjenner de har noe trygghet ved at de vet noe om hygiene, og de er liksom i et sykehus regi, så det føles trygt å ansette det. Men men, det er jo en alminnelig sykepleier, har jo ikke, kommer [00:23:00] jo ikke med å kunne bruke en spaltelampe, eller en har en dyp forståelse av øyets anatomi eller øynpatologi. Der er jo en optiker mer brukbar i noen av de henseende, men det skal jo videreutdanne seg en del på en optiker før de er brukbare i et operasjonsrom, som operasjonsassistent eller den type ting. Så det er forskjellige ting vi kan. Ja, [00:23:30] så jeg kan godt. Jeg kan godt forestille meg at at det vil være mer optikere i hospitalspraksis. Når når det når det liksom? Hvert fall på noen av arbeidsoppgavene tenker jeg det kan være mer relevant, og på noen er det bedre å ha ødelegger og sykepleiere.

[00:23:53] Speaker 1: Det er det er noen tall på det, noen statistikk på det. Så det i hvert fall i Norge. Jeg vet ikke tallene i Danmark, men jeg har jo vært på Kloster Hospital. Når jeg jobbet på Ullevål [00:24:00] så var jeg på utveksling der en uke, og det var jo veldig mange optikere der. Jeg bare. Men det er også veldig stort, så man skjønner jo ikke noen ting av det der. Det er jo sånn det blir jo, der har de jo samlet veldig mye sentralisert. Veldig mange funksjoner. Men det er flere optikere som jobber på sykehus i Norge enn det var for ti år siden. Mange fler.

[00:24:19] Speaker 2: Den utviklingen tenker jeg kommer til å fortsette. Og så blir det jo. Ja, så hvis du først kan bruke en spaltelampe, så [00:24:30] kan du nok også skyte med en Yag laser hvis du kan drive litt med med og vende noen øyelokk og fjerne litt fremmedlegemer fra cornea, så kan det også være at at man kan begynne å ta noen av de her teknikkene. Det er i hvert fall ting vi lærte i USA å bruke diamantbor og fjerne litt dypere enn det vi normalt vil gjøre i en kontaktlinse [00:25:00] praksis. Så jeg tenker jo det er sånne ting som kan være typisk. Vil kunne gå over til optikere sky etter hvert.

[00:25:10] Speaker 1: Ja, jeg tror også det. Og det er. Det er jo noen flinke optikere i Norge som jobber litt mer med sånne ting nå allerede, som bruker lokalanestesi og tar sånne små småkirurgiske inngrep på øyelokk og diverse ting. Men det er ikke gjennomsnittet. Absolutt ikke. Det jeg sier med kompetansespråket er ganske stort. Det er sikkert i Danmark også, men jeg føler Norge [00:25:30] har det liksom blitt større nå enn det var for 20 år siden. Når man var ferdig utdannet så kunne kunne man ganske mye likt, mens nå føler jeg at det gapet er blitt mye større og det er mest basert på interesse og videreutdannelse. Ikke på akkurat når man gikk ut da, men hva man brenner for da.

[00:25:47] Speaker 2: Ja, da hadde man det. Jeg tenker i hvert fall det kunne være noen fordeler i å få få en eller annen form for system og synlighet i. Både [00:26:00] for pasienter og også bare for oss selv. Også å se hvem. Hvem er det som har kompetansene til å drive med de her tingene som man driver med?

[00:26:15] Speaker 1: Vi har, det er jeg helt enig i. I Norge har vi et veldig sterkt en fagforening for optikere eller interesseorganisasjon for optikere. Det er NOF og Hans Torvald Haugo. De jobber jo masse med det her. Jeg vet ikke. Har dere en sånn lignende organisasjon i [00:26:30] Danmark som også står sterkt?

