Sosialpodden

I denne episoden dykker vi ned i temaet samarbeid med barn og unge, med fokus på hvordan vi kan gå fra medvirkning til samarbeid og samskaping.

Vegard Snartland fra Universitetet i Sørøst-Norge leder samtalen, hvor vi utforsker hvordan medvirkning er integrert i styringsdokumenter, lovverk, politiske taler og lærebøker. Vi får også høre fra Fredrik, som deler sine erfaringer fra Ullensaker kommune, hvor de jobber med å skape nye tiltak for barn og unge for å gi dem meningsfulle aktiviteter.

Gjennom episoden diskuterer vi også utfordringene og mulighetene som ligger i å involvere barn og unge i beslutningsprosesser. Hvordan kan vi sikre at deres stemmer blir hørt og at de får reell innflytelse? Hva er de beste metodene for å fremme aktiv deltakelse og engasjement blant de yngre generasjonene?

Bli med oss for en innsiktsfull diskusjon om hvordan vi kan forbedre samarbeidet med den yngre generasjonen og skape en bedre fremtid sammen. Denne episoden er full av praktiske tips og inspirerende historier som vil motivere deg til å tenke nytt om medvirkning og samarbeid.

Med i studio har vi:

Creators and Guests

Host
Steinar Vikholt
Leder av Sosialpodden, og er også vert i en del av episodene. Vernepleier, universitetslektor og internasjonal koordinator

What is Sosialpodden?

Sosialpodden er en sosial fagpodkast fra Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Du vår podkast vil få et innblikk i alt fra noen av de temaene vi snakker om i vår undervisning, besøk fra foredragsholdere vi bruker, til episoder med og av studentene våre. Podkasten er produsert av Universitetet i Sørøst-Norge (USN) med Steinar VIkholt som redaktør.

[FREDRIK]: [Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]
Velkommen til Sosialpodden, en sosial fagpodkast fra Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag her ved Universitetet i Sørøst-Norge.

[VEGARD]: Denne episoden i Sosialpodden handler om det å samarbeide med barn og unge.

[VEGARD]: Og vi har kalt den Fra medvirkning til samarbeid og samskaping.

[VEGARD]: Og vi?

[VEGARD]: Jo, det er meg sjøl, Vegard Snartland, som jobber på USN og Institutt for sosialfag som faglærer.

[VEGARD]: Og så er det de jeg kanskje burde introdusert før meg sjøl.

[VEGARD]: Det er Ann-Kristin Larsgaard.

[ANN-KRISTIN]: Hei, Ann-Kristin Larsgård.

[ANN-KRISTIN]: Jeg jobber også på USN, på Institutt for sosialfag.

[ANN-KRISTIN]: Og der har jeg jobba et par år nå.

[ANN-KRISTIN]: Har vært lærer, men de siste årene har jeg vært så heldig å få skrive en doktorgradsavhandling.

[ANN-KRISTIN]: Som handler litt om medvirkning, og særlig det å samskape med barn og unge.

[VEGARD]: Supert, da tror jeg vi får høre en del av det du har skrevet om der.

[VEGARD]: Og så er du med, Fredrik Sørensen.

[FREDRIK]: Hei.

[FREDRIK]: Ja, Fredrik heter jeg, og jeg er ansatt som erfaringskonsulent her på USA.

[FREDRIK]: Og har tidligere jobba i Ullensak kommune som tjenestedesigner og i Forhandlingsfabrikken, som både proff- og fabrikkarbeider der.

[VEGARD]: Supert.

[VEGARD]: Da har vi ulike vinklinger om et viktig tema.

[VEGARD]: Vi går rett løs på det.

[VEGARD]: For vi hører jo om medvirkning alle steder.

[VEGARD]: Om det er i styringsdokumenter, om det er endringer i lovverket, om det er i politiske festtaler eller om det er hvor det måtte være.

[VEGARD]: Og ikke minst i lærebøkene, som vi jo hele tida forholder oss til i universitetssektoren.

[VEGARD]: Men hva er medvirkning?

[ANN-KRISTIN]: Det er ganske vanskelig å svare på.

[ANN-KRISTIN]: Men jeg tenker det at medvirkning, det handler om å invitere barn og unge inn for å delta, for å samarbeide om saker som angår dem.

[ANN-KRISTIN]: Og så skiller vi ofte mellom individuell medvirkning og kollektiv medvirkning.

[ANN-KRISTIN]: Og veldig kort så handler individuell medvirkning om at vi skal samarbeide med barn, enkeltbarn.

[ANN-KRISTIN]: ... om hvordan de ønsker at tiltak skal være eller hva de ønsker i livene sine.

[ANN-KRISTIN]: Mens kollektivmedvirkning handler om hvordan man kan bruke barn og unge som samarbeidspartnere inn i utviklingen av offentlige tjenester.

[ANN-KRISTIN]: Det er viktig å si at medvirkning handler om å få informasjon, og det å bli hørt.

