Abonner
Del
Del
Bygg inn
I denne utgaven av Akuttjournalen møter du Marius Rehn og Stephen Sollid i en samtale som går rett inn i kjernen av akuttmedisinsk beredskap: Hvem skal egentlig lede når alt står på spill?
Etter erfaringene fra 22. juli ble rollen Medisinsk leder helse løftet frem som avgjørende – men fortsatt er det krevende å balansere mellom å være behandler og leder. Rehn og Sollid deler erfaringer fra store hendelser, viser hvorfor struktur kan redde flere liv enn enkeltstående heltedåder, og forteller om kurset som gjør leger tryggere i rollen.
Når katastrofen rammer, er det ikke kirurgens hender som redder flest – men evnen til å skape orden i kaos.
Etter erfaringene fra 22. juli ble rollen Medisinsk leder helse løftet frem som avgjørende – men fortsatt er det krevende å balansere mellom å være behandler og leder. Rehn og Sollid deler erfaringer fra store hendelser, viser hvorfor struktur kan redde flere liv enn enkeltstående heltedåder, og forteller om kurset som gjør leger tryggere i rollen.
Når katastrofen rammer, er det ikke kirurgens hender som redder flest – men evnen til å skape orden i kaos.
Skapere og gjester
Hva er Akuttjournalen?
En fagpodkast for hele den profesjonelle redningskjeden hvor fagfolk snakker til fagfolk med ett felles mål: Sammen skal vi bli enda bedre, og redde enda flere liv. Økt kunnskap og riktig kompetanse er viktig i alle ledd når akutt skade og sykdom oppstår. I tett samarbeid med hele den profesjonelle redningstjenesten har Stiftelsen Norsk Luftambulanse i over 45 år fremmet avansert livreddende medisinsk behandling ut til pasienten.
Medisinsk leder helse, hva tenker vi om det?
Stephen Sollid:Det er godt spørsmål.
Marius Rehn:Vi har vel begge verktøy på hendelser.
Stephen Sollid:Ja, i mer eller mindre, ja. Formalisert krav?
Marius Rehn:Ja, det var en betegnelse som på en måte ble forsterket I den nasjonale veilederen for helsetjenestens organisering på skallsted.
Stephen Sollid:Når de kom inn?
Marius Rehn:Den kom fra jo i etterkant av Tundre Julie. Så den ryddet opp en del i taktikken som vi har inn på Skaststed organisering. Og det har jo blitt en viktig veileder for oss.
Stephen Sollid:For 22. Juli ga også noen erfaringer. Ja. Og jeg var jo med der. Og hvis jeg skal si det litt diplomatisk da, så var jo den medisinske ledelsen nokså variabelt, fordi vi baserte oss på et gammelt prosedyreverket, vel egentlig.
Stephen Sollid:Det er litt sånn boka litt til, så det er en del hund tilbake. Uklart hvem som egentlig skulle ha rollen. Jeg har også vært på en flyulykke for noen år siden. Der oppstod det en diskusjon om det var luftambulanselegen eller allmennlegen lokalt. Kommunelegen som skulle den rollen.
Stephen Sollid:Hvorfor var vi der?
Marius Rehn:Veilederen har jo ryddet opp en del av de uklarhetene som du beskriver der, og så er det jo en taktisk vurdering på selve skadedeste hvilke regel som er mest skikket til å ivareta den funksjonen. Det vi har sett på løft-balansen er jo det at vi blir ofte sendt på ting som har et stort potensiale, sånn at vi er jo på større eneste føles ofte. Og at vi da ofte er kanskje legene, blant de mer erfarne legene på skallsted. Og da kan man diskutere, skal vi da ivareta en klinisk funksjon hvor vi kanskje legger en pasient når du også flyr rundt sykehus, eller skal vi stå og koordinere helseinnsatsen, og da mener jeg at vi skal gjøre det siste.
Stephen Sollid:Hva sier ryggmaringen din når du står det?
Marius Rehn:Det enkleste er jo å legge pasienten i narkose og dra.
Stephen Sollid:Sant
Marius Rehn:Men vi skal jo ikke velge det som er enkelt.
Stephen Sollid:Det har
Marius Rehn:vi jo ikke
Stephen Sollid:gjort i livene våre. Nei, det har vi jo definitivt ikke gjort. Jeg tror det er vanskelig for veldig mange kollegaer, I hvert fall historisk, å vri hodet sitt til å ta et steg tilbake og være en leder, og ikke en behandler. Det er det du må.
Marius Rehn:Det som kjennetegner en stor ulykke, er det at du har et behov som er større enn de ressursene du har tilgjengelig. Og all katastroformedisinskdokteriner tilsier at det som redder liv, det er struktur. Og for å struktur, så må du ha erfaring, og du må ha kompetanse, og du må ha veldig tildelt roller. Og luftambullegen, som jo er en erfaren lege, som kanskje har vært på flere større hendelser tidligere, har en veldig naturlig rolle å passe inn I MLH, som medisinsk leder helse. Og medisinsk leder helse er ikke det samme som innsatsslederhelse.
Marius Rehn:Det er 2 forskjellige ting.
Stephen Sollid:Det er ganske forskjellig.
