Subscribe
Share
Share
Embed
Sosialpodden er en sosial fagpodkast fra Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Du vår podkast vil få et innblikk i alt fra noen av de temaene vi snakker om i vår undervisning, besøk fra foredragsholdere vi bruker, til episoder med og av studentene våre. Podkasten er produsert av Universitetet i Sørøst-Norge (USN) med Steinar VIkholt som redaktør.
[Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]
Velkommen til Sosialpodden, en sosial fagpodkast fra Institutt for helse, sosiale og velferdsfag her ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Hei og velkommen til denne podkasten.
Vi er fire studenter fra Universitetet i Sørøst-Norge, og i dag skal vi snakke rundt tverrfaglig samarbeid som et viktig tema.
Men som kanskje ikke fungerer så bra som vi tror.
En liten presentasjonsrunde.
Hvem er vi?
Da starter vi med deg, Glenn.
[Glenn]
Ja.
Jeg heter Glenn.
48 år.
Barneoppleierstudent.
Med relativt mye meninger.
[Joakim]
Ja.
Og nestemann i rekka, det er deg, Cecilie.
[Cecilie]
Ja.
Cecilie heter jeg.
Jeg er verdens beste student.
Jeg har veldig mye meninger, jeg òg.
[Marte]
Om mye.
[Joakim]
Det kan bli en bra podkast, det her.
Så, siste mann?
[Marte]
Jeg heter Marte, og jeg er barnevernspedagogstudent.
Også mye meninger.
Kanskje den er mest?
Yes.
[Joakim]
Og jeg, som ordstyrer og programleder, heter Joakim og er barnevernspedagog.
Vi lager denne podkasten i forbindelse med et arbeidskrav vi har.
Da valgte vi å skrive en kronikk.
Og så slo det oss at nå skal vi lage podkast.
Så da er vi i gang.
Vi holder på med å lage denne podkasten og skal snakke om tverrfaglig samarbeid.
Hva er tverrfaglig samarbeid?
[Cecilie]
For å forklare det enkelte, så er det jo flere profesjoner som jobber sammen med hver sin kunnskap til å gjøre det lett å kunne nå et mål for en bruker eller en pasient i den aktuelle situasjonen det trengs for å kunne få en helhetlig vurdering, kanskje kartlegging og sånn.
Og at man drar inn hverandres kunnskap for å gjøre det helhetlige tilbudet så perfekt som overhodet mulig.
[Joakim]
Er du enig, Marte?
[Marte]
Ja, jeg er enig med det.
Ikke noe å tilføye?
Det er jo som Cecilie sier, det er viktig for å få den helhetlige kartlegginga.
At det ikke blir huller, og at man på en måte unnlater viktige ... Ja.
[Joakim]
Viktige ting.
[Marte]
Ja.
Glenn?
[Glenn]
Ja.
Nei, jeg er jo enig i det.
Og det er jo flere aspekter ved det.
Altså både innad på Gallaudet institusjon, som er viktig, men også ut mot annet fagpersonell der ute, som ...
Også blir et tverrfaglig arbeid, som er viktig å nå fram dit du ønsker å komme i forhold til barnets beste.
[Joakim]
Ja, så bra.
I kronikken vår er kjernediskusjonen tverrfaglig samarbeid.
Men er det alltid bare en gode, eller er det også andre aspekter?
Den negative siden av det.
Hva er det som kan være med på å gjøre ting verre?
Cecilie?
[Cecilie]
Tverrfagligheten i seg sjøl er jo det som er det essensielle i jobben vi gjør.
Og i hvert fall vi som har skrevet den kronikken om barn og unge institusjon.
Men så er det det at når jeg blir så profesjonstro til min egen kunnskap, at jeg ikke gir deg muligheten til å ... Eller jeg ser ikke behovet for å kunne din kunnskap når du blir barnevernspedagog.
At jeg fremmer kun det som er viktig for meg og det jeg tenker er viktig for barnet, men så klarer man ikke å se at du sitter på en kunnskap som jeg ikke har, men som barnet fortsatt er i behovet av for å kunne få den helhetlige kartlegginga, f.eks.