[ANN-KRISTIN]: Og det å få anledning til å si sin mening og bli anerkjent for den.

[ANN-KRISTIN]: Men mest av alt handler det om at vi som voksenpersoner skal ta inn over oss det barn sier, og så skal det få virkning på de beslutningene vi tar.

[ANN-KRISTIN]: Det handler om å jobbe med barn, og ikke bare ...

[VEGARD]: Medvirkning - er det et ord du er familie med, Fredrik?

[FREDRIK]: Jeg tror jeg har hørt det mye.

[FREDRIK]: Jeg har levd i systemet i ganske mange år også.

[FREDRIK]: Og hatt mye tiltak, barnevern og møtt det Norge har å tilby av tjenester for barn som vokser opp i Norge.

[FREDRIK]: Man hører mye om medvirkning og at det er viktig for systemene, for staten og for Norge.

[FREDRIK]: I jobben jeg gjorde i Fransbryggen, var det kjempeviktig.

[FREDRIK]: Kommunen snakka masse om det.

[FREDRIK]: Og så har jeg litt forskjellige oppfatninger om hvor på alvor tar man faktisk det?

[FREDRIK]: Og hvordan bruker man det, når du først har fått noe, hvis du har fått medvirkning, da.

[FREDRIK]: Hvordan blir det brukt videre i arbeid, enten om det er på individnivå eller på systemnivå.

[FREDRIK]: Så tenker jeg også det er viktig her, at dette er like viktig for de som skal jobbe med barn og unge, men også vernepleiere som jobber med folk, rett og slett.

[FREDRIK]: Uavhengig av alder, da.

[VEGARD]: Men medvirkning, samarbeid, er det samme?

[ANN-KRISTIN]: Jeg tenker at det er egentlig det samme.

[ANN-KRISTIN]: Vi profesjonelle, eller lærere, liker jo litt sånne ord.

[ANN-KRISTIN]: Medvirkning og medbestemmelse.

[ANN-KRISTIN]: Men det handler jo egentlig om å invitere barn og unge inn til et samarbeid.

[ANN-KRISTIN]: Og så er det jo ikke så viktig hva vi kaller det.

[ANN-KRISTIN]: Det som er viktig, er hvordan vi faktisk gjør det.

[FREDRIK]: Det er enig.

[FREDRIK]: Jeg tenker kanskje at barn forstår samarbeidbegrepet bedre enn medvirkning.

[FREDRIK]: Nå er jo jeg blitt voksen, så jeg tenker at det betyr egentlig det samme for meg også.

[FREDRIK]: Men barn vil jo forstå ordet samarbeid på en helt annen måte.

[FREDRIK]: De lærer jo om samarbeid i barnehagen, under lek, på skolen.

[FREDRIK]: Så det har de mye om.

[FREDRIK]: Da vet de at hvis noen sier at de skal samarbeide, så vet de hva det innebærer.

[FREDRIK]: Og da kan de også stille krav til samarbeidspartneren sin, da.

[ANN-KRISTIN]: Det har du egentlig rett i, Fredrik.

[ANN-KRISTIN]: At det å samarbeide òg, det er egentlig en sånn ...

[ANN-KRISTIN]: Det viser at vi møtes som likeverdige.

[ANN-KRISTIN]: Vi er liksom samarbeidspartnere.

[ANN-KRISTIN]: Det å medvirke, det kan fort bli sånn ... Ja, vi hører på hva de sier.

[ANN-KRISTIN]: Men hvis det de sier ikke passer helt inn i vår forståelse eller vår oppfatning, så tar vi det ikke så nøye.

[ANN-KRISTIN]: Mens du gjør ikke det når du samarbeider med noen.

[ANN-KRISTIN]: Da er man jo nødt til å forhandle litt og prate sammen og prøve å komme til enighet.

[ANN-KRISTIN]: Så egentlig så har du litt ... Du har rett i det at samarbeid kanskje er et bedre ord å bruke.

[VEGARD]: Skulle jeg framsnakke 'medvirkning' som begrep, er det å trekke fram en forslitt morsomhet at det er 'samarbeidsmedvirkning'.

[VEGARD]: Og at det kan være en grunn til å bruke det ordet, at det skal faktisk ha en effekt.

[VEGARD]: Men det er jo akkurat det dere nå har lagt inn i samarbeidsbegrepet.

[VEGARD]: Men vi har introdusert et tredje begrep som kanskje er enda mer fremmed for mange.

[VEGARD]: Samskaping.

[VEGARD]: Og det må du hjelpe oss å finne meningen i. Samskaping er et sånt begrep som har kommet.

[ANN-KRISTIN]: Og kanskje særlig i politiske styringsdokumenter og i forskning internasjonalt, så er jo samskaping, co-production, som de kaller det, svært forskningsfelt.

[ANN-KRISTIN]: Jeg har blitt kjent med samskaping, og jeg liker egentlig begrepet samskaping.

