Subscribe
Share
Share
Embed
Marte Klouman og Thomas Moen gir råd, tips og veiledning til hvordan du kan lykkes med netthandel i Norge.
I dagens episode skal vi prate med Ardalan Fadai fra Nets. Vi skal gå igjennom forbrukervaner i e-handels Norge. Hvordan påvirket pandemien økonomi og netthandel? Hvordan har perioden etterpå? Nå er vi inne i en ny fase.
Hva tror han som en fagperson at vi er på vei henne i forhold til netthandel i årene fremover? Først og fremst takk for at du kunne prate litt med oss. Denne episoden har kommet til av at alle nettbutikker jeg snakker med spør hvordan det går. Hva er status? Går det opp? Går det ned? Hvordan skal de navigere? Vi har lyst til å forstå hvor vi har vært.
For det har vært en veldig spesiell tid før og under pandemien. Og litt kvalifisert gjetting på hvor vi er på vei henne. Men før vi hopper inn i det, så hadde det vært interessant å forstå hvor dere henter innsikten fra.
For dere leverer jo en trendrapport. Er det en gang i året? En gang i året. Kan vi begynne med å snakke litt om hva denne trendrapporten er? Hvordan den henter innsikt og hvordan dere jobber med den? Vi bruker kantar til å gjøre undersøkelse for oss.
Vi undersøker hele året, men vi gir ut den rapporten en gang i året. Den undersøkelsen skjer med spør-undersøkelser ute i markedet. Så vi har ukentlige samtaler til forbrukere, uavhengig om de bruker netthandel eller ikke.
Og spør dem de forskjellige spørsmålene. Så vi er oppe i ca. 3000 undersøkelser i løpet av et år.
Vi baserer ikke på våre egne tall, det gjør vi ikke. Så det er kun basert på undersøkelser som kantarer tar på veien av nett. Da gir vi ut den rapporten som viser primært betalingsdelen av netthandel.
Men vi gjør også undersøkelse på hva som handles, hvorfor det handles, og hvorfor man benytter seg av netthandelen. For å få en fullverdig rapport. Hvor lenge har dere holdt på med å hente inn en tal? Det har vi gjort i, det er et godt spørsmål, det nærmer seg 20 år.
Så har undersøkelsen variert litt underveis. Man har endret formatet og metodikken noen ganger. Og så har man lagt til mange flere land etter hvert også.
Vi startet med de nordiske landene tilbake i, jeg husker ikke helt tallet akkurat nå, men jeg lurte på om det var i 2011-2012. Og så har man lagt til flere land. Så nå gjør vi undersøkelser på tvers av hele Europa, eller mange land i Europa i hvert fall.
Så det er ganske gøy å se både sammenligninger for de som er interessert i det, med andre land, men også forskjellene. Som jeg sa litt innledningsvis, det har jo vært noen helt spesielle år. Og jeg tror kanskje for å forstå hvor vi er på vei henne, så er det interessant å se litt bakover også.
Sånn når jeg ser tilbake, så føler jeg det er ganske tydelige faser i forhold til hvordan netthandelsvanene har forandret seg. Kunne vi kanskje begynt med litt sånn før pandemi og under pandemi, litt sånn trendet dere så der. Og så bevege oss sakte fremover til mars 2024.
Man kan dele opp netthandel i mange faser. Hvis vi går et stykke tilbake i tid, og nå snakker vi noen år før covid igjen. Så netthandel var basert på at de som var negative netthandlere, altså de som startet med netthandelsbutikker, de forsøkte å etablere noe der.
Så har du de som hadde fysiske butikker som fant ut at dette må vi være med på også. Så de skapte netthandelsbutikker. Så der har det vært store forskjeller på hvordan de har gjort ting.
For det er klart at de som er negative netthandlere, de har satset på dette her på en helt annen måte. Og fått en helt annen traksjon. Mens jeg vil si at de som jobbet med fysiske butikker gjorde litt sånn vensterlåndsarbeid til å starte med.
Og så fant de ut at nei, skal det bli noe så må vi gjøre noe med det. Og bare for å nevne den tredje kategorien også. Det er jo de som startet med netthandel, men som også etter hvert begynte å åpne fysiske butikker.
