Subscribe
Share
Share
Embed
En podkast for alle som er interessert i at miljøtilstanden i Oslofjorden og Skagerrakkysten fikses. Her kan du bli med naturvenner, fiskere, forskere, politikere, båtfolk, kunstnere og alle fjordvenner på den store redningsoperasjonen.
-
Norges eneste podkast som har fulgt tiltaksarbeid og diskusjoner om fjorden i flere år. Mange kraftfulle tiltak er nå satt i verk av myndighetene for å beskytte og gjenoppbygge fiskebestandene og økosystemet, og begrense utslipp og avrenning.
-
Fra 2025 har Naturvernforbundet intensivert arbeidet for denne kysten, med mange medlemmer og samarbeidspartnere i kommuner og fylker fra svenskegrensa til Agder. Vi heier på all innsatsen som gjøres for å restaurere fjordnaturen, og vil passe på at tiltakene får best mulig effekt. Sammen kan vi redde fjordene våre!
-
Fagansvarlig og medvirkende i studio og feltopptak: Fagrådgivere Per-Erik Schulze (marinbiolog) og Tuva Løkse (Oslofjord-rådgiver) i Naturvernforbundet.
-
Teknisk produsent og ofte medvirkende: www.Sneglehuset.as, Kragerø ved Knut Jost Arntzen og Tore Sæthermoen.
-
Brenner du for fjorden og gjerne vil gjøre mer? Bli medlem! https://naturvernforbundet.no/medlem/
Men fra dag til dag, så synes jeg stort sett jeg hører klaging. Ja, for det er veldig lite torsk. Det er jo nesten ikke noe få. Hummer er sånn de lærde strides. Noen får mye hummer, andre får ikke hummer, og så snakker man om det da.
Speaker 1:Men torsken er det ingen som strides om det er mye av det, for den er bare lite. Per Erik Skult, jeg jobber I Naturvernforbundet med å verne
Speaker 2:havet. Jeg husker en tid der hvor når man skulle bade, så kunne man se bunnen fullt av sand, og det så rent og deilig ut. Enkelte steder var det sånne krabslått.
Speaker 1:Og så som Marilog, så ut av de farligste spørsmålene jeg får, det er: Hva er det der greiene som vokser langs alle bryggene I alle båtene? Det er ekle greier. Det kan jo ikke være riktig. Kan ikke være bra. Hva ikke sånn før?
Speaker 1:Sier man.
Speaker 2:Du lytter til KystFix.
Speaker 1:Velkommen. Vi sitter på et loft I Krager sentrum på den gamle jernbanstasjonen. Stasjonen, som vi kaller den. Krageret, hvor I verden er vi nå, da? Det er syden.
Speaker 1:Det er syden I Norge.
Speaker 2:Det er
Speaker 3:irerene. Sol skinner hele året.
Speaker 1:Vi er på kysten. Vi bor cirka 10000 mennesker her. Sommeren er det en av Norges største byer. Jeg sier vel at vi er 40-femti 0, I hvert fall. Stor skjæregård.
Speaker 1:350 noen øyer og holdmer. For noen tiår siden var det masse fiskere, masse fiskerarbøner som har vært her I generasjoner. Hva driver folk her med I dag, da? Hva driver dere med Knut og Tore?
Speaker 2:Jeg pendler til Risør. Jeg er frivillig koordinator der. Tore, vet jeg, gjør noe helt annerledes?
Speaker 3:Jeg fokuserer mest på hummer, da. Jeg håper jeg spiser hummer.
Speaker 2:Mye hummer? Mye hummer.
Speaker 3:Nei, jkke det.
Speaker 2:Nei, det gjør ikke det.
Speaker 3:Men en gang I øret spiser jeg hummer. Men jeg har lagt merke til det at det er ikke så Det er jo en litt sak utenfor dette med hummer og fredning av hummer.
Speaker 1:I Krager og Riser, ja.
Speaker 3:Ja, også. Forsk er det ikke å få tak I lenger.
Speaker 1:Ja, det er stort tema.
