Subscribe
Share
Share
Embed
Synshemmede Sølvi Marie Risøy og Magne Bolme vil utfordre både blinde og seende i podkasten iBlinde, med ærlige samtaler om livet som blind, analyse og diskusjon, ispedd en dose humor.
Velkommen tilbake til iBlinde. Media er et viktig verktøy når blinde ønsker å påvirke og skape samfunnsendring og endring I eget liv. Og det handler denne podkasten om. Så Magne, dette burde egentlig vært en del av sesong 3.
Magne:Det var en forglemmelse.
Sølvi Marie:Det var litt pinlig. Men bedre sent enn aldri? Absolutt. Vi har jo vært litt I media, har ikke vi det?
Magne:-Jo, det har vi.
Sølvi Marie:Vi har brukt det som verktøy for å påvirke. Generelt kan jeg si at vi rammer inn blinde og funksjonshemmede generelt I media. Og så kan vi si at på alle sider av alt som handler om media og er funksjonshemmede underrepresentert. Vi har vanskeligere tilgang til media, særlig også blinde og folk som er døve, altså folk med sansetap.
Magne:-Folk med sansetap stiller klart klart svakere.
Sølvi Marie:Det er et menneskerettslig og ytringsfrihetsproblem. I tillegg er vi underrepresentert når det gjelder folk som jobber I media.
Sølvi Marie:Det er veldig få som representerer oss I media, som er journalister og aktive I media. Heia, heia til dere som er der, men det er få. Og så viser det seg også at vi er underrepresentert når det gjelder saker som blir laget om våre utfordringer og våre situasjoner.
Sølvi Marie:Da Det ble sendt en alternativrapport fra funksjonshemmede organisasjoner til FN I forbindelse med at FN hadde tilsyn om hvordan vi ser på CRPD, og de påpekte at det ser ut til at det blir skrevet stadig mindre. Og at kompetansen I media på funksjonsnedsettelse er veldig lav.
Magne:Lav, og det fører også til at det ikke bare dårligere representasjon, men også en slags skeivrepresentasjon.
Sølvi Marie:Det gjør at ofte blir presentasjonen av blinde, hvis du tar blinde og døvblinde spesielt, blir det ofte basert på stereotypier. Vi er aller mest I media som negativ metaforer.
Magne:-Veldig mye brukt I negativ metaforssammenheng. Referansen til funksjonsnedsettelsen.
Sølvi Marie:Hvis du søker på blind eller blinde I for eksempel et stort Artekst-Retriever-databaser, så får du ekstremt mye treff, men veldig få av dem handler om blinde. De handler om blinde som en språklig metafor for alt som er trist, dumt og vanskelig. Så det blir ofte basert på stereotypier. Journalister sliter ofte med språket, med hvordan de skal snakke om oss og de tingene som har med oss å gjøre. Det er vanskelig å få tilgang.
Sølvi Marie:Jeg vil bare ramme det inn med det, at i utgangspunktet er vi som vanlig fucked. Kan vi si det?
Magne:Det en god vei å gå.
Sølvi Marie:Ja, det er en god vei å gå, men det er ikke umulig. Nå
Sølvi Marie:Og nå skal vi snakke om hvordan vi kan bruke media som et verktøy. Hvordan har du brukt media som et verktøy for å påvirke vår situasjon Bolme?
Magne:Jeg har brukt det både I interessepolitisk sammenheng som organisasjonmenneske, men jeg har også brukt det rent privat for å få satt ting på dagsorden som var farlig for meg I privatlivet, men som har egentlig hatt sammenheng med synstapet mitt. Ja. Så jeg har brukt det på litt forskjellige måter.
Sølvi Marie:Kan du fortelle om et par konkrete medieoppslag du har hatt?
Magne:I sin tid var jeg med
Magne:for å få gjort den første diskriminerings- og tilgjengelighetsloven til å få forskrift på plass der. Da fikk jeg faktisk kronikk-trykk I avisa om det. Og så har jeg også da I den tiden jeg bodde I Vestfold
Sølvi Marie:Det var vel I de gode gamle dagene du faktisk fikk betalt for å skrive kronikk?
Sølvi Marie:Nei, etter det?
