Subscribe
Share
Share
Embed
Bærekraftige bygninger er en podcast der jeg, Anne Sofie Bjelland ved Institutt for Byggfag ved Høgskolen på Vestlandet, snakker med ulike fagfolk som jobber med ulike tema som bringer oss nærmere bærekraftig byggeri. Ny episode hver uke. Produsert av HVL Medielab.
[Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]
Du hører nå en podkast fra Høgskolen på Vestlandet.
Du hører nå en podkast fra Høgskolen på Vestlandet.
Hei, alle sammen.
Jeg heter Anne-Sofie Bjelland, og jeg er opptatt av bærekraft i bygg og by.
Byggenæringen er i endring, og den vil endre seg radikalt de kommende årene når vi strekker oss etter å nå klimamålene.
Det er utrolig mye som skjer samtidig.
Med denne podkasten ønsker jeg å følge utviklingen på tvers av fag, sånn at vi sammen kommer nærmere bærekraft i bygg og by.
Hei, alle sammen.
Vi er jo på vei mot et lavutslippssamfunn, og da må vi ha kontroll på utslippene.
Og dette med klimagassberegninger, det er jo noe jeg følger i denne poden.
Og utviklingen av metodikken, egentlig, og hvordan det gjøres, og så videre.
Så i poden så har jeg jo fulgt det sporet, for hvis det er noen nye lyttere der, så går det an å gå tilbake i episodene og høre seg opp.
Jeg har snakket både med Direktoratet for byggkvalitet, med rådgivere som gjør klimagassberegninger.
Jeg har snakket med programbare leverandører, og jeg har fått høre om hvordan Norge ligger an sammenlignet med ...
... andre land på dette her.
Men så har jeg også snakket med kommunen.
Og da er det jo Bergen kommune jeg stokner til veldig fort.
For de har nemlig satt krav til klimagassberegninger i bestemmelsene i kommuneplanen fra 2019.
Og jeg har laget én episode allerede om det.
Det er episode 59.
Men hadde behov for en fot i bakken.
Det er et år siden sist jeg snakket med klimarådgiver i Plan- og bygningsetaten i Bergen kommune, Thea Askehaugen.
Halloen, Thea.
Hei.
Velkommen tilbake, må jeg si.
Jo, takk.
Kjekk.
Veldig kjekt at du kommer her igjen og vil snakke med meg.
Jeg har jo invitert deg igjen fordi at dette med klimagassberegninger er en utvikling som går ganske fort.
Vi hadde en samtale i denne poden for sånn et lite år siden, cirka.
Ja, sommeren 2023.
Så jeg tenkte vi måtte ta en liten follow-up.
Ja, det har jo skjedd mye siden da, så ... Ja.
Men før vi hiver oss ut i det, så må vi bare fort få en liten sånn presentasjon av deg igjen.
Ja.
Jeg jobber som klimarådgiver i plan- og bygningsetaten i Bergen kommune.
Har jobba der nå i snart tre år.
Og har da fagansvar for klima og følger opp det her med klimagassberegninger og klimanorm.
Litt sånne ting, sammen med flere andre som hjelper meg.
Det er ikke bare meg aleine, men jeg styrer nå det arbeidet.
Og har på en måte fulgt opp disse bestemmelsene i KPA om at man skal ha klimagassberegninger i ulike situasjoner i planen.
OK.
Jeg er litt sånn ... Først kan vi jo ta litt sånn ... Siden sist, vi snakket sammen for åtte år siden.
Da kom det nye justeringer i veileder til hvordan man skulle gjøre dette her.
Kan ikke du si litt om det?
Ja, det har jo skjedd en del.
Altså, jeg tror kanskje vi faktisk må tilbake til starten.
Liksom få med hele historikken, egentlig.
Hvordan vi endte opp med å stille krav om klimagass på regninger.
For klima har jo liksom vært ... Det har jo vært et fagfelt hvor man har jobba en del med tidligere.
Men det var ikke før kommuneplans samfunnsdel, siste rullering av den og forrige grønne strategi, hvor det ble snakk om klimagassberegninger og sto tydelig at Bergen kommune skulle gjøre klimagassberegninger for større bygg.