[00:26:32] Speaker 2: Ja, det som er forskjellen er at det er oppdelt. I Danmark. Så vi har noe som heter dansk selskap for optometri, hvor jeg sitter i bestyrelsen og vi jobber med alt det kliniske. Så vi lager kliniske retningslinjer og jobber med optikerfaget i forhold til hvordan skal vi ivareta denne kliniske oppgaven? Det [00:27:00] er.

[00:27:01] Speaker 1: Nok.

[00:27:02] Speaker 2: Noe ja, ja, men det er helt utenom å være det her. Arbeidsgiver. Arbeidstaker. Del. Så det er ikke så vi har en fagforening som er arbeidstakers organisasjon. Og så har vi Optikerforeningen. Den danske Optikerforening som jobber mer, som er mer en bransjeorganisasjon og jobber. Det kan være ting som PFAS [00:27:30] lovgivning på kontaktlinser og. Diverse EU, EU ting og bransjen som som helhet. Det er en organisasjon, men vi er egentlig har tre ben hvor fordelen i Norge er jo at alt har vært samlet litt under ett tak.

[00:27:52] Speaker 1: Det er ikke det lengre.

[00:27:53] Speaker 2: Det er ikke det lengre.

[00:27:55] Speaker 1: Det har blitt splittet i Europa. Nei, det er ikke det lenger. Det ble splittet for noen år siden. Så nå er det sånn [00:28:00] som du sier at NUF, det er bare det kliniske, og så har de som er medlemmene kan melde seg inn i Akademikerforbundet, og da får de den arbeidsgiver, arbeidstaker og juridiske spørsmål. Og så er det en tredjedel som heter optikkleverandørene, eller optikerbransjen, heter det, og det er liksom på en måte det som du sier, som skal gå med sånne regler, og EU og de de er litt usikre på rollen sin tror jeg, for de spiller litt. Jeg føler ikke de er helt på team så, men det kommer det til å bli etter hvert. Det blir jo ikke plass til begge uansett.

[00:28:28] Speaker 2: Så det ligner mer sånn [00:28:30] som vi har det i Danmark. Fordi jeg tror når Norge fikk diagnostiske rettigheter, så var det jo en veldig sterk innsats fra optikerforeningen den gangen, og da kunne vi se fra Danmark at det var det var Empower de hadde, fordi at de var samlet på den måten. Så jeg kan forestille meg det. Både fordeler og ulemper. Men vi har i hvert fall ikke nådd å å komme så langt politisk. Danmark er nok også på mange måter [00:29:00] et litt mer konservativt land, selv om det ser ser ikke alltid sånn ut på overflaten, fordi det er mye hygge og billig Tuborg og sånne ting. Men det er de er i bunn og grunn et ganske konservativt folkeferd, hvor Norge er litt mer enn Brasil på ny ting og teknologi, og vi er sånn litt. Jeg tror vi er sånn litt litt mer uredde noen ganger på å gjøre nye ting. Hvor Danmark er sånn. Molly [00:29:30] Lesley. Vente og se.

[00:29:35] Speaker 1: Det ser du på leverandørsiden. Jeg jobber hos leverandørene og ser at norske optikere er absolutt de mest utstyrskåte i Europa. Uten tvil så er det en ny teknologi jeg skal prøve. Jeg er ikke så redd for den her, det er jeg enig i, men det leder oss jo over på den neste tingen jeg tenkte vi skulle snakke litt om. Og det er jo dette som alle snakker om hele tiden nå. Men det er jo K [00:30:00] i kunstig intelligens. Det er jo en del snakk om det, og det er liksom litt delt i leire føler jeg. Noen synes at det må vi forholde oss til. Det må vi bruke mer og andre synes er bare tull. Og jeg leser litt om om prosjektet. Man har prøvd å legge inn saker i Ki for å få de til å hjelpe oss, og det er noen fatale feil som blir gjort av Ki hvis man ikke har all informasjon. Og så er det jo kompleksiteten av å se på et Octcloz kan optomap skann [00:30:30] og bruke AI til. Det er jo mange modeller som testes ut nå, men det er liksom ingen av de som er som har blitt spist opp av bransjen ennå.

