Subscribe
Share
Share
Embed
Steinar Vikholt og Kristiane Fivelsdal Holdt fra Universitetet i Sørøst-Norge på jobbreise i Sør-Afrika. Gjennom samtaler rundt frokostbordet og besøk på ulike institusjoner deler de sine erfaringer med internasjonale reiser, og hva som er viktig å tenke på når man reiser ut som ansatt. Vi får høre om forberedelsene som må til, alt fra praktiske reiseråd til kulturelle hensyn, samt utfordringene med å balansere sosiale og profesjonelle roller på reise. I tillegg får vi tips om hvordan man best kan planlegge og utnytte arbeidsreisen for både personlig og faglig utvikling.
Episoden gir innsikt i hvordan det er å representere et norsk universitet internasjonalt og viser viktigheten av god planlegging og refleksjon både før, under og etter reisen. Bli med Steinar og Kristiane på en reise som belyser de små og store detaljene som gjør internasjonalt samarbeid så lærerikt og utfordrende!
Creators & Guests
What is Sosialpodden?
Sosialpodden er en sosial fagpodkast fra Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Du vår podkast vil få et innblikk i alt fra noen av de temaene vi snakker om i vår undervisning, besøk fra foredragsholdere vi bruker, til episoder med og av studentene våre. Podkasten er produsert av Universitetet i Sørøst-Norge (USN) med Steinar VIkholt som redaktør.
[Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]
[Steinar]
Velkommen til Sosialpodden.
En sosial fagpodkast fra Institutt for helse-, sosiale og velferdsfag her ved Universitetet i Sør-Øst-Norge.
Du vil bli kjent med noen av temaene vi underviser i her ved vernepleier- og barnevernspedagogutdanningene.
Og du vil også høre noe fra de spennende eksterne foredragsholderne vi bruker.
Så len deg tilbake og lær noe nytt.
Jeg har bestandig lyst til å starte podkasten med å si - tar den opp nå, eller?
Og så tappe litt på mikrofonen.
Nei, for nå sitter vi faktisk i Port-Elizabeth i Sør-Afrika.
Og vi som lurer på om mikrofonen er på akkurat nå, det er meg, Steinar Vikholt, som er internasjonal koordinator på Institutt for helse, sosial og velferdsfag.
Og sammen med meg har jeg en god kollega.
Vi er på jobbreise i Sør-Afrika.
Der vi besøker studentene våre som har praksis ved Nelson Mandela University.
Og kollegaen min, det er jo deg, Christiane.
[Kristiane]
Det er meg.
Kristiane Fivelsdal Holt, lektor i barnevern.
[Kristiane]
Det var veldig ... Det var veldig kort kjent, det.
[Steinar]
Ja, for jeg skulle ta meg et glass vann videre her nå mens du prata, men da droppa jeg det glasset med vann.
Grunnen til at vi hadde lyst til å lage en episode nå, var der vi ble sittende og tenke litt nå til frokosten.
Og i går kveld satt vi også og prata en del om hvilke erfaringer vi har gjort oss nå med det å være på reise og jobb.
Jobbreiser internasjonalt.
Mange av disse tingene er jo også nasjonalt.
Men så fort du reiser ut fra Norge, så er det jo en del ekstra ting å tenke på.
Da kunne det være greit å dele våre erfaringer.
Jeg har jobba i stillingen min, eller hadde ansvarsområde som koordinator i fire-fem år.
Starta under korona, så det var et dårlig tidspunkt å starte med som internasjonal koordinator.
Så for meg massevis av jobbreiser.
Det ble det ikke.
Starta med veldig mye teamsmøter.
Men etter det så har det blitt en del reise.
Jeg har to internasjonale utviklingsprosjekter som jeg leder.
Et som heter Kultur for mobilitet for studenter og ansatte, KULMOSA.
Og et som heter SoWGloW, Social Work in a Global World.
Begge to er utviklingsprosjekter finansiert av HK-Dir.
Med tre millioner hver for å øke fokus på internasjonalisering.
Øke antall studenter som reiser inn og ut på fysisk mobilitet.
Men også legge til rette for at de internasjonale perspektivene kommer inn i utdanningene våre.
De spesifikke utdanningene vi jobber med, det er barnevern og vernepleie.
Denne episoden er kanskje mest retta mot de ansatte.
Men mange av de tingene vi prater om, er aktuelt for studenter som skal reise om det er korttidsmobilitet, dvs.
at du er ute i en uke eller to.