Og så blei jo kommuneplans arealdel vedtatt med bestemmelser om klimagassberegninger i 2019.
Og siden det så har det jo skjedd kjempemasse.
Altså, man var jo litt sånn derre ... Det var litt ukjent land.
Det var ingen andre som hadde satt det kravet tidligere.
Så man var litt sånn usikre på hvordan vi skal håndtere et krav til klimagassberegninger.
Så det blei ... I 2020 blei det lagd en veileder for klimagassberegninger fra kommunens side.
Som skulle være ett steg på veien.
Og siden det så har vi jo jobba og fått tilbakemeldinger på de klimagassberegningene og sett litt hvordan ting har utvikla seg.
Det har kommet masse ny kunnskap.
Bransjen har drevet fram veldig mye nytt.
Så i fjor, rett etter at vi hadde hatt podkastinnspilling, så slapp jo vi en ny veileder for klimagassberegninger som hadde tatt med seg all den her oppdaterte kunnskapen og tatt med seg det at det plutselig har kommet et krav i byggteknisk forskrift.
Så litt sånne ting har skjedd siden sist.
Vi jobber bare med mindre justeringer siden da.
Veldig, veldig bra.
Så dere har egentlig drevet litt nybrottsarbeid til og med før forskriften har ordentlige krav om det?
Ja, det tror jeg egentlig er et veldig viktig punkt å ha med seg her.
At vi starta med dette lenge før forskrifta var klar.
Så vi har måttet prøve å finne veien litt sjøl, som kommune.
Men det er jo det som er så fint med kommunenivået, syns jeg.
Eller sånn, man har på en måte spillerom til å drive utviklingen og være progressiv, på en måte.
Gjennom planleggingsreglementet.
Men nå har dere hatt en undersøkelse i bransjen for å høre hvordan dette her mottas.
Og hva forteller den undersøkelsen?
Den er jo i hovedsak på klimanormen.
Men du kan jo fortelle litt om den òg, gjerne.
Ja, vi har jo ...
Vi har to verktøy for å gjøre klimavurderinger.
Det første som kom, var klima- og gassberegninger.
Hvor vi fikk tilbakemeldinger fra bransjen om at det blei veldig detaljert tidlig i reguleringsplanene.
Så det vi gjorde da, var å lansere et nytt verktøy som ikke gikk på det her med det spesifikke med beregninger, men mer sånn kvalitativt hva det egentlig kan gjøre av klimatiltak i planen.
Og hva er det vi bør tenke på fra tidlig fase.
Så det vi har evaluert nå, er både innholdet der, det faglige ... Men det jeg syns var mest interessant fra evalueringa av klimanormen, er egentlig å se på ... Vi spurte litt spørsmål om bruken, da.
Og hvordan klimanorm har påvirka klimaambisjonene i prosjektet, og hva de melder om selv fra bransjen.
Det vi ser, er at nesten 80 % av de som har svart på undersøkelsen, sier at klimaambisjonene i prosjektet har økt.
Som følge av at vi stiller krav om det her.
Det som er enda mer gøy å se, er at det viser at en enda større andel diskuterer klima internt i prosjektene.
Så det er veldig kjekt å se at vi faktisk kan påvirke bransjen ved å stille krav til at de skal undersøke og se på ulike klimatiltak.
Men de som har svart på undersøkelsen, er det i hovedsak plankonsulenter?
Ja.
Så det er også veldig gledelig.
For vi har sett tidligere at klimagassberegningene har fort vært gjort av ulike energirådgivere eller folk som har helt spesiell kunnskap om klimagassberegninger.
Men nå å klare å løfte klimavurderingene fra de rådgiverne ...
Og over til plankonsulentene, de som sitter og liksom planlegger og ser på hvordan det her kan bli, da enda et ledd tettere på prosjektet.
At det kan være veldig kjekt, for da ser man også at det kan være mulig å bevege ting.
At man har det med seg i bakhodet når man tar ulike valg.