[00:30:37] Speaker 2: Nei.

[00:30:38] Speaker 1: Hva tenker du om det?

[00:30:39] Speaker 2: Ja, men jeg tenker det er jo fordeler og ulemper. Hvis du har en pasient, for eksempel med kjent diabetesretinopati, eller kanskje en som blir fulgt over tid, som er kjent diabetiker og Som man skal holde øye med [00:31:00] om det utvikler seg. Jeg tenker det kan være et fint verktøy på noen helt spesifikke tilstander. Så tenker jeg at det er fint å ha et sånt program som kan si rød gul grønn aktig. Men du er nødt til å ha et menneske innover. Jeg tror det. Eller Ki er ikke. Det er ikke holdbart til pasienter som bare kommer inn og har et [00:31:30] eller annet random hvor du ikke vet hva det er. Det er på ingen måte modellene som blir laget er jo på en gruppe. For eksempel diabetes eller eller AMD, hvor det er noen helt spesifikke ting som de ser etter og måler på. Og hvis du så kommer inn med en sykdom som ligner, og mange av netthinnesykdommene ligner jo hverandre. Det er noen hvite prikker, og det er noen røde prikker, og det er noen mørke prikker, så kan de ikke adskille det. Så du, jeg [00:32:00] tenker til en helt spesifikk gruppe som et hjelpeverktøy, så tenker jeg det kan være relevant, men i stedet for kliniske kompetanser så er det helt håpløst og du er nødt til å ha. Du er nødt til å forstå hva det er modellene gjør. For det første er de trenet på et ganske lite antall øyne, og for det andre så er det en del av bildediagnostikken som jo egentlig forvrenger det som egentlig [00:32:30] er vi ser nå. Så hadde du optomap for eksempel. Det det der med å forstå at det du ser på et optomap er jo. Det er litt som jordkloden som du prøver å legge inn flatt på et kart.

[00:32:44] Speaker 2: Altså Grønland blir stor, så du har en rift opp i periferien, så blir den veldig stor. Men når du ser inn i øyet så er den veldig liten. Når du har gonioskop og er ute i periferien. Så det å forstå egentlig klinisk hva det er vi. Vi ser [00:33:00] på, og også det å forstå at fargene bildene vi tar er jo ikke ekte farger, Det er bare noen farger som er lagt kunstig på. Så vi Det krever fortsatt at du har de kliniske kompetanser til å bruke 90 Trill linsen eller gonioskopi eller hva det er for å se øyet. In real life. Det er det er. [00:33:30] Det kan være et hjelp og et verktøy. Kanskje en en. Nå, nå er den røde, så vi skal se på det. Men når kunstig intelligens tar feil, det skal det Er nødt til å være noen med kliniske kompetanser til å gjenkjenne når den tar feil, og det er både falsk, positiv og falsk negativ hvis det er noe spesifikt vi ser etter. Det er ingen. Det er ingen kunstig intelligens som kan screene alt på en random å si det er det er det vi er nødt til [00:34:00] å vite. Alder og virus og familiehistorikk og kjente sykdommer. Og alle de her tingene som som er med til å å å hjelpe oss på vei i en diagnose. Og det er jo. Ja, det er jo veldig mange glaukompasienter. Glaukompasienter er jo veldig kompleks gruppe som er det. Er det glaukom eller er det ikke? Hvorfor [00:34:30] mister de? Hvorfor progredierer de? Det er helt sikkert en del glaukompasienter som i virkeligheten ikke har glaukom, men som har andre sykdommer hvor nervefibrene forsvinner stille og rolig og og omvendt. En del glaukompasienter som kanskje ikke har er oppdaget fordi de de ikke er typiske.

[00:34:53] Speaker 1: Klassiske.

[00:34:54] Speaker 2: Tegnet, eller det ikke er typisk klinisk bilde.