Magne:Det var etter det. Det er så lenge siden det er steinalder. Da snakker vi om årtusenskiftet. For da var det en veldig farlig fotgjengerssituasjon for blinde I Horten. Da fikk jeg det på trykk I avisa
Magne:Og fikk opplyst om at det var farlig, og at lokalpolitikerne burde ta tak I det. Det er 2 konkrete eksempel. Jeg har vært med og brukt mediebevisst I en diskrimineringssak med buss.
Sølvi Marie:Jeg og deg skrev leserinnlegg sammen for å få fokus på blinde sin situasjon I utdanning og opplæring. Vi brukte deg som eksempel på en som hadde vært blind hele livet, og hvilke typer opplæring man trenger, og hvordan situasjonen var I dag og før. Og så brukte vi meg som eksempel. Er det lett eller vanskelig å få en kronikk på trykk Bolmen?
Magne:Det var vanskelig,
Magne:og det slet ikke lettere nå.
Sølvi Marie:Men generelt kan vi gi dere noe hint om språket. Hvis du føler at du har et litt enkelt språk, ikke er fortvilt, for det er ofte det de vil ha. De vil ofte ha det ganske enkelt og greit forklart, og de skyter ofte unna mer komplekse framstillinger. Du bør ikke mange poeng, ett, maks 2 poeng I en kronikk og prøv å holde framstillingen så enkel og klar som mulig, og tenke at alle skal forstå dette. Jeg husker en gang jeg skrev en kronikk som fagperson. Det er jo helt utenom dette, men jeg husker jeg fikk tilbakemelding om at, her må du, Da skrev jeg som fagperson, og det var forventet at jeg skulle være fagperson. likevel fikk jeg tilbakemelding om at her må du legge om språkbruken din. Det som står I avisen, skal en som går på videregående forstå.
Magne:Ja. Kanskje det er en tommelfingerregel at det du skriver, skal kunne leses av naboen din, eller
Magne:faren din.
Sølvi Marie:Og forklar ord og begrepet. Folk vet ikke hva brail er. Det må du forklare. hva er en leseliste, det må du forklare, sånne ting, hvis du kommer inn på sånne ord og begreper.
Magne:Ha et klart poeng.
Magne:Presenterer tidlig. Og hold det til et klart og enkelt språk.
Sølvi Marie:Ja. Få gjerne hjelp av noen. Særlig hvis du skulle være så heldig at du kjenner noen som er journalistutdannet eller norsklærer. Medleser er god når du står fast. Vi fikk hjelp til å plassere ting på riktig plass i kronikken.
Sølvi Marie:det var ikke nødvendigvis hva vi sa, men hvordan det ble fremstilt.
Magne:Det er generelt en god skriveregel at hvis du
Magne:har tid og kontakter så
Magne:er alltid greit å ha noen til å komme inn og se på det du driver med.
Sølvi Marie:Ja, husk også at mediene tar veldig gjerne inn positive ting. Du kan påvirke veldig med positive ting. For eksempel den gangen jeg hadde på trykk I Bergens Tidende "Takk til nav og Bergen Taxi". Da hadde jeg skrevet om at jeg I utgangspunktet ikke ville bli taxiblind. At jeg var blitt taxiblind, altså en blind som var ganske avhengig av taxi, og at jeg var så takknemlig for de ordningene.
Sølvi Marie:Slike ting. Det har fått gitt masse positive ringvirkninger. 2 år etterpå var jeg hun som hadde skrevet så fint. Jeg fikk til og blomster på døra av Bergen taxi. Så ros også tjener vår sak som funksjonshemmet hvis det er verdt å rose noe.
Magne:Det er faktisk veldig viktig
Magne:å kunne
Magne:gi tilbake beskjed om ting som er bra.
Sølvi Marie:Men media er ikke bare aviser. Media er radio, TV og aviser. Nå kan vi godt snakke litt om hvordan det er å stå fram, Magne. Hva pleier vi å si I noen år som du hater sånn at folk sier?
Magne:De åpner opp om.
Sølvi Marie:De åpner opp om, ja. Åpner opp om den vanskelige tiden. Vi er så heldige at vi ikke er kjente, så vi slipper å åpne opp.
Magne:Nei, det er ingen som spør om hvordan vi åpner opp om.