Men like mye og kanskje enda mer hvis du skal være i et land i tre måneder i praksis, eller kanskje et halvt år, et helt semester f.eks.
Så dette er bare våre erfaringer over den tida ... Nei, nå skulle jeg si min erfaring.
[Kristiane]
Nå skal du også komme med dine erfaringer.
I tillegg til å være universitetslektor på USN, så er jeg også internasjonal kontaktlærer for våre studenter på barnevern og vernepleie som reiser ut.
Og denne reisen til Sør-Afrika er jo da min andre reise i jobbsammenheng.
Også i fjor var jeg i Tanzania og fikk en del erfaringer derifra også.
Ja, du har jo reist litt mer enn det jeg har.
Ja.
Så jeg har vært ute to ganger tidligere.
[Steinar]
Min bakgrunn og mine reiseerfaringer er jo ... For meg har det vært Los Angeles.
Siden jeg jobber veldig tett med California State University.
Men absolutt veldig mye i Europa.
Reiser ofte med koordineringsmøter der vi møter ansatte som er i SocNet-nettverket.
Det er et nettverk over 17 forskjellige universiteter i Europa der vi utveksler ansatte og studenter.
Det er store kulturforskjeller bare internt i Europa man reiser.
Det var litt av bakgrunnene våre.
Men det vi tenkte å dele inn nå, er hva du bør tenke på før du skal reise.
Én ting er hva du skal tenke når du er på reise.
Og hva er de tingene du skal ta høyde for når du kommer tilbake igjen?
Etterarbeide når du skal reise.
Du får koble deg på når det kommer inn noen ting her som vi begge to har prata mye om.
Dette er jo da våre erfaringer.
Og så skal vi prøve å referere til retningslinjer eller strukturer på arbeidsplassen eller som student.
Men før du reiser, så er det liksom en stor bolk som bare handler om det praktiske.
Alt fra bestilling av billetter til PC-en din, skal du ha med den?
Hvilken adapter trenger hun?
Alle disse typene tingene som er vanlige reiseråd.
Mye handler om hvordan som ansatt bestiller du reisa.
Hvilket reiseskap skal du bruke?
Kan du bestille egent på utsida?
Skal hotellet gå gjennom reisebyrået universitetet kanskje har avtale med?
Hvor mye skal du legge ut selv?
Det er også praktiske spørsmål.
Og apropos legge ut selv, det blir jo masse utlegg når man reiser.
Så den muligheten til å søke om reiseforskudd for de utleggene, at du gjør et estimat på hvor mye du legger ut, så du får utbetalt de pengene før du reiser ... Opp gjennom de siste åra så har du gått hardt på et mastercard for å legge ut.
For å så få det tilbakebetalt i ettertid.
[Kristiane]
Spesielt når du er i et land som Sør-Afrika.
Hvor man tenker mye på sikkerhet, så blir det jo fort en del Uber-regninger.
[Steinar]
Det blir mange sånne løpende småutlegg veldig ofte når du reiser.
Så er alle andre reiseråd.
Da er det ofte å høre med og sjekke UDs reiseråd.
Du har det å kunne reiseregistrere seg, det husker jeg også på reiseklar.no.
Så da vet regjeringa hvor du er, skulle det være noe i det landet.
Og de ønsker å gi deg informasjon.
Og den har jeg opplevd.
Og det er noe vi forventer at alle studenter registrerer seg på.
Der vi opplever at studenter og ansatte som er ute og reiser, de får faktisk ...
[Kristiane]
Det er jo noe av det første jeg gjør.
Både det med å registrere at jeg er på reise, men også det å lese meg opp på landet.
Altså hvilke normer og regler, hvilken kultur har de her?
Hva er det jeg skal forholde meg til?
F.eks.
da jeg var i Tanzania, var det mye om hvilken klesstil jeg kunne ha.
Og hvordan jeg kunne gå kledd.
For Tanzania er et veldig konservativt, religiøst land.
Som gjør at du må kle deg litt annerledes enn det du ville gjort i Norge.
[Steinar]
Så det er sånne tiper ting man også må sette seg inn i. Én ting er absolutt å lese reiseråd, osv., men det å kunne ha et forberedende møte med den personen ... Først må du finne ut hvem som er min kontaktperson dit jeg skal reise.
Hvem holder alle trådene?
Hvem koordinerer mitt møte dit jeg skal?
Og det har jeg opplevd i tider.