[ANN-KRISTIN]: Fordi at det sier noen ting om hvordan vi kan samarbeide med barn og unge for å utvikle offentlige tjenester.

[ANN-KRISTIN]: Da snakker vi altså ikke om medvirkning eller samarbeid med enkeltbarn, men med grupper av barn.

[ANN-KRISTIN]: Vi inviterer de inn for at vi skal forbedre f.eks.

[ANN-KRISTIN]: barneverntjenesten eller skolene.

[ANN-KRISTIN]: Det som skiller samskaping fra f.eks.

[ANN-KRISTIN]: brukermedvirkning, er at det krever et likeverdig samarbeid.

[ANN-KRISTIN]: Dvs.

[ANN-KRISTIN]: at barn og unge har like mye kunnskap.

[ANN-KRISTIN]: De har annerledes kunnskap, men like mye kunnskap som oss.

[ANN-KRISTIN]: Og den kunnskapen er helt nødvendig for å kunne utvikle gode og tilrettelagte tjenester.

[ANN-KRISTIN]: Og det krever også at man samarbeider på en annen måte.

[ANN-KRISTIN]: Man kan ikke bare invitere inn og høre og lytte til.

[ANN-KRISTIN]: Men man er nødt til å planlegge ting sammen, og så må man gjennomføre det.

[ANN-KRISTIN]: Og så må man snakke sammen etterpå om hvordan dette her gikk.

[ANN-KRISTIN]: Så det er mye mer forpliktende, da.

[ANN-KRISTIN]: Det er samarbeid pluss, pluss.

[ANN-KRISTIN]: Det liker jeg.

[VEGARD]: Du har drevet med samskaping?

[FREDRIK]: Ja, jeg har ikke jobba veldig lenge.

[FREDRIK]: Jeg er ikke så gammel ennå, men jeg har gjort det mye.

[FREDRIK]: Spesielt i Ullensaker kommune.

[FREDRIK]: Der skal vi opprette et nytt tiltak for barn og unge 15-7 årsalderen.

[FREDRIK]: At barn og unge skal slutte å henge på senteret, det var hovedoppgaven.

[FREDRIK]: Slutte å henge på senteret, slutte å henge på stasjonen, finne på noe gøy.

[FREDRIK]: Og så fikk vi tildelt et visst areal og en viss sum med penger som vi skulle gjøre noe med.

[FREDRIK]: Og da var det viktig for oss å på alvor samskape med de som faktisk skal bruke tilbudet.

[FREDRIK]: Hvis vi ikke gjør det, så kommer vi til å bomme.

[FREDRIK]: Vi kan ha så mange gode tanker og intensjoner vi bare vil.

[FREDRIK]: Men hvis det ikke samsvarer med det ungdommene selv vil ha, så ...

[FREDRIK]: Så har vi jo driti oss ut med en gang.

[FREDRIK]: Så der var det jo ... Vi måtte sette ned en arbeidsgruppe med ungdommer.

[FREDRIK]: Og bare det å få tak i en gruppe ungdommer i en arbeidsgruppe som skal være ... Hva skal jeg si, som skal kunne representere flerparten av ungdommene.

[FREDRIK]: Passe på at det ikke blir bare de som lager mye kaos, eller bare de som er snille og flinke.

[FREDRIK]: Men at du får med hele spekteret, det krever sitt stykke arbeid.

[FREDRIK]: Men da får du også en tjeneste som er ganske treffsikker.

[VEGARD]: Noe av det sammen med det du sa, Kristine, at planleggingsfasen, og kanskje til og med nesten før planleggingsfasen, helt i idéfasen, at der må samarbeidet være aktivt og reelt.

[ANN-KRISTIN]: Man går liksom sammen gjennom hele prosessen.

[ANN-KRISTIN]: Så spiller man på hverandres kunnskaper og ressurser.

[ANN-KRISTIN]: For vi sitter jo med forskjellige kunnskaper, og vi sitter med forskjellige ressurser.

[ANN-KRISTIN]: Når vi bruker alt det, så blir det til noe bedre, da.

[FREDRIK]: Det var fint måten du beskriver forskjellen på samskaping og samarbeid.

[FREDRIK]: At man kan tenke at samarbeid handler om på individnivå, mens samskaping handler om systemnivå.

[FREDRIK]: Det er en ganske fin måte å tenke om det på.

[ANN-KRISTIN]: Ja, og så bygger det på samme ting.

[ANN-KRISTIN]: Det bygger på en grunnleggende idé om at barn og unge har veldig viktig kunnskap som er helt nødvendig for at enten det tiltaket eller livet til det barnet skal gå bra, eller at tjenesten skal bli fin.

[ANN-KRISTIN]: Det ligner på hverandre, men det er to forskjellige nivåer.

[VEGARD]: Nå snakker vi hele tida som om det er en opplest og vedtatt sannhet.

[VEGARD]: At samarbeid med barn og unge er av det gode.

[VEGARD]: Og det kan hende at det er riktig.

