Kartfaring - utforsking på trehjulssykkel.

I denne episoden får vi høre om prosjektet Kartfaring, utviklet av Ingrid Skarprud og Gro Merete Eide, og vist under Festspillene i Bergen. Her fikk barn utforske høgskulens område på trehjulssykkel, med en tilhenger der bevegelser ble fanget opp av blekkkuler på papir. Målet var ikke å lære barna å bruke kart, men å åpne for en leken og kroppslig opplevelse av rom og bevegelse – en utforskende kartlegging uten fokus på et ferdig resultat.Medvirkende er førsteamanuensis Lillian Ylvisåker Pedersen og stipendiat Ingrid Skarprud, begge Høgskulen på Vestlandet. 
Les med om prosjektet her: https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/handle/11250/3169551

What is BluPodden?

Kvardagsliv i barnehagen. Produsert av Høgskulen på Vestlandet

I denne episoden av BluPodden samtaler Lillian Pedersen med stipendiat Ingrid Skarprud fra Høgskulen på Vestlandet om hvordan barn og barnehagelærerstudenter kan erfare utforsking og læring gjennom åpne, sanselige og kroppslige prosesser. Samtalen tar utgangspunkt i prosjektet «Kartfaring», som ble utviklet av Skarprud og kollega Gro Merete Eide og presentert under Festspillene i Bergen. I prosjektet fikk barn utforske høgskolens område ved hjelp av en trehjulssykkel med en tilhenger hvor bevegelser ble registrert med blekkkuler på papir. Hensikten var ikke å lære barna å orientere seg etter kart, men å gi dem en leken og kroppslig tilnærming til rom og bevegelse – en form for kartlegging uten mål om å skape et bestemt produkt.

Skarprud fremhever viktigheten av å gi rom for det uforutsette i pedagogiske prosesser, både for barn og studenter. Hun argumenterer for at læring ofte skjer best når man ikke vet på forhånd hva resultatet skal bli. Dette gjelder også i kunstfaglig arbeid, hvor selve prosessen – og det kollektive og kroppslige som skjer underveis – er det mest verdifulle. Sluttprodukter får mindre betydning. Hun trekker paralleller til barnehagelærerutdanningen, hvor mange studenter etterspør tydelige fasitsvar, men hvor hun heller forsøker å støtte dem i å stå i det åpne og usikre – fordi dette er erfaringer de trenger når de senere skal legge til rette for utforsking sammen med barn.

Gjennom eksempler fra egen undervisning og praksisfeltet viser Skarprud hvordan estetiske og utforskende arbeidsformer, som bruk av kart, leire og bevegelse, kan styrke barn og voksnes nysgjerrighet og skaperkraft. Hun peker også på hvordan pedagogisk dokumentasjon, i form av bilder, observasjoner og samtaler, er langt mer meningsfullt enn å produsere like produkter som henges på veggen. Det handler om å ta barnas erfaringer på alvor og gi rom for medvirkning og undring. Samtalen avsluttes med en tydelig understrekning av at det viktigste i barnehagen ikke nødvendigvis er hva som produseres, men hva som skjer i samspillet mellom barn, materiale og voksne i selve prosessen