Et slag av gangen – når golf blir sosialt arbeid

I denne episoden av Sosialpodden møter vi Marianne, en 67 år gammel ildsjel som kunne valgt en rolig pensjonisttilværelse med golf og fritid – men som i stedet har brukt sine erfaringer og sin energi til å skape nye muligheter for andre. Hun har en sterk bakgrunn fra etableringen av fotballstiftelser og gatelag, og de siste årene har hun viet seg til prosjektet «Et slag av gangen». Her brukes golf som en arena for mestring, fellesskap og sosial inkludering – et sted der mennesker kan bygge nettverk, oppleve mestringsfølelse og ta steg videre i livet.

Gjennom samtalen får vi høre om hva som driver frivillige til å engasjere seg over så mange år, hvordan idrett kan være et effektivt verktøy i sosialt arbeid, og hvilke erfaringer Marianne har gjort seg fra å jobbe tett med mennesker i sårbare livssituasjoner. Hun deler refleksjoner om både de store gledene og de krevende utfordringene som følger med å drive prosjekter som dette.

Vi snakker om betydningen av å møte mennesker med respekt, hvordan fellesskap kan gi håp når hverdagen føles tung, og hvorfor det å gi av seg selv ofte også gir mye tilbake. Episoden viser hvordan engasjement og frivillighet kan forandre liv – både for de som deltar, og for dem som legger til rette. Marianne minner oss om at man ikke trenger å gjøre alt på én gang: det er nok å bidra litt, ett slag av gangen.

Creators and Guests

Host

Steinar Vikholt

Leder av Sosialpodden, og er også vert i en del av episodene. Vernepleier, universitetslektor og internasjonal koordinator

What is Sosialpodden?

Sosialpodden er en sosial fagpodkast fra Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Du vår podkast vil få et innblikk i alt fra noen av de temaene vi snakker om i vår undervisning, besøk fra foredragsholdere vi bruker, til episoder med og av studentene våre. Podkasten er produsert av Universitetet i Sørøst-Norge (USN) med Steinar VIkholt som redaktør.

[SPEAKER_02]: [Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]
Velkommen
til Sosialpodden, en sosial fagpodkast fra Institutt for helse-,

[SPEAKER_02]: sosiale og velferdsfag her ved Universitetet i Sørøst-Norge. Du vil
bli kjent med noen av temaene vi underviser i her ved vernepleier- og

[SPEAKER_02]: barnevernspedagogutdanningene, og du vil også høre noe fra de
spennende eksterne foredragsholderne vi bruker. Så len deg tilbake og

[SPEAKER_02]: lær noe nytt. Marianne, hvem er du? Hvem er jeg? Jeg er 67 år. Nå kunne jeg
brukt tiden min til å bare spille golf og være pensjonist. Men jeg elsker

[SPEAKER_00]: jo å jobbe. Jeg har etablert fotballstiftelse og gatelag, og for fire år
siden etablerte jeg Et slag av gangen. Og det som er spennende med det, er

[SPEAKER_00]: at man får lov til å bidra til å gjøre noe for noen andre, som trenger min
erfaring og min kunnskap. Derfor bruker jeg nå all min tid på ett slag av

[SPEAKER_00]: gangen - mestring med golf. Og det setter jeg foran alt mulig annet, og er
superdedikert til det. Supert. Og Mikael? Jeg er jo en av de som har

[SPEAKER_01]: kommet inn i det prosjektet til Marianne. Jeg har starta vel for 2½ år sia
og har på den reisen kommet ganske mye lenger enn der jeg starta. Jeg

[SPEAKER_01]: starta opp med å være ganske utenfor. Hadde satt mye hjemme på PC-en og
hadde ikke så mye sosialt liv. Og så ble jeg først med i Kragerø

[SPEAKER_01]: akademiet. Og etter hvert fikk de et samarbeid med ESAG. Og da fikk jeg
muligheten til å begynne med golf. Og i etterkant av det så har jeg på en

[SPEAKER_01]: måte trent mye på simulator. Og vært mye ute og gått her oppe på Stadhøsa.
Og nå starta jeg nylig på et traumereinkurs. Ja. Takk. Mot til sist

[SPEAKER_04]: kollegaen min Tommy. Tommy Langseth heter jeg. Jeg er
førsteamanuensis i sosiologi ved USN. Og jeg jobber sammen med deg,

[SPEAKER_03]: Knut Tore, på dette prosjektet om utenforskap.