[VEGARD]: Men hvis du skulle stille spørsmålet, hvorfor er det viktig?

[VEGARD]: Eller hvorfor skal vi samarbeide med barn og unge?

[ANN-KRISTIN]: Det kunne jeg lyst et langt svar på.

[ANN-KRISTIN]: Men jeg vil trekke fram noen få ting.

[ANN-KRISTIN]: Det er litt forskjellige ting, egentlig.

[ANN-KRISTIN]: Det ene handler om det vi har vært inne på nå.

[ANN-KRISTIN]: Det at når du inviterer inn barn og unge til å samarbeide ...

[ANN-KRISTIN]: så får du den stemmen.

[ANN-KRISTIN]: Da veit du at det blir treffsikkert.

[ANN-KRISTIN]: Du får deres mening, for det er jo de som skal motta det tilbudet eller den hjelpa.

[ANN-KRISTIN]: Så det er sånn at vi sier at tiltaket blir bedre og mer treffsikkert, pleier man å si i faglitteraturen.

[ANN-KRISTIN]: Men det betyr at det blir faktisk bedre for den som skal motta det.

[ANN-KRISTIN]: Det er viktig i et større perspektiv at når vi inviterer barn og unge inn og er opptatt av hva de mener, så forstår vi og behandler vi de som små samfunnsborgere.

[ANN-KRISTIN]: De lærer seg at sin stemme er viktig.

[ANN-KRISTIN]: Det er viktig i vårt demokratiske samfunn nå.

[ANN-KRISTIN]: Det at de har noe å si, og de skal få lov å være med og bestemme.

[ANN-KRISTIN]: Så vet vi at det å la barn og unge få lov å delta og det å lytte til dem, og at de får lov å være med å bestemme, det gjør noe med deres psykiske helse.

[ANN-KRISTIN]: De får bedre selvfølelse av det.

[ANN-KRISTIN]: De får et større eierskap til sitt eget liv og klarer liksom å være sin egen aktør eller sin egen eier.

[ANN-KRISTIN]: De styrer livsskipet sitt sjøl, og det trenger unger.

[FREDRIK]: Og det samme er jo egentlig ganske kult, for nå snakker du om da på individnivå.

[FREDRIK]: Men også i ... Når vi lagde dette tilbudet i Ullensaker, så er det jo ... Når vi har hatt med ungdommene gjennom hele prosessen, så møtte vi på noen ting som vi ikke var helt klar over før vi var ferdig.

[FREDRIK]: Det var måten ungdommene eide dette ungdomstilbudet, på en helt annen måte enn det vi voksne gjorde.

[FREDRIK]: Hvis det kom noen inn som ikke hadde vært der mye, eller som ikke henger der hver dag, og hvis de begynner å lage bøll, så trenger ikke vi å steppe inn.

[FREDRIK]: For det er ungdommene selv som sier at hvis du kommer hit for å lage kaos, så er du ikke velkommen.

[FREDRIK]: Eller så må du snakke med en voksen og finne ut hva det handler om.

[FREDRIK]: Når ungdommene får et eierskap over området, så vil de være med å utvikle det og holde det ved like på en måte som vi voksne ikke ville fått til i det hele tatt.

[FREDRIK]: Vi blir jo fort de teite voksne som løper etter og skal passe på.

[FREDRIK]: Det ligger en helt annen gaterespekt mellom ungdommene.

[FREDRIK]: Den blir ivaretatt der inne også.

[VEGARD]: Nå snakker du som voksen.

[VEGARD]: Men du sa rett i stad at du er ganske god nå.

[VEGARD]: Det stemmer jo.

[VEGARD]: Kjenner du deg igjen i begrunnelsen for samarbeid som Van Kristine har som oppgave?

[FREDRIK]: Veldig.

[FREDRIK]: Og så tenker jeg at ...

[FREDRIK]: Samarbeidet handler om å få informasjonen godt nok, tidlig nok og tydelig nok.

[FREDRIK]: Så må det tas på alvor når man får innspill, eller hvis man får informasjon eller noe fra ungdommene som man kanskje er uenig i eller ønsker å gjøre noe med.

[FREDRIK]: Så må man ta de innspillene så på alvor at det har en påvirkning på måten man jobber på.

[FREDRIK]: Enten det er på individnivå eller systemnivå.

[FREDRIK]: Så må man gjøre noe med det.

[FREDRIK]: Og hvis man feiler på det, så blir det jo ... Da mister man den muligheten.

[FREDRIK]: Og hvis man ofte nok, som barn eller ungdom, mister de mulighetene, så gir man opp etter hvert.

[VEGARD]: Vi leser rapporter, også ting som har kommet ut nylig, at vi ofte ikke lykkes med å nå målsettingene når det gjelder medvirkning og samarbeid.

[VEGARD]: Og det kan det sikkert være mange grunner til.

[VEGARD]: Hva tror vi er de viktigste grunnene til at vi snakker om noe?