Når det kommer i forhold til atferd, når det gjelder å ivareta lovverket i forhold til barnevernsloven, sånne typer ting.
Så det er jo da det på en måte ikke går så bra.
Når vi ikke klarer å se hverandre og bruke hverandre.
For tverrfaglighet er jo egentlig å jobbe sammen.
Og det er jo ikke for meg og deg, men for å jobbe sammen for å gjøre hverdagen til de barna som er i institusjon, så bra som overhodet mulig.
[Joakim]
Hvem sin faglige vurdering veier tyngst, Marte?
[Marte]
Alles faglige vurderinger veier like tungt.
Det er derfor det er viktig med den tverrfagligheten.
At vi alle sammen sier vårt, og vi veier det like tungt.
Men selvfølgelig opp til hva brukeren er i behova, og hva som er til beste for de barna som vi har valgt å rette fokuset mot, på instruksjon.
Da blir det den vurderingen som veier det barnets beste tyngst, som er den sterkest faglige vurderinga.
Men det er derfor det også blir viktig med alle de vurderingene både fra barnevernspedagogen, men også fra vernepleieren.
[Glenn]
Så tenker jeg det at ... Og så veier tyngst ... Et barn i en institusjon har jo ofte flere utfordringer på en og samme tid.
Og trenger på en måte forskjellig ...
Kall det behandling, da.
Den trenger omsorg på den ene sida.
Den trenger helsehjelp på den andre sida.
Den trenger flere ting som en av oss ikke klarer.
Eller har kunnskap nok?
Hvis man ser opp mot profesjon, da.
Barnevernspedagogen har sine ting, vernepleierne har sine ting.
Men totalt sammen så oppnår vi kanskje ...
... den største delen av det vi kan oppnå i forhold til et barn.
Og da må vi på en måte diskutere sammen og se ... Altså, vi må gjøre litt av dette og vi må gjøre litt av dette.
Og ikke nødvendigvis bare være jeg som vernepleier.
Ønsker eller tenker at det er det beste for barnet.
Mens begge to eller begge profesjoner eller flere profesjoner må sette sammen en totalpakke som man må vurdere å gjennomføre tiltak sammen for å nå dit.
[Joakim]
Cecilie.
[Cecilie]
Bufdir har virkelig tatt tak i det her og har begynt med disse tverrfaglige teamene for å kunne gi en helhetlig kartlegging av barnet.
Se hvilket behov og hvilket nivå de trenger den støtten og hjelpa de trenger.
Og der ser man jo også da ... Der er det jo ... De har til og med gått
Tannlege, da.
I det tverrfaglige, helhetlige ... Helsekartlegging heter det, da.
Og det beviser jo igjen, da, på at tverrfagligheten, den er viktig.
Den er ikke viktig bare for deg og meg, men den er viktig for alle.
For å kunne gjøre en god nok jobb.
[Joakim]
Jeg tror vi alle enes om at et tverrfaglig samarbeid er bra.
Og at det er noe som må satses på, bør satses på eller bør og må.
Men kan det ikke også bli litt ansvarsfraskrivelse i forkledning også?
Fordi man liksom blir litt sånn som vi snakker om, at man har sin profesjon, men man blir så veldig opptatt av egen profesjon at man ... Ja, men da får den vernepleieren fikse det, da.
Og så er det med på å skape disse uenighetene.
Jeg vet ikke.
Er det noen tanker rundt det?
At det kan bli litt ansvarsfraskrivelse i det?
Fordi vi er jo alle enige om at tverrfaglighet er bra.
Men klarer vi å se om det finnes noen negative sider ved det?
Marte?
[Marte]
Det at man lar alle få en rolle og lar alle komme til og evner det, handler jo om personlig egnethet.
Alle profesjoner kan jo bomme på den personlige egnetheten.
Det kommer jo an på hvert individ og hvordan de jobber når de er på jobb.
Men alle er jo viktige.
Det er viktig at vi får alle fram.
Og at vi ikke mister noen, da.
