Subscribe
Share
Share
Embed
Kvardagsliv i barnehagen. Produsert av Høgskulen på Vestlandet
BluPodden: Jubileumsepisode – "Hva er en god barndom?" med Anne Mari Hole Sande
Denne jubileumsepisoden av BluPodden løfter fram Anne Mari Hole Sande, barnehagelærer ved Stedje barnehage i Sogndal og vinner av Lysglimtprisen som årets pedagog. Samtalen tar utgangspunkt i spørsmålet "Hva er en god barndom?" og belyser barnehagens rolle i å skape gode oppvekstvilkår for barn.
Anne Mari forteller at prisen kom som en overraskelse, men opplevdes som en viktig anerkjennelse både personlig og på vegne av hele barnehagefeltet. Hun reflekterer over hvordan mange gratulerte henne først og fremst for at hun «hadde holdt ut» i yrket, noe som sier noe om de krevende arbeidsvilkårene i barnehagen. Samtidig understreker hun betydningen av å løfte fram barnehagens arbeid som verdifullt og profesjonelt.
Hun tok barnehagelærerutdanning på 1980-tallet ved Dronning Mauds Minne i Trondheim, en tid der praksis og faglig dannelse sto sterkt. Hun peker på at utdanningen den gang var krevende og respektert, og at mange hadde praksiserfaring før de begynte.
Når hun beskriver hva som kjennetegner en god barndom, legger hun vekt på trygghet, omsorg, tilhørighet og relasjoner. Hun mener leken står helt sentralt – både som uttrykk for barns glede og som grunnlag for læring, utforskning og identitetsutvikling. Mange av de sterkeste barndomsminnene handler, ifølge henne, om lek uten direkte voksenstyring – der barna får utforske og skape sammen.
Samtalen dreier inn på barnehagens struktur og praksis. Anne Mari reflekterer over hvordan barnehagen i mange år har vært preget av faste rutiner og et planstyrt innhold, slik det ble formulert i boken Målrettet arbeid i barnehagen (1982). Hun ser positivt på utviklingen som har gitt mer faglige føringer gjennom rammeplanene, men er samtidig kritisk til hvordan dokumentasjonskrav og kartlegging kan komme i konflikt med barns frie lek og personalets faglige skjønn.
Hun beskriver sin egen pedagogiske filosofi gjennom et bilde: Barnehagen som en bilderamme. Rammen representerer de ytre føringene – lovverk, rammeplan, bemanning og sikkerhet – mens innholdet i bildet fylles med farger og opplevelser som personalet og barna skaper sammen. Klare rammer gir trygghet, men innenfor disse må det finnes frihet, kreativitet og plass til barns egne initiativ.
Anne Mari fremhever betydningen av engasjerte voksne og et personale som får bruke sine interesser og styrker. Hun beskriver hvordan Stedje barnehage arbeider med metoden A gift to a child, der de voksne lager små overraskelser eller opplevelser som vekker barns undring og nysgjerrighet. Slike initiativ kan føre til nye lekeprosesser og felles utforsking. Hun understreker samtidig at det ikke alltid går som planlagt – og at barnehagefolk må være rausere med seg selv og akseptere at ikke alt kan gjennomføres perfekt.
Manglende ressurser, sykdom og tidspress gjør arbeidet krevende, men også kreativt. «Barnehagefolk skal gjøre gull av gråstein hele tida», sier hun, og peker på hvordan trange rammer også kan skjerpe fantasien og skape nye løsninger.
Når hun ser framover, er hun bekymret for rekrutteringen til barnehagelærerutdanningen, men samtidig håpefull. Hun mener det er nettopp i tider med motgang at det er viktigst å løfte fram det gode arbeidet som gjøres. Hun ønsker sterkere faglige fellesskap og mer systematisk veiledning for nyutdannede. To år med oppfølging etter endt utdanning, slik nasjonale føringer nå legger opp til, ser hun som et viktig tiltak for å redusere frafall og styrke yrkesidentiteten.
Mot slutten gir Anne Mari råd til nye barnehagelærere: Yrket er krevende, men rikt. Ingen dag er lik, og man får følge barns utvikling tett og bidra til å forme livene deres. «Det viktigste av alt er barna», sier hun. «Alt vi driver med i barnehagen handler om å skape gode minner for barna, slik at de får en god barndom.»
Hun viser til en internasjonal undersøkelse fra Danmark og USA, der barn selv svarte på hva som gjør barndommen god: De ønsker å leke, være med andre barn, ha snille voksne som lytter, og slippe for mange voksenstyrte aktiviteter. Dette, mener hun, er et kompass for barnehagen – og for framtidige barnehagelærere.