[VEGARD]: Kanskje alle er enige om det, men når vi kommer til helga, så er det ikke sikkert at vi får det til allikevel.

[ANN-KRISTIN]: Og jeg tror det er mange forskjellige grunner til det.

[ANN-KRISTIN]: En av de viktigste grunnene, tror jeg ... Og da snakker jeg litt sånn, for jeg har jobba i barnevernet sjøl.

[ANN-KRISTIN]: Det er det at det er ganske utfordrende når du sitter der ferdig utdanna, og du har gjerne jobba i mange år.

[ANN-KRISTIN]: Du har vært borte i de samme tinga.

[ANN-KRISTIN]: Du veit, tror du veit, hva som er best.

[ANN-KRISTIN]: Og så kommer det noen og sier at nei, det der er ikke bra.

[ANN-KRISTIN]: Så det utfordrer min kunnskap og min identitet som fagperson.

[ANN-KRISTIN]: At noen så unge som ikke har erfart så mye, skal komme og fortelle meg hvordan jeg skal gjøre jobben min.

[ANN-KRISTIN]: Det er tøft, faktisk.

[ANN-KRISTIN]: En annen viktig grunn tror jeg også handler om at vi har ikke nok av det på utdanninga.

[ANN-KRISTIN]: Rett og slett.

[ANN-KRISTIN]: Og da tenker jeg ikke sånn at vi lærer hvordan vi skal gjøre det.

[ANN-KRISTIN]: Men dette handler om hvem du er som menneske.

[ANN-KRISTIN]: Det handler om hvilket barnesyn du har.

[ANN-KRISTIN]: Og det handler om hva slags holdninger du har.

[ANN-KRISTIN]: For hvis du forstår disse barna som ...

[ANN-KRISTIN]: Sårbare eller hjelpetrengende.

[ANN-KRISTIN]: Så har du behov for å beskytte dem.

[ANN-KRISTIN]: Og da er det vanskelig å invitere de inn i et samarbeid.

[ANN-KRISTIN]: Og hvis du tenker at dette kan jeg best sjøl fordi jeg har den utdanninga jeg har, og den erfaringa jeg har, da kan du heller ikke klare å invitere inn og gjøre det til et godt samarbeid.

[FREDRIK]: Det er en fin beskrivelse.

[FREDRIK]: Jeg har ikke noen utdanning, men jeg har stor respekt for de som gjennomfører det.

[FREDRIK]: Men jeg ser for meg på samme måte som du tar lappen på bil.

[FREDRIK]: Jeg tar prøvene, tar kjøretimene jeg skal, møter opp og gjør disse tingene.

[FREDRIK]: Så får jeg lappen, så betyr ikke det at jeg kan kjøre bil.

[FREDRIK]: Det betyr bare at jeg har lov til det.

[FREDRIK]: Og så kommer jeg til å bli bedre hver dag.

[FREDRIK]: Utdanning er litt det samme.

[FREDRIK]: Du møter opp, du gjør det du skal, møter opp i timer, tar prøver.

[FREDRIK]: Og etter hvert så får du lov til å utøve det du har trent på nå i tre-fire år.

[FREDRIK]: Men det betyr jo ikke at du nødvendigvis kan det på den måten.

[FREDRIK]: Så jeg tror man må prøve å se det på samme måte, at du skal jo lære hele veien.

[FREDRIK]: Og du skal endre deg med tida.

[ANN-KRISTIN]: Det er så lett for det å bli sånn at barn og unges kunnskap blir en konkurranse til etablert forskningskunnskap.

[ANN-KRISTIN]: Men vi er i utvikling hele tiden.

[ANN-KRISTIN]: Vi lærer av hverandre.

[ANN-KRISTIN]: Hvis vi klarer å få til den dialogen ...

[ANN-KRISTIN]: Lage en samarbeidsarena hvor vi trygt og godt kan fortelle eller si hva vi mener og hvordan vi ønsker det, og klarer å ha en dialog rundt det.

[ANN-KRISTIN]: Så blir det ikke konkurranse lenger.

[ANN-KRISTIN]: Da kan man heller vokse på det og lære nye ting.

[VEGARD]: Der tror jeg du er inne på noe veldig sentralt.

[VEGARD]: Kanskje det er der vi er nå, litt i diskusjonen.

[VEGARD]: Det at det er ikke forskning i motsetning til hva de som jobber ute i feltet, mener, eller hva barn og unge fremmer som synspunkter.

[VEGARD]: Og at dette trenger å være en konflikt eller en konkurranse, som du sier.

[VEGARD]: Men at dette er ulike bidrag til noe som i sum kan gjøre tjenestene bedre, gjøre dialogen mellom generasjoner bedre.

[VEGARD]: Og at det handler om å ... Kanskje er det det som egentlig er samskaping?

[VEGARD]: Det å utvikle en felles måte å forstå verden rundt seg på.

[ANN-KRISTIN]: En kollega av meg sa at det som er så fint med å jobbe med barn og unge som formidler kunnskap, er at vi utvider hverandres forståelseshorisont.