Der har det jo vært helt andre parametre som har satt i grunnet der. De har jo drevet med pappaputikkene som dukket opp. Det er jo mange som har drevet med den type ting, de som har drevet med netthandel.
Etter hvert som kjøpesenterene har blitt tomme, så har man kanskje hatt en leieperiode på en kort tid. For å få litt oppmerksomhet rundt det. Så der har det vært mange forskjellige nyanser av det.
Men hvis vi tenker på utviklingen av netthandel, så vet jeg at dere har hatt mange besøk av folk som kan dette her. Men slik vi ser det, så har det vært en organisk vekst i alle årene frem til 2018-2019 når covid-19 slo inn. Det gikk gjemt og trutt opp.
Flere og flere begynte å bruke netthandel. I fjor, når vi gjorde målingen for 2022, så så vi at 81% av alle nordmenn over 18 år har benyttet seg av netthandel. Så det er klart, den mettningsgraden er ganske høy.
Men vi er faktisk ikke de høyeste, hvis man ser rundt omkring i Europa. Det er flere som også gjør det. Norden har jo ofte vært litt lenger fremme når det kommer til netthandel, men andre land har også kommet etter.
Der har det vært en utvikling, organisk som jeg nevnte, til å starte med litt lavere, men det har vært på rundt 10-13% år til år i økning i netthandelsbruk. For noe av det vi spør om er, selvfølgelig hva handler du? Det deler vi opp i forskjellige kategorier, men også hvor mye handler du? Totalen av netthandelshandel har gått opp år til år rundt den 10-13%. Så kom jo korona, hvor det smalt i noen kategorier.
For vår del deler vi netthandel i tre deler. Vi har fysiske varer som et segment, vi har tjeneste segmentet, og så har vi reisesegmentet. Hvis man ser tilbake til, så har reisesegmentet vært det som har drevet mest forbruk.
Ikke flest kjøp, men større omsetning. Og det endret seg under korona. Betraktelig.
Da stoppet vi å reise, og da gikk fysiske varer for første gang opp på toppnivået der i omsetning. Det holdt seg et par år, før det nå har snudd litt igjen. Ikke det at forbruket på varer har gått ned, men reiser har gått såpass mye opp, at nå er det på toppen igjen.
Så du kan si at vareomsetningen har fortsatt å vokse litt år for år, men reiser har vokst enda mer. Ja, reiser har vokst seg omtrent til samme nivå som før korona. Mens nå i 2023, utrolig nok vil jeg påstå, med tanke på inflasjon og rentenivåer, så har det allikevel vokst betraktelig i 2023.
Det er noe man kan se nærmere på rapporten, så vi kan jo fokusere litt på det senere. Vi var ganske usikre på hvordan utviklingen kom til å bli etter første halvåret i fjor. Da vi kom inn i andre halvåret, hadde vi noen prognoser på hvor vi skulle lande hen.
Jeg skal komme litt tilbake til tallene, men vi kom langt over det for 2023, enn de prognoserne vi hadde. Og da snakker du om reisesegmentet? Da snakker vi om alle segmentene. Bare dobbeltsekket? Vi vet jo at det økte veldig under covid.
Og du sier at det har ikke gått ned igjen, men det har fortsatt med en ikke så bratt vekst videre. Riktig. Hvis vi tenker at det var en vekst på gjennomsnittlig 10% år til år.
Hvis man hadde laget en stabil linje oppover fra tilbake i 2015 og frem til nå, så hadde vi et stort hopp under koronaårene. Og så har det gått ned til den vekstlinjen det skulle vært på. Så vi er på den organiske vekstlinjen likevel fortsatt.
Vi har kommet omtrent på det nivået der igjen. Det er store forskjeller innenfor kategorien på fysiske varer. Hva handler vi, når handler vi? Blant annet så vi at elektriske varer var et stor etterspørsel rundt under korona.
Og har du kjøpt ny TV og nytt kjøleskap, så gjør du ikke det de neste årene i like stor grad. Derfor så falt den kategorien noe mot koronaårene. Det som har fortsatt å vokse er jo klær og sko.
Men det som også har kommet inn som et stort underkategori under fysiske varer, er jo dagligvarer. For der har det skjedd en stor endring også etter korona. Så det skifter litt i disse underkategoriene.
