Det kan være mange som har meninger om hva du skal gjøre med livet ditt. Men da de voksne tok utdanning var samfunnet helt annerledes. Og ingen vet jo egentlig hvordan det er å være deg?
En podkast om å ta det riktige valget etter videregående.
Medvirkende:
Anne Holm-Nordhagen er vår faste ekspert i podden. Hun er førstelektor på USN og er programkoordinator for universitetets master i karriereveiledning. Anne har jobbet som lærer og rådgiver i videregående skole i 10 år. Før det jobbet hun som sykepleier/spesialsykepleier i psykisk helse. Anne er utdannet sykepleier med videreutdanning innen psykisk helse. Hun har også tatt praktisk pedagogisk utdanning (PPU), samt doktorgrad i karriereveiledning.
Jan-Henrik Kulberg er fast programleder. Han jobber i kommunikasjonsavdelingen ved USN, og har også vært mange år i NRK Radio.
"Hva skal jeg bli - og hvordan skal jeg bli det?" er produsert av kommunikasjonsavdelingen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
https://www.usn.no/podkast/podkaster/hva-skal-jeg-bli-og-hvordan-skal-jeg-bli-det
Transkripsjon
Jan-Henrik: Mange har meninger om hva du skal gjøre med livet ditt. Foreldre, steforeldre, besteforeldre, venner. Men da de voksne tok utdanning, var samfunnet helt annerledes. Og ingen vet egentlig hvordan det er å være deg. I denne podkastserien skal vi forsøke å hjelpe deg med å finne veien etter videregående. Dagens tema er «Hvem bør jeg høre på, og hvordan vet jeg forskjellen på gode og dårlige råd?»
Hei og velkommen til en ny episode, som handler om å spørre om råd og ta imot råd. Jeg heter Jan-Henrik Kulberg og jobber i kommunikasjonsavdelingen på USN. Med meg har jeg Anne Holm-Nordhagen, som har jobbet ti år som lærer og rådgiver i videregående og har master i karriereveiledning. Nå jobber Anne på USN med å utdanne andre karriereveiledere. Anne, hvem bør du snakke med først? De som kjenner deg best?
Snakk med mange
Anne: Det er et godt spørsmål. Jeg tenker at det viktigste kanskje ikke er hvem man snakker med først, men at man er klar over at man kan snakke med ulike folk. Vi har alle ulike mennesker rundt oss i hverdagen, et nettverk, enten stort eller lite. Det kan være familie, venner og medelever, eller de voksne på skolen, altså lærer og rådgiver. Det kan være kollegaer på en jobb du har, trenerne dine og andre du kjenner.
I et sånt nettverk er det vanskelig å si hvem man skal spørre. Som regel kan ingen i nettverket svare på alt, men alle kan svare på noe. De du har i nettverket, tar gjerne ulike roller overfor deg og kan sannsynligvis bidra med ulike ting. Når vi kjenner nettverket vårt godt, har vi gjerne en anelse om hvem vi henvender oss til med de ulike spørsmålene, og hvem jeg kan drøfte de forskjellige problemstillingene med.
Når det gjelder jobb og utdanning, kan det hende du skal prøve å være litt åpen om hvem du snakker med. Det er ikke sikkert du vet helt hva de ulike folka i nettverket ditt kan bidra med. Du kan tenke at det ikke er noen vits å spørre ham eller henne om det, men så kan det faktisk være en vits likevel. Det kan finnes erfaringer hos andre som du kan ha bruk for, men som du ikke kjenner til. Jeg tenker spesielt på menneskene rundt deg som har vært i jobb en stund, eller som har tatt forskjellige typer utdannelser. Det er ikke sikkert du har helt oversikt over hva de har gjort tidligere i livet.
Jan-Henrik: Men en på videregående kan kanskje tenke: Er det vits i å snakke med noen som er 20 år eldre enn meg? De aner jo ikke noe om livet nå. De kjenner meg kanskje, men kanskje ikke så godt som jeg tenker de burde. Og de levde i en helt annen tid. Hva tenker du om det?
Anne: Jeg tenker at selv om folk har levd i en annen tid og hadde litt andre utgangspunkt for valgene sine, så har de levd. Og det å ha levd har gjort at de har lært, og det de har lært, kan de videreformidle til andre. Så jeg tenker at alle er verdt å lytte til. Så kan man heller ta det man hører med en klype salt, eller vurdere det opp mot hva man selv tenker er fornuftig.
Jan-Henrik: Tenk på den klassiske: «Det er lurt å ta på lue, for det er faktisk minus ti grader ute.» «Nei, jeg trenger ikke lue.» «Jo, men jeg har faktisk levd en stund lenger enn deg, så jeg vet at lue og kanskje stillongs er lurt når det er så kaldt.»
Anne: Det er lurt i 14 minus, ikke sant? Vi gjør oss noen sånne erfaringer. Det kan være ganske irriterende å høre på sånne råd, men det ligger mye læring i erfaring, og det er ingen ulempe å overføre den læringen.