Speaker 2:Men kan jeg bare skyte inn at den der edlet Hvem, hva, hvorfor og hvordan og sånn. Det er veldig fint å få litt sånn på plass. Så jeg heter Knut Arntsen og du heter Per
Speaker 1:Per-Erik Skulse. Jeg jobber I Naturvernforbundet med å verne havet. Og så bor jeg og jobber I Kragere. Nettopp, og det
Speaker 2:er derfor vi prater om Kragere og kysten.
Speaker 3:Jeg heter Tore, da. Setemmon. Jeg driver ikke med hummer. Jeg underviser norsk på voksenopplæringen I Risør. Sånn er det.
Speaker 1:Sånn er det.
Speaker 2:Beklager ut. Jeg måtte bare skyte det inn I Ja, men så må vi følge:
Speaker 1:Hvem, hvem har vi da? Hva? Nei. Hvor? Hvem og hvor har vi?
Speaker 1:Og hva? Er fortsatt litt vagt.
Speaker 2:Det er riktig.
Speaker 1:Vi føler vel egentlig det at vi må snakke litt mer om ikke bare hummer og torsk, men
Speaker 3:om sjøen vår.
Speaker 2:Livet I kysten.
Speaker 1:Ja, liv I kysten. Miljø.
Speaker 2:Ja, ja. At det ser ut til å gå at skogen Men det kan fikses på, kan ikke det? Hvis man gjør de rette tingene?
Speaker 1:Ja, jeg tror det. Jeg tror jo det. Men fra dag til dag, så synes jeg stort sett jeg hører klaging. For det er veldig lite torsk. Det er jo nesten ikke noe få.
Speaker 1:Hummer er sånn at de lærde strides. Noen får mye hummer og andre får ikke hummerer og så snakker man om det da. Men torsken er det ingen som strides om det er mye litt av, for den er bare litt av.
Speaker 2:Den er litt av. Og så er det ganske nes I enkelte steder å bade. Det er blitt mye grums og det er tang og tare som kanskje ikke ble vært her osv. Men det vet du
Speaker 1:Ja, jeg har introduserte arter. Men så er det det der grønnskar, rett og slett. Sliy, hva det kalles for noe. -Rofs.
Speaker 3:-Rofs. Ikke
Speaker 2:ålreit, det er helt sant.
Speaker 1:Dette er noe som folk har snakket om I flere tiår. Som Maribjerg også er et av de vanligste spørsmålene jeg får. Det er: Hva er det greiene som vokser langs alle bryggene, alle båtene? Det er ekle greier. Det kan jo ikke være riktig.
Speaker 1:Det kan ikke være bra. Hva var ikke sånn før? Sier man. Nei, det stemmer nok det.
Speaker 2:Jeg husker en tid der hvor når man skulle bade, så kunne man se bunnen fullt av sand. Og det så rent og deilig ut. Enkelte steder var det sånne krabslått med
Speaker 1:blæreang. Ststeiner, eller sånt?
Speaker 2:Noen steiner, og litt sånn hyggelig. De så så pent ut. Mens nå klarer jeg ikke å se disse krabbbeottene. De er vel der muligens. Men de er jo dekket og skjult av masse ulike tråder og greier.
Speaker 1:Ja, ikke sant. Det
Speaker 2:merker jeg å bli sinna på.
Speaker 1:Ja, også veldig. Man blir ganske sinna, hvis man tenker på det. Jeg tenkte på det på veien her I dag. Vi bor her 10000 mennesker. Men hvis vi ser på det området av Norge vi bor I Noen spøke med det at det er vel ingen som bryr seg om hva som skjer I Oslofjorden.
Speaker 1:I hvert fall ingen vest på eller I Nord-Norge. Men hvis du teller opp, så er det halvparten av Norges befolkning I hvert fall som bor ved Oslogfjorden. Indre og ytre, til og med Telemark, litt ned på Agder og så bortesvegrensa. Det er fryktelig mange mennesker nå som ikke har muligheten til å dra ut og fiske eller se på krabslått, som du sier. Så det er jo egentlig vilt dramatisk, tenker jeg da, som fagmann.
Speaker 2:Ja. Og målet, sånn som vi har snakket litt om, så er det jo litt det at jeg og Tore, vi er jo ikke fagfolk. Vi skjønner jo ikke helt dette her
Speaker 1:med Det sier dere. Men det skal vi nok prøve å klemme ut av dere hva dere egentlig vet.
