Velkommen tilbake til en ny sesong med I blinde. Og velkommen til deg, Magne Boldme!
Speaker 2:Jo takk det samme, Sølvi Mari Risøy!
Speaker 1:Da har vi presentert oss selv, og. Denne sesongen av I blinde skal handle om blindeskills. Hvordan får du blindeskills, og hva er blindeskills?
Speaker 2:Oversatt på norsk, så er det mestring av hverdagen praktisk.
Speaker 1:Ja. De ferdighetene du trenger å oppnå eller få for å mestre livet som blir den best mulig? Altså, hvordan får vi hverdagen til å fungere? Ja. Har du noen eksempler på blinde som vi skal gå gjennom I I denne sesongen, Magne?
Speaker 2:Vi skal snakke om lesing og skriving. Altså I praksis punktskrift da for oss, som er helt blinde, eller så blinde at vi er avhengige av den typen taktskrift. Og vi skal snakke litt om orientering, de med stokk og hund. Og hvordan du orienterer det som steart synes er mobilen.
Speaker 1:Også kalt mobilitet?
Speaker 2:Ja, mobilitet. Og vi skal snakke litt om ulike elektroniske hjelpemidler som er viktige I hverdagen. Og som blir stadig viktigere I hverdagen.
Speaker 1:Og til slutt skal vi snakke om en ting som er en slags skills, men ikke en skill. Og det at når vi har gjort alt vi kan for å lære oss mest mulig for å mestre dette livet som blind, så vil det for de aller fleste av oss være noe som gjenstår. Vi vil behov for litt hjelp, også. Og vi skal også en episode om de ulike hjelpeordningene som finnes. Blant annet brukerstyrt personlig assistanse.
Speaker 2:Ja. Lese sekretier på forskjellige støtteordninger som vi kan tak I. Og som må komme den siste generasjonen.
Speaker 1:Det skal bli spennende tider. Når du ble født, Mag, var du født med blinde, da?
Speaker 2:Nei, det er aldri ikke. Det er noe med at alle sånne skills, uansett som du ser eller ikke ser, eller hva du har, så må de jo læres. Du lærer jobben mennesker uansett. De må jo lære dette ferdighetene, de må lære andre ferdigheter på andelen felten som de andre har. Men det må jo læres da.
Speaker 1:Kan du huske når du på en måte første gangen lærte noe spesielt på grunn av at du var blind, sånn at du vet at du fikk spesielle opplæring på grunn av at du var
Speaker 2:blind? Det starter jo antageligvis helt til å begynne med en sånn kortvarig annen barnehage for synshemmede på Hovedseter, der jeg var seks. Da hadde vi litt sånn kort opphold der, da. Du og mor? Jeg er mor.
Speaker 2:Det var en fin uke da.
Speaker 1:Husker du nok om hva du lærte da?
Speaker 2:Nei, jeg husker det meste. Vi ble introdusert for litt forskjellige leker som var spesialtilpasset for blinde. Og jeg fikk med meg en del leker hjemme også. Oi! Som vi da har med oss.
Speaker 2:Så vi gjorde stor interesse I sandkassen, husker jeg vi lekte alle sammen.
Speaker 1:Hva hadde du med deg
Speaker 2:som var så spesielt I sandkassen? -Joølle. -Som du kunne fylle på.
Speaker 1:-Og så gikk det
Speaker 2:et hjul rundt og savnet dette nærheten? -Det var Det var det første jeg husker rene skills. Som var spesielt tilpasset for min del. Og så kom det jo etter hvert på Jeg gikk jo litt på spesialskole etter hvert. Og fikk opplæring I punkter og sånn forskjellig.
Speaker 2:Og spesialtilpasset ting for å kompensere for at vi ikke kunne regne med papir og blyant. Så vi bruker den regnerertavlen som heter AVAus. Mange har nok nytte av å bruke den for å lære, så det er folk som ser.
Speaker 1:Men det finnes faguttrykk for dette å lære seg skills når man er blind, eller har en funksjonsnedsettelse. Og faguttrykk for det du forteller om nå, Mag, hva er det?
Speaker 2:Det er habilitering.
Speaker 1:Hvorfor heter det habilitering når du?
Speaker 2:Habilitering betyr det I sånn oversetter til norsk, å sette folk I stand til Gjør du deg habil til å klare hverdagen din fra du startet på skolen og vokste opp med det.
Speaker 1:Ja. Og så betyr det at du lærer noe for første gang? Ja. Så når du lærte å lese punktsgvt, så lærte du samtidig å lese.
Speaker 2:Ja, jeg lærte å lese med punkt.
