Regnskogen - er den virkelig jordas lunger?

Show Notes

Mange har hørt at regnskogen er jordas lunger og lager oksygenet vi puster inn. Men mye av oksygenet kommer faktisk fra bittesmå plankton i havet, og regnskogen bruker nesten alt den lager selv. Likevel er regnskogen livsviktig, av helt andre grunner.

What is Alt Forklart for Barn?

Alt forklart for barn er en podkast for nysgjerrige barn mellom 7 og 14. Hver episode tar for seg én ting i verden — en innsjø som har vært innestengt under isen i 15 millioner år, et dyr som ikke kan drepes, hvordan sand blir til datamaskiner — og bruker ti minutter på å finne ut hvorfor den er så merkelig. Ingen barnestemme, ingen quiz. Bare gode historier om ekte ting.

Alt forklart for barn er et sideprosjekt laget av en pappa og datter. Podkasten er i sin helhet AI-generert: Vi bruker kunstig intelligens til research, manus og til å skape stemmen til «Hedda». Vi kvalitetssjekker innholdet før publisering, men AI kan ta feil, og vi kan ikke garantere at alt er 100 % presist til enhver tid. Vær derfor gjerne kildekritisk sammen med barna!

Vi vil gjerne gjøre podkasten enda bedre! Hører du eller barna noe som ikke stemmer, eller har dere tips til spennende temaer vi bør ta for oss? Send oss gjerne en e-post på [e-mail]

