Subscribe
Share
Share
Embed
Synshemmede Sølvi Marie Risøy og Magne Bolme vil utfordre både blinde og seende i podkasten iBlinde, med ærlige samtaler om livet som blind, analyse og diskusjon, ispedd en dose humor.
Magne, kan ikke du begynne denne episoden med å lese et dikt for oss?
Sølvi Marie:Jeg husker et dikt som du har skrevet og som du har lest til meg I et ikke så romantisk øyeblikk.
Magne:Ja, hvis jeg skal snakke om brukermedvirkning, så kanskje jeg skal ta et litt kritisk blikk på brukermedvirkning. Dette kalles da for et såkalt plakatdikt. Det går slik. Det kalles da brukermedvirkning svak bøying. Bruker, bruke, brukt, slukerm sluke, slukt.
Sølvi Marie:Det tror jeg vi kan kalle for et lite sukk fra en erfaren brukermedvirker.
Magne:Ja, er slik du kan få, hvis du opplever litt baksiden av brukermedvirkningsrollen.
Sølvi Marie:Temaet for denne podkasten er brukermedvirkning og mer spesifikt formalisert brukermedvirkning. Det vil si at noen ber deg om å være det. De ber deg som oftest om det på grunn av at du er medlem av en organisasjon som står for noen interesser.
Magne:Så du er utvalgt til å bli spurt og pekt ut fra å være brukermedvirkning I en eller annen sammenheng på et eller annet nivå.
Sølvi Marie:Selv har jeg vært brukermedvirker I ulike styre for tjenesteyting. Jeg har vært brukermedvirkning I ulike prosesser I kommunene. For eksempel da man skulle innføre tillitsreformen I Bergen kommune, satt jeg I det sentrale utvalget. Og så har jeg vært brukermedvirker I form av at jeg har sittet I kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er vel der vi skal legge hovedvekten
Magne:I Hovedvekten på det vi snakker om nå. Vi var inne på de kommunale rådene, som etter hvert har blitt kanskje det mest utbredte brukerorganer.
Sølvi Marie:Og brukermedvirkning, La oss slå fast, selv om vi kommer til å et kritisk blikk, at brukermedvirkning er viktig.
Magne:Brukermedvirkning har blitt en veldig viktig representasjonsarena for spesielt funksjon. Jeg har mange grupper til kort. Det kan kalles for en alternativ kanal I demokratiet. Du har jo da den klassiske organisasjonskanalen og den klassiske parlamentariske kanalen. Og så hadde vi organisasjonssamfunnet, som nå har fått enda en kanal til å bli representert gjennom brukermedvirkningen.
Sølvi Marie:Det vi vet om oss som blir funksjonshindret I samfunnet, er at vi er underrepresentert. Vi er underrepresentert I politiske partier, og vi er derfor underrepresentert som politikere, og vi er underrepresentert I politiske organ. Da kan for eksempel et kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne være en måte å kompensere for dette og gi en underrepresentert stor gruppe nødvendig innflytelse.
Magne:Ja, og det som er meningen, at slik brukerrepresentasjon, er tenkt å fungere når den fungerer ideelt. At den skal være en kanal for innflytelse for den gruppen som skal være representert gjennom brukerrepresentasjonen.
Sølvi Marie:Vi kan nevne et par av de andre formaliserte type brukermedvirkning. Jeg har nevnt at det kan være mer som formalisert brukermedvirkning på tjenesteytningsnivå, og det kan være inn I ulike prosesser I kommunen. Men hvis vi tenker på mer opprettede råd og utvalg, så er det jo organ for brukermedvirkning I spesialisthelsetjenesten.
Magne:Ja, og alle helseforetak skal et brukerråd.
Sølvi Marie:Og så er det organ for brukermedvirkning I NAV. Det har vi hatt litt moro med. Hva har vært litt morsomt med det?
Magne:Jeg lurer på om diktet mitt var et resultat av et sånt tilstilling I NAV-sammenheng?
Sølvi Marie:Ja, akkurat. Det handler om at NAV har I sine retningslinjer til brukerutvalgene en forventning om at brukerrepresentanten skal være en slags entreprenører for NAV? De
Magne:være en slags De skal med og bidra til å skape forståelse
Sølvi Marie:for NAV.
Magne:Forståelse for NAVs vedtak. Og da er vi inne I det som på fagtermin er å bli kooptert.