Sølvi Marie:Nei. På en måte gjør de det.
Magne:Ja for vi skal åpne opp uansett.
Sølvi Marie:Ja. For det viser seg I vår praktiske erfaring, og I hvert fall I min, at ønsker du en sak på trykk, og du ønsker den på trykk raskt, må du et ansikt til den saken. Minimum ett ansikt til den saken. Det er ofte betingelsen for at du får det på trykk. Hvis du søker I Bergens Tidende NRK, finner du en del artikler med blinde Sølvi Marie, døvblinde ditt og datt.
Sølvi Marie:Tror du jeg liker veldig godt å være blinde Sølvi Marie?
Magne:Jeg tenker at førsteamanuensis Sølvi Marie det like dårlig.
Sølvi Marie:Ja, eller liker dårlig. Du vet at jeg ikke er skamfull av at jeg er blind, døvblind. Jeg er mer enn det.
Magne:Du blir den funksjonsnedsettelsen, og det er det.
Sølvi Marie:Ja, og så blir det også det For meg smerter det meg hver gang jeg må gjøre det, men jeg gjør det hver gang det er så viktig at det er nødvendig. For nesten ikke så lenge siden, det var ett og et halvt år siden, nesten, var det forslaget om å kutte stort I BPA I Bergen, I tildelingen til BPA. Vi blinde var de som nettopp hadde kommet med. Da snakket jeg med, Nå namer jeg Eva, Eva kirkevik, og sa at vi må gjøre noe. Ja, men det er så kort tid igjen til budsjettmøte.
Sølvi Marie:Ja, men vi må gjøre noe. Da avtalte vi rett og slett, hva hva har du tid til? Hva har jeg tid til? Eva skrev en kronikk. Hun skrev en knakende god kronikk, som kom på trykk.
Sølvi Marie:Og så var jeg, Det var en ren vurdering. Hva slår mest blinde Eva eller døvblinde Sølvi Marie? Døvblind slår hardere enn blind. Dere kan kanskje synes at dere som lytter etter høres litt kynisk ut. Skal love dere at verden der ute er kynisk også.
Sølvi Marie:Vi må også kunne tenke kynisk. Døvblinde Sølvi Marie er redd for å miste hjelpen sin, BPA-en sin, og det virket. Jeg skal ikke si at det var bare det jeg og Eva gjorde som virket, men på en uke ble saken snudd. Men jeg måtte. Jeg hadde en assistent som stilte sporty opp på bilder.
Sølvi Marie:Det var rett før jul. Vi pyntet juletre Og alle disse tingene her. Så det er en slags trade off.
Magne:Ja, og så er det klart, Det er jo slik på mange vis I media. Du må en knagg å henge saken på. For å nå gjennom, så er det klart at her representerte du jo. For nå blir du jo en representant for en sak og gruppas sin sak. Da må du ta Det viktigste er å ta eierskap til rollen.
Magne:At du blir en god representant som klarer å markedsføre eller stå for den saken på en god måte, slik at
Magne:du får over budskapet på en ryddig og god måte.
Sølvi Marie:Men min bønn til lytteren er at dere må forstå at når vi gjør det, så er det faktisk ikke fordi vi ønsker å gjøre det. Mitt ønske er at media skal skrive og ha en annen dynamikk. At de skal grave fram saker om oss selv, at de skal sette søkelys på den åpenbare urettferdigheten vi lever I hver eneste dag, at de skal gjøre oss en jobb som vaktbikkje og sette et søkelys på det uten at vi må utlevere oss. Det er det jeg ønsker.
Sølvi Marie:Noen vil kanskje tenke at når de ser en med funksjonsnedsettelse som står frem I media igjen, så Jeg har jo hørt "åh snakk om å være oppmerksomhetssyk og vil ha masse oppmerksomhet". Men legg alltid merke til at sakene man står fram til, er omtrent alltid saker som fører til endring. Fører det til endring for en, fører det til endring for alle.
Magne:Jeg tenker at det er viktig å ha i mente
Magne:Ja,
Sølvi Marie:det er det.
Sølvi Marie:Men apropos vaktbikkje. Det var ikke så lenge siden jeg hadde en sak jeg jobbet med, som aldri kom I media, men da media likevel var sterkt involvert.