For det er litt det der ... Hvis vi mister noen, så mister vi også hele barnet.
Den helheten vi skal se.
Hele barnet.
Da trenger vi at institusjonen samarbeider.
Vi lar vernepleieren slippe inn, men også barnevernspedagogen slipper inn.
Barnevernspedagogen ser barnet, kan mye om omsorgssvikten som ligger under barnet.
Som har gjort at barnet kanskje har blitt som det har blitt.
Du har vernepleieren som kan kartlegge helsa til det barnet ut ifra alle de belastningene det har fått pga.
omsorgssvikten.
Og så må de to samarbeide, og samarbeide videre til de andre instansene.
Som skal kunne hjelpe dette barnet, sånn at barnet kan utvikle seg til det potensialet det kan.
Som er mulig.
[Joakim]
Men legger systemet egentlig til rette for et ektesamarbeid?
[Cecilie]
Jeg tenkte å snakke litt om det her med samarbeid og det er med hver enkelt profesjon.
Jeg tenker at det aller viktigste for å kunne få til et godt tverrfaglig samarbeid, det er å ha tiltro til de tiltakene som blir lagd.
Om det er lagd av meg som vernepleier, en sykepleier, deg som barnevernspedagog, da.
Jeg trenger ikke å være enig i alt det du tenker.
Men jeg legger mine egne følelser i noe jeg egentlig ikke skal.
For jeg glemmer å tenke på den faglige forsvarligheten, bruke den faglige tyngden.
Så vi må jo ha barn i fokus.
Og det er fort gjort å glemme, for det blir sånn ... Ja, men jeg mener, men jeg tenker, jeg føler, jeg tror.
Og da er man litt sånn ute og kjører.
Syns jeg, da.
Så jeg tenker sånn ... For å få til et godt tverrfaglig samarbeid, så er det noe med det å ha tiltro og være tro mot de tiltaka som blir lagd.
Og at man er flink til å kommunisere det videre ut i personalgruppa generelt.
Og der hvor det er mulighet for at barnet også kan være med i noen av de tinga.
At den skal få lov å fremme de tankene, følelsene og behovene den sitter i. Selv om det kanskje ikke alltid er det som er det reelle eller det som er mulig.
Barn er barn.
Om de bor på institusjon eller hvor de er.
Men for at det tverrfaglige skal fungere, så må vi ha troa til, og tiltro til hver enkelt kompetanse.
At vi gjør det beste ut av den faglige kunnskapen vi har.
[Joakim]
Jeg er helt enig.
Men legger systemet til rette for at man ...
[Glenn]
Det var det jeg tenkte litt på.
Systemet ... Vi kan starte på toppen.
Politikerne snakker, de har store ord.
Ønsker at vi skal få gjennomført dette.
Og de har lova og laga lover og regler som skal legge til rette for dette.
Og så har du det andre aspektet i forhold til økonomi, kommuner, ledere, som får tredd budsjetter.
Ned over hodet.
Som gjør at dette blir vanskelig i mange tilfeller å gjennomføre.
Det med å ha flere profesjoner innafor samme institusjoner.
Det er et kostnadsspørsmål.
Lovene og politikerne har flotte intensjoner, men viser det rett og slett ikke.
Ned på gulvet.
[Marte]
Du snakker om kostnadsspørsmål og økonomi.
Skal man samarbeide, må institusjonene sette av Team-Tea, der teamene som står på de ulike ungdommene, samarbeider og lager en god plan og planlegger godt rundt barnet.
Men når staten ikke deler ut nok penger til at man kan ansette nok folk,
Så blir det heller ikke tid og ressurser nok på institusjonene til å kunne sette av team-tiden der alle disse vurderingene og drøftingene, som er at tverrfaglige gjennom ulike profesjoner snakker sammen, blir til.
Så det er jo et økonomisk spørsmål, og man trenger mer penger.
[Joakim]
Hva tenker du, Cecilie?
[Cecilie]
Jeg vet ikke.
Jeg syns jo det er mye sutter og grin om det der man har ikke nok folk, vi har ikke nok tid, vi har ikke nok penger.