Hvis vi ser litt på tall, så ser vi at totalen av fysiske varer har vokst med 13 prosent fra 2022 til 2023. Det er en ganske bra økning når vi da er i den situasjonen vi også er i. Jeg tror ikke vi skal glemme med rentenivået og inflasjonen som har vært, at vi skal glemme at vi er i den situasjonen. Det kan gå til at det kunne vært mer, hadde det ikke vært det.
Men likevel så tenker jeg at det er høyere enn det vi forutså. Det er ganske interessant, for du sier at klær og sko er det som har drevet veksten. Hvis man da er i den nisjen, så skal man jo egentlig ha en høyere vekst enn 13 prosent hvis man skal være på linje med markedet.
Ja, det kan du godt si. Det skifter jo litt fra år til år. Klær og sko ligger nok noe høyere uten at jeg har de tallene foran meg nå, enn gjennomsnittet på 13 prosent.
For det er andre kategorier som drar det ned, hvor forbruket i omsetning er ganske høyt. Hvis du tenker elektrisk husholdningsapparatet som koster relativt mye mer enn klær og sko. Når det går ned, så skal du selge mye mer klær og sko for at du skal ta igjen det gapet.
Derfor er salget på klær og sko gått opp sannsynligvis mer enn 13 prosent. Det kan vi se nærmere på når rapporten faktisk blir sluppet ut, for da må vi kunne se alle disse undertallene. Det er andre kategorier som er også spennende.
Jeg tror mange av oss som brukte veldig mye penger på sports- og fritidsutstyr under korona, så vi et skift i 2022 hvor det gikk litt ned igjen. Nå er jeg veldig spennt på å se om det nå er på vei opp igjen eller ikke. Men det skjer hele tiden noen justeringer fra år til år.
Jeg tror likevel så går totalen oppover, og det er nå å ta med seg videre. Du sa det var 81 prosent av nordmenn over 18 handler på nett. Er det bare omsetningen som vokser, eller er det også antallet mennesker som adopterer digital handel? Antallet mennesker har jo vokst fra år til år det også.
Vi var jo nede på 60-tallet for noen år tilbake, så 60 prosent, og nå er vi på 1,80 prosent. Så fra covid til nå så har det holdt seg ganske stabilt. Det virker ikke som det kommer så mange nye mennesker nå som handler, ikke de over 18 i hvert fall, så vi ligger rundt 80-81-82 prosent de siste årene.
Det som vi ser som en endring er jo at mye mer av handelen har gått til mobil. Og det er noe som er verdt å merke seg for alle de som hører på, at hvis du ikke har en riktig, altså har du ikke designet mobilgrensesnittet på en god måte, så kan du tape salt på det, for den mobilbruken den øker voldsomt, og det har den gjort med tanke på en yngre generasjon som også kommer opp. Ja, og jeg vil også, hvis jeg ser på både min egen og min kones bruk, i forhold til netthandel på mobil, så øker også, du er mer komfortabel med å ha en større handelkrov nå enn tidligere, tror jeg.
Jeg elsker at du har det der store statistiske materialet. Nei, meg og min kone. Det er hele verden min uansett.
Nei, men en ting er volym av bestillingen på mobil, men her ser du også at kurvstørrelsen øker, er det noe du har innsikt på? Det er jo naturlig å tro at kurvstørrelsen øker med tanke på at det er samme antall mennesker som handler, men at forbruket går opp. Så det er naturlig å kunne tenke seg, uten at vi har noen konkret statistikk på akkurat det der. Når jeg er ute og snakker eller holder noen foredrag av og til, så har jeg et bilde med min sønn på tre år, som ligger i senga med mobilen i hånda.
Det er klart, han kommer jo ikke til å bruke en PC, han kommer bare til å bruke mobilen til å handle. Så jeg tror mobilbruken går opp, kurvstørrelsen går opp, det er nok sannsynlig ikke noe å tvile om. Jeg synes det er interessant å høre at de som fant nettet under covid, for da vet vi at det var blant annet en del eldre som begynte å handle på nett, at de tydeligvis da har fortsatt å handle på nett.