Det blir fort at du bare legger opp til noen e-poster.
Og så tror jeg ofte som nordmenn så tør vi ikke å mase for mye på det.
Men det å spørre om vi kan ha et møte over nett, med å se gjennom planen for at vi reiser ned, hva skal vi gjøre, hvem skal vi møte, og da samtidig huske en sånn bit av det møtet der det går gjennom om det er en spesiell kulturell ting jeg skal tenke på.
Allerede da.
Da er det jo nettopp den møten ... I det møtet man kan også spørre for den agendaen du har.
Hvilke møter er de mest formelle møtene?
Hvilke møter er mindre formelt?
Hva er mer sosiale møter?
Jeg husker også en ting jeg ofte glemmer.
Å vite når det er siste gangen vi møter en person.
Det å huske å si ordentlig.
For da vet jeg at det er adjø-møtet.
Sånn at vi ikke tar den vanlige norske adjø-en, som er å ikke si adjø.
[Kristiane]
Så tenkte jeg litt på det der med rolleavklaringer.
Og rolleforventninger.
Altså hvilken rolle er det jeg som lærer fra USN skal ha når jeg kommer ned dit også, da?
Er det i hovedsak at du reiser ned for å veilede studenter?
Er det for å opprette nye forbindelser?
Forbedre et samarbeid, eller en blanding av flere ting.
Som også vil få en betydning for hvordan man legger opp reisen og planlegger reisen.
[Steinar]
Da er du inne på noe.
Det er også det å finne ut hva hovedformålet er med reisen.
Hva er det jeg skal oppnå med denne reisen?
Det tror jeg er viktige ting å kunne spørre seg selv om.
Veldig ofte administrerer jeg mine egne reiser.
Da tenker jeg at det er logisk at formålet med reisen er å ha en plan, men at jeg glemmer å kommunisere det til motparten.
[Kristiane]
Ikke sant?
For de kan jo komme inn med andre typer forventninger.
[Steinar]
Absolutt.
I en sånn type plan, det å liksom ... For når man reises ... Min erfaring har vært at det har vært veldig varierende hvor fulle dagene kan bli.
Men det jeg har erfart veldig mye, er at det er viktig for meg selv å avklare med de andre kollegaene mine hjemme i Norge at denne uka her, for eksempel, så er ikke jeg tilgjengelig.
For dagene blir fort veldig lange, det er veldig mange inntrykk.
Og selv om man er på feltbesøk, man er ute, ser ting, så er det mange inntrykk å fordøye.
Og det at hvis man da kommer tilbake igjen, setter seg ned, og så er man nødt til å sette i gang med sensur av arbeidsoppgaver, sensur av eksamensoppgaver.
Og selvfølgelig må sette av tid til å ...
Til å svare opp e-poster.
Men da blir det enda mye mer.
I tillegg til alle de tingene du faktisk skal gjøre der.
Og det å prøve å komme seg litt til neste dag.
Så det tror jeg er viktig, det å klare å sette av den tida.
Men det handler jo om forberedelser.
Og forberede kollegaer, og forberede ... Også hjemmefamilie.
Om at ja, jeg er av gårde nå.
Jeg må være litt i min egen boble.
[Kristiane]
Å få litt den der kollegastøtten, da.
For min del har jeg kanskje kjent at det var en ting som jeg ikke forberedte godt nok til denne reisen her.
For plutselig så får jeg en del henvendelser som kanskje haster litt.
Og så blir jeg sittende og tenke ... Oi, men hvordan skal jeg få fulgt opp det ordentlig herifra?
Og hvem andre kan på en måte hjelpe meg og steppe inn litt her?
Og ...
Kanskje Kristiane trenger litt helt nedi her til å få tatt hånd om dette.
Men det er som du sier, det er lange dager.
Og selv om det er fine dager, så er det også slitsomme dager.
Du er jo på jobb fra klokka åtte om morgenen til klokka åtte om kvelden.
[Steinar]
Også i løpet av denne planen.
Jeg prøver å si fra til alle ansatte og kollegaer som er ute og reiser.
Prøv å forberede.
Spør dem om du kan holde et lite foredrag, en presentasjon.
Presentasjoner gjør vi jo egentlig uansett, tenker jeg.
Når vi kommer til en plass, skal vi også ha en kort presentasjon av f.eks.
hvem er USN?
Og her på USA har vi en egen standardpresentasjon.
Men også studenter.
Forberede en presentasjon av sin egen utdanning.