[SPEAKER_04]: Og hvis vi begynner i litt omvendt rekkefølge med kjentfolk, Tommy ...
Kan ikke du si bare kjapt? Vi som forskere er jo av og til karakterisert

[SPEAKER_04]: som å bruke veldig mange ord på å snakke om eller skrive om ting som er
veldig kjent. Men utenforskap, hvorfor skal vi interessere oss for

[SPEAKER_04]: det? Og særlig forskning. Hva er det for noe? Ja, altså ... Da skal jeg
prøve å ikke bruke altfor mange ord der. Men det er jo ... I

[SPEAKER_03]: samfunnsvitenskap er det en lang historie rundt det å studere ...
Marginaliserte grupper, eller grupper som står litt i kanten av det

[SPEAKER_03]: normative storsamfunnet. Og man har hatt mange ulike begrep for å
snakke om dette her. Marginalisering, sosial eksklusjon, f.eks. Og så

[SPEAKER_03]: har dette utenforskapsbegrepet kommet ... Det har egentlig ikke vært
så veldig mye i bruk før de siste 10-15 åra, kanskje. Men når man snakker

[SPEAKER_03]: om sosial utenforskap, da ... Og nå vet ikke jeg om dette er noen helt
presis definisjon, jeg trekker opp av hatten her. Men man snakker da

[SPEAKER_03]: ofte om ... folk som står utenfor sentrale sosiale arenaer. Som f.eks.
arbeidsliv eller utdanning. Ofte så snakker man ... I statistikk, i

[SPEAKER_03]: hvert fall, så ser man ofte på ei gruppe som man kaller Neat. Not in ...
Education, employment and training, som er et sånt internasjonalt

[SPEAKER_03]: begrep. Så det er den ene sida av utenforskap, at man står utenfor
sentrale sosiale arenaer. Og på den andre sida kan man òg snakke om folk

[SPEAKER_03]: som har svake sosiale relasjoner til andre. Det kan f.eks. være
ensomhet eller den type ting. Så hvorfor man skal forske på det, da, det

[SPEAKER_03]: handler jo om mange ting. Men man kan kanskje i hovedsak si at det handler
om to ting. For det første så har jo den ulike former for utenforskap

[SPEAKER_03]: store kostnader for samfunnet. Så hvis folk faller utenfor
arbeidslivet, f.eks. Og for det andre, og kanskje også viktigere, så

[SPEAKER_03]: har det store individuelle kostnader for de det gjelder. Eller det kan i
hvert fall ha det. Ja. For én ting er å være en del av en statistikk. En

[SPEAKER_04]: annen ting er å oppleve å stå utafor eller oppleve utenforskap.
Marianne, på hjemmesida deres står det bl.a. at dere jobber med å bruke

[SPEAKER_04]: golfbane som arena for å hjelpe mennesker som har falt utenfor
samfunnet, på rett kjøl. Kan ikke du si litt mer, for de som ikke har hørt

[SPEAKER_04]: om Ett slag av gangen? Hva er det dere gjør? Og hvordan kan golf være en vei
ut og utenfor? Ett slag av gangen er mestring med golf. Og vi snakker om en

[SPEAKER_00]: livsstilsendring som Michael beskrev veldig godt for seg selv. Vårt
mål er jo å få deltakerne våre ut i jobb og skole når de sjøl er klare for

[SPEAKER_00]: det. Og hvorfor golf? Og så sier jeg - hvorfor ikke? Det er jo egentlig den
mest sosialdemokratiske sporten du kan utøve i Norge. Fra du er omtrent

[SPEAKER_00]: født. Barna mine lærte å spille golf 4-5 år gamle. Og min svigerfar døde
på golfbanen 91 år gammel. Så det er en aktivitet som du kan holde på hele

[SPEAKER_00]: livet. Og det er en aktivitet hvor du kan konkurrere med deg selv. Det er
en sport hvor du får masse D-vitaminer og kan være ute i frisk luft.