Helt riktig, og det er akkurat det som har skjedd. Vi stiller jo spørsmålene rundt alder, når vi gjør disse undersøkelsene, hvilken alder er vi på, og vi ser at den største økningen kommer fra de eldre. Ja, hva er gammel? Ikke gammel, men eldre.
Det vi kaller for heltegenerasjonen er jo de mellom 65 og 79 år. Og det er verdt å merke seg at de er spredt over hele landet også. For det er klart, man tenker ofte at det starter enten på steder hvor det ikke er fysiske butikker i nærheten, eller at det starter i storbyene, for det er der man ofte tar ting til seg.
Men hvis vi snakker om e-handel, så snakker vi hele landet. Uansett om det er urbane strøk eller ikke, så handler folk på nettet. Så det har vært en økning, det var en økning under covid, blant de mellom egentlig 50 og 64 år også, men også 65 og 79 år.
Og den har vedvart. Og det er gøy å se, for de har også kunnet funne at det er ganske enkelt å handle på nettet. Uavhengig av det, så tenker jeg at nettbutikkene må vite hvem sine kunder er.
For du må tilby, jeg snakker ikke så mye om alt du må tilby, men du må tilby det kundene dine vil ha. Og hvis du vet at du har et kundesegment som er mellom den eldre gardet, så bør du også tilby det de ønsker. I både grensesnitt og betalingsløsninger og alt det annet som måtte være logistikkmessig og så videre.
Jeg synes det er interessant å vite hva som har drevet opphandlen og hva som driver økningen. Covid er jo en åpenbar ting. Du kan ikke gå i butikken og handle.
Det er lurt å handle på nett. Men det har jo vært vekst gjennom årene tidligere også. Så kan man si trender i tiden.
Men de som faktisk klarer å vokse mer, de gjør noe med nettsiden. Er det at det blir enklere generelt? Ser dere noe på at det tilbys flere ulike betalingsløsninger? Har dere noen innsikt i hva som gjør at folk velger å handle i stedet for å la være? Tidligere, så mener jeg før covid, så handlet mange av grunnene til at vi spør hvorfor vi handler på nettet. Vi har flere kategorier der.
Når vi slår sammen disse kategoriene, så ser vi at de fleste som handlet på nettet før covid, så handlet det om pris, å kunne sammenligne priser, finne billigere varer og så videre. Etter korona så har det endret seg. For da ble bekvemmelighet med vind mye viktigere.
Det å kunne slippe å slå i kø, som vi måtte under korona, slippe å være avhengig av åpningstider og den type ting, det ble veldig mye viktigere. Og det er også noe som har vedvart nå, for at de som har funnet netthandelen under den perioden, er mer opptatt av bekvemmelighetsdelen enn prisdelen. Det betyr ikke at folk ikke er opptatt av pris, det er de fortsatt.
De samlingene er fortsatt priser fra nettsted til nettsted. Nå er det bekvemmelse som er viktig. Betalingsmetoder du var inne på, og det er der jeg også snakker ofte om at du må vite hvem kundene dine er og hva de bruker for betaling.
For det er store forskjeller på hvilken betalingsmetoder den eldre garden og den yngre generasjonen bruker. Og det er jo ikke, når jeg snakker om mobil som netthandelsplattform, så er det jo naturlig å tenke at disse wallet løsningene som er, om det er Vips eller Apple Pay eller Google Play eller noe sånt, det er jo det som brukes mest. Nå er jo ikke Apple Pay det som er det enkleste å bruke i Norge enda, men det skjer jo noen endringer der også, sånn at det kommer.
De eldre bruker jo gjerne fortsatt kort, for det er de vant med. Jeg vet ikke er favorittemnet ditt, men betalingsløsning har blitt enklere også, sånn at kortet lagres jo, og det har det jo snakket om før, så det vet alle. Så det er ikke like vanskelig som det var før i tiden, at du må faktisk ikke ha kortet tilgjengelig.
Så har det jo skjedd noen endring på fakturasiden, ikke sant? For når vi snakker om retail-segmentet, så snakker vi ofte mye faktura også. Man kjøper en vare, man vil ikke betale for den før man har sett på varen, før man eventuelt velger å sende tilbake eller ikke. Og på retail-segmentet så har jo faktura vært ganske stabilt med en liten edda.