Magne:Det er også en viktig ting å tenke på. Når journalister begynner å ringe, så skjer det noe. For en del er det en veldig varselklokke.
Sølvi Marie:Det som skjedde, var at Tibi over natta fjernet adgang til faglitteratur. Tibi, biblioteket for tilrettelagt litteratur.
Sølvi Marie:Jeg begynte å jobbe med det, for for meg var det i praksis en
Sølvi Marie:oppsigelse fra jobben min.
Magne:Det er som å bli fortalt at du kan sitte på kontoret ditt, men du får ikke noe å jobbe med.
Sølvi Marie:Jeg var på vei tilbake I jobb, så for meg var det helt krise. Jeg heiv meg rundt og brukte noen dager på det der. Det første jeg gjorde, var å ringe media. Da måtte jeg presse litt. Da ringte jeg NRK og BT.
Sølvi Marie:Så hadde det gått en dag, ingen hadde tatt det. Da tok jeg kontakt med begge og sa at hvis du ikke skriver om det, så går jeg til en annen. Du har 2 timer på å bestemme deg. Det virker på BT. NRK er veldig vanskelig å få kontakt med. Da begynte det med at jeg sendte inn et leserinnlegg, og så endte det med at de begynte å jobbe med saken istedenfor.
Sølvi Marie:Da begynte media å ringe rundt. De begynte å be om innsyn. De begynte å gjøre en, det var en seriøs journalist som gjøre en seriøs jobb. Jeg var over alt. Jeg ringte forlegger, ringte departementet og direktoratet, ringte Tibi selv og var over alt.
Sølvi Marie:Og en-tre dager ringte direktøren til meg og sa at det er I orden. Du får adgang. Da måtte jeg sende melding til journalisten om at det har ordnet seg.
Magne:Men det er også viktig å presisere at det ikke var du som fikk adgang, det var slik at det ordnet seg for
Sølvi Marie:Ja, alle fikk. Og blinde I arbeid fikk noe vi aldri har hatt før. Vi fikk produksjonsrett. Det har ikke blinde I arbeid hatt. Nå har alle med en tilknytning til arbeidslivet rett til å få produsert den faglitteraturen de trenger I jobben sin.
Sølvi Marie:Det ble et stort skritt for oss. Men da var media sånn som media skulle være. Skrev journalisten tilbake til meg veldig kjekt å høre at det ordner seg. Da har vi fungert som vi skal fungere, som en vaktbikkje for de svake, og vi har fungert som et pressmiddel. Jeg er så takknemlig for at det finnes så ideologisk sterke personer I media.
Sølvi Marie:Ikke bare farken og, der røk saken min. Jeg har jobbet mye med denne, for det hadde jo journalisten også.
Magne:Men I redaksjonen vet de jo hva som står. At det blir godskrevet uansett.
Sølvi Marie:Ja, det tenker jeg også. At det blir godskrevet hun uansett. Men jeg tenker uansett at det var, For meg var det veldig kjekt. Vi samarbeider ikke. Jeg bare ga henne informasjon hele tiden underveis.
Sølvi Marie:Ikke sant? Ga henne ledetråder. Hvis du ser der, så står det sånn og sånn. Hvis du går der, så er det sånn og sånn.
Sølvi Marie:Så Ja, da har vi snakket litt om media som en slags vaktbikkje og hvordan man kan ha et samarbeid. Er det noe vi må passe på I møte med media?
Magne:Det med de stereotypiene som vi må passe på at de ikke får reprodusert igjen alt for mye av. Det er klart at det er så grunnfestet at en del må vi ofte. Vi kan ikke ta alt, men vi må prøve å passe på at måten vi representerer oss selv på, er noe vi kan leve med.
Sølvi Marie:Jeg vet at mange blinde har problemer med å stå frem med seg selv som suksesshistorie. Det er gode grunner til at man har problemer med det. Man ønsker å være noe mer. Jeg ønsker å være noe mer enn den blinde førsteamanuensisen. Jeg ønsker å være førsteamanuensis.
