- "Akademisk viten" er en podkast som belyser ulike sider ved studielivet, med formål om å støtte studentenes akademiske utvikling og suksess i høyere utdanning. Podkasten, produsert av Høgskolen i Innlandet, fungerer som en åpen læringsressurs for alle studenter. Den er også integrert i pensum for emnet Akademisk viten, som er en del av flere studieprogrammer ved Høgskolen i Innlandet
Dette er en episode som ikke egner seg som transkript. Derfor følger i stedet et sammendrag av episoden. Sammendrag er laget med hjelp av Autotekst og Sikt KI-chat.
Sammendrag av Episode 3: Ulike Veier til Gode Resultater
I denne tredje og siste episoden i serien om studieteknikk fra podkasten "Akademisk viten" fortsetter diskusjonen rundt hvordan studenter kan forbedre sine studieresultater ved å benytte ulike teknikker og metoder for å få bedre hukommelse og optimalisere læringsprosessen. Gjestene er igjen Vivian Kielland, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og forfatter av boka "Studer smartere – studieteknikker som faktisk virker!", samt Ingvild Odden, doktorgradsstudent ved Høgskolen i Innlandet. Podkastverten Eirik Grindaker leder samtalen.
Hukommelse og hjernens plastisitet
Diskusjonen begynner med en refleksjon over hukommelse og hjernens plastisitet. Mange tror at hukommelsen er noe statisk, en ferdighet man er født med og som ikke kan endres. Vivian utfordrer denne oppfatningen ved å forklare at hjernen er plastisk, noe som betyr at den kan formes og utvikles gjennom hele livet. Dette innebærer at man kan forbedre hukommelsen og de kognitive evnene gjennom trening, på samme måte som man kan trene muskler.
Hjernen danner stadig nye koblinger og styrker eksisterende minnespor gjennom det vi lærer og erfarer. Vivian beskriver hvordan nerveceller fungerer, og hvordan hyppig bruk av spesifikke nervebaner fører til tykkere myelinlag rundt aksonene, økt produksjon av signalstoffer, og dannelse av flere synapser. Dette resulterer i mer effektive og stabile nettverk i hjernen, noe som gjør det lettere å huske informasjon og lære nye ting.
Trening og hjernen
Ingvild, som har en bakgrunn i treningsfysiologi, reflekterer over hvordan hjernen, akkurat som kroppen, kan trenes og forbedres. Hun innrømmer at hun ikke har tenkt mye på hjernens trenbarhet tidligere, men ser nå parallellene mellom fysisk trening og kognitiv utvikling.
Viktigheten av pauser og søvn
Videre diskuteres viktigheten av å gi hjernen pauser for å la den knytte nye forbindelser og konsolidere læring. Vivian forklarer at en konsentrert hjerne som ikke får tilstrekkelig med hvile, vil ha vanskeligere for å se sammenhenger og løse problemer. Pauser, spesielt fra skjermtid og andre elektroniske enheter, er essensielle for å la hjernen slappe av og bearbeide informasjon.
Søvn er et annet viktig tema. Nok søvn er avgjørende for at hjernen skal kunne lagre informasjon i hukommelsen og fungere optimalt. Vivian understreker at syv til åtte timers søvn er nødvendig for de fleste, spesielt studenter som er avhengige av en god hukommelse for å håndtere det store pensumet.
Superorganisering og tidsstyring
Episoden berører også temaet superorganisering og stressfri tidsstyring. Vivian diskuterer hvordan studenter ofte faller i en av to feller: enten jobber de for mye og sliter seg ut, eller de utsetter oppgaver og faller bakpå, noe som fører til stress og potensielt til at de dropper ut av studiene. For å unngå dette, anbefaler hun å etablere en god arbeidsstruktur med faste arbeidstider og pauser. Hun fremhever at det er viktig å finne en balanse mellom studier og fritid for å unngå utbrenthet.
Tidsstyring er sentralt for å lykkes som student, og Vivian minner om at et fulltidsstudium på 30 studiepoeng krever rundt 270 arbeidstimer per fag, noe som betyr at man bør planlegge og strukturere tiden nøye. For å hjelpe med tidsstyring anbefaler Vivian "Pomodoro-teknikken," hvor man jobber fokusert i 25 minutter og deretter tar en kort pause, for så å gjenta dette mønsteret.
Tilpass arbeidsplanen etter egen døgnrytme
Vivian oppfordrer studenter til å tilpasse arbeidsplanen sin etter deres egen døgnrytme. Hun påpeker at ikke alle fungerer best i standard arbeidstider (8-16), og at det kan være nyttig å tilpasse studieøktene til når man selv er mest skjerpet. For eksempel kan B-mennesker ha fordel av å gjøre de vanskeligste oppgavene senere på dagen, mens A-mennesker kanskje bør starte dagen tidligere for å dra nytte av sin høyeste produktivitet om morgenen.
Viktigheten av gode vaner og konsentrasjon
En utfordring mange studenter møter, er å etablere og opprettholde gode vaner. Vivian forklarer at det er viktig å sette realistiske mål og å gradvis innføre nye vaner for å sikre at de varer. Hun anbefaler å tenke kortsiktig, for eksempel ved å fokusere på én uke om gangen, og å feire små suksesser for å opprettholde motivasjonen.
Konsentrasjon er et annet nøkkeltema. Vivian forklarer at hjernen vår er programmert til å fokusere på én ting om gangen, og at multitasking ofte er kontraproduktivt. For å forbedre konsentrasjonen, anbefaler hun å redusere distraksjoner, bruke teknikker som Pomodoro for å holde fokus, og sørge for at man har et godt fysisk miljø for læring.
Fysiske miljøers betydning for læring
Episoden avsluttes med en diskusjon om viktigheten av det fysiske miljøet når man studerer. Vivian og Ingvild er enige om at et ryddig, rent og stille arbeidsmiljø er gunstig for konsentrasjon og læring. De påpeker at det å ha et godt fysisk miljø ikke bare gjør studietiden mer behagelig, men også mer effektiv, fordi det minsker distraksjoner og fremmer fokus.
Avsluttende råd
Mot slutten av episoden får Ingvild i oppgave å gi råd til sitt yngre selv, som hun ville gjort som en trener. Hun reflekterer over viktigheten av å bruke de riktige studieteknikkene og å ikke bare stole på mengden innsats man legger ned. Vivian legger til at det er viktig å ha et metaperspektiv på sin egen utdanning og foreslår at studenter bør reflektere over hvordan de lærer best og justere sine vaner deretter.
Episoden avsluttes med en oppfordring til studentene om å være bevisste på hvordan de organiserer studietiden sin, og å sørge for å ha en balanse mellom studier og fritid for å unngå stress og utbrenthet. Tidsstyring, søvn, pauser, og et godt fysisk miljø er nøkkelfaktorer for å lykkes i studietilværelsen.
Dette var den siste episoden i denne serien om studieteknikk. Håpet er at studentene har fått med seg nyttige verktøy og innsikt som kan hjelpe dem å forbedre både studieresultater og livskvalitet i løpet av studietiden.