Akademisk viten

I denne episoden utforsker vi hva forskningsbasert kunnskap er, hvordan den utvikles, og hva som skiller den fra personlige erfaringer, meninger og annen informasjon vi møter i hverdagen. Vi diskuterer sentrale kjennetegn ved forskning, blant annet systematikk, vitenskapelige metoder, dokumentasjon og etterprøvbarhet. Samtalen belyser også hvorfor ulike forskningsstudier kan komme fram til forskjellige resultater, og hvorfor én enkelt studie sjelden gir et fullstendig eller sikkert svar. Vi ser nærmere på hvordan forskning kvalitetssikres gjennom fagfellevurdering og publisering i vitenskapelige tidsskrifter, og diskuterer forskjellen mellom enkeltstudier og større kunnskapsoppsummeringer. Videre utforsker vi hvordan forskningsresultater kan forenkles eller feiltolkes, og hvordan studenter kan lære å finne, lese, forstå og vurdere forskningslitteratur kritisk. Episoden tar også for seg hvordan kunstig intelligens kan brukes som støtte i arbeidet med forskning, og hvilke begrensninger og fallgruver man bør være oppmerksom på.

Med oss er Håvard Nygaard, førsteamanuensis og seksjonsleder, og Andreas Øhrn, universitetslektor og emneansvarlig for Akademisk viten. Begge tilhører Seksjon for helse- og treningsfysiologi ved Universitetet i Innlandet. Podkastvert er Eirik Grindaker, dosent i helse- og treningsfysiologi ved Universitetet i Innlandet.

What is Akademisk viten ?

"Akademisk viten" er en podkast som belyser ulike sider ved studielivet, med formål om å støtte studentenes akademiske utvikling og suksess i høyere utdanning. Podkasten, produsert av Universitetet i Innlandet, fungerer som en åpen læringsressurs for alle studenter. Den er også integrert i pensum for emnet Akademisk viten, som er en del av flere studieprogrammer ved Universitetet i Innlandet

Dette er en episode som ikke egner seg som transkript. Derfor følger i stedet et sammendrag av episoden. Sammendrag er laget med hjelp av Autotekst og Sikt KI-chat.

Sammendrag: Hva er forskningsbasert kunnskap, og hvordan utvikles den?

I denne episoden av podkasten Akademisk viten diskuterer programleder Eirik Grindaker forskningsbasert kunnskap sammen med Håvard Nygård og Andreas Øhrn. Håvard Nygård er førsteamanuensis og seksjonsleder ved Seksjon for helse- og treningsfysiologi, mens Andreas Øhrn er universitetslektor ved samme seksjon og emneansvarlig for blant annet Akademisk viten. Samtalen handler om hva forskningsbasert kunnskap er, hvordan slik kunnskap utvikles og kvalitetssikres, og hvordan studenter kan lære å finne, lese, forstå og bruke forskning på en kritisk måte.

Hva er forskningsbasert kunnskap?

Forskningsbasert kunnskap er kunnskap som er utviklet gjennom en systematisk og vitenskapelig prosess. Håvard Nygård forklarer at dette innebærer at forskere samler inn og analyserer data ved hjelp av metoder som er utformet for å gi så sikre svar som mulig. Målet er blant annet å redusere betydningen av tilfeldigheter og begrense feilkilder som kan påvirke resultatene.

Dette skiller forskningsbasert kunnskap fra personlige erfaringer, meninger og antakelser. Egne erfaringer kan være både relevante og verdifulle, men de er ikke nødvendigvis samlet inn eller vurdert på en systematisk måte. Enkeltpersoner kan oppleve den samme situasjonen forskjellig, og det kan være mange ukjente forhold som påvirker det de observerer. Forskning forsøker derfor å undersøke spørsmål på en mer strukturert måte.

Sentrale kjennetegn ved forskningsbasert kunnskap er at den er dokumentert, transparent og etterprøvbar. Forskerne må beskrive hva de har undersøkt, hvem som deltok, hvilke metoder som ble brukt, hvordan dataene ble analysert, og hvordan de kom fram til konklusjonene. Andre skal dermed kunne vurdere om fremgangsmåten var hensiktsmessig, og i noen tilfeller gjenta undersøkelsen for å se om de finner tilsvarende resultater.