[SPEAKER_00]: Samtidig som det er, som vi sier, golf. Det er plass til alle. Jeg var med å
starte fotballstiftelse og gatelag. Der trenger du fotballbane. Der

[SPEAKER_00]: trenger du x spillere. Her trenger du bare deg sjøl. Når du er blitt trygg
og kommet inn gjennom ett slag av gangen, så bistår vi. Så du tar veien til

[SPEAKER_00]: golf etter hvert. Det er grunnkurs i golf. Det går mest på sikkerhet. Og
så går det på effektivitet på banen hvis mange spiller samtidig. Men det

[SPEAKER_00]: lærer du gjennom trening. Så handler det om å etter hvert kanskje bli
medlem i klubben. Få et sosialt liv i klubben. Bli kjent med mennesker

[SPEAKER_00]: utover de menneskene man er sammen med i felles trening med et slag av
gangen. Så utvikler du en mestring, en selvstendighet, som gjør at som

[SPEAKER_00]: Mikael kan gå inn i systemet vårt i golfvoks og bestille seg en tid. Jeg
vil gå ut på torsdag klokka 10.10, og så booker jeg meg inn der. Der ligger

[SPEAKER_00]: det tre inne allerede. Og så skal jeg gå ut og spille sammen med noen
andre. Og hvis du har kommet så langt, så kan du gjøre det resten av livet.

[SPEAKER_00]: Være en del av miljøet på klubben. Å kjenne at du har noe sosialt
fellesskap. Det som er utrolig bra med ett lag av gangen, det er et når jeg

[SPEAKER_00]: holdt på i fire år. Jeg startet det. Jeg tok initiativ for fire år siden, i
februar. Det som er viktig, det er at golf er jo ute. Men nå er det jo blitt

[SPEAKER_00]: populært å spille inne også på simulator. Det gjorde vi ikke det første
året. Da måtte vi finne alle. Nesten halvparten tilbake igjen. Da hadde

[SPEAKER_00]: vi mistet mange. Men nå tilbyr vi simulator, så vi tilbyr golf hele året.
Sånn at det er en møteplass for folk. Komme hver eneste uke. Vi har ikke

[SPEAKER_00]: sommerferie. Vi har ikke juleferie. Vi har ikke påskeferie. Vi har golf
hele året. Så det å komme til oss, det er, som mange sier, det er familien

[SPEAKER_00]: min.

[SPEAKER_00]: I Moss så tok de i fjor til jul hele juleuka og var på simulator. Hadde med
seg juleleker, julekaker. Det er det beste julen tolv stykker av dem har

[SPEAKER_00]: hatt i sitt liv. Det handler ikke bare om golf. Det handler om en
sosialisering. Det handler om å gå over en terskel. Det handler om å

[SPEAKER_00]: kjenne på at noen ser meg. Og det er egentlig slaget av gangen. Så har vi en
jobbrådgiver som jobber opp mot klubbene, opp mot deltakerne. Hvor vi

[SPEAKER_00]: tilrettelegger for - opp mot Nav. For å få folk inn i systemet som man har
krav på som en norsk borger, og hjelpe dem tilbake, altså i jobb eller

[SPEAKER_00]: skole. Tette cv-er. Det som også er bra med golf. Det er en unik arena for
arbeidstreningsplasser. Vi har mange av våre samarbeidspartnere.

[SPEAKER_00]: Det er viktig med samarbeidspartnere. De bringer deltakere inn sammen
med oss. De kan menneskene, de kan faget. Vi er rigget for aktivitet, for

[SPEAKER_00]: KOLF-en, for organisering. Og vi skaffer finansiering. Klubbene får
penger av oss. 70 golfklubber er noe mer. De får penger av oss til å drive.

[SPEAKER_00]: Sånn at det der å kjenne på at du kan mestre litt i det små, og mestre litt
med golfen, og så er man klar. Og så har vi mange utfordringer politisk,

[SPEAKER_00]: men det kan vi ta etterpå, eller ved en annen anledning. Men det er i hvert
fall en fantastisk idrett for mange når de først blir kjent med hva det

[SPEAKER_00]: faktisk er, og ikke minst hva et slag av gangen er.