[00:35:00] Speaker 1: Det [00:35:00] er jeg enig med, at det er komplekst, og det er det jo mange andre ting som er. Det som man har sett med med Ki er at for eksempel på røntgen, så har man jo faktisk funnet ut at de er flinkere enn enn radiografer radiologer til å se spesifikke brudd som er kompliserte. Men da ser man jeg vet jo ikke så mye om det, men der har man i hvert fall noen avdelinger i Norge som har begynt å bruke det og har høyere oppklaring suksessrate på de pasientgruppene. Men jeg har ikke sett noen noen AI programmer til øye som har fungert ennå. Har [00:35:30] du prøvd noen av dem?

[00:35:32] Speaker 2: Jeg har. Som sagt så er det jo. Det er jo for eksempel diabetes, der er det.

[00:35:38] Speaker 1: Jo noen av de programmene til det.

[00:35:41] Speaker 2: Ja, vi har hatt. Vi har. Det er liksom. Vi har hatt det inne på skolen, og jeg har også sett en del forskningsprosjekter og lest en del resultater hvor de. Man kan si det der med å følge det samme øyet over tid og liksom gi den kategori, jo, det [00:36:00] gir mening. Det kan man godt støtte bruke som støtte. Men det problemet er jo at det er mange optikere som som sitter og stoler på øy. De tar et fundusbilde og kjører de øy og sier enten det er nok diabetes, men det det er jo ikke en diabetes pasient i det hele tatt, fordi den kan egentlig bare se. Ja, er det røde prikker eller hvite prikker så er du nødt til å bruke din egen kliniske kompetanse, så du kan ikke bruke [00:36:30] dem rått, men til en en helt spesifikk gruppe så så er det, så er det modeller som som fungerer, men de fungerer ikke alene for seg selv. De fungerer som et hjelpemiddel til en som er klinisk dyktig.

[00:36:46] Speaker 1: Det kan jo være.

[00:36:47] Speaker 2: En skal kontrollere det etter at det blir bonger ut, eller til og med noen ganger. Å lage og gjøre og se på det og se om er jeg enig med med denne modellen. [00:37:00] Ja. Nei, Så kan det gå fortere kanskje.

[00:37:04] Speaker 1: Ja, jeg er enig med deg helt, og jeg har sett noen av de modellene vi har testet dere også litt på jobb, og det er noen hull der. Og jeg leste den morsomme artikkel som beskriver det egentlig veldig godt. Disse hullene man får på disse programmene, og det er Airbus matet inn en Ki som la Airbus som lager disse flyene. De mater inn masse, masse, masse informasjon om en flytype de hadde som skulle fly fra ett sted til et annet sted, så de fikk veldig masse informasjon. Hvor mye de som [00:37:30] var ombord veide, hvor gamle de var, alt fikk de vite. Altså alle detaljer som man egentlig trenger å vite da. Og så vil de gjerne at Kina skulle lage et regnestykke, en modell for å spare tid og drivstoff på innflyvning og landing. Det gjorde Kain. Den sparte masse tid og masse drivstoff, men konsekvensen var at alle om bord døde fordi den styrtet rett og slett. Flyet. Det var det den fantes. Det gjør vi. Vi styrte flyet. Da sparer vi masse fuel og tid.

[00:37:57] Speaker 2: Det er så.

[00:37:57] Speaker 1: Det er noen hull.

[00:38:00] Speaker 2: Det [00:38:00] lyder litt problematiske. Hva er det?

[00:38:05] Speaker 1: Easyjet eller ja, det var krise, men det var jo bare en modell. Men det var det den gjorde. Det var det Ki foreslo at det er det beste modellen. Det var jo ikke tatt hensyn til å spare liv. Det var tatt hensyn til å spare fuel og tid, ikke liv, for det så ikke ki som noe vesentlig i dette her, mens et menneske ville sagt Ja, det er vesentlig, det må vi ta. Det topp en er at det ikke er noe fare for liv, og det [00:38:30] gjelder jo øye også. Hvis man skal se på et øye, så er det jo vil aldri være den siste som ser et øye som blir blind, husker jeg vi lærte av Jette Schwartz. Ikke vær den siste som ser et øye som blir blinde. Det vil du ikke.