Forskningsbasert kunnskap må likevel ikke forstås som en endelig og uforanderlig sannhet. Andreas Øhrn understreker at forskning først og fremst hjelper oss med å komme nærmere en best mulig forståelse. På enkelte fagområder finnes det mye forskning og relativt sikre konklusjoner. På andre områder er kunnskapsgrunnlaget mer begrenset, usikkert eller preget av motstridende resultater. Hver forskningsartikkel kan derfor betraktes som én brikke i et større puslespill.

Studentenes første møte med forskning

Mange nye studenter har hørt mye om forskning, men har begrenset erfaring med å lese originale forskningsartikler. Kunnskapen deres om forskning kommer ofte fra aviser, sosiale medier, podkaster eller andre kanaler der forskningsresultatene allerede er tolket og forenklet av noen andre.

Andreas Øhrn mener derfor at studentene først må forstå hvor omfattende og grundig forskningsprosessen faktisk er. Det stilles mange krav til hvordan et forskningsprosjekt skal planlegges, gjennomføres, analyseres og formidles. Studentene trenger også å lære at kvaliteten varierer mellom ulike studier, og at ikke alle forskningsresultater bør tillegges like stor vekt.

En liten studie på dyr gir for eksempel ikke nødvendigvis et godt grunnlag for å trekke sikre konklusjoner om langtidseffekter hos mennesker. En systematisk kunnskapsoppsummering eller metaanalyse som sammenstiller resultatene fra mange studier, kan ofte gi et sikrere kunnskapsgrunnlag. Det betyr ikke at små enkeltstudier er uten verdi, men resultatene må forstås i lys av studiens utforming, begrensninger og plass i den samlede forskningen.

Et sentralt mål i høyere utdanning er derfor at studentene utvikler kritisk tenkning. De skal ikke bare finne forskning som støtter det de allerede mener. De må kunne vurdere ulike typer forskning, oppsøke alternative perspektiver og være åpne for at kunnskapsgrunnlaget kan være sammensatt.

Hvordan utvikles forskningsbasert kunnskap?

Forskningsprosessen starter gjerne med et spørsmål eller en problemstilling. Deretter må forskerne velge et forskningsdesign og metoder som egner seg til å besvare spørsmålet. Valgene omfatter blant annet hvem som skal delta i undersøkelsen, hvordan deltakerne skal velges ut, hvilke data som skal samles inn, og hvordan resultatene skal analyseres.

Dersom man ønsker å si noe om en større befolkning, må utvalget i studien i størst mulig grad være representativt for denne befolkningen. Hvis bestemte grupper er overrepresentert, kan resultatene bli skjeve. Tilfeldig utvelgelse og tilfeldig fordeling til forskjellige grupper kan være viktige virkemidler for å redusere slike feilkilder.

Forskerne må også passe på at selve målingen undersøker det den er ment å undersøke. Dersom metoden er dårlig tilpasset problemstillingen, kan man få et misvisende svar, selv om datainnsamlingen ellers er gjennomført på en ryddig måte. Utvikling av gode forskningsmetoder er derfor en sentral og krevende del av forskningen.

Etter at dataene er samlet inn og analysert, må forskerne rapportere arbeidet på en måte som gjør prosessen forståelig for andre. En forskningsrapport skal ikke bare presentere et resultat. Den skal også vise hvordan resultatet ble utviklet, slik at leserne kan vurdere om konklusjonen er rimelig og godt begrunnet.

Hvorfor kan forskning gi forskjellige svar?

Forskningsstudier kan komme fram til ulike og tilsynelatende motstridende resultater. Dette kan ha flere årsaker. Én forklaring er tilfeldigheter. Selv når en studie er godt planlagt, vil det som regel være en viss usikkerhet knyttet til resultatene. Et tilfeldig utvalg kan for eksempel ha egenskaper som gjør at det skiller seg fra befolkningen forskerne ønsker å si noe om.

Innen kvantitativ forskning brukes statistiske analyser til å vurdere hvor sannsynlig det er at et resultat skyldes tilfeldigheter. Slike analyser gir imidlertid ikke full sikkerhet. Det vil alltid være en risiko for å trekke en feilaktig konklusjon. Også i kvalitativ forskning kan resultatene påvirkes av hvem som deltar, hvordan spørsmålene stilles, og hvordan forskeren fortolker materialet.

Ulike resultater kan også skyldes forskjeller i metode. Studiene kan ha undersøkt forskjellige grupper, brukt ulike måleinstrumenter eller gjennomført tiltakene på forskjellige måter. To studier som tilsynelatende undersøker det samme, kan derfor i realiteten ha undersøkt litt forskjellige spørsmål.