Ja, det blir i større grad en parameter som veldig mange andre parametere som planlegger og bruker, på en måte.
Heller enn en sånn spisskompetanse fra en konsulent, på en måte.
Ja.
Interessant.
Men bare for å rydde litt i greiene, da.
Klimanormen.
Det er et verktøy som er tilgjengelig, og vær så god og bruk det, men det stilles jo ikke krav til at du skal bruke det, i hvert fall ikke i KPA.
Nei, i de tilfellene hvor det er krav til at man skal ha klimagassberegninger, så har vi sagt at da kan klimanorm erstatte klimagassberegningene i tidlig fase.
Så man bruker klimanorm til å sette klimaambisjoner.
Og så skal man da seinere i planlegginga se på det her i en klimagassberegning.
Hvordan har de valga vi har tatt, hvordan påvirker det klimagassutslippa?
Gjennom å gjøre beregninger, da.
Så når man da sender inn endelig plan til godbekjenning, da skal man fortsatt ha klimagassberegninger?
Ja.
OK.
Det stemmer.
Ja, så bra, så bra.
Skal vi se.
Ja, Statsforvalteren har vært litt inne i prosessen her.
Kan ikke du si litt om det?
Jo, det kan jeg prøve å si litt kort om.
Vi hadde jo en klagesak, en byggesak som gikk til klage til Statsforvalteren, hvor et av punktene i den byggesaken var at det mangla klimagassberegninger.
Og så fikk vi jo da et vedtak tilbake fra Statsforvalteren hvor det sto at vi ikke får lov til å kreve klimagassberegninger i byggesak.
Så det har gjort det skjedde noe nå i mars, og der har jo vi da prøvd å justere oss noe i etterkant, og sett at vi rett og slett har fjerna det kravet om klimagassberegninger i byggesak.
Og så vil jeg jo si at da vi fikk vedtatt KPA i 2019, så kom det jo inn ingen innsigelse eller noe fra Statsforvalteren, så vi har jo.
Vi har jo trodd at dette kunne vært greit å stille krav om, og så får vi nå en annen beskjed, så da har vi bare måttet rette oss etter det.
Så der har det skjedd noen mindre justeringer, så nå er det sånn at vi kunne ha krav om klimagassberegninger på planen.
Ja, men nå er det jo tax å ta seg av et krav til klimagassberegninger, i hvert fall.
Ja, det har jo også skjedd da i etterkant.
Men da er vi inne på dette her.
Som sagt, jeg husker ikke akkurat nøyaktig når denne bestemmelsen i teknisk forskrift kom inn om at man skulle ha klimagassberegninger, men det er vel kanskje et lite år siden?
Ja, det kom vel inn i 2022, juli 2022, med en overgangsperiode.
Sånn at fra 1. juli 2023 så ble det ett krav.
Ja, sant.
Men hvordan blir, håper jeg å si, beregningene som dere krever i forbindelse med plansak, hvordan er de sammenlignet med kravet i TEK?
Det vi har sagt hele veien, er egentlig at vi i Bergen kommune ønsker at man skal gjøre en klimagassberegning.
I tidlig fase, som et slags budsjett for prosjektet, for å se hvordan vi ligger an når vi planlegger dette.
Vi hadde satt det til rammesøknad fordi det er såpass tidlig at man da kan se på ulike justeringer.
Så vi har krevd en beregning, mens byggteknisk forskrift nå krever et regnskap som skal foreligge når bygget er ferdigstilt.
Men da er det jo veldig lite du kan gjøre klimamessig for bygget ditt.
Så for å påvirke sånn at folk bruker det faktisk som et verktøy for å se på ulike muligheter for materialbruken, for eksempel, så har jo vi tenkt at vårt krav skiller seg fra det kravet i byggteknisk forskrift at de rett og slett har litt ulike formål.
Absolutt.
Og jeg holdt på å si at den prosessen som dere legger til, altså som dere lager ved å kreve det i plansak, vil jo på en måte kanskje gi bedre regnskap når man sender inn den byggesaken, kanskje.
