Utdanning for Nav-ansatte

Er du Nav-ansatt og fysen på inspirasjon, faglig påfyll eller nysgjerrig på hvordan andre Nav-kontorer jobber?
I podkasten INNiNav møter forskere fra Universitetet i Innlandet praksisfeltet i Nav. Sammen snakker de om erfaringer fra tjenestene og gir konkrete tips til både Nav-ansatte og ledere.

Denne første episode handler om etter- og videreutdanning for Nav-ansatte og går i dypden på hvorfor og hvordan. Du får også høre erfaringer fra eks-studenter og fra en Nav-leder.

Gjester:
• Torild Schulstok, dosent ved Universitetet i Innlandet
• Even Einum, seniorrådgiver i kunnskapsavdelingen ved Arbeids- og velferdsdirektoratet
• Kjetil Høiby Johnsen, seniorrådgiver ved Nav arbeid og ytelser Innlandet
• Kari Granlund, veileder ved Nav Gjøvik
• Monica Jørgensen, leder ved Nav Ringsaker

Lenker:
Etter- og videreutdanningstilbud for Nav-ansatte: https://www.inn.no/om-universitetet/samarbeid-med-oss/samarbeid-med-nav/utdanning-for-nav-ansatte/
Mer om Nav–INN-samarbeidet: https://www.inn.no/om-universitetet/samarbeid-med-oss/samarbeid-med-nav/

Creators and Guests

Host

Line Smedsrud

Programleder. Nav Innlandet og koordinator for Nav-INN-samarbeidet

Host

Ørjan Lande Hansen

Programleder. Seniorrådgiver ved Universitetet i Innlandet og Nav-INN-koordinator

Producer

Lars Teppan Johansen

Lydteknikker og klipper

Producer

Windy Kester Moe

Redaksjon og rådgivning

What is INN i Nav?

Universitetet i Innlandet og Nav samarbeider om forskning, utvikling og utdanning. Podkasten INNiNav handler om temaer og prosjekter der forskning møter praksis.

[Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]

Universitetet i Innlandet og Nav samarbeider om forskning, utvikling
og utdanning. Du hører på en podkast der forskning og praksis møtes for å

snakke om temaer og prosjekter som er relevante for Nav-ansatte. I dag
snakker vi om utdanningstilbudet for Nav-ansatte. Hva som finnes,

hvorfor det er utviklet og hvordan det henger sammen med Navs behov.
Velkommen til deg, Toril Skjulstok. Du er dosent ved Universitetet i

Innlandet og jobber tett med Nav i arbeidet med de Nav-spesifikke
utdanningene hos dere på INN. Det finnes jo et hav av etter- og

videreutdanninger. Hvorfor trenger vi egentlig egne utdanninger for
Nav-ansatte? Jo, jeg tenker at det som er veldig fint med disse

videreutdanningene som er spesifikt retta mot Nav-ansatte, det er at
vi der får anledning til å ta en veldig sånn direkte utgangspunkt i Nav

sitt samfunnsoppdrag og sine aktiviteter og oppgaver. Og på den måten
så blir jo utdanningene da veldig praksisnære og retta inn mot den

konkrete jobbhverdagen som overhodet er mulig. Evin Einum, velkommen
til deg også. Du er pedagog, har jobbet med utdanningsadministrasjon,

utdanningsforskning og undervisning, og jobber nå i
kunnskapsavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Du jobber

tett med universitetet, og har bl.a. ansvar for disse utdanningene
sammen med Toril. Har Nav virkelig et så spesielt kompetansebehov, og

hva er det med Nav som gjør at vi har behov for egne utdanninger bare for
oss som ansatte i Nav? Mye av de kursene det tilbyr, kan være nyttige for

mange. Veiledning tenkes i mange setninger, og forvaltningsrett er på
mange gradsløp i offentlig forvaltning. Vi har spesielle

brukergrupper, og ansatte fra mange forskjellige bakgrunner. Det er
mye ting som endrer seg og er forskjellig, derfor er det ofte behov for

spesifikk kompetanse. For å møte brukergruppene og sørge for at vi er så
bra rusta til å løse samfunnsoppdraget som vi kan være. Hvordan jobber

dere for å vite hva slags kunnskap Nav-ansatte trenger framover? Vi har
jo bl.a. dette fine NavInn-samarbeidet, som gir oss de arenaer vi

trenger for å kunne samarbeide, for å kunne utveksle informasjon og
alle disse tingene som kan være vanskelige ellers, og hele tiden klarer