I tillegg kan økonomiske, faglige eller personlige interesser påvirke forskningen. En studie kan for eksempel være finansiert av en virksomhet som har interesse av et bestemt resultat. Det betyr ikke automatisk at studien er dårlig eller at resultatene er feil. Slike interessekonflikter må likevel oppgis og tas med i vurderingen av forskningen.

Forskning kan også misbrukes ved at noen velger ut enkeltstudier som passer med et budskap de ønsker å formidle. Dette er særlig relevant innen helse, ernæring og kosttilskudd, der det finnes sterke kommersielle interesser. Formuleringen «forskning viser» kan gi et budskap stor autoritet, selv om påstanden bare bygger på én liten eller metodisk svak studie.

Betydningen av fagfellevurdering

Vitenskapelig forskning publiseres vanligvis i vitenskapelige tidsskrifter. Før en artikkel blir publisert, blir den ofte vurdert av andre forskere med kompetanse på fagområdet. Denne prosessen kalles fagfellevurdering.

Fagfellene undersøker blant annet om problemstillingen er relevant, om metodene er hensiktsmessige, om analysene er gjennomført på en forsvarlig måte, og om konklusjonene har dekning i resultatene. Forskerne kan få beskjed om å gjøre større eller mindre endringer før artikkelen eventuelt blir publisert. I andre tilfeller blir artikkelen avvist.

Fagfellevurdering er en viktig form for kvalitetssikring, men den er ikke feilfri. Fagfellene kan overse svakheter eller gjøre vurderinger andre forskere er uenige i. At en artikkel er fagfellevurdert, betyr derfor ikke at den automatisk gir et riktig eller endelig svar. Det betyr først og fremst at arbeidet har gjennomgått en vitenskapelig vurdering og oppfyller visse grunnleggende kvalitetskrav.

Kvalitetskravene varierer også mellom tidsskrifter. Attraktive og anerkjente tidsskrifter mottar mange manuskripter og kan velge ut en liten andel av dem. De kan derfor stille svært strenge krav til kvalitet, relevans og originalitet.

I Norge brukes et system der vitenskapelige publiseringskanaler klassifiseres på nivå 1 og nivå 2. Nivå 1 omfatter ordinære vitenskapelige publiseringskanaler, mens nivå 2 omfatter en mindre gruppe ledende kanaler innenfor de ulike fagområdene. Nivå 0 innebærer at kanalen ikke er godkjent som vitenskapelig publiseringskanal.

Internasjonalt brukes også mål som tidsskriftets «impact factor» og «CiteScore». Disse bygger i stor grad på hvor ofte artiklene i tidsskriftet blir sitert av andre forskere. Slike mål sier gjerne noe om tidsskriftets synlighet og gjennomslag, men er ikke nødvendigvis et direkte mål på kvaliteten til hver enkelt artikkel.

Enkeltstudier og samlet forskning

Det finnes svært mange forskningsartikler, og det vil ofte være mulig å finne enkeltstudier som støtter nesten enhver oppfatning. Hvis man baserer seg på én tilfeldig artikkel, kan man derfor få et skjevt bilde av kunnskapsgrunnlaget.

Håvard Nygård anbefaler å begynne med oppsummeringsartikler, systematiske oversikter eller metaanalyser når slike er tilgjengelige. Disse arbeidene forsøker å identifisere, systematisere og vurdere flere studier om det samme spørsmålet. En metaanalyse kan i tillegg sammenstille resultatene statistisk.

Slike kunnskapsoppsummeringer reduserer betydningen av tilfeldige funn i enkeltstudier og gir ofte et bedre bilde av hva forskningen samlet sett viser. De må likevel også vurderes kritisk. Kvaliteten på en oppsummering avhenger blant annet av hvordan forskerne søkte etter studier, hvilke studier som ble inkludert, og kvaliteten på studiene som inngår.

Å lese og forstå en forskningsartikkel

Vitenskapelige artikler følger vanligvis en forholdsvis fast struktur. De begynner ofte med et sammendrag som presenterer studiens bakgrunn, formål, metode, viktigste resultater og konklusjon. Deretter følger en innledning eller bakgrunnsdel som presenterer fagområdet og begrunner hvorfor forskningsspørsmålet er viktig.

Metodedelen beskriver hvordan studien ble gjennomført. Resultatdelen presenterer funnene, mens diskusjonen fortolker resultatene og ser dem i sammenheng med tidligere forskning. Til slutt kommer gjerne en kort konklusjon.