Speaker 3:Så å snakke for deg selv. Ja,
Speaker 1:jeg. Hvem av dere var det som skulle være den smarte og hvem skulle være den dumme?
Speaker 2:Skal vi bytte på? Det er fint jeg. Men det er ikke så vanskelig for meg, Varddom I hvert fall, I dette temaet. Jeg syns det er krevende tema. Men jeg kjenner at jeg er sinna og irritert.
Speaker 2:Men jeg tror at det finnes en Silver line, eller hva de kaller det. Altså at det finnes et lys I tunnelen. Dette kan fikses. Og grunnen til at jeg synes denne podcasten er kjempespennende å være del av, det er denne tanken om at hvis vi bare får med oss mange nok mennesker til å forstå de ulike problemene. Å forstå språket og forstå at det finnes løsninger.
Speaker 2:Men vi må komme overens om dem. Vi må gå I samme retning.
Speaker 1:Knut.
Speaker 3:Knut, vet du om en eneste ting som folk er blitt enige om. Vi kan nevne meg et eksempel.
Speaker 2:Trafikkregler er
Speaker 1:til for å brytes.
Speaker 3:Vi har problemer.
Speaker 1:Da. Jeg er sånn
Speaker 2:positiv, mens jeg ser liksom Ja.
Speaker 1:Jeg tror du er inne på noe litt Jeg tror Knut litt rett, da. Men det høres jo litt idealistisk ut, men det er I ferd med beskjed nå. Nå er det jo, ikke sant, det går jo blant annet inn I et lokalvalg. Jeg har fulgt litt med på hva som kommer av innspill til alle de forskjellige politiske partiene om dette med kysten her I sør. Om Osljorden og torsken og sånn.
Speaker 1:Nå ser jeg det at jegger- og fiskeforeningen, for eksempel, som tradisjonelt har diskutert seg bust fyker med Naturvernforbundet, om man skal verne eller ikke og stoppe fiske eller ikke I sjøen. De er nå helt på hugget I forhold til dette med mer hjerneområder. Det må akutte tiltak til for å stoppe danske trollere som 20 fisker. Vi må klare å få bygget opp igjen bestanden og dette havmiljøet. Så ikke det bare gror igjen, alle sammen.
Speaker 1:Det samme er jo fra Fiskarlaget I sør. Jeg har vært på møter nå I høst, fordi de har sagt: det er så ille at vi må Noe må vi gjøre, og vi vil prøve flere tiltak. Alle skjønner at det handler ikke bare om hva myndigheten kan gjøre, men litt mer om hva vi Ja, hva ulike bransjer kanskje må trådt til med, osv. Jeg tror vi begynner å nærme oss en forståelse, men det er jo hvis du ser på statistikken, for når torsken ble borte, så var det jo rundt 1000 årsskifte. Det er forskningsserer med garnfiske på faste plasser langs hele kysten vår her.
Speaker 1:Og så strandnotrekk, hvor du trekker en note og fanger alt du finner av småfisk I fjæra rundt graveblåttene. Og så har de statistikk på det for 100 år. Så ser man det at da all torsken ble borte, det var rundt år 2000, altså for 20 år siden. En torske generasjon er vel to-tre år, ikke sant? Fra den blir voksende og kjønnsmåten.
Speaker 1:Så vi er 10 år, forsker generasjoner, forbi at den ble borte. Og vi har nå så vidt begynt å skjønne det. Så det går ikke så fort, da. Men det må jo være potensiale hvis vi klarer å skjerpe oss.
Speaker 2:Ja, for jeg har lært det der jeg husker da jeg tok Jeg studerte miljøøkonomi. Oi, oi, oi.
Speaker 1:Det visste jeg kom da jeg tror jeg. Dette visste vi ikke Knut.
Speaker 2:Nei, jeg studerte på Blindern statsvitenskap, og så var det ett av fagene Altså, dette var et samfunnsøkonomisk fag, da. Så man kunne fylle på og spe på om bacheloren er med. Og der lærte jeg om et sånn begrepet det, går vekk da. Men kritisk, det var kritisk bestand, tror jeg. Hvor hvis man fisket forbi det, så greide ikke fisken eller hva nå man pratet om å reprodusere seg hurtig nok til at bestanden ville kunne øke igjen.