Sølvi Marie:Det er veldig spesielt å si det. At man skal være en god representant for det organet man er brukermedvirker I. For man har kanskje en opplevelse av å jobbe I motføring, av å ikke få gjennomslag, og så skal man likevel være en god representant.
Magne:Det stiller også store spørsmål. Eller undergraver kanskje til hva brukerrollen skal være, hva skal brukerrepresentantens rolle være. Da kommer du inn I det spenningsfeltet, skal brukerrepresentanten være en talsmann for sin organisasjon, eller skal han være en talsmann for det organet vedkommende sitter I?
Sølvi Marie:Vi mener helt tydelig at du skal kun være en talsmann for den gruppen du skal representere for folk med funksjonsnedsettelser. Det er de du skal rykke og rive I ting for å fremme interessen til personer med funksjonsnedsettelse.
Magne:For hvem andre skal gjøre det? En hovedhensikt med å denne typen organ er at stemmen til folk som ikke blir hørt eller skal bli hørt.
Sølvi Marie:Når det gjelder de ulike nivåene I den offentlige styringen av landet vår, kommune, fylke og stat, så var en gang et statlig brukerråd. Det var vel fram til 2012,
Sølvi Marie:tror jeg, 2012 eller
Sølvi Marie:2014. Og så ble det nedlagt. Det har en lang og litt trist historie. Forbrukere til borger, som kom for 25 år siden, ville ha et statlig tilsynsorgan som skulle føre tilsyn med rettighetene til oss. Men da kom dette statlige rådet.
Magne:Statens råd, ja.
Sølvi Marie:Statens råd, som da ble nedlagt. Så der vi har beholdt det, er på fylkeskommunalt nivå og på kommunalt nivå.
Magne:Og på kommunalt nivå er de stadig utbygget, og nå er de også lovfestet.
Sølvi Marie:Ja, fra 2018 ble faktisk folk som sitter I de kommunale råd, politikere. De kommunale rådene ble innlemmet I kommuneloven. Det ga en del endringer, rett og slett. Det endret jo for eksempel Før var det kommunestyret som oppnevnte leder og nestleder I de kommunale rådene. Nå skal rådene konstituere seg selv.
Sølvi Marie:Det er en forskjell. En annen forskjell er at det nå har blitt formulert at kommunestyrene kan gi lederen I rådene møter og talerett I kommunestyret hvis de ønsker det. Så det var meningen at det skulle være en økning av statusen til rådene og en økning av statusen til medlemmene I rådene. Men hvis en lytter her tenker at det høres spennende ut å sitte I et sånt kommunalt råd, hvordan kan man komme I posisjon til det?
Magne:Da må du engasjere deg I organisasjonslivet, slik at du blir med I en organisasjon som representerer de interessene som du vil ta tak I.
Sølvi Marie:Ja, og er du blind, betyr det I praksis at du må engasjere deg I blindeforbundet.
Magne:Blindeforbundet som representerer oss I den typen kommunale organ.
Sølvi Marie:Men det er ikke nødvendigvis sånn at de som blir utnevnt av blindeforbundet til å sitte I for eksempel det kommunale rådet, ikke er nødt til å sitte I styret. For det kan ofte være en ganske tung og omfattende oppgave å sitte I det kommunale rådet. Men bare å fortelle det helt formelt. Det som skjer, er at Blindeforbundet spiller inn til FFO hvem som skal representere syn. For det er bestemt at I det kommunale råd skal det være en representant for syn.
Sølvi Marie:Da melder man inn en første kandidat og en eller 2 varer som man melder inn til FFO. Og så er det FFO som melder en totalliste for de plassene som FFO har disponibelt I rådet, og melder det inn til kommunestyret. Det samme skjer fra SAFO. Der blir det sendt folk fra Handikapforbundet og fra Norsk forbund for utviklingshemmede. Fra Norsk forbund for utviklingshemmede er det ofte pårørende som blir oppnevnt.
Sølvi Marie:Dette blir sendt til kommunestyret. Det er kommunestyret som oppnevner rådet og bestemmer hvem som skal sitte. I det rådet sitter det også politikere. Helt vanlige politikere.
Magne:Som en normal politiker. Som kommer fra et parti.
Sølvi Marie:Ja, som kommer fra et parti og representerer partiinteresse. Jeg har selvfølgelig en hjertesak der, Magne.