[ANN-KRISTIN]: Det syns jeg er vakkert sagt.

[ANN-KRISTIN]: For da blir det ikke konkurranse ut av det, men vi blir faktisk litt klokere når vi får et annet blikk på det.

[ANN-KRISTIN]: Men det krever at den åpenheten og det å tørre å åpne opp for at det fins andre perspektiver.

[FREDRIK]: Så er det jo måten man har hatt barn og unges kunnskap med, enten det er i utdanning, eller om det er på jobben sin, eller i systemet, så er det jo ... Noen ganger kan det jo være kjempeutfordrende.

[FREDRIK]: Jeg kan kjenne på det selv, som ung, og når jeg skulle snakke til fagfolk, eller snakke til andre, så kan det jo komme i veldig mange forskjellige former.

[FREDRIK]: Og da er man jo avhengig av voksne som kan ta imot disse formene.

[FREDRIK]: Og bruke det til noe klokt, da.

[FREDRIK]: For at vi kan ikke tenke som ... Som vi bomma kanskje litt på i Ullensaker, at vi hadde et ungdomsråd, men som besto veldig av flinkiser.

[FREDRIK]: Og det er veldig lett for voksne å ta imot.

[FREDRIK]: Men da får du nødvendigvis ikke all den kunnskapen de gjerne skulle hatt.

[FREDRIK]: Så vi må også ha former eller måter for å kunne ta imot de formene kunnskapen kommer i også.

[VEGARD]: Vi vil gjerne samarbeide med deg, men på våre premisser.

[FREDRIK]: Jeg skal lære barn å være minipolitikere, og det skal de ikke være.

[FREDRIK]: Barn er barn, ungdom er ungdom.

[FREDRIK]: Så fins det ungdomspartier, og da skjønner man at ok, nå skal du lære deg å være litt politiker, men når du kommer fra gata, så skal du ikke settes på kurs for så å kunne få lov til å si noe til voksne.

[FREDRIK]: Du må komme fra hjertet og leveren med en gang, da.

[VEGARD]: Nå har vi snakka litt om hva det er, hvorfor det er viktig at det ofte ikke lykkes.

[VEGARD]: Men kanskje er litt av grunnen at vi ikke snakker om hvordan vi skal gjøre dette.

[VEGARD]: Og da har vi økt vanskelighetsgraden litt, kanskje.

[ANN-KRISTIN]: Jeg var så vidt inne på det i sted.

[ANN-KRISTIN]: Og jeg tenker at det å gjøre dette her, det er ikke å følge en oppskrift av sånn og sånn og sånn skal du gjøre.

[ANN-KRISTIN]: Du kan ikke, du kan ikke ... Det er ikke sånn punktvis at du bare må gjøre sånn og sånn.

[ANN-KRISTIN]: Det handler om et sånn grunnleggende syn på barn og unge.

[ANN-KRISTIN]: At jeg har lyst til å vite hva det er de vil.

[ANN-KRISTIN]: Og jeg har en tro på at de sitter med sånn genuint viktig kunnskap.

[ANN-KRISTIN]: Og at de kan tilføre noen ting som er nødvendig for at dette skal bli bra.

[ANN-KRISTIN]: Og hvis jeg har et sånt syn, og hvis jeg har også en sånn holdning om at vi er på lik linje ... Vi er to mennesker med ulik kunnskap, og så må vi utfylle hverandre, på en måte ...

[ANN-KRISTIN]: Og jeg tror ikke vi kommer noen vei før vi virkelig tar et sånt innoverblikk på oss sjøl.

[ANN-KRISTIN]: Og tar et oppgjør med - hvordan er det egentlig jeg ser på barn og unge?

[ANN-KRISTIN]: Hvordan er det egentlig jeg har det?

[ANN-KRISTIN]: Med at noen andre kommer og mener noe annet om.

[ANN-KRISTIN]: Først da kan vi begynne å virkelig samarbeide som likeverdige.

[FREDRIK]: Du er jo midt inne når du sier at det handler først og fremst om deg som menneske.

[FREDRIK]: Hvordan ønsker du dette?

[FREDRIK]: Du kan lese om at når du jobber her, så skal du ha det, du skal bruke det, og du skal gjøre det.

[FREDRIK]: Men hvis du ikke ønsker det i denne jobben, da kan du bli sånn at da burde du ikke jobbe her.

[FREDRIK]: Det er kanskje ikke så lurt å si.

[FREDRIK]: Men allikevel så er det noe med at skal du være en klok voksen, så må du kunne ønske det òg.

[FREDRIK]: Og det må vises på utsiden, da.

[FREDRIK]: Det må gjøres på en måte som ungdommene klarer å være med.

[FREDRIK]: Det kan ikke gjøres på en voksenmåte.

[FREDRIK]: Man må bruke de mediene og de plattformene som ungdommene er på.

[VEGARD]: Du har vært med som en av flere i å utvikle nettopp noe på plattformer som sånne som meg f.eks.