Sølvi Marie:Men tenk litt. Hvis du har noe flott med deg som media ønsker å skrive om, at det kan også være å bryte ned fordommer mot oss. Og alt som bidra til å bryte ned fordommer mot oss. Det bryter også ned de barrierene vi møter I samfunnet. Jeg tenker at, jeg skjønner at det er et offer, men prøv likevel hvis du orker å gjøre det likevel.
Sølvi Marie:Og heller prøv mer sånn at det står bare en setning: by the way, personen er blind. At ikke alt handler om at du er blind, men at det kommer frem også.
Magne:Det er en del av hverdagen din. En del av hverdagen. Det er ikke noe poeng å underslå det, men det er en del av hverdagen. Å vise det som en del av hverdagen din.
Sølvi Marie:Det blir sånn hvis vi alltid må klage, og vi må jo ofte klage, for vi har jo sykt mye å klage på. Opplever jo at lover og regler, Det er jo ikke følelser vi blir krenket på. Vi opplever jo faktisk at lovet blir brutt hver eneste dag.
Magne:Det er mer enn nok å ta tak I, enn å føle rundt.
Sølvi Marie:Så vil jeg si også dette med at du styrer ikke hvilke overskrift de laget på det du skriver I avisen, hverken det du skriver eller du sier. Vær også oppmerksom på at hvis du blir gjort intervju, har du rett på sitatsjekk. Men du har ingen kontroll på hva journalisten skriver om deg. Du har kun kontroll på akkurat sitatet, og du har heller ingen kontroll på hva de andre sier, hva de andre som er intervjuet, skriver, osv. Så du må vite at I en setting, I møte med media, kan det komme på trygge ting som du ikke er helt overbegeistret over, og som du ikke har hatt fullstendig kontroll over.
Magne:-Og det er vi ikke alene.
Sølvi Marie:-Nei, sånn er det for alle I media. Men kanskje, Magne, jeg vil påstå litt verre enn noe, og så vender vi tilbake til kompetanse på funksjonsnedsatt.
Magne:Det er de generelle holdningene og stereotypier i media, som vi dessverre lever med.
Sølvi Marie:Media er et nyttig verktøy. Det er et viktig verktøy. Det er et verktøy for oss som enkeltpersoner, og det er et verktøy for organisasjoner. I går så vi noe vakkert skje som var et resultat av at organisasjoner brukte media som et verktøy. Da har det vært sånn at det har vært kutt I arbeids- og utdanningsreiser.
Magne:De har gått tom for penger. Nå spiller vi inn midten av juni.
Sølvi Marie:Ja, og Handikapforbundet var raskt på saken, Blindeforbundet var raskt på saken. Og mens regjeringen satt I budsjettforhandlinger, kom det på en NRK-sak om en person som sannsynligvis måtte si nei til en jobb, en blind person. De måtte sannsynligvis si nei til en jobb hvis de ikke fikk arbeids- og utdanningsreise. Så går det bare en dag, og så er det budsjett forlik, og så er det kommet med. Men det er klart det er kommet med fordi politikerne blir gjort oppmerksom på at
Magne:det er helt uholdbart. Det er et helt konkret eksempel på. Det er også da For her har vi våre store organisasjoner I ryggen som faktisk har tatt dette og gjort en ordentlig jobb.
Sølvi Marie:Dere kan gå til organisasjonen deres og be om litt hjelp I møte med media også, hvis dere føler behov for Hvis du har en organisasjon.
Magne:Det var min kamp med busselskapet I Vestfold. Der var Blindeforbundet også til stor hjelp, for de har kontaktet og var med og stepp med brukerne til at vi kom på NRK.
Sølvi Marie:Nå tror jeg vi må gi oss Bolme.
Magne:Ja, nå må vi gi meg.
Sølvi Marie:Men vi sier bare det: media, bruk media som kanal, men ikke vær naiv. Det håper vi har bidratt til at du ikke er med denne episoden. Du har hørt en episode av podkastserien iBlinde, utgitt av KABB.
Magne:Serien er produsert av Magne Bolme og Sølvi Marie Risøy.
Sølvi Marie:Vignett ved Kurt Ove Mæland. Og lydproduksjon er ved Mathias Rørvik.
Magne:Kontakt oss gjerne på iblinde@kabb.no.
Sølvi Marie:Eller Facebooksiden iBlind