[SPEAKER_04]: Men du, Mikael. 2,5 år siden sa du ... Hvordan kom du på ideen at det var
lurt å begynne å spille golf, da? Jeg hadde vel de samme fordommene som de

[SPEAKER_01]: fleste i Norge har, om at golfen var noe som var for de rike og ikke for meg.
Som på en måte gikk på sosialen på det tidspunktet. Så jeg ... Jeg møtte

[SPEAKER_01]: hyggelige folk i Kragerakademiet som hadde kommet i kontakt med
Marianne. Gjennom dem fikk vi muligheten til først å møte opp på en

[SPEAKER_01]: simulator. Da var det fremdeles veldig lukka. Du hadde en gruppe der som
du kunne relatere mer til. Til slutt ble vi kjørt opp til Stabestad. Da

[SPEAKER_01]: ble vi møtt av mange hyggelige frivillige, som Randi og hele gjengen
hennes. Som gjorde at den rustningen man gikk inn der med, den kom veldig

[SPEAKER_01]: fort av. Fordi man følte seg velkommen med en gang. Det er utrolig viktig
i dette prosjektet at man har godt samarbeid i klubbene man skal inn i.

[SPEAKER_01]: Det gjorde at nå kunne jeg tenke at golf er noe jeg kan holde på med. For her
er folk hyggelige. Her er folk imøtekommende. Det var en trivelig

[SPEAKER_01]: aktivitet. Jeg holdt på med andre idretter tidligere. Det har vært litt
benk og ikke helt fått være med. Så det å ha noe individuelt å forholde meg

[SPEAKER_01]: til, som jeg også kan gjøre sammen med andre, har vært veldig fint for
meg. Så du kan kjenne deg igjen i det sosiale og inkluderende miljøet som

[SPEAKER_04]: Marianne beskriver? Det er på en måte ... Jeg vil si at når du går der ute,
så er vi på en måte en heiegjeng for hverandre. Så istedenfor at du slår en

[SPEAKER_01]: dårlig pasning i fotball, så er det noen som følger med på hvor ballen din
går hen, det er noen som gir deg tips om at nå står du kanskje litt feil med

[SPEAKER_01]: beina. Det er mange småkommunikasjoner underveis som gjør at vi
støtter hverandre istedenfor at vi blir sinte på hverandre. Fordi vi er

[SPEAKER_01]: på lag, men vi spiller for oss sjøl, og så har vi det ganske gøy sammen.

[SPEAKER_04]: Har det vært viktig for deg? Det var utrolig viktig for meg. Da hadde jeg
gitt opp ganske mye. Jeg har vært inn og ut av arbeidslivet i

[SPEAKER_01]: praksisplasser i en lang periode. Og mista litt følelsen av verdi i
forhold til arbeidsliv. Og da ble jeg sittende mye inne hjemme. Jeg

[SPEAKER_01]: hadde ikke råd til å dra på byen og møte folk der. Jeg hadde få sosiale
arenaer som jeg kunne stille opp på. Så det å få litt sponsing fra slaget

[SPEAKER_01]: av gangen til å kunne drive på med en sånn aktivitet, har hjulpet meg mye
med å komme meg ut hjemmefra. Og rett og slett få litt aktivitet i kroppen

[SPEAKER_01]: istedenfor bare å sitte i en stol. For det er jo noe som jeg kan kjenne
igjen fra andre forskningsprosjekter. Det er flott og fint med arbeid,

[SPEAKER_04]: og alle vil gjerne ha en jobb. Men hvis det av ulike årsaker havner utafor
det, så kan det være seigt å komme seg inn. Jeg får jo også en del hjelp fra

[SPEAKER_01]: Marianne, og spesielt Natalia, som har begynt å jobbe for Marianne nå i
forhold til det med jobb. Og hun har jo vært veldig på meg, i hvert fall, og

[SPEAKER_01]: hjulpet meg med å komme i kontakt med arbeidsgivere. Jeg var jo nylig på
intervju også. Hun følger opp og er veldig til hjelp der. Så litt av

[SPEAKER_01]: utfordringa når du har fått en del avslag på jobb, er at du begynner å
tenke at hva er poenget? Men så får du inn en stemme som sier at dette skal

[SPEAKER_01]: du få til. Og da er det plutselig mye enklere å motivere seg sjøl til å
strekke ut en hånd og prøve igjen.

[SPEAKER_04]: Og en sport som mange forbinder med en helt annen gruppe, kanskje. Moro.