å snappe opp. Så det er en stor hjelp, da, når vi tenker utvikling av nye
studietilbud. Vi prøver å samle så mye data som mulig som vi kan rundt det

her. Så vi vet at vi treffer med det vi utvikler. Så vi har
spørreundersøkelser og fora og mye kommunikasjonsarena der vi får

vite om ting som det er behov for. Forskning og analyse og sånne ting som
vi støtter oss på. Og studiene i seg sjøl er evalueringer som vi bruker

derfra. Og hvis folk ikke søker på studiene, så er det åpenbart ikke noe
som trengs. Så hvis vi har store søkninger på kursene, så vet vi at dette

er noe vi har behov for i Nav. Og hvilke studier er det INN har for
Nav-ansatte, Torill? Jo, akkurat nå, dette varierer jo litt, men

akkurat nå så har vi en egen veilederutdanning for Nav-veiledere. Den
har faktisk rulla og gått i siden 2008, så det er blitt et veldig etablert

studium som samler veiledere i Nav som jobber med ulike typer
veiledningsoppdrag. En 30 studiepoengsenhet. Så har vi i tillegg en

prosessveilederutdanning. 15 studiepoeng er den, men det jobbes med å
utvikle en del to. Og vi har et eget forvaltningsrettsstudium på 30

studiepoeng. Disse er jo disse som er helt konkret Nav-spesifikke. Og
så har vi jo i tillegg ganske mange andre videreutdanninger og

masterprogrammer som er Nav-relevante. Og vi har mange Nav-ansatte
med som studenter. Vi har jo bl.a. videreutdanning og master i

karriereveiledning, vi har master i tverrfaglig arbeid med barn og
unge, vi har videreutdanning i psykososiale utfordringer osv. Hvis vi

går litt over til studentene, da, altså de Nav-ansatte. Jeg har skjønt
at både universitetet og Nav følger opp studentene underveis og etter

studieslutt. Hva sier de til dere, da? Vil du begynne, Toril? Ja ... Jo,
vi følger jo studentene tett opp så lenge de er studenter hos oss.

Naturlig nok. Men vi har jo også mye kontakt i etterkant. Og det er klart
at ... Jeg har jobbet med videreutdanning her på Bruket nå i 26 år. Og jeg

har enda til gode å høre en student fortelle meg at det var totalt
bortkasta å ta den videreutdanninga. Og jeg tror det er noe da med å ...

Når du har jobbet i noen år, og så får du lov til å komme tilbake til
universitetet ... Det er noe ganske annet enn da du tok

grunnutdanningen din som ung. Du har masse praksiserfaring å henge
ting på. Ofte blitt litt sulten på litt ny inspirasjon, litt nytt

påfyll. Du har veldig mye du kan bringe til torgs sjøl. Og du har ikke
minst medstudenter, som er et fantastisk nettverk både under

studietiden, men også i etterkant. Så det er en gavepakke, tror jeg, for
stort sett alle som tar en videreutdanning. Det er i hvert fall det vi får

høre. Vi får med de samme impulsene vi òg. Underveis i studiene så får jeg
over, særlig før de søker oss om ting, særlig nå, når de begynner å nevne

søknadsfrister på det eller annerledes, så får vi mye praktiske
spørsmål. Det er mye sånn hvor mange studielager har jeg rett på,

hvordan kan jeg få forankra dette i min egen enhet, osv. Så det er mye
fødselshjelp i forhold til kompetansen å få det gjennomført. Men

underveis har vi en del kanaler der vi får inn meldinger og innspill fra
folk som deltar, om hvordan ting kan endres og sånne ting. Så har vi noen

runder etter fullførte studieløp der vi samler sammen erfaringer som
vi bryr oss om både på formelle vis og på uformelle vis. Men de er jo i stor

grad positive, og så er det mange av dem. Så det er veldig mange
tilbakemeldinger. Så vi ser at mye av det de jobber med, det har de til

felles. Og da blir det lettere for oss å imøtekomme de behovene. Min
programlederkollega Ørjan har snakka med to studenter som har tatt