Det problemet hadde vært om vi hadde hatt all verdens penger, vi hadde hatt all verdens mulige folk på jobb, så ville det fortsatt aldri blitt bra nok.
Men da er det jo viktig.
Er jeg som vernepleier på en institusjon hvor det ikke er til stede en barnevernspedagog, da må jeg ha såpass selvinnsikt i min faglige forståelse og min faglige kunnskap.
At ... Ok, her trenger jeg en barnevernspedagogs syn.
Her trenger jeg noe hjelp.
Ta en telefon, da.
Si 'Hei, vet du hva.
Sånn og sånn.
Jeg står i det dilemmaet.
Hva tenker du om det?
Hva sier lovverket om det?
Har jeg noen mulighet til det?
Det er liksom noe med den derre ...
Vi må se hva har vi?
Hva har vi å jobbe med?
OK, vi har det.
Jeg mangler det.
OK, men da må jeg innhente den kunnskapen.
Og i lovverket, sånn i hvert fall når du jobber i kommunen, da, så er jo jeg forplikta til å sørge for at jeg alltid er faglig oppdatert i forhold til hva som er forventa ut av meg og mine arbeidsoppgaver.
Og hvis du som barnevernspedagog jobber i en institusjon, og du ser at du har en ungdom eller et barn med mye utagering, atferdsutfordringer, da ... Så tenker du at det her kan ikke jeg så mye om.
Nei, ta kontakt med en vernepleier.
Spør hvordan man bruker kartleggingen.
Få noen råd, få noen innspill.
Vi må på en måte bruke hverandre gode.
Og på tross av dårlig økonomi, lite bemanning, så må vi fortsatt stå i det.
Vi må vise den faglige tyngden vår, at vi jobber uansett faglig forsvarlig for å ivareta den brukeren og det nivået av hjelp den trenger.
[Joakim]
Absolutt.
Og når du er innpå det med institusjon, så er det jo ofte sånn at hvis et barn er plassert på en institusjon, så er det en barnevernsbolig eller en plassering via barnevernstjeneste.
Og da er det ofte enten kommunalt, statlig eller privat.
Og i bånn og da skal jo i utgangspunktet avdelingsleder være utdanna.
Og det ligger jo da handlingsplaner, tiltaksplaner, hva som skal gjøres når.
Og gjennom opplæring skal man også kunne vite hvordan man skal innhente kunnskapen man ikke besitter.
Uavhengig av om man er en barnevernspedagog eller vernepleier.
Eller kall det også en som har tatt Spesped, eller lærer med videre.
Kall det hva du vil.
Så skal man jo ha nok opplæring til å kunne finne ut av det som du sier, da.
Og jeg er også enig med deg i forhold til dette økonomiske ... Altså, har man ikke pengene til det?
Det har man ikke.
Nei.
Da må man jo allikevel også kanskje ... Men det er det man har å jobbe ut ifra, da.
Så da må man jo bare kaste seg litt rundt og gjøre det man kan, da.
[Cecilie]
Ja, så kan man fortsatt ha det tverrfaglige samarbeidet, kan fortsatt være godt.
Det er ikke dermed sagt at hvis det er tre barnevernspedagoger, tre vernepleiere, at nødvendigvis det tverrfaglige samarbeidet er så veldig mye bedre.
Men du jobber jo fortsatt tverrfaglig selv om du kanskje ikke har den kompetansen face to face der og da når du står i den problematikken.
Men da må du snakke med noen, da.
Da må du innhente den kompetansen.
Og det skjer jo fortsatt en tverrfaglighet, ikke sant.
Så det er noe med å se hva har vi å jobbe ut ifra.
Og hvordan kan vi løse det på best mulig måte.
Å komme til en enighet og kunne nå et felles mål allikevel, da.
[Glenn]
Det er jo det som skjer der ute på institusjonene i forhold til hvilket personal som er ansatt.
Vi ser jo det at i skole flere steder så er det ansatt assistenter.
Hjelpearbeidere.
Annet skal ikke treårig utdanna personal.