Ja, det kan vi jo håpe.
Ja, absolutt.
Men jeg bare leste litt i denne veilederen deres, og bakgrunnen for den bestemmelsen.
Og ett av formålene med bestemmelsen i KPA fra 2019, det var å gi erfaringstall.
Og økt kunnskap i kommunen rundt dette med klimagassutslipp.
Du var jo litt inne på det tidligere.
Men har dere noen gøye tall?
Altså har vi akkumulert opp noe nå som vi kan lære av?
Vi har dessverre ingen tall som vi kan se sånn direkte inn på.
Rett og slett fordi at klimagassberegningene vi har fått inn fra vi lagde den første veilederen frem til vi lanserte den andre, har ikke vært helt sammenlignbare.
Vi har ikke hatt nok retningslinjer i den veilederen til å kunne si spesifikt hvordan de skal gjøres.
Vi gjorde et forsøk og trodde det var rammer nok for bransjen til å klare å lage noe som er sammenlignbart, men det er ganske mange valg man kan ta i en klimagassberegning.
Så nå i 2023, da vi lanserte den siste versjonen, har vi prøvd å sette litt strengere rammer og gi litt tydeligere føringer for hva klimagassberegningene skal inneholde.
Og så er det i tillegg sånn at vi i 2023 også lanserte en rapportmall.
Sånn at alle rapporterer det også likt, så vi er sikre på at vi får inn tall på lik måte.
Så det er egentlig sånn at klimagassberegningene vi fikk inn før 2023 ...
Har vi brukt til å utvikle den nye veilederen ... Og vi har sett på tallene.
Så det er de tallene vi har fått inn etter juli 2023, som vi egentlig kan begynne å sammenligne på.
Og der har vi ikke fått inn nok rapporter til å kunne si noe tydelig om utslippene.
Men vi håper jo at det kommer, og vi vet jo nå at nå har vi standardisert det, og vi har begynt å samle inn statistikk og fått en liten database.
Men før vi kan si noe sånn helt spesifikt om de tallene, så ... Ja.
Vi har ikke kommet helt dit ennå.
Men vi er på vei.
Veldig spennende.
Det er store likheter til ... Jeg leste en artikkel fra en forsker på Seb Vik, som hadde gått gjennom masse klimagassutslipp for å prøve å si noe om nettopp det der.
Hva kan vi nå sette benchmark i, liksom?
Hvor mye man kan ha per kvadratmeter, da, f.eks.
Og i den artikkelen ble det pekt på akkurat de samme tingene.
At det er manglende harmonisering i måten man gjør det på.
Kan man ta med, kan man ikke ta med?
Noe som gjør det veldig vanskelig å peke på et tall.
Så når de prøvde å presentere resultatene for f.eks.
bolig, så var det med store avvik både opp og ned, på en måte.
Så det er en utfordring.
Men det handler jo om å standardisere en rammet hode.
Sånn som dere er i prosess med å gjøre det.
Ja.
Og så vil jeg tro at vi har jo en liten database hos oss, men det er jo ganske mange i bransjen som er i klimagassberegninger.
Om det er til Breams-ertifisering eller til FutureBuilt-Build eller andre som bare er veldig ambisiøse og bruker det.
Så generelt så vil jeg tro at det er ganske mange utslippstall som ligger der, som man kan bruke til å i hvert fall si noe om nivået og hvor man bør være innafor.
Absolutt.
Absolutt.
Ja, hva tenker du er liksom fordelene med å ha dette i planen?
Det er noe av det jeg nevnte i stad, at man får det inn tidlig i planlegginga.
At det blir en viktig del av hele den planleggingsprosessen.
For hvilke materialer du skal putte inn i bygget, har noe å si for hvordan du dimensjonerer det.
Og også det om man skal få til ombruk, så må man òg begynne å tenke på det tidlig.
Sånn at det blir fleksibelt nok til at man kan finne materialer helt i siste del av prosessen.
Da leste jeg i veilederen, stemmer det at ombrukte materialer, de skal du ikke regne med i det hele tatt?