Man reiser som representanter for det universitetet man jobber ved eller studerer ved.
Eller for den saks skyld den bedriften.
Men jo, nettopp det når du skal presentere, det er så lett å ta for gitt at alle møterom man er på, alle klasserom man kommer inn, er helt identiske med de tingene vi er vant med hjemme i Norge.
Så jeg har opplevd en god del ganger at jeg har brukt lang tid på å lage en veldig bra powerpoint.
Kanskje jeg liker å bruke videoer, kunne vise fram, bruke musikk.
Men så ender det opp at jeg har laptopen foran meg og prøver å prate ut fra powerpointen, for det er ikke tilgjengelig utstyr.
[Kristiane]
Det tror jeg vi glemmer noen ganger i Norge, at man ikke alltid reiser til en plass hvor teknologien er på plass.
[Steinar]
Ikke bare at teknologien ikke er på plass, men av og til er det bare å ta for gitt at man kommer i et møterom.
Så det å huske å spørre om, da.
I forhånd ... 'Hei, jeg har en PowerPoint-presentasjon.'
Er det mulig å kunne vise?
Så har man fått avklart det allerede.
Så da kan det hende man blir satt over til et møterom som man faktisk kan vise frem noe.
[Kristiane]
Så jeg var litt kreativ da jeg reiste til Tanzania i fjor.
For da hadde jeg en sånn stor blokk med masse ark, og så lagde jeg powerpointpresentasjon på den for hånd.
Så det er jo en sånn alternativ måte å løse ting på.
Da er det en måte å være forberedt på hvis alt annet ikke funker eller går som det skal.
[Steinar]
I går da jeg skulle ha en presentasjon, hadde jeg ikke med meg noen adapter til laptopen.
Men jeg hadde heldigvis et reservebatteri med meg.
[Kristiane]
Så der hadde blokka mi kanskje vært fint?
Da kunne jeg stått og vært powerpointen din?
[Steinar]
Absolutt.
Det passer fint at vi går over til underveis, for det har vi pratet om med hverdagen.
Veldig ofte når vi er ute og reiser, legger vi opp til rundt ti dager reise.
Så at man har helga, kanskje en helg først der man reiser, får landa.
Altså én arbeidsuke.
Og så reiser man tilbake en helg etterpå.
Så da får man litt tid både før og etter til å summe seg og kanskje legge opp til å gjøre noe sosialt og det å se landet og se den plassen man er òg.
Men de hverdagene, de blir ... Ja, det har vi vært inne på, de kan bli lange.
Du nevnte her også det med hvor slitsomt det kan være å være sosial hele tida.
[Kristiane]
Ja, og det tror jeg var en ting jeg kjente på spesielt i går.
For da var vi mye ute og farta.
Vi var bl.a.
og besøkte ulike tjenester, sosialarbeidertjenester, rundt omkring i byen.
Og så hadde vi en påfølgende middag med de fra internasjonalt kontor senere på dagen.
Og da kjente jeg at den dagen liksom gikk såpass i ett.
Og det å måtte liksom være på praten hele tida, være sosial, være påkobla.
Og det at du hele tida får så mange inntrykk også av det du ser, da.
For du opplever jo en del visuelle ting også på sånne typer reiser.
Så i går så kjente jeg at jeg var sliten.
Og det var nok også en kombinasjon av resten av uka.
Dagen før så var vi jo ...
På et ungdomssenter med mange barn som syntes at jeg og Steinar var veldig morsomme, spennende, nye mennesker.
[Steinar]
Det blir jo veldig mange lange dager, men veldig ofte så reiser jeg aleine.
Og da har det vært deilig å bare kunne gå på hotellrommet.
Nettflix-slappet er noe helt annet.
Da er det fint at man ikke kjenner på at man setter seg ned med laptopen og svarer på e-poster.
Det som har vært utrolig fint nå, er at vi reiser sammen.
Vi er to stykker som reiser sammen.
Vi er kolleger.
Vi blir mye bedre kjent som kolleger.
Det å kunne reise med noen, det er jo kjempebra.
Men bare for arbeidsmiljøet?
[Kristiane]
Det skaper jo et veldig sterkt kollegialt samhold.
Å kunne reise på en sånn type tur sammen.
Og ikke minst det å ha noen å spille på og diskutere med.
Og debrife oss med alle de inntrykkene man får i løpet av en dag.
Og det var en av de tingene jeg savna da jeg dro til Tanzania i fjor.