Speaker 2:Så hvis man fisket for eksempel forbi kritisk bestand, så var det ja, da var det døden. Da må man innføre, på en måte, yngel fra andre steder for å få det opp og gå inn type ting. Tror du vi er der nå, eller I forhold til torsken? Er det sånn
Speaker 1:Helt åpenbart er jo det som har skjedd. Det er jo gytebestanden som er borte. Voksen, stor torsk som skal gyte, den er nesten borte. Forskerne har også sånne eggtrekk, hvor de trekker en Hov opp gjennom vannet I mange fjorder. På våren, og så teller de hva de finner av fiske egg.
Speaker 1:Hvis de finner torske egg, så er det hurra, så er det en streker I boka, ikke sant? Og det er vel 2 steder, egentlig, at det er noe særlig torske. Gyting å snakke om. Det er innerst Oslofjordensfjorden og fjorden, og så er det litt der ute for Kragere. Mens I alle de andre fjordene på Sør-Østlandet, så er det nesten ikke gyte torsk igjen av den vår lokale stammen.
Speaker 1:Så det betyr at den er nesten helt kom. Den er borte. Og da kan du snakke om at du er forbi den kritiske massen. Det er klart, du skal jo et visst antall torsk som samles på den gyteplassen for at det skal bli noe fras. Det holder ikke at 3 torske møtes.
Speaker 1:En han og 2 hunder, liksom.
Speaker 2:Da går det for sakte, vil jeg tro.
Speaker 1:Ja, altså det er jo litt der vi er nå, da. Så nå har fredag, sier at det ikke er lov å fiske-e torsken lenge for oss vanlige folk. I forrige uke kom det melding fra hard forskerne. Nå har vi fredet all forskeren på Sør-Østlandet I 3 år. Fortsatt er det ingen tegn på at det er bygd seg opp noen ny stamme.
Speaker 1:Det tolker jeg som Det viktigste er vel det som du egentlig sa. Altså, man har fisket den helt I stykker. Det er klart da tar det tid å bygge opp igjen.
Speaker 2:Ja, for I anledning å fikse det problemet, så må man jo da bare forby all form for fiske og trolling og sånn. Og så la det gå tjue:ni år. For det har ikke blitt gjort. Det har jo fortsatt vært fiske I lang tid, fortsatt.
Speaker 1:Ja, det er med å utfordre dere litt. Fordi det er jo nå en regel om
Speaker 2:at Tore dyttet på det med seg fortvilet.
Speaker 1:Om at man ikke skal fiske torsk.
Speaker 2:Sant sant?
Speaker 1:Torsk. Alle har fisket torsk I oppveksten. Det har vi gjort alt sammen med Thor, og. Hva slags Kan jeg spørre, hva slags redskaper dere har vist ham med? Pilk og garn.
Speaker 1:Redskap, som man kaller det. Så fint, på fiskespråket. Pilk og garn, noe mer eller?
Speaker 2:Harpe på en Pinky.
Speaker 1:En støttecruut. Jo, så
Speaker 2:har jeg Vi har Doriia, det er vel også Jeg husker sånn line. Det line er det. Men sånn der seks-syv forskjellige krok.
Speaker 1:Ja, hektfeil sånn som vi kaller det. Som du bruker fiske makell også. Man kommer av og til torsk. Riktig. Riktig.
Speaker 2:Men jeg
Speaker 3:har egentlig vært forut med min tid, da. Fordi jeg har fisket veldig lite. Så jeg har egentlig vært veldig god til å holde torsken I gang,
Speaker 1:egentlig. Jeg må si jeg har kommet veldig mye mer der også. Når jeg var liten, så jeg var en råas på fiske. Jeg var en av de som bodde på brygga og ikke kom hjem og spiste lunsj eller middag, før torsken var sikret. Og den skulle jo dras opp og slås I hjel.
Speaker 1:Og rensers og floss. Og så tas med hjem og vises fram stolt. Og det var ikke alltid like gøy å spise den. Men som voksen har man jo lært å sette pris på torsk. Poenget mitt er at vi vet hvordan man fisker torsk.