Hvordan man bør lese en artikkel, avhenger av formålet. Dersom målet er å få oversikt over et fagområde, kan innledningen og diskusjonen være spesielt nyttige, fordi disse delene viser til tidligere forskning. Dersom man vil vite nøyaktig hva den aktuelle studien fant, blir metode- og resultatdelen særlig viktig.

Det kan være hensiktsmessig å begynne med sammendraget for å finne ut om artikkelen er relevant. Deretter bør man undersøke problemstillingen, metoden og resultatene. For å vurdere om konklusjonen er troverdig, må man forstå hvordan studien er gjennomført. Det er ikke tilstrekkelig å lese konklusjonen alene.

For nye studenter kan forskningsartikler oppleves som et nytt språk. De fleste artiklene er skrevet på engelsk og inneholder fagbegreper, metodiske beskrivelser og statistiske analyser. Det er normalt å måtte lese en artikkel flere ganger. Evnen til å lese forskning utvikles gradvis gjennom øvelse, på samme måte som andre akademiske ferdigheter.

Overgangen til høyere utdanning

Overgangen fra videregående skole til universitet eller høgskole innebærer nye forventninger til kildebruk. På videregående kan det være vanlig å bruke nyhetsartikler, oppslagsverk og nettsider. Slike kilder kan være gode til enkelte formål, men i akademiske oppgaver forventes det i større grad at studentene bruker pensumlitteratur og originale forskningskilder.

Studentene må derfor lære å søke etter litteratur i databaser som PubMed og Google Scholar. Dette kan være krevende fordi et søk kan gi svært mange treff. Studentene må utvikle gode søkeord og kriterier for å vurdere hvilke artikler som er relevante og pålitelige.

Utfordringen stopper ikke når en relevant artikkel er funnet. Studentene skal også forstå innholdet, vurdere kvaliteten og bruke forskningen korrekt i egne tekster. Dette krever kunnskap om forskningsmetode, statistikk, kildehenvisning og akademisk skriving. Det er ferdigheter som utvikles over tid, og som gradvis blir mer avanserte gjennom et studieløp.

Bruk av kunstig intelligens

Kunstig intelligens kan både støtte og utfordre studentenes arbeid med forskning. Andreas Øhrn trekker fram at KI kan være nyttig til å forenkle vanskelig språk eller lage en foreløpig oppsummering av en forskningsartikkel. En slik oppsummering kan gi studenten oversikt før vedkommende leser originalartikkelen grundigere.

KI kan også brukes til å foreslå relevante søkeord som studenten deretter benytter i anerkjente forskningsdatabaser. Den kan dessuten hjelpe med å forklare fagbegreper og forbedre språk og flyt i en tekst.

Samtidig må KI brukes kritisk. Språkmodeller kan gi feilaktige eller skjeve svar, og de kan finne på referanser til artikler som ikke eksisterer. Studentene kan derfor ikke stole blindt på informasjonen de får. Opplysninger og referanser må kontrolleres mot originale og pålitelige kilder.

KI bør først og fremst brukes som støtte til forståelse og læring, ikke som en erstatning for selvstendig lesing, vurdering og refleksjon. Dersom studenten bare ber KI om et svar og gjengir dette ukritisk, arbeider vedkommende ikke i tråd med en vitenskapelig fremgangsmåte.

Avsluttende råd

Det viktigste budskapet i episoden er at forskningsbasert kunnskap vanligvis er sikrere enn kunnskap som bare bygger på tilfeldige erfaringer eller meninger. Samtidig varierer kvaliteten på forskning, og publisering av én studie gir ikke nødvendigvis et sikkert svar.

Studenter bør derfor utvikle en kritisk, nysgjerrig og nyansert tilnærming. De bør undersøke hva den samlede forskningen viser, vurdere hvordan studiene er gjennomført, oppsøke ulike perspektiver og være åpne for at kunnskapen kan endre seg.

Målet er ikke å bli mest mulig skråsikker eller å bruke forskning for å bevise at man allerede har rett. Målet er å forstå mest mulig, stille bedre spørsmål og komme nærmere en godt begrunnet oppfatning. Forskningen er alltid i utvikling, og noe av det vi anser som riktig i dag, kan bli nyansert eller utfordret av ny kunnskap senere. Åpenhet, kritisk refleksjon og vilje til å lære er derfor helt sentrale egenskaper i møte med forskningsbasert kunnskap.