[VEGARD]: føler meg litt fremmed på, knytta til jobben din i Ullensaker.

[VEGARD]: Kan du ikke fortelle litt om det, Fredrik?

[FREDRIK]: Jo, nå spesielt under pandemien så åpna vi en ungdomsklubb online.

[FREDRIK]: I et program som heter Discord.

[FREDRIK]: Som er, hvis jeg skal forklare det for voksne, så er det som gaming-Skype.

[FREDRIK]: Egentlig.

[FREDRIK]: Det er veldig enkelt forklart.

[FREDRIK]: Det er Skype for gamere.

[FREDRIK]: Men der kan du opprette en egen server med forskjellige kanaler med forskjellige temaer.

[FREDRIK]: Litt sånn som Teams, på en måte.

[FREDRIK]: Bare med en større vinkel for oss som virkelig er litt geeks, da.

[FREDRIK]: Men inni der så får man jo da en unik mulighet til å møte ungdommene akkurat der de er, når de er der.

[FREDRIK]: Og du kan bruke denne arenaen for å hente inn kunnskap, da.

[FREDRIK]: Både om plattformen og løsninger, men også til andre ting.

[FREDRIK]: Om å bruke både Discord, Snapchat, Facebook ... Ja, Facebook brukes ikke så mye av ungdommer lenger, der er jo mamma og pappa.

[FREDRIK]: Men Discord og Snapchat er de jo på.

[FREDRIK]: Og det må jo brukes.

[FREDRIK]: Vi bruker andre app-løsninger.

[FREDRIK]: Man må jobbe på en mer kreativ måte.

[FREDRIK]: Når du er på skolene, må du bruke verktøyene som de syns er gøy å bruke.

[VEGARD]: Dette kom i stand som en dyd av nødvendighet.

[VEGARD]: Pandemien stengte ungdomsklubben.

[VEGARD]: Hvordan kan vi nå bidra til å gjøre barn og unges fritid meningsfull?

[FREDRIK]: Ja, og det var utrolig vakkert.

[FREDRIK]: Det var jo ungdommene selv som foreslo det.

[FREDRIK]: Og så måtte jo da voksne hive seg rundt.

[FREDRIK]: Og jeg som er gamer skjønte jo med en gang at dette er kjempebra.

[FREDRIK]: Og så må vi selvfølgelig lære opp de andre voksne til å være trygge på nett også.

[FREDRIK]: Og forstå hvordan du bruker emojier, hvordan du skriver.

[FREDRIK]: Hvordan er det man tolker tekst som kommer på melding?

[FREDRIK]: Av mamma kan jeg få masse prikker, og da tenker jeg at skittent er noe galt.

[FREDRIK]: Hos mamma er det bare 'nei, jeg har ikke avslutta setningen min helt ennå'.

[FREDRIK]: Men da må jeg lære mamma å trekke sånn jeg tolker det.

[FREDRIK]: Det der å være god i kommunikasjon digitalt og online, det er noe vi må bli flinkere på og øve mer på, da.

[ANN-KRISTIN]: Når du snakker nå, Fredrik, så tenker jeg en annen ting, da.

[ANN-KRISTIN]: Det hjelper jo ikke bare med barnets holdninger, men man må faktisk som voksen være ganske modig.

[ANN-KRISTIN]: Man må tørre.

[ANN-KRISTIN]: Og det er søren ikke enkelt.

[ANN-KRISTIN]: Jeg kjenner jo at det kommer liksom sånn ... Å, herligheten av apper og gaming og space og ... Dette skal ikke hvilke jeg er med, være en del av.

[ANN-KRISTIN]: Selv om jeg er genuint opptatt av samarbeid og samskaping.

[ANN-KRISTIN]: Fordi det krever rett og slett mot fra oss.

[ANN-KRISTIN]: Vi må tørre å gå inn på arenaer som utenfor komfortsonen vår, da.

[FREDRIK]: Det er noe med å se hvilket ansvar har man i et sånt samarbeid, enten det er på individnivå eller om det handler om samskaping.

[FREDRIK]: Hvis vi skulle gjort det på en måte som voksne er komfortable med, så vil jo barna være nødt til å gjøre akkurat det du sier nå.

[FREDRIK]: Vi trenger ikke å være heldigitale heller, men vi må møtes et sted på midten.

[FREDRIK]: Og da hjelper det jo at voksne kan starte med å vise mot, og være modige og tørre å prøve.

[FREDRIK]: Det vil også gi en mestringsfølelse for barna, ungdommene som er med.

[FREDRIK]: At de kan vise - sånn her skal du gjøre det, sånn burde det se ut.

[FREDRIK]: Men så vil det også øke muligheten for at voksne skal få lov å bruke sine verktøy, som de er trygge på.

[FREDRIK]: At ungdommer og barn også skal få lov til å være modige og prøve ut det sammen med voksne.

[VEGARD]: Skulle vi våge oss på noe oppsummering?