Og det er også fordi mye av den veksten som har vært på fakturasiden, den spises nå opp av wallet-løsningene og gjerne Vips. Så Vips øker jo fra år til år i bruk, og det spiser stor andel fra faktura-delen. At man ikke bestiller like mye på faktura lenger, men også fra kort del.
Så får vi se om hvordan det blir med Apple Pay når det virkelig slår an i Norge. Det gleder meg til å se utviklingen på. Har dere noen innsikt på dette med hvor fort ting kommer? Alternativer på frakt og returer og sånn, er det også noe dere har innsikt i? Vi spurte faktisk litt for første gang i fjor om dette med, vi har ikke så mye innsikt i det.
Og det er klart, logistikkhandlet i Norge har jo blitt mye raskere. Det er ikke noen tvil om. Det er ikke mange år siden hvor du fikk en vare bestilt fra Kina raskere enn du fikk her hjemme.
Og da kan man jo snakke om bærekraftlighet og alt annet som det kommer med også. Men der har det skjedd en kjempestor ende. Det har kommet mange nye aktører inn på leveringssiden.
Gjerne i storbyene primært, men også etter hvert utvidet seg. Uten at jeg skal nevne så mange navn akkurat nå, men det har kommet aktører hvor du kan bestille nå samme dag. Bestiller du for 12, så får du levert på ettermiddagen.
Det er klart, det gjør jo en stor endring for meg som skal. Jeg bestiller noen varer på nett, dagligvarer, for jeg trenger de i kveld. Eller må jeg gå i butikken? Det er klart, det er en stor pådriver for om vi går og vi øker netthandelen.
Og det gjør vi jo. Jeg tenker det er nesten litt sånn høna og egge her. Fordi at etter hvert som dagligvarerhandel vokser, der har man jo en helt annen forventning til rask levering.
Og samtidig at du har ting som Foodora og Volta, disse leveringstjenestene på mat, de beveger seg jo også inn på e-handelssegmentet. Jeg tror de nesten alle sammen har ambisjoner om å bli mer markedsplasser og kunne tilby vanlige varer, fordi at de etter hvert har et logistikksystem på plass. Så når du har blitt vant til at du kan kjenne at du er sulten, og så får du middagen på under en time, så gir det jo liksom ikke mening at når det er en bokhandel bare 500 meter opp i gaten, hvorfor skal jeg måtte vente tre døgn på å få den boken når jeg bestiller den, når noen kan lage en middag til meg og så sende til meg? Ikke minst matkasser, ikke sant? Det er flere av dem.
Jeg tror, er det ikke Oda som har startet med apotekvarer? Så de leverer jo også apotekvarer. Det er kanskje flere som gjør det. Men det er nettopp det du er inne på.
Så det blir mer og mer en markedsplass. Og det er ikke noen grunn for at de samtidig som leverer egne varer, ikke kan hente andre sine varer og komme med det hjem til deg. Vi er ikke helt der enda.
Vi nærmer oss raskt. Det er flere aktører som forsøker å gå den veien, og jeg tror de kommer til å lykkes. Men jeg tror heller ikke forbrukerne har blitt vant til at skal jeg bestille, la oss ta et eksempel, hvis jeg skal bestille hjemmat fra Meny, at jeg ber også de som leverer den maten, også levere skoene til meg.
Vi er ikke helt der enda, men at vi går den veien, det tror jeg på. Det du sa tidligere var jo at 2022 overvasket mange med at det var en vekst spesielt i forhold til varer og det. Jeg skjønner at dette er litt synsing fra din side, men hvor er det vi er på vei henne nå, tror du, i forhold til netthandel? La oss si 2024 da.
La oss ikke se for langt fremme i kula, men de neste 7-8 månedene fremme i tid tror du vi går inn i en utfordrende tid, eller tror du at det kommer til å holde seg med en 10-13 prosent vekst? Ja, det tror jeg. Jeg tror det kommer til å holde seg. Jeg tror det historien viser oss, altså historien å snakke om de siste årene, er at vi er fortsatt relativt pengesterke i Norge.
Og det viser seg jo, om vi får ta det som et eksempel, at i den reisekategorien i fjor, så har det vokst med 72 prosent fra året før. Selv med den økonomiske situasjonen som har vært. Så jeg tror ikke det stagnerer.