Magne:Du får bare komme med den.
Sølvi Marie:Ja, hjertesaken er at at de som sitter I rådet, vet hvilke roller de er der som. For poenget med å politikere I rådet, er at rådet skal komme bedre I flyt med det som skjer I kommunestyret eller bystyret. Derfor er det viktig at de politikerne som blir oppnevnt, bør sitte I kommunestyret eller bystyret, sånn at de er med I flyten. For å være helt ærlig, skal si det rett ut: Det bør være litt viktige politikere. De bør ikke stå nederst på fordelingssporet.
Sølvi Marie:De bør stå ganske høyt oppe når de fordeler verv. Da bør dette være ansett som et viktig verv.
Magne:-Ja. De bør minst være vara til kommunestyret.
Sølvi Marie:-Ja, men de må sitte, mener jeg. En annen ting jeg synes er veldig viktig, er at de som er oppnevnt som funksjonshemmede, skjønner at de er det som funksjonshemmede. Jeg skal fortelle hvorfor jeg synes det er viktig. Jeg har nemlig opplevd at disse plassene i rådene I enkelte kommuner blir brukt av partiene som en måte å gi en slags belønning til funksjonshemmede som har stått langt nede på listene. Og så er det sånn, du er jo funksjonshemmet, så da kan du sitte som politiker I det kommunale rådet.
Sølvi Marie:Og så kommer de I det kommunale rådet, og så begynner de å opptre som brukerrepresentanter. Ja. Men da er jeg: Nei, nei, er politiker. Du er Arbeiderpartiet-politiker. Du skal være vårt råde sin direkte kommunale linje I Arbeiderpartiet, direkte kommunale linje I kommunestyret, og så sitter ikke I kommunestyret engang.
Sølvi Marie:Hvis et parti ønsker å gi bedre posisjon til funksjonshemmede, Vet du hva de skal gjøre? Setter de høyt nok på lista så dere kommer inn.
Magne:Ja, får de valgt inn I kommunestyret.
Sølvi Marie:Jeg må oppfordre funksjonshemmede til å ikke ta bein som blir kastet etter deg og se at det ikke er nødvendigvis positivt for et kommunalt råd å ha funksjonshemmet I alle posisjonene. Nå vet jeg at det er et par funksjonshemmede der ute som reagerer kraftig, for de er både funksjonshemmede og bystyret- eller kommunestyrapolitikere. De er kanondyktige. Jeg vil bare være tydelig på at jeg snakker ikke om deg. Du er
Sølvi Marie:jo en dyktig politiker.
Magne:Det handler om rolleforståelse og hvilken funksjon både du og rådet skal ha. Det er fortsatt et stort problem på norsk politikk, at vi ikke har funksjonshemmede som er langt framme enn politikken, og som både klarer å kombinere funksjonshemmede politikk og en generell politisk bevissthet, altså som er klarkraftige politikere på flere felt. Fordi det er veldig viktig at vi har nå, At de som er I det kommunale rådet ivaretar sin rolle som funksjon våre talsmenn I kommunale råd. Men det er litt farlig hvis det kun er kun I den arenaen. Å ja, det er rullestol, da vet vi at det er noen funksjonsmagreier.
Magne:Derfor er det veldig viktig å oppleve at det er politisk aktive funksjonshemmede på andre arenaer. I kommunestyret, fylkestinget og alt.
Sølvi Marie:-Veldig viktig.
Magne:-Som står opp for å snakke om andre ting? -Ja, -Ja, også andre ting.
Sølvi Marie:Men de er ofte kjempegode interessepolitikere. De har kjempegod innsikt I funksjonshemmet politikk på grunn av at de ser dem fra flere sider. De ser dem også fra det partipolitiske og den hverdagspolitiske siden. Vi heier på dere, men det er viktig. For at et system skal få lov til å fungere, De kommunale rådene for mennesker med nedsatt funksjonsevne er egentlig en kanonbra ting, hvis det får lov til å fungere sånn det skal fungere.
Sølvi Marie:Da må vi passe på at vi fyller rollene våre sånn at rådene får fungere slik de skal fungere. En av de tingene er å være bevisst på hvem er jeg I dette rådet. Er jeg en politiker eller brukerrepresentant? Det gir 2 forskjellige forpliktelser. Selv om alle er forpliktet på å jobbe for at funksjonshemmede skal få større innflytelse og bli regnet med I politiske prosesser, så er det Ja,
Magne:Det er 2 forskjellige, så du må holde rolleforståelsen klar.