videreutdanning ved INN. Og la oss høre litt fra de som har skoa på.
Velkommen til Kjetil Høiby Johnsen, som jobber ved Nav arbeid og

ytelser Innlandet. Og Kari Granlund, som jobber ved Nav Gjøvik. De er
Nav-ansatte og eks-studenter ved Universitetet i Innlandet. Da

tenkte jeg vi skulle snakke litt om studiene dere har tatt. Vi begynner
med deg, Kjetil. Du tok studieprosessledelse ved siden av jobb. Kan du

si litt om hvorfor? Det var vel et forsøk på å henge litt med òg. Ting
endrer seg. Jeg merket fort da jeg begynte på studiet at det var en helt

annen måte å lære på enn da jeg begynte på skolen. Jeg begynner å passere
toppen når det gjelder alder. Ting har endret seg, på måten å lære på. Så

det var jo egentlig for å prøve å være litt sånn med i tida. Lære nye ting,
ikke minst. Og i den rollen jeg hadde da vi tok studiet, så var det å ...

Prøve å finne på litt nye ting og endre innfallsvinkel på en del ting. Så
det var liksom litt bakgrunn. Så mener jo jeg at vi må sette litt sånn

handling bak det når Nav seier. Og spesielt min del av Nav sier at vi skal
være en kompetansebedrift.

Man må følge med litt sjøl òg, og bruke de mulighetene som byr seg. Hvilke
muligheter gir det? Kan du si litt om prosessledelsesstudiet?

Det var jo et veldig sånn praktisk studie, følte jeg. Vi brukte veldig
mye tid på de samlingene vi var på, til å faktisk øve på det praktiske

ting. Altså, det teoretiske gikk vi gjennom, så klart, men det var
liksom det praktiske som jeg opplevde var liksom ... Vi ble kastet ut i

det på første samling, noe som var litt skremmende for mange av oss. Men
vi kjente jo ingen. Vi var ikke mange som kjente hverandre i hvert fall.

Da ble vi tvunget til å bli litt kjent med hverandre, og det var jo veldig
fin måte. Veldig mye fine øvelser vi gjorde som er overførbart til

jobben. Kari, du tok veilederskolen, også du ved siden av jobb. Kan du si
litt om veilederstudiet? Kanskje vi skal begynne med det?

Veilederstudiet, det er 30 studiepoeng fordelt over ett år. Så det er
halv studieprogresjon, sånn sett. Også på samlinger. Innholdet er jo

både veldig praktisk i form av øvelser, i form av gruppearbeid. Så er det
både én-til-én-veiledning og gruppeveiledning.

Kollegaveiledning. Så det er på en måte en bredde i det. Og den
kombinasjonen med både den teoretiske tilnærmingen, altså det er jo

faglig fundert, og praktisk øving, syns jeg har vært veldig nyttig.
Hvorfor meldte du deg på? Nei, altså veiledning ... Altså nå er jeg jo

ansatt som veileder. Og veiledningsfaget, tenker jeg, er
superviktig. Hovedjobben vår er jo å møte mennesker i til dels, jeg vil

si kanskje mer og mer krevende livssituasjoner. Og da er det godt å ha en
solid faglig forankring i den jobben vi skal gjøre. Og jeg tenker også

det er nyttig å være oppdatert på det faglige, det er nyttig å få et annet
innfallsvinkel. Det er folk fra Nav i hele Norge som er der, så du får også

mer perspektiv på hvordan man jobber på andre kontorer. Hvordan man
tenker rundt organisering, men også fag med en annen tilnærming.

Så det tenker jeg har vært veldig nyttig. Hvorfor? Nå er jeg en sånn
person som liker å lære, da. Liker å ... ja, holde meg oppdatert. Og jeg er

nysgjerrig på faget, rett og slett. Kjetil, kan du si noe om hva du sitter
igjen med etter studiene, på en måte? Jeg opplever vel at jeg ser litt

annerledes på ting nå enn jeg gjorde da. Altså tilnærming til
forskjellige ... Eller i forskjellige situasjoner, da. Som gjør at jeg

kanskje ser ting fra litt flere sider enn jeg kanskje gjorde før. Var
litt sånn mer gikk rett på før. Mens nå håper jeg i hvert fall at jeg har ...