Jan-Henrik: Og det med andres venner: Hvor langt ut skal du gå? Én ting er å spørre de du kjenner, men så er det noen du ikke kjenner så godt, men som du vet har en erfaring du kunne vært interessert i å høre om. Må man være litt modig da?
Anne: Ja, litt modig og litt nysgjerrig. Tør å gå litt utafor den vanlige omgangskretsen hvis det er spesielle ting du er nysgjerrig på eller vil høre mer om. Og man kan på mange måter dra nytte av andres nettverk. Hvis du kjenner noen som kjenner noen som veit noe om det du trenger å vite, hvorfor ikke prøve å komme dit? Og snakke med de som sitter inne med kunnskap du kan ha bruk for.
Jan-Henrik: Hvor tidlig bør man begynne å spørre? På ungdomsskolen, eller siste år på videregående?
Anne: Barn spør jo mye. Barn spør ukritisk og åpenhjertig og mye om mye rart. Jeg skulle ønske at ungdom fortsatte med det, men ungdom slutter litt å spørre. Det er lett å si, men vi skal dra nytte av å være nysgjerrige hele livet. Jo tidligere du begynner å spørre og være nysgjerrig, jo bedre utgangspunkt har du for å lære.
Jan-Henrik: Så er det mange som har som jobb å gi råd. De kjenner deg kanskje ikke like godt som foreldrene dine, steforeldrene dine eller andre som står deg nær i familien. Men det finnes kanskje andre fordeler med å snakke med dem. Hva kan disse profesjonelle rådgiverne hjelpe med?
Profesjonell hjelp er gratis
Anne: Det er mye. Profesjonelle råd som ikke tar utgangspunkt i deg som person, kommer i ulike former. Det ligger veldig mye tilgjengelig informasjon ute som kan ses på som en form for råd. Informasjon på nett om studiesteder, bransjer og yrker er lett tilgjengelig. Den er statisk og ikke nødvendigvis tilpassa akkurat deg, men den er oppdatert og riktig, og det kan være nyttig. Sånne råd kan være fine å supplere din egen prosess med. Informasjonen er også gjerne supplert med «kontakt oss her for mer informasjon». Så handler det om å gjøre det, hvis det er noe du lurer på. Bruk faktisk informasjonsmulighetene du har, og kontaktene som oppgis. Du kan også bruke offentlige, kvalitetssikrede sider, for eksempel utdanning.no.
Så har du andre profesjonelle aktører, for eksempel rådgiveren på skolen. Alle elever har både rett på og tilgang til en rådgiver på skolen. De er kvalifiserte til å gi gode råd, men også til å veilede deg fram til svarene du trenger for å ta gode valg. I tillegg til rådgivere er det viktig å huske at lærere og andre ansatte på skolen også kan ha mye fornuftig å bidra med på veien mot studier og jobb.
Utenfor skolen, for de som ikke er i skolesystemet, finnes det karrieresentre som tilbyr veiledning for Norges voksne befolkning. Karrieresentrene fins i hvert eneste fylke, så de er lette å få tak i. Der får du et gratis og uforpliktende tilbud om karriereveiledning, enten ved oppmøte eller digitalt. Det finnes også karriereveiledning på nett. Vi har en helt ny, nasjonal, offentlig karriereveiledningstjeneste som heter karriereveiledning.no. Der kan du få karriereveiledning på nett. Du kan velge å være anonym hvis du ønsker det, men det kan også være utgangspunktet for en mer personlig type veiledning.
Så fins det private aktører som tilbyr veiledning. Og det fins tester og kartlegginger som også gir en form for råd og svar på ting du lurer på. De er hensiktsmessige å bruke, spesielt hvis du kan kombinere dem med en samtale med en profesjonell som vet hvordan slike verktøy kan brukes.
Jan-Henrik: Men det er ikke sånn som med vaksine, at du bare får en innkalling om at nå kan du komme for råd. Må du være aktiv selv og ta initiativ for å få en avtale, eller få rådene?
Anne: I de aller fleste tilfeller er det lurt å være flink til å be om råd og stille spørsmål. På skolen vil du av og til få tilbud om karriereveiledning eller rådgivning uten at du har bedt om det. For eksempel fordi rådgiveren kommer ut i klasserommet og informerer, eller gjør veiledningsøvelser. Både på ungdomsskolen og videregående er det også rådgivere som kaller inn elever til samtale. Så noen ganger kan man bli kalt inn, men i de fleste tilfeller er råd og veiledning noe du må oppsøke aktivt sjøl.
Gode og dårlige råd
Jan-Henrik: Vi kaller det råd, og det er kanskje viktig å tenke over. For ingen sitter på fasiten over livet ditt. Så spørsmålet er: Hvem bør man høre på, og hvem bør man ikke høre på eller overse? Hva tenker du om det?