At jeg hadde ingen der å snakke med som opplevde og så det som jeg opplevde.
Og det syntes jeg var litt vanskelig da også i forbindelse med ...
De menneskene man møter, og studentene.
Kanskje det er ting man har lyst til å drøfte og diskutere der.
Og så er man litt mer på egen hånd, da, oppi det hele.
[Steinar]
Men jeg tror det er et riktig begrep du bruker, det å kunne debrife.
Lufte ut hvis det har vært noen frustrasjoner, noe man ikke har skjønt osv.
Det å kunne ha noen å kaste ballen med sånn på ettermiddagen og bare få avslappa.
For det er et godt poeng, det du sier, det er at det høres ut som du drar på restaurant og slapper av.
[Kristiane]
Ja, og så gjør vi jo ikke det.
[Steinar]
Det er jo det som er hele tingen.
[Kristiane]
Det jeg tror du prøver å si er at det er jobb.
Ja, det er det som er poenget.
Og så tar man noen fine bilder og sånn, og da er det jo kanskje det de på utsida ser.
Og så ser de ikke alt det arbeidet som ligger bak den dagen, da.
[Steinar]
Poenget handler om at selv om man drar ut på middag, er man fortsatt på jobb.
Da blir spørsmålet om man skal ha en øl til maten, et glass vin til maten osv.
Det er litt mer avslappende, men du er fortsatt på jobb.
Du er fortsatt en formell arena der du har blitt invitert med på en middag, eller kanskje du selv tar initiativ til å invitere noen på en middag.
Så er du fortsatt på jobb.
Det er en situasjon som det er lurt å reflektere litt over.
Hvor mange av de sosiale middene skal man ha?
Men også hva man diskuterer.
[Kristiane]
Hvilke samtaletemaer er det man skal ta opp i løpet av en sånn type setting?
[Steinar]
Det er forskjellige arbeidskulturer i forskjellige land.
Det er forskjellige hierarkier i forskjellige land og universiteter.
Og det kan også være veldig personlig hvilken kultur man har på den avdelinga.
Og det er det å klare å finne ut av og observere, det bruker jeg mye energi på.
Det å lese de sosiale strukturene i arbeidsplassen.
Når passer det at jeg tar opp denne type tematikken?
Når skal vi prate om mer?
Det er også vanlig å ha noen referanser til familieliv.
Og da hvor personlig skal man være?
Det tror jeg er ting som bruker mye tid på.
[Kristiane]
Så måtte man gjennom en lang høflighetsfrase med 'åssen går det med familien' og alt mulig rart.
Selv om man ikke kjente personen før man i det hele tatt kunne komme til poenget.
Eller den ordentlige samtalen.
Det er noen ting man må gå gjennom, noen formaliteter som man må gjennomgå først.
Og det også vil jo variere ut fra hvilket land du reiser til.
[Steinar]
Det er nettopp den kontaktpersonen du har, det å kunne spørre de spørsmålene.
Det å ha en person som må spørre om det passer at jeg gir denne gaven nå, f.eks.
Eller passer det at jeg tar opp den tingen som kanskje er en litt betent sak?
Skal jeg ta opp den ved middagen?
Skal jeg ta den opp i et møte?
Når bør du gjøre denne typen ting?
Det tror jeg er viktig å spørre og være nysgjerrig på for ikke å tråkke feil.
Vi bruker eksempler på Tanzania og Sør-Afrika, men du trenger ikke å reise langt før kulturene er annerledes.
Jeg reiser mye i Europa, og der merker du at det er store forskjeller hva som er forventa.
Absolutt.
Men så står det en situasjon der det er noen studenter der, og så står du og refererer til kollegaen din eller kontaktpersonen din på fornavn.
Så studentene begynner å kikke veldig rart på deg.
Eller de kollegaene kan kikke veldig rart på deg.
'Hvorfor bruker du fornavnet mitt nå?'
Det her er jo ... Du titulerer meg ikke riktig.
Så mange sånne typer ting å tenke på.
Det siste er etterreisen.
Det er én ting jeg er god på.
Jeg er veldig god på å skrive reiseregninger!
Vi kan starte med det.
Ta frem det positive først.
Sette av ordentlig tid til å skrive reiseregning.
Det som hjelper, er at det skal være enklere å skrive en god reiseregning.
[Kristiane]
Ja, det gjør jeg alltid.
Sånn som i dag, for eksempel, så har jeg sittet og notert alle de tingene, for eksempel middagene, da, som man må skrive ned på senere.
