Bruk av kommunikasjonsapper i barnehager.

I denne episoden skal vi se nærmere på de komplekse konsekvensene som bruken av kommunikasjonsapper har for barnehager. Vi skal undersøke hvordan disse appene påvirker samarbeidet mellom foreldre og ansatte, og hvordan de  er med å former arbeidshverdagen til barnehagepersonalet. Har teknologien overtatt så mye at den går på bekostning av verdifull tid sammen med barna? Vi vil også diskutere hvordan kommunikasjonsapper kan bidra til å omdefinere foreldrerollen og hvilken innvirkning de har på dynamikken i barnehagemiljøet. Du møter doktorgradsstipendiat Karoline Jangård Selliseth i samtale med lektor i pedagogikk Eivind Rogne, begge ved Høgskulen på Vestlandet. Se også Selliseth sitt debattinnlegget i Bergens Tidene om samme tema.

What is BluPodden?

Kvardagsliv i barnehagen. Produsert av Høgskulen på Vestlandet

I denne episoden av Bluepoden diskuteres hvordan digitalisering og bruk av kommunikasjonsapper påvirker barnehagesektoren. Doktorgradsstipendiat Karoline Jangård Selliseth deler innsikter fra sin forskning på hvordan teknologiske løsninger påvirker foreldresamarbeid, ansattes arbeidshverdag og barnas rolle.

Tidligere foregikk kommunikasjon mellom foreldre og barnehager via ansikt-til-ansikt-samtaler, e-post, brev og telefonsamtaler. Innføringen av apper som MyKid har effektivisert informasjonsflyten ved å gjøre den mer sentralisert og standardisert, noe som har redusert risikoen for at informasjon ikke når frem. Likevel har overgangen til digital kommunikasjon ført med seg utfordringer, som skepsis fra ansatte og foreldre i startfasen. Apper som MyKid og Vigilo har også blitt kritisert for brukervennlighet og personvernutfordringer.

Barnehager som ikke bruker kommunikasjonsapper, har mer ansikt-til-ansikt-kommunikasjon og fysiske mapper for pedagogisk dokumentasjon, men informasjonen kan være mindre tilgjengelig og mer fragmentert. Barnehager med apper opplever en mer effektiv og strukturert informasjonsflyt, men dette fører ofte til økt arbeidsmengde for de ansatte. Mange bruker tid på å laste opp bilder, loggføre aktiviteter og oppdatere foreldrene, noe som kan gå på bekostning av tiden sammen med barna.

Foreldre får større innsyn i barnehagehverdagen gjennom appene, noe som kan styrke samarbeidet, men også skape et maktforhold der foreldre opptrer mer som kunder. Samtidig fører dette til en intensivering av barnehagelærernes oppgaver, der de både skal presentere pedagogisk kvalitet og møte foreldrenes forventninger. Barna kan også bli fremstilt som et produkt i barnehagens markedsføring, der de positive sidene ved barnehagehverdagen fremheves, mens utfordringer og kaos sjelden vises.

Bruken av appene kan bidra til effektivisering og oppfyllelse av dokumentasjonskrav fra myndighetene, men også føre til at standardisering og digitalisering kan gå på bekostning av pedagogisk nærvær og skjønn. Karoline peker på viktigheten av at barnehagelærerstudenter allerede under utdanningen reflekterer over hvordan kommunikasjonsapper brukes og utvikler strategier for å sette grenser for bruken. Bevissthet rundt disse verktøyene er avgjørende for å sikre at de brukes til å fremme barnehagens formål uten å overskygge kjernen i arbeidet, som er å være til stede for barna.

Podkasten avsluttes med en diskusjon om hvordan balansen mellom foreldresamarbeid, myndighetskrav og barnehagens pedagogiske arbeid kan ivaretas i møte med økende digitalisering. Karoline understreker at en gjennomtenkt tilnærming til bruk av teknologi er nødvendig for å håndtere de mange krysspressene i sektoren.