Speaker 1:Men de siste 3 årene har det altså vært forbudt å lande torskheter fra og med Kragere til og med seg elsketegrensen I alle kystfarvannet.
Speaker 2:Og nordover. Men sørover har det vært lov?
Speaker 1:Ja, ned på Agder og forbi på Vestlandet og sånn. Men det er denne sonen her at all torsken nesten er blitt borte. Men det store spørsmålet er jo blir det respektert? Og så går det, ikke sant. Det har alltid vært sånn at forskjellige fisker ser litt på hverandre.
Speaker 1:Så ser de at noen står og fisker bort på Flipgridbryggaga, så ligger en torsk der. Så det er noen som fisker litt og tar litt ting de ikke burde ta. Sånn er det jo nesten alltid med alle regler. Vi var litt inne på det. Regler er jo litt deal for at noen skal bryte litt.
Speaker 1:Men jeg tenker at en gjeng kanskje har fått med seg at man skal sette ut igjen dorsk når man har våren nå.
Speaker 2:Det tror jeg.
Speaker 3:Det burde det altså. Jeg kjenner på meg selv at jeg ikke synes det er gøy. Hvis en skulle dra på fisketurur og fiske etter arter som ikke er noe særlig igjen
Speaker 1:da Det
Speaker 3:du kan få en Kragerør skjærgården nå, det er stort sett makrell jeg tror. Og makrell, det er gøy en stund. Og så er det ikke så gift når du etter hvert.
Speaker 1:Jeg kjenner igjen følelsen også. Vi får jo av og til torsk fortsatt på kroken når vi fisker andre ting. Det er jo ikke noe gøy. Det er jo bare trist. Det er noen små søte torsdager, men de er jo ofte litt småskadet når vi drar dem opp.
Speaker 1:Så skal du brekke dem løs fra kroken og setter dem ut igjen. Og så vet du at det er Ja, får håpe at den lever en stund til deg. Men en ting som er veldig interessant, som sto I Haforskernes melding forrige uka, om at torsken fortsatt ikke vakk noe tegn på bedring, det var jo det at de skrev svart på hvitt at det landets fortsatt titalls tonn torsk hvert år. Både innenfor og utenfor grunnlinjen, som det heter. Det er litt utenfor de ytterste kjernet.
Speaker 1:Av yrkefiskerere.
Speaker 2:Ja, det er det. Jeg sitter og tenker. Jeg har lyst til å angripe de litt, jeg.
Speaker 1:Ja, og det var jo en gruppe som var skilt ut av det som leverer mest torsk. Og det er trollne. Og det vet vi jo, når man ser nærmere på det, at det er ikke så mange. Det er kanskje et knippe, da. Et situsin av trollere som fortsatt lander torsk som er fredag, I den sonene hvor den egentlig skulle slippes ut igjen for å bygge seg opp igjen som bestand.
Speaker 1:Så der er det I hvert fall hvis vi snakker om potensiale og muligheter, så er det noe potensiale for å stramme skruen litt. Og gi terskelen enda mere fred nå et par år til.
Speaker 3:Tenker du at gammel testamentetelige metoder er det som skal sanksjonere dem?
Speaker 1:Jeg er veldig glad I -ei fra og nei. -Gegler. Jeg er veldig glad I kystvakten sine store båter og raske båter. Jeg tenker at erfaringen som naturvernet og miljøvern er at tydelige regler som må håndheves, det er alltid bra.
Speaker 3:Det er egentlig sånn barneoppdag. Ja.
Speaker 1:Og så er det jo klart at det er veldig trist at vi er I en situasjon hvor for eksempel at noen må fiske andre plasser, eller kanskje til og med ikke kommer til å kjenne penger og et levebrød. Fordi de kan ikke lande torsk lenger. Men dette gjelder jo Det må jeg huske, det gjelder jo hver eneste kystfisker I hele denne sonen kan jo faktisk ikke leve av å lande torsk.
Speaker 2:Nei, altså, det jeg sitter og lurer på er: Er det lov for de å tåle? For det skjønner jeg ikke. Det er kanskje et annet tema. Men hvordan kan det være lov å bedrive trolling, når det ødelegger bunnen som det gjør? Det er det ene og det andre er jo at den greier ikke å diskriminere en torsk fra en seg, så den får vel med seg rubler bit, den trlen.