Speaker 1:Ja, for du kunne ikke først lære å lese, og så lære å lese punkt, for du kunne jo ikke forholde deg til de svarte skrift-bokstaverne. Nei. Og så har du meg, da. Jeg er jo stadig blindeere, ikke, det vil si. Jo, du stillgarovo
Speaker 2:en plander, ja.
Speaker 1:Stilo! Ja, det er en evig prosess. Og nå De er ikke evig, da. Til slutt vil det jo ikke gå an å bli blindere. Da vil jeg bli sånn som deg.
Speaker 2:Til slutt ser du på mitt nivå, ja.
Speaker 1:Ja, tenk å komme på ditt nivå. Men jeg er I hvert fall der nå at jeg ser lys, og så kan jeg se sterke farger på nært hold. Eller, det er ikke alltid jeg ser helt riktig farge, da, men jeg kan se sterke farger. En refleksvest rett foran meg, for eksempel, Det vil jeg kunne se. At det er noen gult der.
Speaker 1:Ikke at det er en refleksvest. Men det heter noe helt annet når jeg oppnår blinde.
Speaker 2:Da er du på rehabilitering.
Speaker 1:Ja, fordi rehabilitering det betyr å lære å bli habil på nytt, eller å lære seg noe på nytt. Fordi at når jeg lærte å lese, så lærte jeg svartskrift og vi hadde jo plakater over tavla med de ulike bokstavene. Jeg husker selvfølgelig aller best I Hvorfor, tenker du? Åh kjenner du meg. Her får du at I-en var jo da felt av en tegning av en is.
Speaker 2:Det er jo det beste. Ja, det mange har.
Speaker 1:Is og sol. Solforres. Da lærte jeg å lese. Og så, for to år siden Eller, det er jo egentlig litt lenger siden jeg ikke klarte å lese svartskrift lenger, som vi blinde kaller vanlig skrift.
Speaker 2:Nok nøyaktig to år siden? Ja, hun
Speaker 1:synes jeg er ganske nøyaktig to år siden. Da kunne jeg lese det på PC en gang. Det er lenge siden jeg ikke kunne lese det I boken, eller noe sånt. Men når jeg ikke kunne lese på PC en gang, da hadde ikke jeg lenger et skriftspråk. Og da lærte jeg punkt.
Speaker 1:Så da ble jeg Nei, jeg lærte jo ikke da Da fortsatte jeg kampen for å få lov til å lære punkt, og for å bli rehabilitert.
Speaker 2:Ja. Og det er mange ting du må lære, etter kort som Det er ikke bare punkt. Du må lære å orientere på nytt. Du har også, I tillegg til at du hører litt tåle, noe som gir ekstra utfordringer og en reell orientering. Så alle tingene man lærer, må man lære å tale frem på kjøkkenet.
Speaker 1:-Ja, og som vi skal snakke om: Jeg må lære meg å bruke en PC uten skjerm og uten mus. Mobiltelefonen uten skjerm. Ja, sånne ting.
Speaker 2:Fordeløpet har akkurat noe synssset og kan manøvrere rundt på mobilen.
Speaker 1:-Ja, eller jeg kan se om det er noe der. -Ja. Det kan jeg. Men, Magne, heter det alltid habilitering når du lærer noe, og alltid rehabilitering når jeg lærer noe? Er det mulig for deg å bli rehabilit som alltid har vært blind, eller har vært blindhead siden du mistet øynene da du var fire?
Speaker 2:Ja, det er jo helt klart. Det er jo ting jeg kanskje må reparere her også.
Speaker 1:Så kan jo du også, for eksempel, miste hørsel.
Speaker 2:-Jeg kan miste hørselen. Jeg kan få nye funksjonsnedsettelser. Jeg kan ramle og brekker foten. Spesielt å miste hørselen er ting som gjør det akutt viktig. En helt ny utfordring jeg må ta.
Speaker 2:Det kan være sannsynlig til hvert som man blir eldre.
Speaker 1:Og så tenker jeg at hvis jeg kommer på et helt akseptabelt nivå, som jeg håper å være snart, og er god på å bruke pc og alt mulig sånt, og så er det en eller annen kommer med et sånt stempel, og så stempler de rehabilitert I pandemi. Så tenker jeg at jeg ser jo på deg da, at det kommer oppdateringer på programvare og oppdateringer på alt mulig Du må jo lære deg ting hele tiden. Ja. Er det habilitering eller rehabilitering? Det syns jeg er litt sånn
Speaker 2:Ja, jeg tenkte at dette er en grå sone. Jeg mener at det er stadig I behov og habilitering habilitering på ting som er I rivende utvikling. Og det er jo spesialkompetanse som synshemmede må tilegne oss selv. Det er foreløpig ikke et så godt system på å gi den på en systematisk måte. Så vi må gå til andre kjente eller utvikle egne nettverk, som vi heldigvis har en del av.