Fått den evnen til å se ting enda mer fra forskjellige sider. Og at ting
som kan være klart i det øyeblikket, kan hende får nye perspektiver inn

som kan være viktig å få med seg når vi skal løse ting på jobben. I forhold
til dette med studier og jobb ved siden av hvordan gikk det å kombinere

studiet og jobben? Fikk dere noe backing? Ja, vi hadde noe
tilrettelegging i form av at vi fikk noen studiedager. Samtidig som

arbeidsmengden er jo den samme. Så det er jo både ja og nei i den forstand.
Men det er jo forståelse ... Eller jeg ble møtt med forståelse hos min

leder på at det her er prioritert, det her er ønske. Og at vi som tok det
studiet på Gjøvik, fikk noe tid til å jobbe med oppgaver, til å reise på

samlinger. Samtidig så var det en erfaring at det var veldig stor
variasjon blant studentene på hvilke ordninger de hadde på sine

kontorer. Noen hadde fått tilrettelagt med mye studiefri, og andre
måtte bruke avspasering på det. Eller feriedager. Så det er både stor

variasjon på. Og så tenker jeg kombinasjonen mye mellom jobb og studie
tenker jeg på mange måter også er vesentlig, ettersom det at studiet er

såpass praksisnert. Så de oppgavene og innleveringene de hadde
underveis, baserer seg jo nettopp på de tingene vi gjør i hverdagen. Så

det er det å ta med deg teknikker du har lært i studiet, bruke dem,
reflektere rundt effekten av det. Altså det er på en måte den typen

oppgaver vi hadde. Så klart ... Jeg hadde ikke fått det studiet like god
grad hvis jeg etter et halvt år hadde helt fyr fra jobb, for å si det sånn!

For da hadde jeg på en måte mistet den praksisen. Det er jo lagt opp for at
det skal være kombinert. Jeg har et siste spørsmål. Dere har egentlig

nesten svart på det. Hva vil dere si til kolleger som går med en student i
magen? Det jeg tenker ikke tenker, bare gjør, tenker jeg, det er ...

Altså, har du lyst, har du lov? Og i hvert fall, hvis jeg skjønner sånn som
vi har opplevd det, at vi fikk backing fra våre ledere, så tenker jeg at

hvis du har en lite grann lyst, så er det bare å gå på. Ja, en får jo mye ut av
det, og det er mange fordeler. Både rent faglig, og da også drøfte med

kolleger andre steder i landet. Altså bygge et fagnettverk. Og så
tenker jeg jo at det å investere i egen faglig trygghet og egen

utvikling, det blir aldri feil. Hva tenker dere når dere hører disse
fine folka dele sine erfaringer, Torill? Jo, jeg blir jo først og fremst

veldig glad. Og stolt. Det er ikke så overraskende, da, fordi det rimer
veldig godt overens med de evalueringene vi stort sett får knytta til

våre videreutdanninger. Ja ... Så det er veldig mye fine folk som jobber
i Nav. Og som er veldig engasjerte og kunnskapstørste når de kommer på

videreutdanninger. Og forhåpentligvis går ut igjen og bærer dette
videre med seg. Å studere ved siden av jobb etter at man har et litt sånn

etablert voksenliv, det er jo ikke bare-bare. Hvor kommer
motivasjonen fra? Det fine med å jobbe med å ha studenter som er i jobb, er

at de vet hva behovene i jobben er. De står i brukermøter og sånne ting
hver dag, og de vet hvor skoa trykker. Så i stor grad så er det at de sender

vekta av det samfunnsoppdraget de har fått. De skal hjelpe folk, og det
vil de gjøre så bra som mulig. Det er i stor grad det som motiverer. Men så

er det også de som er litt sånn som jeg, og som alle i
universitetssystemet er, at de liker å lære. Vi liker ikke å ikke kunne

og ikke vite. Så vi tar ting fortløpende. Det er alltid artig å ha noe
nytt, noe du kan jobbe med å bake inn i det du gjør. Det er mange som deltar.