Speaker 2:Så det er jo bare et svært nett med noen tunge lodde I enden, som skaper opp bånd og drar med seg alt. Jeg skjønner ikke hvordan det som redskap kan være lov å benytte I en torske fredag sone. Er det noe som heter det? Torske fredag?
Speaker 1:Torske fredag, jeg er
Speaker 2:det. Perrek, Per Erik, hvorfor er det Hvorfor bruker trådene troll I en fredag sone?
Speaker 1:Jeg vet ikke hva jeg kan si. Men jeg vet at hvis du ser på det som er igjen av yrkesfisker på vår kyst, da Dette er jeg sjekket, sånn som I Kraagere. Det var faktisk 100 registrerte yrkefiskerere I 1980. I dag er det en håndfull. Og alle de, kanskje med ett unntak, har trollere.
Speaker 1:De triler jo reker. Rkettråere, hvis du snakker med de, så sier de at de fisker jo ikke primært fisk. De fisker på steder, tider og måter som gjør at de ikke lander så fryktelig mye. Torsk, for eksempel. Men så fins det jo andre og litt større trollere, som er norsk-ID, eller danske eller svenske, som fisker også på vår kyst.
Speaker 1:Og som fisker mer sånn som du sier. De trekker en stor, dobbel bunnrollet bare over sjøbunnen altså utafor og gjennom de marine- nasjonalparkerene våre, for eksempel, og deler av disse torske forretningsonene. Så tar de alt de får av fisk. Det er liksom det de fisker etter. Og det er jo utrolig primitivt.
Speaker 1:I tillegg er det dårlig butikk for tiden, fordi drivstoff er jo så dyrt, diesel. Og da må de jo bare trle enda mer for å få til å gå rundt. Vi leser nå at noen av disse store trollenene har begynt med trolling døgnet rundt tokt for å prøve å få til å gå rundt fortsatt. Så når man snakker om bærekraft og det å bygge opp næring på kysten og sånn, så kan vi jo ikke holde på sånn I lengden. Det tenker jeg er
Speaker 3:I hvert fall.
Speaker 1:Det er kanskje
Speaker 2:bedre det å støtte disse bedriftene I en overgangsperiode og så få de til å begynne å gjøre noe annet. Er det veldig uhørt å si? Ja, jeg tror
Speaker 1:det er uhørt å si. Men jeg var på et møte I Færder nå I høst hvor fiskerne sa det selv faktisk. Noen av disse trollene. De sa at de vil jo ikke ødelegge kysten. Så hvis det er det som skal til, så må de jo bare få støtte og de må jo bare kjøpes ut av de fiskeplassene sine.
Speaker 1:Så vi er jo faktisk akkurat der nå. Det er jo veldig interessant. Når til og med fiskerne sier det. Jeg har aldri hørt det før på vår kyst. Og
Speaker 3:det har det jo gått langt altså. Økonom må jo være å gå etter her. Penger, det her henger på.
Speaker 2:Det er klart det.
Speaker 1:Og I og med at det bare Det er veldig interessant også, for det er bare titallsfiskerere. Og hvis man ser på regnen deres, så tror jeg ikke de gjør store penger på trollet på vår kyst. Så hvis staten vil, da, så er det her veldig fort gjort å fikse. Så kan man si at Torske Fredningssonen er faktisk helt fredag.
Speaker 3:Så da kaster vi utfordringen til ministeren?
Speaker 1:Ja, jeg tror vi må ta ringe ministeren I sin episode. Er det noen av dere som passer tida, eller? Vi skal ikke snakke for lenge hver gang.
Speaker 3:Nå er vi på 23 minutter.
Speaker 1:Ja, men da er vi ferdige for I dag. Men dette var jo kjempespennende. Absolutt.
Speaker 2:Jeg føler at vi lærte noe nå, Tore.
Speaker 3:Lært veldig mye. Lytter veldig mye.
Speaker 4:Lages på vegne av Naturvernforbundet I sneglehuset. Følg Per Erik Sulse på Twitter og Facebook. Der vil du
Speaker 2:se han legger ut masse nyheter om hvordan det går med miljø, klima og paven.