[VEGARD]: Vi har vært innom mange ulike temaer.

[VEGARD]: Medvirkning, samarbeid, to ord som ligner, men som bærer litt ulikt meningsinnhold, og samskaping som noe som kanskje utvider det til å skape noe sammen, et tydelig produkt.

[VEGARD]: Og at dette handler om kreative, kanskje nyskapende løsninger.

[VEGARD]: Eksemplet som du nevner, er vel man setter sammen gamle og nye ideer til noe nytt.

[VEGARD]: Men at det også handler mye om en holdning.

[VEGARD]: Jeg syns det er det vi har snakka om, at dette handler om å virkelig ville, virkelig være interessert.

[ANN-KRISTIN]: Nå tenker jeg egentlig at det handler om en ny måte å jobbe på.

[ANN-KRISTIN]: Selv om medvirkning og til og med samskaping er jo ord som har dukket opp for mange tiår siden.

[ANN-KRISTIN]: Det er vel kanskje først nå at vi kjenner litt på kroppen at det handler om helt nye måter å jobbe på, sånn som Fredrik snakker om, da.

[ANN-KRISTIN]: Og det krever noe helt annet av oss.

[FREDRIK]: Og det å kjenne ... Ta meg selv som et eksempel.

[FREDRIK]: Det å kjenne sin egen fartstid, det er det det heter.

[FREDRIK]: Altså hvor lenge er man velkommen?

[FREDRIK]: Og hvor lenge er man nyttig for det man er satt til å gjøre?

[FREDRIK]: Jeg tenker at som nytilsatt på USN, så kan jeg velge å prøve å safe meg i ti år og ha fast jobb og få god pensjon.

[FREDRIK]: Men samtidig håper jeg at jeg får sparken den dagen jeg ikke er til noen nytte.

[FREDRIK]: Med en sånn holdning så vil man alltid søke og ønske om å endre seg.

[FREDRIK]: For å kunne gjøre det, må du snakke med de det handler om.

[FREDRIK]: Her på universitetet må jeg snakke med dere.

[FREDRIK]: Hva kan jeg gjøre for å bli enda bedre?

[FREDRIK]: Det samme må man når man jobber i barnehagetjenesten, som vernepleier, i skole og barnehager og alt over.

[ANN-KRISTIN]: Det handler ikke bare om å snakke om hvor fint det er, som du var inne på, Vegard.

[ANN-KRISTIN]: Vi bruker ofte medvirkning og samskapning som honnørord.

[ANN-KRISTIN]: Men det handler om å gjøre.

[ANN-KRISTIN]: Da er det rett og slett studenter i praksis ta kontakt med de ungdommene.

[ANN-KRISTIN]: Hvis det er noe man har lyst til å gjøre bedre som lærer i skolen, snakk med de elevene som sitter i klasserommet.

[ANN-KRISTIN]: Hvordan er det vi kan få til en bedre skolehverdag?

[ANN-KRISTIN]: Snakk med de du jobber med.

[ANN-KRISTIN]: 'Hvordan er det jeg kan bli bedre som profesjonsutøver?'

[ANN-KRISTIN]: Inviter inn til samarbeid, for det fins massevis av muligheter, og så handler det om å gripe de mulighetene.

[VEGARD]: Så jobbes det på mange nivåer samtidig, med endringer i lov om barnevernstjeneste, annet lovverk, saksbehandlingsrutiner som beskriver hva og hvordan barn skal samarbeides med.

[VEGARD]: Så her er det kanskje en bevegelse på flere fronter.

[VEGARD]: Har vi lov til å spå i framtida?

[VEGARD]: Har vi tro på at vi ikke kommer til å ha en diskusjon om hvorvidt medvirkning er viktig om fem år, ti år?

[VEGARD]: Men at vi er i mål, eller?

[ANN-KRISTIN]: Jeg tror ikke vi er i mål.

[ANN-KRISTIN]: Og vi skal ha de diskusjonene, tenker jeg også.

[ANN-KRISTIN]: Vi skal ta de diskusjonene.

[ANN-KRISTIN]: For vi har også områder hvor det er vanskelig.

[ANN-KRISTIN]: Og det må vi også ta på alvor.

[ANN-KRISTIN]: Så lenge vi kan diskutere det, og så lenge vi kan snakke om det, så er det et eller annet fremskritt, tror jeg.

[ANN-KRISTIN]: Vi er ikke i mål.

[FREDRIK]: Helt klart ikke.

[FREDRIK]: Vi har mye å gå på.

[FREDRIK]: Vi er kloke og varme og det gjøres mye bra.

[FREDRIK]: Men vi må se inn over oss selv og vi må diskutere dette.

[FREDRIK]: I bunn og grunn så handler det om verdisettet.

[FREDRIK]: Hva er det vi bærer fremst i brystkassa vår, da?

[VEGARD]: Flott.

[VEGARD]: Da tror jeg rett og slett takker for praten.

[FREDRIK]: Takk.