Sølvi Marie:En annen ting som er viktig at man har en bevissthet om, er at de kommunale rådene ligger på den politiske siden I kommunen. Kommunene er delt I politikk og administrasjon. Grovt sett kan du si at ordføreren er sjefen for det politiske. Og er kommunedirektøren er sjefen for det administrative. Det kommunale rådet tilhører det politiske.
Sølvi Marie:Det er viktig å være klar over.
Magne:Derfor er det viktig å ha et aktivt forhold til de politiske prosessene, forstå hva som foregår, slik at du kan for eksempel i rådsammenheng komme inn på det riktige tidspunktet I beslutningsprosessen, slik at du ikke kommer på etterskudd, at det blir en slags icing on the cake eller sandpåstrøing.
Sølvi Marie:Skal vi ta et par flere av disse faremomentene? Det er litt sånn at så lenge du passer på Hvis ingen går I feller, men passer seg for den, skal alle snart få være I kommunalt råd igjen.
Magne:Fått et vedtak igjen, kanskje?
Sølvi Marie:La oss fortelle litt om de feller som kan være. Jeg mener en felle er at kommunalrådet blir forstått som noe som tilhører helsefeltet. At de tingene som handler om funksjonshemmede, de handler om helse.
Sølvi Marie:Hvorfor er det et problem?
Magne:Fordi funksjonshemmingsfeltet handler mye mer enn helse. Det er ikke bare helse og sykdom.
Sølvi Marie:Ja Grovt sett kan du
Sølvi Marie:si det sånn at vi er involvert I alt som skjer I kommunen. Vi også for renovasjonsavgift.
Magne:Ja, skal også komme oss fra A til B. Ja,
Sølvi Marie:selvfølgelig, universell utforming er viktig, men skolepolitikk er kjempeviktig.
Magne:Veldig viktig.
Sølvi Marie:Barnehager er utrolig viktig for ikke å snakke om sykehjem. Hjemmesykepleier nå havner plutselig
Magne:tilbake i helse
Sølvi Marie:du skjønner hva jeg mener. Alle fagfelt, hvordan vi bygger veier, hvordan vi bygger fortau. Alt som en kommune driver med, går inn I livene våre. Rett og slett. Det er en kjempestor fallgruve, tenker jeg, å bli forstått som noe som tilhører helse.
Magne:Og I gamle dager, Det er også en etterlevning fra før du fikk mye mer forskrifter rundt for eksempel regulering av utearealer og universell utforming. Det har vært kommunale råd I varierende grad nokså lenge I Norge. Kom for alvor, vi var inne mange plasser fra 90-tallet og skjøt for gradvis fart. Og noe som henger igjen, er at kommunale råd skal dra på befaring for å se på byggeprosjekt.
Sølvi Marie:Ikke bare det, de skal ofte se på ferdige byggeprosjekt.
Magne:De blir ofte invitert for å se på det som er gjort, og da er det for sent. Men dette er noe som ligger igjen fra gamledager.
Sølvi Marie:Ja, det er det absolutt. Men hvis vi skal se på flere fallgruver, vil jeg si at det å ikke forstå at du har mulighet til å være aktiv og pådriver, og at du har mulighet til å ta opp saker. Det er en fallgruve. For forskningen viser grovt sett at 1/4 av rådene fungerer fryktelig dårlig. Halvparten av rådene fungerer sånn at de gjør det de får beskjed om.
Sølvi Marie:De behandler de sakene de får.
Magne:De får et møte for sakspapirere.
Sølvi Marie:en fjerdedel av rådene er det vi kaller proaktive. En fjerdedel av rådene er sånn at de griper fatt I saker, tar opp saker på selv og kjører på. Du skal være I et sånt råd som er proaktivt. Det handler om å la systemet fungere slik det skal.
Sølvi Marie:Jeg vil si en ting til, før du er helt sikker
Sølvi Marie:vil si noe. En til som feller til. Ikke tørre å bruke de maktmidlene du faktisk har. For eksempel hvis en sak som har stor betydning for funksjonshemmede kommer til kommunestyret uten at det var innom rådet, så har du makt til å få det trekt. Du kan kreve det, trekt og saken må behandles på nytt.