Ja.
Hvis de er brukt fra før, så er de medberegna i det forrige bygget de sto i. De kan jo ha blitt bearbeidet, eller det er jo en prosess i transport og sånne ting.
Men det slipper du gratis gjennom, faktisk.
Ja.
Der har vi vært litt nylige.
Hvor detaljert vi ønsker å gå inn i det, der har det vært en liten vurdering.
For vi ønsker jo, selv om vi ønsker at klimagassberegningene skal være gode og detaljerte, og at vi skal kunne sammenligne de, så må vi også begrense i hva vi ber om, da.
Selvfølgelig.
Den ser jeg.
Men så så jeg òg at i forhold til dette med utslippstall, der har det jo skjedd utrolig mye på materialer.
Man har fått mer og mer miljødeklarasjoner, sånne EPD-er.
Og dere anbefaler, offisielle, dere ønsker at det skal brukes så langt det fins.
Og hvis ikke, så ... Hva var det jeg leste, da?
Hvis ikke så bruker man disse referansetall, som jeg ikke helt vet hvor kommer fra, med påslag.
Ja, altså ... I noen av programvarene man bruker til å gjøre klimagassberegning, så kan man få fram standardbygg som skal være tilpassa teknologi.
Altså at du ikke har tatt noen store valg for klima, men at du har et slags standardbygg.
Og der har vi sagt at hvis du ikke har begynt å prosjektere og velge materialer, så kan du i hvert fall ta utgangspunkt i det, og så ha et påslag på klima.
Fordi det er jo generelle verdier, så man vet ikke egentlig hvor materialene ender i utslipp.
Og det er faktisk ikke noe vi egentlig har bestemt i Bergen kommune, men det er jo en av de tilpasningene vi har gjort til byggteknisk forskrift.
For at man skal kunne bruke de klimagassberegningene man har på planen hos oss, og levere de etter hvert, og så kunne gjenbruke de, og justere de selvsagt med valg man har tatt og ting som er mer spesifikt, til å kunne svare ut det kravet i byggteknisk forskrift.
Vi ønsker at de skal ses i sammenheng, selv om vi har et eget krav.
Ja, jeg skjønner.
Veldig bra.
Bare spørre, liksom, prosessen nå.
Altså, hvordan tilrettelager dere for at dere får litt sånn dialog med bransjen i denne utviklingsprosessen?
For det er jo liksom sånn å utvikle ute i virkeligheten.
Og så spare og fikse.
Det var også veldig presisert i den veilederen.
Men hvordan legger dere til rette for at aktører der ute kan komme med innspill?
Og påvirke hvordan man gjør det?
Det har vi faktisk ganske mange måter man kan gjøre.
Hvis vi går til det vi primært jobber med i Plan- og bygningsetaten, så er det jo sakene.
Da får vi inn, gjennom de ulike plansakene, så får vi ganske mange spørsmål.
Og ting vi prøver å hjelpe med.
Og der vi har svart på de veilederne, så har vi gjort det.
De justeringene vi gjorde i 2023 òg, er jo å ta inn de spørsmålene vi har fått gjennom sakene.
Og prøve å få inkludert dem sånn at vi svarer ut.
For de fleste ønsker jo å gjøre det likt.
Så det handler ikke om å lage strenge regler for hvordan det skal gjøres, men heller det å kunne veilede og si at sånn tenker vi at det bør gjøres.
Så gjennom sakene får vi spørsmål om de tinga, men også en del tilbakemeldinger på sånn ... Ja, dette ser vi her, funker det ikke, eller hva?
Når folk stiller spørsmål om noe, så er det jo ikke for å være vrange, det er jo fordi det er vanskelig å forstå hva vi har skrevet.
Så der har vi noen tilpasninger.
Og så har vi nå sånn som vi hadde den spørreundersøkelsen om klimanorm, så har vi jo fått noen tilbakemeldinger der òg, for vi pleier jo da å inkludere et eller annet sånt generelt felt hvor man kan gi tilbakemelding på klimaarbeidet vårt.
Så der har vi fått inn litt.