De liker å utvikle seg og bidra til at enhetene og arbeidsplassen
utvikler seg. Det er ofte det som motiverer. Vi skal ikke underslå at det

er en travel hverdag å jobbe i Nav. Det er kanskje ikke så ofte man får
anledning til å reflektere over alt som skjer. Det opplever vi at en del

studenter sier at de ønsker å ta en videreutdanning for å få muligheten
til å løfte blikket litt opp og kunne se på praksisen de er en del av med et

litt mer metaperspektiv. De som gjør det, de som jobber med læring og
utvikling og sånne ting, de klarer å ta det i det perspektivet, sånn at

både de og folk som ikke jobber så mye med det, de vet at jobben og sånne
ting kommer til å endre seg i framtida. Det er de helt sikre på. De tenker

også at det kan kanskje endre seg til det verre. Hvem vet? Men vi ser at de
som driver med læring og utvikling og tar kompetansehevende tiltak, de

er mye mer trygge i jobben. De er mye mer sikre på at de klarer å takle
endringene når de kommer. Nettopp fordi de har en analytisk tilnærming

til det, og at de er villige til å gjøre noen tiltak. Så mye av det som går
inn i jobbtrygghet og jobbengasjement, at det står sterkt hos dem her

som tar etter- og videreutdanning. Min kollega Ørjan har også snakket
med en Nav-leder som har erfaring med ansatte som tar videreutdanning.

La oss høre hva hun har å fortelle fra lederperspektivet.

Monica Jørgensen, du er leder på Nav Ringsaker. Du er visstnok kjent for
å sende ansatte både på kurs og i utdanning. Hvorfor det? For det første

er det et godt omdømme, syns jeg. For det andre, i forhold til
erfaringer, så tenker jeg at vi på lokalkontoret har erfart verdi

særskilt i forhold til den enkelte medarbeider. Bidrar til motivasjon
og ... Og ikke minst så har det en verdi overfor arbeidsmiljøet, i

forhold til det å komme tilbake med ny kunnskap, utfordre med nye
spørsmål, komme med annen innsikt som gjør at vi øvrige beveger oss. Og

så har det en verdi for arbeidsgiver òg, forhåpentligvis at vi er
attraktive. At det er et sted som prioriterer og verdsetter utvikling.

Og så syns vi jo at det har stor betydning for innovasjon og
utviklingsevnen ved eget kontor. Vi får nye perspektiver, vi får annen

innsikt som bidrar til å avdekke vår egen blindsone. Hva er det vi ikke
har sett før, hva er det vi har lyst til å prøve ut nå? Og som gjør at vi

sammen kan rette oppmerksomheten på andre områder som vi kanskje ikke
har gjort før. Du, jeg er litt nysgjerrig. Kommer dem til deg, eller går

du rundt og plukker? Hvordan skjer det her? Jeg må egentlig berømme
aktive medarbeidere. Jeg vil si at det er ofte medarbeideren som

etterspør muligheter, som har et gryende engasjement, og som har lyst
til å utvikle seg. Og som har et veldig eieforhold både til faget og

arbeidsplassen. Og så er det jo klart at når noen henter ny innsikt og
kunnskap, så er det smittsomt. Så kan det hende at jeg ved noen

anledninger gir innspill om, eller tipser på, da. Men du kan jo ikke
sende alle på likt, så hvilke vurderinger gjør du på om man får, eller

ikke får? Ved lokalkontoret har vi utarbeida en strategisk
kompetanseplan, der vi har identifisert

synlige kategorier. Hvem er vi, hva slags mangfold representerer vi,
hvilke aldersgrupper har vi, hvilket kjønn har vi, hvilke

nasjonaliteter er det som jobber hos oss. Men så har vi òg etterspurt
hvilken kompetanse er det i hvert enkelt team, i avdeling og i kontoret

som helhet? Sånn at vi har innsikt i hvor vi dekker akkurat nå, og hvor vi
har behov for å hente ny kunnskap eller utfordre på ny innsikt. Når vi får

spørsmål om videreutdanning av ulikt slag, bruker vi den
kompetanseplanen å lene oss på. For da kan vi vurdere hva vi mangler, hva

vi anbefaler nå. Så har vi et bedre grunnlag for å vurdere å si ja eller
nei. Litt mer rimelig og rettferdig. Det høres ut som du bygger et lag

her. Hvordan tilrettelegger du i praksis? Det er litt individuelt i
forhold til hvem den enkelte er, og hvilken utdanning den enkelte skal

ta, og hva det fordrer. Men sånn i forhold til, klart, studiedager og
studiesamlinger. Men også litt ulikt i forhold til hvordan de kan bruke