Sommeren 2019 brant det i Amazonas, verdens største regnskog. Bildene gikk verden rundt: svart røyk over grønne tretopper. Folk delte dem med de samme ordene: «Jordas lunger brenner.» Mange skrev også at Amazonas lager tjue prosent av alt oksygenet vi puster inn. Det høres jo helt riktig ut. Trær lager oksygen. Regnskogen har utrolig mange trær. Altså puster vi takket være regnskogen. Men forskerne som studerer Amazonas, ristet på hodet. Tallet stemte ikke. Og selve ideen om jordas lunger stemte heller ikke helt. Hei, jeg heter Hedda, og du lytter til Alt forklart for barn. I dag skal vi finne ut om regnskogen virkelig er jordas lunger, og hva den egentlig gjør for oss. La oss begynne med hvor stor Amazonas er. Regnskogen dekker et område som er rundt fjorten ganger så stort som hele Norge. Tenk deg at du setter deg på et fly over den. Du kan fly i timevis og nesten ikke se annet enn grønt, med svært få byer og veier, bare et teppe av tretopper. Inne i skogen er det varmt og fuktig, nesten som et baderom etter en lang dusj. Det drypper fra bladene, og det summer, skriker og kvitrer overalt. Så hvorfor tror folk at denne skogen er lungene våre? Det har med noe som heter fotosyntese å gjøre. Det er måten planter lager mat på. Et blad tar inn lys fra sola, vann fra røttene og en gass fra lufta som heter karbondioksid. Karbondioksid er den samme gassen du puster ut. Av dette lager planten sukker, som den bruker som mat. Og så slipper den ut noe den ikke trenger, nemlig oksygen. Det er det vi trenger for å leve. Fotosyntesen er grunnen til at det i det hele tatt finnes oksygen i lufta. Og regnskogen driver med enormt mye fotosyntese. Så langt er alt riktig. Men mange glemmer én ting. Trær puster også. Trær bruker oksygen hele tiden, døgnet rundt, akkurat som deg. De bruker det til å brenne opp litt av sukkeret de har laget, så de får energi til å vokse. Om dagen lager de mer oksygen enn de bruker. Men om natta, når det er mørkt og fotosyntesen stopper, bruker de bare. Og trærne er ikke alene. I regnskogen bor det aper, frosker, fugler, maur, sopp og milliarder av bittesmå bakterier. Alle sammen puster. Og det som blir igjen etter at trærne har pustet, tar soppen og bakteriene. Tenk på hva som skjer når et blad faller ned på bakken i regnskogen, eller en grein, eller et helt tre som velter. Det ligger ikke der i hundre år. Sopp og bakterier spiser det opp, ganske fort. Og når de spiser, bruker de oksygen. Hva tror du skjer når du legger sammen alt oksygenet skogen lager, og trekker fra alt oksygenet skogen bruker? Svaret er omtrent null. Regnskogen lager kjempemasse oksygen, og så bruker den nesten alt sammen selv. Det blir nesten ingenting igjen til oss. Forskeren Yadvinder Malhi fra Universitetet i Oxford, som har studert regnskog i mange år, forklarte dette da brannene herjet i 2019. Når man ser på hele regnestykket, gir Amazonas oss nesten ikke noe oksygen i det hele tatt. Det er litt som et bakeri som baker tusen boller hver dag, men der de ansatte spiser opp nesten alle sammen før det kommer kunder. Ordet lunger passer egentlig ganske bakvendt også. Lungene dine tar inn oksygen og puster ut karbondioksid. Når sola skinner, gjør trærne det motsatte. Så hvis regnskogen er en lunge, er den i hvert fall en lunge som puster baklengs. Det synes jeg er ganske morsomt. Men hvor kommer da oksygenet vi puster fra? Mye av det kommer fra havet. Der flyter det bittesmå planter som heter planteplankton. De er så små at du ikke kan se dem uten mikroskop, men det finnes utrolig mange av dem. Omtrent halvparten av all fotosyntesen på jorda skjer i havet. Og lufta er allerede full av oksygen. Omtrent en femtedel av lufta rundt deg er oksygen. Det har bygget seg opp litt etter litt over mer enn to milliarder år, mye takket være bittesmå organismer i havet. Det er en så enorm mengde at forskerne har regnet ut at selv om alle skogene på jorda forsvant, ville oksygenet i lufta knapt gått ned. Når det gjelder oksygenet, i hvert fall, ville du pustet akkurat som før. Så da kan vi slappe av? Da betyr ikke regnskogen så mye? Jo. Den betyr utrolig mye, bare av helt andre grunner. Den første grunnen er karbon. Husker du at trærne tar inn karbondioksid og lager sukker av det? Det sukkeret blir til ved, blader og røtter. Trærne lagrer altså karbonet inni seg selv, i stammer som kan bli flere hundre år gamle. Amazonas er som et gigantisk lager for karbon. Når skogen brenner eller blir hogget ned og råtner, slipper mye av dette karbonet ut i lufta igjen som karbondioksid. Og mer karbondioksid i lufta gjør at jorda blir varmere. Den andre grunnen er regn, for regnskogen lager sitt eget regn. Et stort tre suger opp vann fra bakken med røttene sine. Vannet går hele veien opp gjennom stammen og ut gjennom små hull i bladene, som damp. Ett eneste stort tre kan sende flere hundre liter vann opp i lufta på én dag. Det er som om det tømmer flere badekar rett opp i himmelen. Gang det med alle trærne i Amazonas, og du får enorme skyer av vanndamp som svever over skogen. Forskere kaller dem flygende elver. Den brasilianske forskeren Antonio Nobre har regnet ut at trærne i Amazonas sender omtrent tjue milliarder tonn vann opp i lufta hver eneste dag. Det er mer vann enn det som renner ut i havet fra selve Amazonaselva, som er verdens største elv. Det renner altså en større elv i lufta over skogen enn i elva på bakken. Disse flygende elvene blir til regn, både over skogen og langt unna, på gårder og i byer i Sør-Amerika der millioner av mennesker bor. Og regnet faller ned i skogen igjen, så trærne kan suge det opp på nytt. Skogen vanner seg selv. Men det betyr også at det kan gå motsatt vei. Hvis det forsvinner for mye skog, blir det færre trær som lager regn. Da blir det tørrere, og når det blir tørrere, dør flere trær. Noen forskere er bekymret for at deler av Amazonas en dag kan slutte å være regnskog, og heller bli mer som en tørr gresslette med spredte trær. Det finnes allerede målinger som viser at i de mest hogde delene av Amazonas slipper skogen nå ut mer karbondioksid enn den tar opp. Hvor nær den grensen vi er, vet ingen sikkert. Det er et av de store spørsmålene forskerne prøver å finne svar på. Så er regnskogen jordas lunger? Nei, egentlig ikke. Den gir oss nesten ikke noe oksygen. Men den lagrer enorme mengder karbon, den lager regn til et helt kontinent, og den er hjem for flere slags dyr og planter enn nesten noe annet sted på jorda. Her er noe du kan prøve neste gang det er en solrik dag. Be en voksen om hjelp til å tre en gjennomsiktig plastpose over en grein med blader, på et tre eller en busk. Knyt posen løst fast rundt greina, og la den henge i noen timer. Når du kommer tilbake, har det samlet seg små vanndråper inni posen. Det er vann som treet har sendt ut gjennom bladene, akkurat som trærne i Amazonas gjør hver eneste dag. Husk bare å ta av posen igjen når du er ferdig, så greina får puste. Mange takk for at du hørte på Alt forklart for barn.