Som utfører alle disse jobbene i forhold til hva det står i instruksen på institusjon.
Men det å løfte det opp ... Så trenger man de treårige utdanna.
Om det er barnevernspedagoger, sosionomer, altså vernepleiere.
Og det er jo for å løfte tjenesten opp på det nivået man trenger.
At ikke dette bare blir oppbevaring av barn.
Og det er jo litt det vi i kronikken vår har prøvd å skape noen debatt rundt.
Og jeg er enig med Cecilie i ... Vi må alle gjennomføre jobben på best mulig måte.
Om vi har barnevernspedagoger eller vernepleiere til stede.
Det klarer ikke vi å styre uansett.
Men vi må gjøre den jobben vi er satt til uansett.
Men for å løfte tjenestene til barnets beste, så mener jeg at det fins for lite penger.
[Joakim]
Ja.
Og vi kunne snakka om det her evig.
Tida flyr.
Og når du nevner den kronikken, så har vi også trukket fram selveste Kirkegård.
Kirkegård.
Som sier noe om det å virkelig hjelpe noen, da.
Så må du forstå det den andre forstår.
Hva betyr det i vår sammenheng, Cecilie?
[Cecilie]
For at jeg kunne hjelpe noen, så må jeg ikke tenke ut ifra mitt tankesett.
Jeg må se hvor den andre er.
Og det tenker jeg er viktig at i en jobbsammenheng, om man jobber i hjemmetjenesten, om man jobber på institusjon med barn og unge, sykehjem med demens, så er det noe med å vite at den personen du skal jobbe sammen med, den er eksperten på seg, og så sitter jeg med den faglige forankringa.
Men jeg kan ikke bruke mitt fag før jeg blir kjent med den som faktisk er eksperten på seg sjøl.
Og ha det samarbeidet, ha den kommunikasjonen, bygge en relasjon.
Og når man har en relasjon hvor trygghet kommer inn, bl.a., som er veldig viktig uansett hvor man jobber i en helse- og omsorgssituasjon eller i institusjon ...
Så må man høre på eksperten, og så må man ha noen tanker rundt det.
Og så må man finne noe fag rundt det.
'Hvordan kan jeg hjelpe der hvor den er, og hva er det den ønsker?'
Og hvordan kan vi på en måte nå målet sammen?
[Joakim]
Og Marte ... For det er jeg helt enig i. Det er veldig viktig.
Og det er vel derfor vi også trekker fram det som han Kirkegaard sier.
[Cecilie]
Ja, han har en god refleksjon rundt det òg.
[Joakim]
Men hvis vi skal dra det hakket videre, fra kall det barnet, til profesjon mot profesjon, da?
Hva tenker du rundt det, Marte?
At man drar med seg det å forstå det den andre forstår.
Nå er jo begge oss to barnevernspedagoger, da.
Eller det er dit vi skal.
Men hvis du hadde jobba med Cecilie ...
Så kan man også tolke det Kirkegård sier, i forhold til det å forstå det den andre forstår.
Altså du i forhold til Cecilie.
For det er jo det som er det tverrfaglige samarbeidet.
Ikke nødvendigvis at jeg står og snakker med barnet, men fordi da må jeg jobbe med profesjonene på min side, og så ...
[Marte]
Det blir jo litt det vi starta med.
At vi må lytte til hverandre og la den andre slippe inn til samarbeidet man skal ha for å kunne utføre oppgaven helhetlig.
Og hvis man ikke respekterer hverandres profesjoner,
Når man respekterer hverandres faglige vurderinger og ikke har den respekten og ikke evner å fullføre det på en god måte, så blir jo det tverrfaglige veldig vagt og dårlig.
Og det kommer til, kanskje også til å syntes, å ødelegge for at man på en måte da ikke ...
At vurderingene man har tatt, ikke er gode nok i forhold til hva som er det beste til barnet.
[Cecilie]
Glenn nevner litt det her med at man jobber også med de som ikke innehar en sånn kanskje faglig kompetanse.
Men så må vi på en måte huske at de er en gudegave, de som jobber som assistenter i helse- og omsorgstjenester.