innsikten så langt i eget kontor. Kan de øve f.eks. på en forberedende
oppgave? Kan de øve i plenum på et kontormøte? Kan de ha et innlegg i et

teammøte? Er de i behov av å intervjue kollegaene sine, eller lederen
sin? Ja, så at vi på den måten prøver å legge til rette for at de får henta

kunnskap, men ikke minst brakt kunnskapen inn òg, da. Kjetil og Kari som
vi har snakka om, de har jo tatt henholdsvis prosesslederutdanningen

og Veilederskolen. Opplever du studiene på en måte som relevante i
forhold til det daglige arbeidet, eller hvordan dere som kontor

funker? Uten tvil. Jeg tenker knytta til prosesslederstudiet, altså
det å være prosessleder. Om du knytter det opp til selvledelse eller

endringsarbeid i forhold til andre, så er det jo av verdi og nytte. Og
forvaltningsretten blant annet er jo knytta opp til å øke våre

kunnskaper med rettspraksis og pålitelig forvaltning, som uten tvil
bidrar til at vi blir bedre til å gi forsvarlige tjenester òg. Så det

gagner veilederen og kollegiale, og ikke minst brukeren. Så spurte du
litt åssen vi òg vurderer det i forhold til at hvem kan få og ikke få til

ulike tider. Så har vi hatt mye dialog i eget kontor i forhold til hva er
kompetanseutvikling. For én ting er videreutdanning og utdanning,

men vi prøver å legge til rette for kompetanseaktiviteter internt i
kontoret. Og bruke de som har ny innsikt og kunnskap. Hvordan kan vi dele

det med andre, slik at andre får tilgang på det. Så vi prater om at
kompetanseutvikling er like viktig i eget kontor, men at vi får noe

drahjelp når du henter det fra andre arenaer. Jeg spurte Kjetil og Kari
om tips hva de mente om andre Nav-ansatte som går med en student i magen.

Så har jeg lyst til å spørre deg om dine lederkolleger. Hva anbefaler du
dem i forhold til ... Altså er det en god idé å legge til rette for at de

ansatte tar etter- og videreutdanning? Ja, og jeg har trua på at mine
lederkollegaer er opptatt av kompetanse og utvikling. Og jeg synes å

lese nå at det som det sies til ledere, er at hvis du er i behov av trygghet
før du tar beslutninger eller handling i disse dager, når ting går så

fort, så har du egentlig allerede tapt. Og det utfordrer litt tanken om
at risiko er å unngå feil, men at risiko i dag er å bremse eget eller andres

læringstampo. Så at vi som ledere må utfordre oss sjøl på å tørre å gjøre
feil, og legge til rette for at andre kan gjøre det, slik at vi heller

lærer på veien.

Det må jo være attraktivt for ledere å ha studenter inne hos dere, når man
både får mer robuste medarbeidere og mer kunnskapsrike og engasjerte

folk, og de blir i jobben sin.

Hvordan har dere noen tips til hvordan ledere kan legge til rette for at
ansatte faktisk gjennomfører disse studiene? Vi har en del målinger

som viser at ledelse er avgjørende for om kompetanse setter seg i
enhetene, og om folk lærer.

Umiddelbart tenker man kanskje at det er bare å hive ressurser på det og
la dem si at det er OK. Men det krever litt mer enn det. Man må myndiggjøre

de som sendes ut på kurs i enheten. Sånn at når de kommer tilbake og er i
ferd med å ta kurs, de lærer nye ting, så må dette vises på de arenaene som

avdelinga har for å dele kunnskap, for å samarbeide. Det er litt
forpliktende for den som tar etter- og videreutdanninga. Så er det også

viktig at den som tar etter- og videreutdanning, får vise dette
etterpå. Etter at kurset er fullført, for det er ingenting som er verre

enn å lære noe nytt.

Det er viktig at ledere er på plass også etter at kurset er ferdig, og
finner nye arbeidsoppgaver eller nye roller som de kan gå inn i. Og så er

det selvfølgelig et lite tips for de mange lærde. Men det går an å endre på
timeplanen, plassere arbeidsoppgaver på enkelte dager og skjerme

andre dager, sånn at de får konsentrert seg om det temaet.