Pluss at vi har oppretta vårt eget postmottak, som man finner på Bergen kommune sine nettsider på en temaside som heter Klima i plan- og byggesaker.
Der står det kontaktinfo, og der går det an å sende tilbakemeldinger til oss.
Vi har flere kanaler og prøver å plukke opp og følge med på LinkedIn og overalt på det som skjer i bransjen, rett og slett.
Så bra.
Hvordan ... Jeg har jo snakket med dem tidligere, og da snakket vi også litt om dette plannettverket som Bergen kommune er en del av, der man utvikler klima og klimaarbeid i plan.
Og så var vi jo inne på noe tidligere at Bergen kommune er den første kommunen som på en måte har stilt sånne krav i bestemmelsene i KPA.
Men hvordan går det nå?
Er det flere som tar etter, eller?
Vi har sett at flere av kommunene vi samarbeider med i klimanettverket, har lagt lignende bestemmelser til grunn for syn kommuneplanens arealdel.
Når de nå har vært ute på høring.
Jeg tror ingen av de er vedtatt ennå, men det har i hvert fall ligget der når de har vært ute på høring, og det er mange som ønsker å gå i den.
Vi får stadig spørsmål fra flere kommuner som lurer på hvordan de løser det med klimagassberegninger, hva gjør de med klimanorm, har dere anbefalinger til oss om hvordan vi skal følge opp dette?
Det skjer veldig mye.
Jeg tror jeg sa forrige gang at jeg trodde at veldig mange kom til å gå i ulike retninger og prøve å finne egne løsninger.
Nå har vi klart å finne opp noe som fungerer relativt godt, så er det ganske mange som ønsker å slutte seg til det.
Så det vi har jobba med nå, er jo i det nettverket å samarbeide sånn at kravene vi stiller til klimagassberegninger, blir like.
Sånn at man ikke skal liksom ha ulike krav i ulike kommuner.
Så vi prøver å samordne oss, og prøver også å samordne oss med byggteknisk forskrift.
Men når det er så stor utvikling i bransjen, så ...
Det blir noen sånne små hiccups på veien.
Det er ting som skjer som vi ikke klarer å få med oss.
Ja, ja, det ser jeg jo.
Men det er jo definitivt en fordel hvis man kan harmonisere på tvers av kommuner, altså.
For da kan man jo virkelig bygge et datagrunnlag for å si noe om hvor vi er, og hvor vi skal.
Ja, og sånn som det vedtaket vi fikk fra Statsforvalteren nå, da.
Det er det jo flere andre kommuner som ser til, og da har vi i hvert fall fått tydeliggjort det handlingsrommet der at det eksisterer ikke.
Og så er jo det noe man kan jobbe videre med, da.
Og se hvordan er det vi egentlig kan få til det her i byggesaker, og få fulgt opp klimaarbeidet videre.
Så det juridiske grunnlaget også for de nye bestemmelsene som da kommer i Oslo og Trondheim, det er jo ...
Større og bedre enn hva vi har hatt.
Og så kommer vi sikkert den gangen vi skal sette i gang med rullering av kommuneplansarealet i Bergen, og se til hva de har gjort, og hvilke erfaringer de har fått i etterkant.
Så det er litt sånn lag på lag med erfaringer som til slutt blir den beste og de ultimate bestemmelsen, vil jeg tro.
Veldig, veldig bra.
Ja ... Skal vi våge oss på en liten sånn der om x antall år?
Vet ikke hva som er lenge lenger.
Før så var det sånn, ja, hvor er vi om ti år?
Men det tror jeg er litt for lenge.
Altså om tre år så tror jeg ting er helt annerledes nå.
Ja.
Hvor skal vi med dette, da?
Hvis du skal prøve å male et lite fremtidsbilde, hvor skal vi?
Da du spurte om det i fjor, var ting mer usikkert.
Men så ser vi jo faktisk at Kommunal- og distriktsdepartementet er på banen.
De utreder nå handlingsrommet i plan- og bygningsloven for å stille klimakrav, og ser også på mulige justeringer av det.