Sølvi Marie:Å nei, vi kan ikke gjøre det, vil føre til masse problemer og masse sånt. Vet du hva det vil føre til? At du setter deg I respekt. Det er viktig å sette seg I respekt og vise fram den makten vi har. De kommunale rådene er rådgivende.
Sølvi Marie:Det er ikke beslutningsorgan. Men du skal nå for søren få gi de rådene det må du passe på.
Magne:Du må få gitt innspill. Er viktig at det er gode og gjennomarbeidet innspill, men du har rett til å komme med innspill.
Sølvi Marie:Vil du en fallgruve? Du kan ta en fallgruve.
Magne:Nå har du egentlig vært nokså god til å vise fram
Sølvi Marie:Jeg får ta en til da. En fallgruve handler om forholdet mellom organisasjonene og de som representerer oss. Det er 2 ting: Det ene er å ikke ansvarliggjøre representantene for den jobben de gjør I rådene. At du ikke følger med på hva de gjør og ikke forventer en tilbakemelding på hva de gjør. Du skal ikke, og har ikke, på noen som helst måte lov å instruere en representant som sitter I rådet.
Sølvi Marie:Blindeforbundet kan ikke si at alle våre representanter I alle skal si dette. Det har ikke det lov til. Du har ikke lov å stille med bunnen mandat I et sånt råd.
Magne:Men de kan anbefale
Sølvi Marie:ja men de kan også, Hvordan går de I rådet? Hva jobber dere med? Hva er de viktige sakene? ja sier du at det er viktig? Ja, det jobber vi også med nå.
Sølvi Marie:Vi jobber sånn og sånn.
Magne:Som brukerrepresentant bør du orientere deg mot for eksempel fylkeslagstyrer. Hva synes dere er viktig at jeg skal jobbe med
Sølvi Marie:For eksempel.
Magne:For det er litt med respekt for dem som har gitt tilliten og oppnevnte det også.
Sølvi Marie:Ja, kanskje man kan invitere noen av representantene til å fortelle på årsmøtet. Hva har vært de viktige sakene?
Magne:Hva jobber rollen med I år?
Sølvi Marie:Er viktig? Hva skjer I kommunen for oss som har disse synsutfordringene? Hva er det som er krevende for oss?
Magne:Hva vil dere at jeg skal ta meg tilbake til rådet?
Sølvi Marie:Og så er det en siste ting som er et problem. Det er at veldig mange Veldig ofte, når du kommer inn I et kommunalt råd, Nå ser vi ikke da, men la oss late som vi ser akkurat nå. Og så kommer vi inn I et kommunalt råd, og så skal vi se på hvilke råd dette er. Da burde du kunne se forskjellen på det kommunale rådet og det eldre rådet. Det kommunale rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldre rådet.
Sølvi Marie:Det er et problem at det av og til ikke er mulig å se forskjell.
Magne:Det er en skeiv alderspresentasjon.
Sølvi Marie:Men vi må jo litt forstå det også. De unge blir mer og mer funksjonshemmede jo eldre vi blir. De er færre og de har mye de skal gjøre. De skal stifte familie, ta utdanning og gjøre masse ting.
Magne:Synsstap blir mer og mer forbundet med alder.
Sølvi Marie:Men vi må prøve å heie på ungdommen og få dem. Med ungdom mener vi vel under 60.
Magne:Nå snakket vi om at de ideelle råd for funksjonshemmede funker kanskje best I store kommuner for å redde mer personalleressurser å ta av. I mange småkommuner blir det kombinert. Du får eldre, rådene blir slått sammen.
Sølvi Marie:Det er en mulighet for å sammenslåtte råd. Det er det absolutt. De kommunale rådene skal være en viktig del av saksgangen I kommunen. Er en plass der funksjonshemmede kan få innflytelse. Kan få innflytelse over den politikken som blir ført I egen kommune.
Sølvi Marie:De proaktive rådene er ikke bare sånn at de skriver papirer. De møter opp I komiteer, I utvalg, og så fremmer de sin sak for komiteer og utvalget og passer på at det der papiret som vi skrev, det blir ikke liggende nederst I bunken. Nei, det skal opp, opp, opp, opp, for dette er viktige perspektiver. Så å være villig til å legge ned den ekstra innsatsen der, det er kjempeviktig.