Og hvis det er flere fra samme enhet som jobber òg, så er det å sette av litt
tid og presse sammen de andre oppgavene, sånn at de har den tida og rommet

for å ha den samhandlinga. For det er det som har mye å si for
gjennomføringa. Jeg vil bare skyte inn at jeg tror det viktigste du som

leder kan gjøre, er å bare vise interesse. Være interessert i at
medarbeiderne dine skal utvikle seg. Og det å sende dem av gårde eller på

kurs og videreutdanninger, det er en viktig del av det. Og så må man være
interessert i å tilrettelegge som best mulig. Men veldig viktig, det

Even var inne på her, vær også interessert i etterkant. Hva er det du nå
har lært? Hvilke nye kunnskaper kan du bringe til torg som resten av vårt

kontor kan få glede av? Er det noe vi vet, så er det at organisatorisk
læring er ganske krevende. Men den er utrolig viktig for at det skal skje

noe. Hva er gevinstene ved å studere disse studiene, da? Det er mange.
Kom med det. For det første så handler det jo om å få inn god del mer påfyll.

Men jeg tenker dette her med nettverket som vi har vært inne på, det er
helt uvurderlig å ha et nettverk av medstudenter som er opptatt av de

samme tingene som deg, og som du jobber med i grupper og utvikler
oppgaver med. Som ofte blir kontakter i etterkant også. Så har jeg lyst

til å skyte inn noe som er litt nytt, da. Heller ikke helt nytt, men vi er
blitt mer oppmerksom på det. Er at i studien nå så legger vi mer vekt også

på dette selvivaretakelsesprinsippet, altså at ... At folk som er i
krevende jobber, sånn som det er å være f.eks. en Nav-veileder ... Så det

tærer jo på dag etter dag, og da er det viktig at vi lærer studentene opp i
noen metoder som gjør at de kan ta vare på seg selv og klare å stå i den

jobben i mange år. Det er en dimensjon ved disse utdanningene som vi har
blitt mer og mer opptatt av i de siste årene. Og så er jo navneansatte en

veldig pragmatisk gjeng. De vil jo gjerne ha redskaper og metoder og
ting som de kan bruke umiddelbart. Og i tillegg til det får de

selvfølgelig teorier og ting som de kan støtte seg på i bakgrunnen. Så de
kan tilpasse ting, da. Men det er jo som Toril sier, de er jo sitt eget

viktigste verktøy. Det er jo de som går inn i brukermøter og sånne ting.
Og hvis det verktøyet blir slitent av å gjøre jobben sin, så må det

verktøyet forbedres på et eller annet vis. Sånn at det er mye bra å hente
her i de kursene. Ja, for det er jo også myke fag vi snakker om her –

kommunikasjon, relasjonskompetanse, veiledning. Dette er fag du
aldri blir utlært i, og det gjør jo også fagene veldig spennende. Du kan

alltid lære noe nytt, du kan alltid utfordre deg sjøl på nye måter. Sånn
at selv om du er i utgangspunktet en ganske godt skolert veileder, så er

det alltid noe å hente. Og hvis folk i Nav har blitt frista av å høre på oss,
hva bør de gjøre nå? Hva er første steg? Første steg er å snakke med

lederen din for å finne ut om det er noe du har lyst til, og om det er noe
enheten har behov for. For det er mye som kan være artig å lære seg, men det

er ikke nødvendigvis sånn at du kan bruke det i arbeidshverdagen, og at
en ikke nødvendigvis er så interessert i det. Men hvis de er det, og det er

de jo ofte, du tenker ofte rett, så er det bare å gå til
videreutdanningssiden vår på Navet, eller gå til universitetssida og

finne ut når søkerfristen er, og sjekke på hva kravene er og
rettighetene dine i forhold til et sånt studieløp. For det er viktig å

være klar over hva man går inn i før man går inn i det, så man slipper å dette
av kurset f.eks. halvveis gjennom fordi det blir for mye å gjøre. Tusen

takk for at dere delte innsikt om utdanningssamarbeidet mellom Nav og
Universitetet i Innlandet. Har du fått lyst til å søke etterutdanning,

kan du gå inn på inn.no og søke på Nav og utdanning, eller du finner lenken
i teksten som beskriver denne podkasten. Første søknadsfrist er 15.4.

Takk til deg som lytta, og på gjenhør i neste episode av Inn i Nav. Der skal
du få høre mer om betydningen av fysisk helse og trening for de som står

litt på siden av samfunns- og arbeidsliv.