[00:38:41] Speaker 2: Nei.

[00:38:42] Speaker 1: Det er klart, hvis man stoler for mye på Ki, så kan man jo gå i en dårlig situasjon og havne der da.

[00:38:47] Speaker 2: Så det så. Jeg syns Ki er helt klart brukte, brukt det til de ting hvor det gir mening, men det må ikke stå istedenfor sterke kliniske kompetanser Man er nødt til [00:39:00] å samtidig med at du tar et fundusbilde og har kanskje en eller annen form for modell som den blir kjørt igjennom og gir deg rød, gul, grønn eller hva det er man har. Samtidig med det så blir du nødt til å kunne bruke spaltelampen og bruke hodet og ha en klinisk viten og en 90 ti april inn. Så ofte må scope og hva det er vi trenger det i tillegg.

[00:39:27] Speaker 1: Bruke alle hjelpemidler du har til rådighet [00:39:30] for å gjøre best mulig vurdering. Det kan også være AU i fremtiden vil jeg tro.

[00:39:37] Speaker 2: Absolutt absolutt.

[00:39:38] Speaker 1: Men men. Ja, vi får se hvordan det går. Det er jo rask utvikling, men veldig mange optikere snakker om det der. Jeg har vært litt ute og hatt litt kurs nå. Det er veldig mange som er litt bekymret også for det, og det kan jeg også forstå. Jeg husker når vi gikk ut, så syntes jeg det var litt skummelt med disse nye autorefaktorene som kunne nesten måle alt, [00:40:00] Og det var også litt skummelt med laser, at da trenger vi kanskje ikke optiker lenger, for alle ser jo perfekt. Men jeg tok litt feil her. Vi ser jo fortsatt etter en faktor som gjør grove feil, og alle tar ikke laser og synet er ikke stabilt nei. Så det blir spennende.

[00:40:18] Speaker 2: Det er det det er. Det blir brukt mye autorefraktor her på sykehuset i hvert fall, men det er jo heller ikke det som er hovedoppgaven her. Men det er den. Det krever jo bare [00:40:30] at man kan sjekke best korrigert visus, og det er autorefraktoren god til å se. Okay? Er det et øye med et synspotensial eller ikke, så setter vi best. Best styrke inn og det er ikke sender vi selvfølgelig ut for å få gjort en ordentlig refraksjonering.

[00:40:45] Speaker 1: Jada, man gjør ikke en tjueenpunkts refraksjon Grundig refraksjon. Det er jeg helt enig i. Det gjorde ikke jeg heller da jeg jobbet på sykehuset. Noen ganger gjorde vi det, men det var jo hvis det var spesifikke pasientgrupper som trengte det, som er tidskrevende å gjøre ordentlig [00:41:00] faktisk. Det krever jo ganske lang tid å få gjort det skikkelig.

[00:41:03] Speaker 2: Ja, så krever det også en pasient som kan det. Altså, det er jo også vi sitter jo i sykehuspraksis. Så sitter vi jo også med pasienter som som ikke kan medvirke til synsprøver av forskjellige årsaker. Så det.

[00:41:18] Speaker 1: Manglende språk, Manglende evne til kommunikasjon. Manglende evne til å sitte i ro så lenge. Jeg har jobbet på barneavdeling en stund, og da hadde jeg en en kul mentor som sa du har ett sekund per test. Hvis du får tatt tre tester har [00:41:30] du gjort masse. Og da var Visus veldig fokus på Jesus, rød refleks og øyestilling. Da har du mye informasjon.