Speaker 2:Men det er stadig vekk en rivende oppdatering som man følger med på på alle felt.
Speaker 1:Og så er det ting vi utgangspunktet ikke har tenkt å snakke om I denne sesongen. Delvis på grunn av at det er et så svært tema. Og det går inn på det vi kan kalle for blinde eller synshemmede psykiske helse. Men det har jo og habilitering og rehabilitering å gjøre. Hvis ikke du sier: Egentlig så har det det, Magne?
Speaker 2:Ja, absolutt. Å en god ramme rundt habilitering og rehabilitering er nok viktig for å motvirke følger av isolering og psykisk anvendelse, som ofte følger med det?
Speaker 1:Ja, og jeg må bare være helt ærlig, sånn, I fra begynnelsen av, selv om vi ikke skal dette som et eget tema I denne sesongen, så må jeg si at: Jeg hadde ikke klart meg I disse årene der jeg har blitt blind bit for bit for bit, uten at jeg hadde hatt en god psykolog å snakke med. Det har vært veldig viktig for meg. For det å miste synet, kan være et stort traume, rett og slett, for mange. Og dette er såpass stort Vi vet såpass mye om blindes psykiske helse nå. Vi vet veldig mye om blinde sine utfordringer.
Speaker 1:Og det krever på mange måter nesten en egen sesong. Jeg tenker
Speaker 2:at dette skal vi gå I jobben på I senere program, ja. Men ikke denne sesongen. Men jeg tenker at utfordringer med å leve som synshemmet Det snakket vi mye om praktisk, men det er nok kaldt. For lite de er psykiske belastningene som føler meg. Både for den som er født med og for den som blir tatt inn I.
Speaker 2:Jeg har levd nært din prosess her. Jeg har fått klar over at dette er en ting som er veldig vanskelig fra før. Det er underkommunisertiserte problem.
Speaker 1:Men jeg nevnte I dag at når jeg ikke kunne lese lenger, så fortsatte jeg kampen for å få lov til å lære å lese punktskrift. Og da tenker jeg at kanskje vi skal snakke litt om det lovverket og det systemet som omringer oss når vi skal habilitering og rehabiliteringen, og det vil jo bli helt skissepreget. Men den opplæringen du fikk da du gikk på skolen, Magne, I dag, hva er den regulert dette?
Speaker 2:Det er vi jo under opplæringsloven, altså. Opplæringsloven, opplæringsloven.
Speaker 1:Og det krever en egen episode. Jeg kan anbefale en nettside til Foreldre til blinde barn, som forteller en del om skolesituasjonen for blinde barn I dag. Der kan dere sette dere litt nærmere inn I det temaet. Men det er altså opplæringsloven hovedsakelig, og så vil det bli andre lover som toucher inn på det, som for eksempel språkllover, diskrimineringslovverket og så videre. Men hovedrene er skol lovgivningen.
Speaker 1:Da jeg skulle begynne å undervise I habilitering og rehabilitering på Høgskulen, fikk jeg beskjed om at jeg skulle undervise om forskrift for habilitering og rehabilitering. For det var den som regulerer habilitering og rehabilitering. Og så sier jeg: Nei, det er vel ikke for alle. Å, jo, det er det! Nei, det er det ikke!
Speaker 1:Fordi at ikke I forskrift for habilitering og rehabilitering, det er sant at den regulerer den habilitering og rehabilitering som helsevesenet gir. Men den regulerer ikke den opplæringen som vi som blinde og sterkt svaksynte får. Ei heller den opplæringen vi får I voksen alder. Det er også regulert av opplæringsloven for oss voksne, og det heter voksenopplæring og er en spesialundervisning. Så når du søker kommunen din om opplæring, for det er det du skal gjøre når du trenger rehabilitering, Så skal kommunen bli oppmerksom på ditt opplæringsbehov, og da er det voksenopplæring som skal bli der.
Speaker 1:Og så skal PPT utrede ditt behov for opplæring, og så skal de skrive en sakkyndig vurdering. Og så skal det lages en individuell opplæringsplan, og så skal du få opplæring I det du trenger. Og det som er regulert av opplæringsloven er opplæring I mobilitet, det er opplæring I IKT, det er opplæring I smarttelefon og det er opplæring I punktskrift. Alt det er regulert og rettighetsfestet I opplæringsloven. I Bergen har vi en litt spesiell situasjon, for der får vi denne opplæringen etter både opplæringsloven og etter forskrift for habilitering og rehabilitering.