Magne:Bruke tid.
Sølvi Marie:Ja. Hvis du er allergisk mot å lese saksdokumenter, må du la være å stille I kommunalt råd.
Magne:Saksdokumenter er en nødvendig forberedelsesbit. Du må tid og interesse nok til å gå gjennom saksdokumenter.
Sølvi Marie:Men få deg en god partner, og da mener jeg lese- og sekretærhjelp. Vi skal tvinge folk til å partner og sånt, men du vet at når du har et såpass tungt verv som det, får du veldig mye mer lese- og sekretærhjelp fra NAV. Det kommer du til trenge når du sitter I rådet. Det kommer så mye tegninger og ting som rett og ikke er mulig å lese når du ikke ser, som du rett og slett må få forklart.
Sølvi Marie:Du bør ha en person som er din kompis, og som blir betalt som din lese- og skrivehjelp, og som hjelper deg I forkant av hver møte, og kanskje til og med du skal med deg på møtet. På grunn av jeg vet ikke hvor mange møter jeg har satt med disse Powerpointpresentasjoner "som dere ser her". "På dette kartet har det flyttet seg litt mer mot venstre". Ja da. Takk skal du Da kan det være lurt å en med mer erfaring med å synstolker til å hviske deg ting, men også være med og hjelpe deg.
Sølvi Marie:Her må vi bare en pause. Dette må forklares. Sant? Ja.
Sølvi Marie:Nå er det ingen som putter
Sølvi Marie:på meg en krone en gang. Det var ikke nødvendig.
Magne:Nei, det bare Det bare kom ut av dette. Skal vi avslutte med mitt boktips?
Sølvi Marie:Ja. Vi skal avslutte med 2 ting. Bok-tips og entusiasme til tips. Altså, boka Brukermedvirkningens mange ansikter, som vi lenker til I denne episoden, vil jeg absolutt anbefale alle funksjonshemmede som kan lese å lese, på grunn av at den gir deg hjelp til å forstå mange av situasjoner du havner opp I som brukermedvirker. Den tar også brukermedvirkning på individuelt nivå.
Sølvi Marie:Hvordan kan du få større innflytelse over de helsetjenestene du mottar? Alle typer tjenester du mottar.
Magne:-I hverdagen.
Sølvi Marie:-Ja, I hverdagen. Men det er også et kapittel, kapittel 10, som handler om formalisert brukermedvirkning. Den bør alle som sitter I kommunale råd lese. Dette er bygd på forskning, det som finnes av forskning, og er veldig opplysende. Du hjelper deg å unngå I fellen.
Magne:Rydde og ordentlig framstilt.
Sølvi Marie:Veldig ryddig og ordentlig. Absolutt anbefale. Min erfaring er at det å sitte I kommunalt råd er kjempegøy. Vi har den her "Nothing a baut us with out us". Skal det handle om oss, så skal vi også være med.
Sølvi Marie:Og det må vi holde veldig på. Og det mener jeg også vi må holde på I de kommunale rådene. Altså, hvis et kommunalt råd skal en leder som ikke har en funksjonsnedsettelse, da må alle I rådet være hellig overbevist om at den personen er mye bedre til å fremme funksjonshemmedes vilkår enn en funksjonshemmet.
Magne:Da må det være en veldig god grunn.
Sølvi Marie:Jeg vil nesten si at det nesten ikke bør forekomme. For "Nothing your about us without us", og vi klarer å lede våre egne råd og vi klarer å kjøre våre egne saker, og vi klarer å få makt og innflytelse hvis vi bare gjør den jobben som skal til for å få det. Det håper jeg at du som lytter ble litt oppildnet til nå, og er klar for å brette opp ermene og gå inn og jobbe, og ikke gå I fella men en passer seg for den, sånn at det snart blir et rådsmøte igjen. Ja. Ja.
Sølvi Marie:Hadet godt da, folkens.
Magne:Ja, hadet godt.
Sølvi Marie:Du har hørt en episode av podkastserien I blinde utgitt av KABB.
Magne:Serien er produsert av Magne Bolme og Sølvi Marie Risøy.
Sølvi Marie:Vignett ved Kurt Ove Meland og lydproduksjon er ved Mathias Rørvik.
Magne:Kontakt oss gjerne på iBlinde@kabb.no. eller Facebooksiden iBlinde.