[00:41:40] Speaker 2: Jeg hadde gang opp to kinetisk tromle på en på en mentalt retardert tiåring som nektet å samarbeide i det hele tatt, så ville ikke se på tavlen. Ville ikke se på det. Jaja, bare kjøre opp til kinetisk tromle, så det var de litt interessert i. Det er hvertfall det jeg som satt bak mamma [00:42:00] så så gikk det bra å kjøre den. Så har du i hvertfall 2400 konstatert visus. Det er i hvertfall en start.

[00:42:08] Speaker 1: Det er kjempemasse kule hjelpemidler til det der altså, Virkelig. Lee tester og spatial tester, og det er mye morsomt og og effektivt. Ikke minst hvis man kan litt nevrologi, så kan man egentlig finne ut mye mer enn man tror om Visussi, det er helt klart. Men da har jeg fått spurt det jeg hadde lyst til å spørre deg om, og da er det jo rom for at [00:42:30] hvis det er noen tanker du har lyst til å dele, Hvis det er noe du synes vi ikke fikk snakket godt nok om, så er det mulighet for å gjøre det nå.

[00:42:38] Speaker 2: Ja, hva tenker jeg? Jeg tenker jeg går jo sånn og og tenker litt nå. Særlig det her med med at det er. Det er et sånt. Praksisfelt her som er. I hvert [00:43:00] fall på det sykehuset som jeg er nå, som ligger som et sånt rom mellom det sykepleiere gjør og det som det som ødelegger gjør på hvert fall de HR avdelingene som jeg tenker det kunne være opplagt når vi snakket videreutdannelse, og så kjøre en videreutdannelse. Kanskje for både for sykepleiere den ene vei og for optikere den andre veien. Og så tenker jeg også at det er jo mye [00:43:30] Ute i privat praksis. Altså privatpraktiserende øyeleger trekker mye av det som. Det som er litt mer uproblematisk som kan gjøres. Private gjør jo ødeleggende utenfor sykehus regi. Og da tenker jeg det gjør jo optikere også i stor grad, så kanskje noe noe sånn fokus på samarbeid mellom privat sektor og offentlig sektor tenker jeg. Både for øyelege [00:44:00] og optikerpraksis kunne være relevant å se mer inn i.

[00:44:09] Speaker 1: Ja, absolutt. Det blir uansett spennende å se utviklingen i fremtiden, og vi er jo midt oppe i den, så det er jo spennende å se om fem år. Vi kommer helt sikkert til å snakke om det om fem år også, tenker jeg. Det tenker vi å ta en diskusjon skal vi en recap? Det her blir liggende på Internett, og vi kan jo se på hva vi snakket om for fem år siden og si ha ha Det [00:44:30] trodde vi.

[00:44:31] Speaker 2: Nå driver vi med noe helt annet. Er det Vi tar synsprøver med droner.

[00:44:39] Speaker 1: Og spiser piller som gjør at man ser perfekt etter en uke.

[00:44:43] Speaker 2: Jaja, men det er jo.

[00:44:44] Speaker 1: Om.

[00:44:46] Speaker 2: De der cataract pillene i USA. De fikk ikke FDA godkjent dem fordi de virker ikke. Men men, det er der.

[00:44:53] Speaker 1: Vi.

[00:44:53] Speaker 2: Driver og jobber med det.

[00:44:55] Speaker 1: Er noen som jobber med litt av hvert. Ja, jeg har lest om det der. Det var litt sånn. Det var mye forskning [00:45:00] på seg selv, blant annet på noen av de som holdt på med der. For jeg som ikke var helt heldig ja. Men tusen takk for at du kom i studio, Kjersti! Det var supergøy og veldig nyttig samtale. Takk.

[00:45:12] Speaker 2: Takk for du inviterte meg.

[00:45:13] Speaker 1: Så da får du ha en god aften videre.

[00:45:18] Speaker 2: Takk, Takk i lige måde.