Man har hatt x antall andre juridiske vurderinger av plan- og bygningsloven som en klimalov, som peker på at det er kjempestor usikkerhet i hva man egentlig har lov til, og at kommunene sliter litt med å kunne vite egentlig i hvilken retning man skal gå.
Så vi håper jo at det skjer en del statlig der.
Sånn at vi får en lik tydelighet i det handlingsrommet vi har.
Og en entydig hjemmel, rett og slett.
Og så ser vi jo det også at det har jo vært innspillsmøte på krav til klimagass.
Altså makstall på utslipp i byggteknisk forskrift.
Så vi kan jo håpe og se for oss at det kommer et sånt krav der, som også vil gjelde da hele landet.
Sånn at vi slipper av de ulike krava i ulike kommuner.
Så det skjer nok en del samordning, vil jeg tro.
Og jeg håper at det blir mer enhetlig for folk som jobber på tvers av kommunene og har prosjekter litt her og der.
At det blir enklere å svare ut.
Men også at det blir strengere.
At man må faktisk ... Nå kommer de ordentlige krava til klimaet.
Det blir ikke bare dokumentasjon lenger, men at du må faktisk følge opp.
Så jeg er veldig spent på hvordan det påvirker næringa.
Men fra våre øyne som jobber med klima i Bergen kommune, så ser det ut som at det er veldig mange i bransjen som er ivrige.
Som ønsker ... Hvis jeg nå, etter at FutureBuild starta opp i Bergen, så har man jo ... Det er jo en del prosjekter som søker seg inn der, så det er jo ikke sånn at viljen ikke er der blant mange, i hvert fall.
Det er jo godt å høre.
For man er jo avhengig av at det blir positivt mottatt òg.
Men det blir det, virker det som.
Ja.
Det virker i hvert fall sånn, men hvis vi skal få til klimamålene våre, så må det skje ting snart.
Vi har jo erfaring med det i Bergen nå, sette krav som vi er litt usikre på, men man må bare prøve.
Og det har jo gått fint.
Og dere har noe òg med de bestemmelsene, altså i Bergen kommune, bidratt til å endre diskusjonen litt, og hensynet som tas i en sånn planprosess.
Jeg håper jo det, da, i hvert fall.
Veldig spennende, Thea.
Du på trampen, har du noen gode råd til de som skal forme morgendagens byer og bygninger?
Det er jo alltid like vanskelig, det der.
Komme med noe velformulert.
Jeg har råd.
Jeg vet ikke om jeg sitter på fasen uten, jeg.
Men bare det å gripe mulighetene.
Vi ser jo at utviklinga skjer fort.
Og hvis jeg tenker på klimafeltet, i hvert fall, så vil det nok være en del arbeidsplasser der framover.
Å nå de ulike klimamålene.
Alle må bidra til det å klare å ha det i bakhodet på veien, samme hvor man ender opp.
Og se mulighetene innafor sin arbeidsplass.
Der tror jeg det er mye å hente.
Mye jobber å ta.
Mye gøy som skjer.
Absolutt.
Veldig bra.
Tusen takk for praten.
Jo, takk for at jeg fikk komme.
Ha det bra!
Det er ganske interessant arbeid, og det er også en helt ny måte å styre utvikling på fra en kommune.
Å holde på på denne måten.
Og det er jo på en måte sånn type styring man trenger i dag.
Som er litt sånn ...
Progressiv, man må justere litt underveis, man vet kanskje ikke helt hvor det man skal, men man må liksom ... Det må liksom både bransje og innbyggere og alle tåle at man eksperimenterer litt mer enn før.
Og det tror jeg vi er tjent med i en tid der vi må finne nye løsninger på veldig mye.
Vi får bare fortsette å følge med, folkens.
Ha det godt.
Du har nå hørt en podkast fra Høgskolen på Vestlandet.
For å høre flere podkaster, besøk hvl.no slash podkast.
Du har nå hørt en podkast fra Høgskolen på Vestlandet.
For å høre flere podkaster, besøk hvl.no slash podkast.