Speaker 1:Og fordi av dere som tilhører Bergen, vil jeg anbefale dere å sørge for å få det etter opplæringsloven. For det er det lovverket som gir deg størst rettigheter. Det skal tas hensyn til din situasjon, og de tingene du ønsker å trenge å få av opplæring. Hva er ditt inntrykk, Magn? Funker det veldig godt dette med at kommunene skal gi opplæring?
Speaker 2:Det er jo det som er det store problemet, da. At det er veldig sprikende. Når kommunen har dette ansvaret, så smul det opp. Opplæring av oss krever enkle spesialkompetanse. Og det er det mange kommuner som har.
Speaker 2:I kommunene dere finner spesialkompetanse, - -er det nok mange som får rimelig god støtte. Men det er varierende og byggverk av hva du får og ikke får.
Speaker 1:Og veldig avhengig av hvilke ressurser du har personlig. Så både når det gjelder barn og unge, og når det gjelder voksne, er det I Norge litt Lotto hva du får når det gjelder opplæring, og om du får opplæring fra kvalifisert personale, eller bare en person som har prøvd å satse litt inn I det du skal lære deg. Det er dessverre status I dag. Og det handler litt om at blinde, altså definerer blinde som de som har behov for punktskrift og hvitstokk eller førerhund, og som ikke kan lese på en datamaskin, men må bruke skjermleser, de er en veldig lavfrekvent gruppe. Vi er veldig få som har disse behovene, og hvis du tenker sånn som meg som ønsker å lære alt på grunn av at jeg har en jobb som krever at jeg kan alle disse tingene, er en enda mer lavfrekvent gruppe.
Speaker 1:Ikke alle som blir blinde, ønsker å lære seg alt dette. Alle ønsker å lære seg å bruke en datamaskin.
Speaker 2:Har du hatt et praktisk arbeid, som egentlig er helt forsett syn, og det meste av synet rundt femti, så kan det være greit Da starter du på et nytt liv, og da kan det være slik at det er vanskelig Ikke hensiktsmessig å bruke så mye krefter på å lære tingene du må, hvis du skal være en førstehånd med alle ferdighetene dine. Da kan de gjerne prioritere andre ting. Det er helt fornuftig og riktig. Og så
Speaker 1:er det viktig at det finnes introduksjonstilbud som er finansiert av NAV, og kortere kurs som er finansiert av Helfo, som går både på rehabilitering og habilitering. Og disse kan bli utført av Norges Blindeforbund sine senteret. Men det kan også være hvis du har kombinert sansetap, så kan det være på Eikholt kompetansesenter. Så det finnes et mer introduksjonstilbud og den type ting. Og hvis du har kombinert sansetap, så har Eikholt I tillegg et veldig godt tilbud om rehabilitering, der de er flinke til å samarbeide med kommunene, sånn at du får et godt helhetlig tilbud.
Speaker 1:Og det er et sånt rehabiliteringsløp jeg er inne I akkurat nå.
Speaker 2:Så du er det Camtasia som har mistet siden og hørsel. Ja,
Speaker 1:jeg var så heldig at jeg mistet hørsel også. Det gjorde at jeg fikk rehabiliterings for synstapet.
Speaker 2:Det er et stort tankekors som alle som hører dette kan tenke over. At helt blinde har, I det siste lille mannsalderen, mest det systematiske rehabiliteringstilbudet de har. Det var et mye bedre tilbud enn nå, og mer strukturert og systematisk. Så I denne sesongen
Speaker 1:vil vi invitere dere inn igjen I vår fascinerende verden I blinde. Der vil dere lære hvordan vi tar oss fram med stokk. Hvordan vi tar oss fram og lærer å gå med førerhund, hva er punktskrift, hvordan funker punktskrift? Hvordan I praksis bruker vi en datamaskin uten å se? Og hvordan I all verden kan vi bruke en mobiltelefon?
Speaker 2:Folk er stadig vært like for Babc.
Speaker 1:Ja, men ikke du, kjære lytter, etter at du har hørt denne sesongen av IBabin. Velkommen til å følge med oss! Du har hørt en episode av Podcast-serien I blinde, utgitt av KAB-serien
Speaker 2:er produsert av Magne Bold og Søl Marie I seg.
Speaker 1:Vignett ved Kurt Ove Medland og lydproduksjon er ved Math Røirevik.