Jeg tror flere kommer til. Flere som da kanskje ikke bruker netthandel i like stor grad enda, kommer til å øke sitt forbruk på nettet. Og dermed så kommer vi til å fortsette den organiske veksten.
Det kommer til å være år hvor det svinger litt. Men hvis man ser kanskje på en 10-årsperiode, så vil vi se en 10-15 prosent økning fra år til år. Klart det er andre elementer her.
Og igjen, hvis vi skal snakke om krystalkula, hvis vi skal se litt lengre i fremtiden, så er det jo mange spennende nye ting som kan komme. VR-handel og den type ting. Jeg er liksom spent på å se hvordan det kommer til å fungere.
Og jeg vet at det er mange som har testet med det. Ikke helt lykkes enda kanskje. Men det skjer jo noe der også.
Absolutt. Jeg var og testet Apple Vision Pro nå i februar i New York. Og da skannet den øyet ditt for å identifisere deg, ikke sant? Alla det du gjør med Face ID på telefonen.
Og det er ganske lett å se for seg etter hvert at disse brillene, at det kan bli veldig lett å både se på noe og bestille noe. Eller i hvert fall verifisere betaling via briller og den type ting. Tenk deg en dag du står i din egen stue med VR-briller på foran TV-en.
Eller, ikke foran TV-en, for du har jo VR-briller på. Og så går du inn i en butikk, en klesbutikk. Og så kan du prøve klær.
Se deg i speilet. Se deg i speilet, og så hele fakta der. Det er noen ulemper med det selvfølgelig.
Vi blir jo latere og latere, men det kommer nok. Men hvis vi går litt tilbake til de neste åtte månedene igjen da. Hva slags kategorier er det du tror vil se mest vekst? Det er ingen grunn til å tro at motekategorien faller nå.
Dermed så tror jeg vi kommer til å se prosentvis størst vekst i dagligvaredelen. Der tror jeg det fortsetter å øke helt til folk er mettet, og vi er ikke helt der enda. Og det er jo flere og flere aktører som har begynt å jobbe med dagligvare på nett.
Så den er jeg trygg på. Ja, vi kommer til å ha en vekst på motekategorien, for jeg tror det kommer til å bli en del av den organiske veksten. Og så er det noen andre retail-kategorier som går litt opp og ned.
Som henger ofte sammen når vi har handlet ting sist, og trenger vi å kjøpe den samme varen på nytt igjen. Gjerne elektroniske varer som er litt dyredrivt. Bil og motorsykkel og den type ting, det er også ting som kan bli større på nett enn det det er i dag.
I dag er tilbehøren stor på nett, men ikke selve bilen, for det koster jo butikkene for mye. Hvis da konto-til-konto-betalingen virkelig blir stort, og det blir så billig som mange ønsker at det skal bli, så kan jo det bli en realitet at man faktisk kjøper en bil på nett også. Det er mange små kategorier.
Under korona så hadde vi bygg- og hageprodukter. Det var veldig stort, det hadde jo en kjempe boost under korona. For da skulle jo alle jobbe i hagene sine.
Det har jo naturlig nok falt litt tilbake igjen. Og så er det jo alltid noen spennende varer som vi innfører, erotikk og seksleketøy. Det var også kjempe stort under korona, som har falt litt tilbake igjen.
Så det er klart, situasjonene i landet, eller situasjonene som pågår rundt oss, påvirker hva vi handler. Det som er relativt stabilt er motorkategorien. Med din hatt som handler om betaling, hva mener du at disse nettbutikkene som da ønsker å se vekst nå i år, bør fokusere på å lene seg inn i for å sikre seg mest mulig vekst? Jeg tror noen ting endrer seg aldri.
Snakker vi netthandel, så snakker vi konvertering. Og det er ikke noe som endrer seg med det første. Jeg pleier å si at ca.
50% av de som går inn i en fysisk butikk, kommer ut med en vare. På netthandelssiden har det tradisjonelt ligget mellom 1-3% av de som går inn i butikken. Og det er klart, hvis ikke du klarer å konvertere de kundene til betalende kunder, da må det være fokusområdet ditt.