Og vi må også huske at noen ganger, med denne såkalte tidsklemma og for lite folk og alt det her greiene der,
At det ofte er de som er nærmest brukerne.
Det er de som kanskje kjenner de best.
Og det er veldig viktig at vi lytter også til de, hvis det er ting, da.
At når de kommer med en problemstilling, hvis de kommer med noen etiske spørsmål eller etiske utfordringer ...
Så er det ofte de som jobber nært, så det er viktig at vi jobber helhetlig der også.
At vi lytter til hverandre, hverandres erfaringer, hverandres forståelse.
For man ser ting forskjellig, da.
Og det tror jeg også er veldig viktig.
At man favner om alle for å kunne gjøre det beste for barn og unge som er i institusjon, da.
[Joakim]
Og jeg er helt enig, fordi jeg er faktisk en av de som kommer fra yrket uten å ha utdanninga.
Ja, jeg har jo blitt barnevernspedagogstudent fordi at jeg har på en måte blitt kjent med yrket før jeg tok valget om å finne ut av hva jeg skal bli når jeg blir stor, hvis det er lov å si i en alder av 40.
Så de er kjempeviktige.
Så sant de har ... Det som jeg egentlig skiller, på en måte, er liksom ... De som kan jobbe med mennesker, er de som har den menneskelige biten i seg til å jobbe med mennesker.
Uavhengig av utdannelse.
Og så har du de som har utdannelsen som ... Selvfølgelig må jo ha det menneskelige i seg til å jobbe med det, men som da får den faglige tyngden.
Jeg kommer jo fra at ... Mener jeg sjøl, det kan være mange andre som gjør noe annet.
Jeg mener jo selv at jeg har den menneskelige biten i meg til å være der for et annet menneske, i det tilfellet et barn på en institusjon.
Å ha ydmykheten og alt det jeg trenger for å imøtekomme det barnet.
Det er viktig å ta med at man er avhengig av disse assistentene eller miljøarbeiderne eller hva man skal titulere dem med.
Hvis vi kunne endra en ting med måten tverrfaglig samarbeid fungerer på i dag, hva ville det vært?
Vi tar en runde, Glenn.
Starter med deg.
[Glenn]
Hvis det blir lovfesta ... At man trenger ... Og at man kan legge loven til grunn i både privat, kommunal, statlige institusjoner.
At det blir lovpålagt at du har ...
At det ikke går på leders egne meninger, egne overbevisninger.
Men at det faktisk blir et lovpålagt.
[Joakim]
Skjønner.
Cecilie?
[Cecilie]
Hvis ikke jeg husker helt feil nå.
Marte, du får arrestere meg.
Så mener jeg det står noe om det her i barnevernsloven.
Om hvilket krav de har til den forsvarlige helsehjelpa de skal motta eller omsorg.
Og der er det jo faktisk nedfelt i et lovverk for barna.
Når jeg ser det ut fra et vernepleieperspektiv ...
Det står jo i lovverket, både i pasient- og brukerrettighetsloven.
Det står i helsepersonelloven, som ledere uansett økonomi eller bemanning.
Som de også er bundet av.
At faktisk de som skal få helsehjelp i Norge, skal være trygg på at de får en forsvarlig helsehjelp.
Så alt er jo nedfelt i et lovverk.
Men det er bare det at vi må bruke det.
Og så må vi ha en ... Vi må stå sammen, da.
Vi må ha det som et samarbeid.
Om det er lettere å kalle det en tverrfaglighet, fordi det blir et litt sånn herre ... Hva er det ord?
Men det derre samarbeidet uansett, da.
[Joakim]
Ja, men er det noe du liksom ... Fins det noe du kunne tenke deg å endre på for at man skal kunne klare å oppnå det, da?
[Cecilie]
Vi må ha en holdningsendring ute i arbeidet.
Vi må slutte ... Ikke slutte, det høres litt feil ut, men vi kan ikke bare rope om flere hender og mer penger.
Vi må stå i det.
Så må vi tørre å stå i det.
Og så må vi handle ut ifra det vi har.