[SPEAKER_04]: Men det alle vil ha svar på, er jo ... Virker det? Men har dere noe sånt syn
på Marianne? Altså hvordan tenker dere at det dere gjør, virker? Eller

[SPEAKER_04]: hvordan påvirker det folks liv? Jeg har jo vært bedriftsleder i 50 år.
Jeg er utdannet som siviløkonom. Og jeg har jo jobbet i bedrifter hvor

[SPEAKER_00]: det å levere resultater har jo vært min hverdag hele livet. Samtidig som
jeg alltid har hatt et stort hjerte for utenforskap og de som har vært

[SPEAKER_00]: utenfor. Så jeg har jo holdt på med frivillighet, og ikke minst også
idrett og annet i hele livet kombinasjon. I tillegg til familie og barn

[SPEAKER_00]: og nåbarnebarna. Men det som er viktig for meg, da, opp mot det politiske
liv, og der vi søker penger, det er jo å kunne dokumentere. Hva er det vi

[SPEAKER_00]: får til? Så jeg er jo en av få frivillige organisasjoner som har satt dem i
et online system, da. Hvor mange har vi i aktivitet hver uke? Så 70

[SPEAKER_00]: klubber rapporterer online hvor mange de har hatt fysisk aktivitet.
Unike deltakere. Hvor mange har bare kommet innom. Og dette gjør vi da

[SPEAKER_00]: statistikk på. Og sendes inn fra klubbene til oss. Eller vi avleser det
hver måned. Det som er fantastisk for oss, det er at målet vårt i år ... Og

[SPEAKER_00]: vi ser nå statistikk etter fem måneder at vi når det målet. At vi har 5000
unike deltakere i hele landet som er med ukentlig på golf. Vi kommer til å

[SPEAKER_00]: ha 22 000 som kommer og går, som kjenner litt på hva dette er. Så
potensialet er jo stort. Vi gjorde en rapport sammen med Oslo Economics

[SPEAKER_00]: fordi jeg er opptatt av dette med dokumentasjon. Vi søker jo midler inn
til det offentlige som en frivillig organisasjon.

[SPEAKER_00]: Tuftet på målgruppen på rus, psykiatri og utenforskap. På mange av de vi
søker hos. Oslo Economics har jo da gjort en beregning på vår

[SPEAKER_00]: frivillighet. Så vi ... I 2024 så var den regnet til en verdi på 87
millioner. Og når jeg da går til det offentlige nå i større grad og sier at

[SPEAKER_00]: vi skal ha et spleiselag ... Vi legger 87 millioner på bordet gjennom vår
frivillighet. Hva er det på en måte dere bidrar med? Og når vi da kan søke

[SPEAKER_00]: ett sted for 14 millioner og ha en fantastisk plan, som vi er gode på, og
får bare halvparten, så må jeg klage. For da klarer vi ikke å levere det vi

[SPEAKER_00]: hadde tenkt i 14, når vi bare får 7. Og så sier jeg at vi er langt fra
spleiselaget. Men vi gjør så godt vi kan. Men det som er viktig, det er å

[SPEAKER_00]: kunne dokumentere ... At vi faktisk både har folk i aktivitet, men også
at vi får folk ut i jobb og skole. Og målet vårt i år er at vi skal få 500 ut i

[SPEAKER_00]: jobb og- eller skole. Kan du si litt mer om det. Hvordan er det du tenker at
det bidrar til at folk får jobb?

[SPEAKER_00]: Det som jeg syns er en utfordring i dag, det er at det er ekstremt mange
arbeidsinkluderingsbedrifter som får penger fra Nav for å skaffe folk

[SPEAKER_00]: jobb. Hvor de får millioner for å skaffe folk i jobb, og statistikk for at
de skaffer folk ut i jobb. Mange av de som er hos oss ... De er ikke på det

[SPEAKER_00]: øverste trinnet klar til å gå inn i jobb. De trenger å ha det
springbrettet som vi har, nemlig dette med denne aktiviteten, for å

[SPEAKER_00]: komme inn og mestre. Det er det ingen i dag som er opptatt av. Jeg syns det
brukes veldig lite penger på det. Du skal liksom raskt ut i jobb. Og så

[SPEAKER_00]: funker det ikke når du kommer i jobb, fordi du har ikke riktig bagasje med
deg. Vi ser at når vi har hjulpet folk til å mestre seg sjøl ... Mestre seg i

[SPEAKER_00]: forhold til andre mennesker ... Så kan man bli klare. Og da kjenner vi
menneskene, sammen med de institusjonene som vi jobber med ... Altså