Anne: Ikke overse noen, fordi alle kan komme med gode råd. Selv om magefølelsen din sier at dette gidder du kanskje ikke høre på, så ikke slå bort ting før du har gitt det en sjanse. Vær åpen i møte med råd, og prøv å tenke at de som gir deg råd, har ulike agendaer og ulike utgangspunkt. Du skal vurdere rådene du får. Det er lurt å være litt kritisk og tenke: Hva er utgangspunktet hans eller hennes for å gi meg dette rådet? Hva vet hun om det hun snakker om nå? Har hun hensikt med rådet? Er det fordi hun vil at jeg skal velge noe spesifikt? Så ta imot alle råd og vær åpen, men vær litt kritisk til rådene som gis.
Jan-Henrik: Er det mulig, da? Å kjenne igjen gode råd, eller dårlige råd? De kommer jo ikke med noen merkelapp.
Anne: Nei, men det er det som er så fint. For råd er bare råd. Det er ikke en fasit. Det er ikke en beskjed om at du skal gjøre noe, eller at du burde gjøre ditt eller datt. Det er innspill i en prosess eller en vurdering som er din. Det er viktig å holde fast på at det ikke er en fasit. Utfordringa er at du kan få veldig mange råd fra veldig mange hold, og det er ikke sikkert at rådene samsvarer. Så du må uansett bruke ditt eget hode og tenke: Hva er det jeg skal lytte til her? Hva gir mening for meg, og hva kan gi viktige innspill til avgjørelsene mine?
Jo flere råd du får, jo vanskeligere er det å forholde seg til dem. Men samtidig er de med på å tegne et større bilde. Kanskje får du noen innspill du ikke hadde tenkt på sjøl. Kanskje får du råd som kan inspirere deg til å tenke litt annerledes enn du gjorde i utgangspunktet. Og til syvende og sist handler det om å lytte til seg sjøl og magefølelsen. Alle avgjørelser man tar, trenger heller ikke en kjempesolid forklaring eller begrunnelse.
Når foreldrene har sterke meninger
Jan-Henrik: Ja, for med råd, særlig fra de som er nærmest deg, de voksne, kan det fort skli over i det vi kaller en forventning, eller et slags press. Særlig fra foreldre og steforeldre, de nærmeste voksne. Man kan føle at de har en slags makt over deg fordi de er voksne. De har levd lenger, de har vært vant til å ta avgjørelser for deg hele livet ditt, og de kan ha sterke meninger om hva som er riktig for deg. Én måte å reagere på er å lytte til dem og la dem bestemme. Men det kan gå motsatt vei også. Det kan være fristende å gjøre det helt motsatte, bare for å markere at nå er du voksen og kan bestemme selv. Hvor lurt er det?
Anne: Å vende seg helt imot alle råd bare på trass, tenker jeg kanskje er litt usmart. For da er det ikke nødvendigvis gode begrunnelser som ligger bak det du gjør. Men undersøkelser viser at for veldig mange er det foreldrene som har størst betydning når de skal velge utdanning. Kanskje spesielt på ungdomsskolen og videregående, på vei mot høyere utdanning. Og det rimer med resten av samspillet mellom foreldre og barn: Jo tidligere det er, jo mer betyr mamma og pappas råd. Og foreldres mas eller råd kan selvfølgelig være kjempeirriterende.
Anne: Men foreldre kjenner deg godt. De vil deg vel, og det er bakgrunnen for rådet. Så selv om det er irriterende, skal vi huske at det er vel ment. De vil ikke gi råd som setter deg i en kjip situasjon. Samtidig er det viktig å huske at foreldre gir råd ut fra sitt utgangspunkt. Valgene du har i dag, og skolesystemet du skal manøvrere i, er ikke det samme som de kjente til da de var på din alder. Ting forandrer seg, og det er på ingen måte sikkert at foreldrene dine er oppdatert på det du skal navigere i nå. Så det er viktig å huske at de ikke har fått alle de innspillene du har fra samfunnet du skal ut og velge i nå.
Jan-Henrik: Da tror jeg vi setter strek for denne episoden. Det var rett og slett det vi hadde. Skal vi ta en kort oppsummering til slutt, Anne?
Anne: Ja. Gå ut, søk råd, still spørsmål, vær nysgjerrig. Vær åpen i møte med rådene du får, enten det er råd du har bedt om, eller råd som kommer uten at du har bedt om dem. Samtidig som du er åpen for dem, skal du være litt kritisk. Tenk: Hva er bakgrunnen til den som gir meg dette rådet? Vet han eller hun hvilken situasjon jeg står i, og hvilke valgmuligheter jeg egentlig har? Og til slutt: Alle rådene du får, må du se i forhold til hva du selv tenker og mener.
Jan-Henrik: Flott. I dag har vi snakket om hvem du bør høre på, og hvordan du kan vite forskjellen på gode og dårlige råd. I neste episode er temaet «Hva gjør jeg hvis jeg er skolelei?»
Du har hørt podkasten «Hva skal jeg bli – og hvordan skal jeg bli det?» fra Universitetet i Sørøst-Norge. Musikken er laget av Guillaume, med lisens fra PremiumBeat.