Bare for å ha den der oversikten.
Hva var det jeg faktisk gjorde den dagen?
Hva var det jeg la ut for sjøl, og hva var det andre la ut for meg?
[Steinar]
Det er et tips underveis.
Ta vare på kvitteringer.
Jeg bruker ofte å ta notater på baksida av fysiske kvitteringer.
[Kristiane]
Som å huske på å få med f.eks.
kvittering på hotellregning.
Nå har jo jeg fått et forskudd for å betale den, men jeg må fortsatt få med meg en fysisk kvittering herifra før jeg reiser.
Sånn at jeg kan legge ved den i reiseregningen.
Ellers så blir det fort trøbbel.
Så det er lurt å huske på at du har med de tingene du trenger tilbake igjen for å skrive den reiseregninga.
[Steinar]
Det kan være høy terskel for noen ansatte ... Hvis du er usikker på hvordan du fører reiseregninga, så du får de godtgjørelsene du skal ha for å jobbe i utlandet, så tror jeg det er en høy terskel for noen å spørre om noen kan veilede deg gjennom turen og gi deg hjelp.
[Kristiane]
Og hvem er lur å spørre da, Steinar?
[Steinar]
Jeg skal ikke nevne noe navn.
For det spørs helt hvor du jobber.
Men det andre punktet som jeg kanskje ikke er så god på, er nettopp det at når jeg kommer hjem, så er jeg sliten.
Og når du kommer hjem, så vet alle kollegene dine at du har kommet hjem.
Så nå kan du spørre Steinar igjen om alle de tingene du har venta i én eller to uker.
Og så glemmer man å følge opp de avtalene man har gjort når man er ute og reiser.
Og det nye jeg skal gjøre nå, er å lage min egen liste og følge opp dette.
Husk at du skal sende en e-post til, og så navnet til vedkommende.
Jeg er kronisk dårlig på navn, så jeg må begynne å gjøre noe fater.
Hvem er det faktisk jeg har møtt?
For det blir vanvittig mange ansikter.
Og plutselig så sier én at ja, men send meg en e-post.
Og så er du ikke helt sikker på hvem vedkommende er.
Jo, det er en annen ting også.
Det skulle kanskje vært helt i begynnelsen.
Det å få tak i businesskort.
Det har jeg gjort hver eneste gang.
Fysiske kort som du kan gi fysisk til andre mennesker.
Og da har jeg en tendens til å skrive på baksida av businesskortet når jeg får det av vedkommende.
Sånn at jeg vet etterpå.
Det å huske å følge opp avtalene du har gjort, og invitere til Zoom-møtet, det er kjempeviktig og en ting jeg fort glemmer.
Det blir fort at jeg selv mottar e-poster en måned etterpå.
Siste tingen er at når du er ute og reiser, så reiser du på vegne av ... Du har et formål på vegne av en institusjon.
Og det er nettopp det at skal du maksimere ... Å, noe solid på engelsk.
Output.
Hva enn som ... Skal maksimere det du skal prøve å oppnå.
Til flest mulig mennesker handler det også om å forberede en presentasjon når du kommer tilbake igjen.
Og videreformidle den til resten av kollegaene dine.
Så det å sette av tid til å gjøre en oppsummering av reisa, få med noen bilder, forklare om hva du har oppnådd på reisa, og også de avtalene du har gjort, informer de andre om at dette er ting vi skal følge opp seinere.
Eller f.eks.
som jeg prøver ... Dette er jo networking, rett og slett.
Hvis jeg har møtt noen som forsker på ett område, så får jeg prøve å koble den med den andre ansatte som også forsker på det samme.
Og kanskje sende den e-posten etterpå.
Og så har du liksom kobla to mennesker.
Sånn at vi igjen maksimerer utbyttet av reisen.
Har vi noen siste tips som du kan komme på?
[Kristiane]
Jeg tenker bare hopp i det.
Reis så mye som mulig.
Det er jo en fin måte å utvikle seg sjøl på også, og egen kompetanse.
Noe som har en veldig stor verdi, da.
Det var jo ikke akkurat et tips, men heller et råd om å gjøre det.
[Steinar]
Og hvis jeg skal komme med tips, så er et av tipsene mine å sette av tid til å slappe av.
Jeg tror det er at vi av og til blir veldig sånn at vi skal være produktive, og det skal være aktiviteter hele tida.
Tusen takk.