Vi må ikke glemme at ...
Selv om det er lav bemanning, dårlig økonomi, så er vi fortsatt en annen persons talerør.
Vi er en annens person.
En annen menneske er avhengig av at vi står i kampene sammen med dem.
Uansett.
Og det tenker jeg er viktig at vi må ha med oss videre, da.
[Marte]
Nei, jeg tenker at det i forhold til at man må ha en innstilling i miljøet på instruksjonene i forhold til det tverrfaglige arbeidet, at man er mer på ... At alle er mer på ... Men det er jo litt det der ... Som Glenn også nevner, med lov.
Det står jo i lov at bl.a.
i forhold til barns rettigheter i barnevernsinstitusjonene, så har de jo rett til at tiltak og alt som blir gjort, blir gjort helhetlig og forsvarlig.
Og at alt rundt barnet blir gjort i henhold til det.
Men at den tarfagligheten også blir enda mer tydelig i lovverket.
Så at man ikke kan unnlate det.
Hvis man ser barnet og tar vurderinger rundt det, men unnlater å bruke de ulike profesjonene man samarbeider med, så er det et avvik.
Da blir det vanskeligere å unnvære det.
Det hadde vært en veldig fin ting å få det mer tydelig og klart til lov.
[Joakim]
Enig.
Nå er det jo sånn at det er vernepleier, barnevern og ...
Hva er den siste som er godkjent?
Sosionom.
Stemmer.
Som er de godkjente profesjonsstudiene til å jobbe inn mot institusjon, da i hvert fall.
Og så ... Og vi, vi fire, da, vi har jo ... Eller ... Våre profesjonsstudier.
Vi har et ganske bra tverrfaglig samarbeid, for vi har i hvert fall hele siste året sammen.
Men på skoler også ... Der er det jo lite miljøterapeuter.
Og hvorfor er det ikke noe tverrfaglig der?
Så min ... Hvis jeg kunne endra på noe, så er nok det kanskje det jeg ville endra på.
At man får litt mer tverrfaglig inn mot skoler, kanskje.
At det er mer av det.
Og så nærmer vi også oss slutten.
Er det noen som har noen avsluttende ord å si for å gjøre denne podden komplett?
Marte?
[Marte]
Det du tok opp nå i forhold til skoler, kan være interessant å ta opp videre.
Det er absolutt relevant.
De barna man har mye å gjøre på institusjoner, ser man jo også i skolen.
Det vil også være behov for fokus rundt de områdene.
Så det hadde vært interessant å ta opp det videre en annen gang.
[Glenn]
Ja, jeg tenker det samme.
Tidlig innsats på skole, tidlig i livet kan kanskje sørge for at vi ikke havner i situasjoner der barn havner på institusjon og på feil bane i livet.
Så jeg er enig med Marte der.
[Joakim]
Cecilie.
[Cecilie]
Ja, nå var jo de litt på neste podkast, plutselig, her.
Men for å avslutte den vi holder på med, da, så tenker jeg at tverrfagligheten må være langt framme.
Vi må bruke kunnskapen.
Vi må være trygge og stå i det vi står i. Og så må vi bare ha fokus på å gjøre hverandre gode.
Vi skal samme vei.
Det er ikke noe konkurranse.
Og hvem gjør vi det for?
Gjør vi det for meg som vernepleier, eller for deg som barnevernspedagogen, eller for barnet?
Det er der fokuset er.
Hvor er vi igjen?
[Joakim]
Og det hørtes ut som en nydelig avslutning.
Og vi har jo også en invitasjon fra Marte nå til podkast nummer to.
Hvor vi skal snakke mer om skole.
Tverrfaglighet inn mot skole.
Da tar vi den i morgen.
Og så, med det, så er vi ved veis ende.
Kanskje vi skal droppe å si 'vi må' samarbeide'.
Istedenfor så kan vi bytte det ut med 'hvordan'.
Ja.
Takk for at dere lytta, og takk for at dere kom.
Ha en riktig så fin dag videre, folkens.
[SPEAKER_00]
Hei.