Hvis du har brukt masse tid og energi på å få folk inn i nettbutikken, du har gjort alt av markedsføring og det som er, så må du gjøre det mot betalende kunder. Det er klart du må ha traktive nok varer til gode priser og logistikk, og hele den pakka der selvfølgelig. Betalingsløsninger og så videre.
Men det er klart, da er vi tilbake på det jeg nevnte, at du må vite hvem kunden din er. Hvis du vet hvem dine kunder er, og kan designe nettsiden din, og levering og betaling og etc. til den type kunder, så er det lettere å få folk til å konvertere også.
Jeg må bare si at det er ingen grunn i 2024 at du skal tape kunder i kjøpsøyeblikket lenger, fordi du ikke tilbyr betalingsmetodene de ønsker å bruke, eller at du overrasker dem med store fraktkostnader. Det har jeg også sagt mange ganger før, har du fraktkostnader, vis det så tidlig som mulig i prosessen, slik at det ikke blir en overraskelsesfaktor når de kommer i handelekurven. Fornuftige ting.
Fremtiden er kanskje ikke så mørk som mange mediemalere. Det er nettbutikker som faller som fluer, ingen handler lenger, alle sitter på pengene, mens hvis vi ser på 2023-2022 vekst, så ser det ut som at det kommer til, for de som jobber på riktig måte, og fokuserer på de riktige tingene, så kan man fortsatt leve og vokse butikkene sine i tiden framover. Jeg tror absolutt det, og det er klart, det vil alltid være noen som ikke klarer seg.
Men markedet er der, og det er vekst i markedet totalt sett, i alle kategorier som vi ser på. Så det er klart, gjør du de riktige tingene, så vil du sannsynligvis også klare å bygge opp. Jeg synes dette var veldig verdifullt.
Fordi at hvis du ikke har den veksten, så er du rett og slett ikke flink nok. Det er litt hardt. Satt på spissen, hvis du ikke var vokst med 13% i fjor, så må du skjerpe.
Du må selvfølgelig se på... Det har du noe å gå på. Ja, du må se på den kategorien som du passer inn under selvfølgelig, og sammenligne deg med dem. Men det å bare bruke renter, strømpriser, uro i verden, den typen ting som en forklaring på at du ikke vokser, det holder ikke.
Fordi det er vekst i markedet. Er du flink nok, så er du med på den. Og det rimer helt med vår erfaring med de butikkene vi jobber med.
Fordi det er mange butikker nå som har fantastisk vekst. Så de har utfordringer med hvordan vi håndterer veksten. Og så er det andre butikker som sliter og ikke helt vet hva de skal gjøre.
Og for dem så er det veldig fort gjort å skylle på faktorer utenfor seg selv, som markedet. Herlig. Så da kan vi bare sende deg denne episoden her.
Ja, men jeg liker å se det positivt da. Fordi det var jo en mulighet for at du kom inn her og svartmalte, og sa at nå er alt. Det er kjempetøft, og alle piler peker nedover.
Så her gjelder det bare å prøve å få den lille delen man kan av et svinnemarked. Heldigvis er det ikke sånn. Jeg måtte lirke ut litt tall fra 2023, selv om ikke rapporten er klar, for å kunne nettopp snakke om at det ikke er svart.
For det har det ikke vært. Det har vært bedre enn jeg forventet. Handelen fortsetter.
Jeg er helt enig i at det er nesten som om vi skulle avtalt dette på forhånd. Men det er helt riktig det dere sier. Gjør du de riktige tingene, så vil du også selge.
Gjør du ikke de riktige tingene, så har du fortsatt mulighet til å endre på det. Absolutt, der fikk vi den positive vinklingen. Det var veldig bra.
Vi kommer også til å linke til trendrapporten deres i show notes, så folk kan sjekke den ut og hente ut selv. Så kommer det en ny rapport for 2023, om en måned eller to. Da skal vi være flinke til å oppdatere linken med det nyeste.
Det kan gå til å endre at den enten er rett rundt hjørnet, eller har kommet ut når vi slipper episoden. Absolutt. Så bra, takk for tiden din.
Dette var oppløftende. Det blir spennende å se hvordan ting utvikler seg. Vi får håpe det fortsetter i den retningen det ser ut som nå.
Takk for at dere var her. Takk.