[SPEAKER_00]: Bymisjonen, Blå Kors, Frelsesarmeen ... Kriminalomsorgen, som vi har
stort samarbeid med. Og da er de mer klare. Og de har kanskje jobbet på

[SPEAKER_00]: golfbanen. De har vært med i dugnad. Må huske på at en golfklubb er et
idrettslag. Med masse frivillighet. Hvor alle byr på seg sjøl,

[SPEAKER_00]: egentlig. Og det gjør de også i Golfen. Og når de da er rustet til jobb, så
er de mye mer klar for det. Det er for mange som må kastes ut i jobb fordi de

[SPEAKER_00]: statistisk skal fylle 1 % i en arbeidsinkluderingsbedrift for at de
skal få sine millioner av alle sine ansatte. Sånn at det er noe dere kunne

[SPEAKER_00]: forske videre på. For det er veldig spennende og interessant og veldig
utfordrende for oss som driver med fysisk aktivitet med det målet å få

[SPEAKER_00]: folk ut i jobb og skole. Vi ser det funker. Men det er krevende.

[SPEAKER_04]: Og nå er vi jo der at tida flyr. Vi må gradvis avrunde. Men Mikael, har du
noe du vil legge til? Ja, nei, altså jeg tenker jo i forhold til hvorfor

[SPEAKER_01]: det er viktig å ha en aktivitet når du har vært ute for lenge. Og da vil jeg
si at du på en måte ... Å møte opp på det jobbetreet etter å ha vært rundt

[SPEAKER_01]: folk i et par måneder, er noe helt annet enn å gå rett fra rommet hvor du
bare har sittet med deg sjøl. Mye av de ansettelsene som skjer, det skjer

[SPEAKER_01]: på førsteinntrykk. Og mye av det førsteinntrykket handler om hvor god
du er til å sosialisere når du møter den arbeidsgiveren. Så det å være

[SPEAKER_01]: vant til å være rundt folk i en periode, tror jeg kan være til stor hjelp
når det gjelder å møte arbeidsgivere på en sånn måte at de ser deg, og ikke

[SPEAKER_01]: bare en person som er litt fraværende. Du og Tommy. Ja, jeg syns jo dette
høres veldig spennende ut. Og jeg syns jo at det høres ut som ... Det er to

[SPEAKER_03]: ting som er veldig viktige her. Det ene er dette med mestring, bygge opp
sjøltillit. Og det andre, som for så vidt òg henger sammen med det, som

[SPEAKER_03]: går på det å bli del av et fellesskap og få selvtillit ut ifra det. Hvis jeg
bare kan si litt mer om akkurat det, så er det jo ofte sånn ... I forskninga

[SPEAKER_03]: deler man gjerne opp dette med fellesskap i to ulike former for
fellesskap. Da er det en sosiolog som heter Putnam, som snakker om

[SPEAKER_03]: bonding og bridging-fellesskap, eller nettverk. Bonding er det at man
får nære venner i et sånt miljø som dette. Men bridging er der man da blir

[SPEAKER_03]: kjent med andre som kommer fra andre bakgrunner, og sånne ting. Det
kalles bridging. Og begge deler er jo ting som kan hjelpe en inn i livet

[SPEAKER_03]: hvis en f.eks. skal ha seg en jobb, eller noe sånt. Her høres det ut som at
begge disse formene for fellesskap, både disse tette

[SPEAKER_03]: vennskapsomdannelsene, men òg disse mer bridging-fellesskapene, at
det er noe som foregår her. Flott. Noe dere vil legge til før vi avrunder.

[SPEAKER_00]: Nei, jeg har bare lyst til å si at det er et fantastisk prosjekt. Og nå gjør
jeg det jeg gjør egentlig hver dag, og det er at jeg gråter av glede. Fordi

[SPEAKER_00]: at jeg syns det er så utrolig flott å treffe så mange fine mennesker som vi
ser kommer på beina takket være slag av gangen. Så jeg håper at vi liksom

[SPEAKER_00]: klarer å nå frem til så mange flere, fordi vi har plass til flere. Og vi er
rundt i hele landet, i samarbeid med kommuner. Så det er for meg en enorm

[SPEAKER_00]: glede å jobbe med dette. Så bra. Jeg tror vi lar det være siste ordet. Takk
for at dere ble med.