Marius Rehn:Veldig forskjellig. Og medisinsk lederhelse er jo innsatsledelses medisinske rådgiver. Men det betyr at i hvert fall i starten så er det begrenset hvilken pasientkontakt du har. Og derfor så tror jeg det er veldig lurt at man sender mange luftambulanse ressurser til en større hendelse fordi at kanskje den første vil bli opptatt med MLH-funksjon. Og du trenger luftambulanse for å frakte kritisk syke pasienter med hodeskader som er intubert, og det bør da kanskje ikke være den som er med medisinsk lederhelse-vesten på seg.
Stephen Sollid:Det var litt sånn det fungerte 22. Juli, da vi var på å Utvika, der båten legger til kai, så var det jo en av våre kollegaer som formelt eller uformelt tok på seg rollen å være leder, og så drev vi andre med behandling, og noen ble med og fulgte pasientene. Og så hadde du en litt annen organisering på Storvika, nå heter den. Ja, der er det en annen datter ut. Men der var det Anders Axstad og kollega, som gjorde en formidabel jobb organiserte det med medisinsk sammen med Insås lederhelse.
Stephen Sollid:Det er interessant å se at emosjon og tjenesten med sitt system og install helse fungerer veldig bra. Det er jo blitt bedre det, selvfølgelig. Men vi har fortsatt hatt en vei å gå med å finne ut av hvordan vi skal bruke de ressursene nå. Det har blitt litt bedre med de nye rette linjene for organisering, da.
Marius Rehn:Ja, det vil jeg si. Men så er det jo at det må trenes på å operasjonaliseres, ikke sant.
Stephen Sollid:Det er jo neste steg da, hvordan håndteres det I dag?
Marius Rehn:Det har ikke vært noen medisinsk lederutdanning som er tilgjengelig for luftambulanseleger eller for leger på legebiler og sånn.
Stephen Sollid:Og ikke vi bare bruke den naturlige autoriteten vår til det?
Marius Rehn:Jo, absolutt. Men da må du først skjønne hvilken rolle du har og hvilke mandat
Stephen Sollid:du har
Marius Rehn:og hvor du er I innsats I arket. Og ikke minst hvilke begrensninger du har I ditt mandat, ikke sant. Vi er forholdsvis grenseløse personligheter, sånn når det gjelder det med å begynne å mene mange ting da. Vi har jo vi som har vært, altså på luftambulanseavdelingen på OUS, så har vi sett at vi er såpass ofte medisinske leder helse på hendelser. Og så har vi sett at vi har et forbedringspotensiale på trening og kompetanse på det, så da lagde vi vårt eget kurs.
Stephen Sollid:Hvordan er det? Vil du beskrive
Marius Rehn:Det er et ett dagers kurs som jo er veldig kort sammenlignet med en tilsvarende en tilsvarende kurs i utlandet. Da kan de kursene være opptil 6 uker. Mens vi har et ettdagerskurs, fordi det er det eneste realistiske i forhold til å ta folk ut av drift, og for å få alle gjennom. For du vet ikke hvem som er på vakt den dagen du trenger en MLH.
Marius Rehn:Sånn at alle må I utgangspunktet godt det kurset. Og da er det et kurs som er en veldig godt didaktisk bygd opp med miks av forelesninger og tabletopp øvelserelser og simuleringer.
Stephen Sollid:Er det sånn one-fix-all eller er det ett kurs og så har dere noe retrening?
Marius Rehn:Nei, vi har retrening som er tilgjengelig på det, og så er det jo da hvert fokus på å få alle kjernepersonell gjennom, og nå er det jo da kollegaer fra en rekke andre luftambulansetjenester som kommer og er med på dette kurset. Og det gjør jo at vi får erfaring, og ikke samsnakker om en ting som er svært viktig. For vi tror jo at frekvensen av større ledelse vil nok ikke bli mindre de årene som kommer, og da er det veldig viktig at ledelseselementer er gjennomtrent, og det er jo en forholdsvis billig I investeringen med et kurs som var en dag.
Stephen Sollid:Har vi noe å lære av andre? Larn?
Marius Rehn:Nå har jeg jobbet klinisk, for eksempel i England, og der er det jo også, der er regelverket og planverket så omfattende at for mange så har det vært veldig vanskelig å sette seg inn i. Jeg tror at det er veldig viktig at man i en akuttmedisinsk setting ikke er for mye på Plannersiden, men mer på Doer-siden. Du vet jo selv at når alarmen går og du får beskjed med masse skyting, så har du ikke tid til å sitte og lese redningsshånboka. Det er litt.. Det skal være et tiltakskort som du kan se på på telefonen din, eller du har I lomma på jakka, og så er det 10 punkter som du skal gjøre. That´s it og ferdig.
Marius Rehn:Det betyr at du må ha trent på det på forhånd, og det må være veldig tydelig og harmonisert med de andre. Og for eksempel sånn som i Oslo-området hvor du har faste innsatsleder helse gjennom null-to, er jo et nivå av profesjonalitet som er kjempe høyt. Både sambandsmsmessig, men skadested struktur, og ikke minst den rolleforståelsen da.
Stephen Sollid:Vi har jo vært med på det til masterutdanningen i Stavanger, og med student- kurset der. Vi har jo diskutert litt dette med beredskapsorganisering og medisinsk ledelse er jo en del av det. Men det er jo litt interessant det du sier her, i fremtiden, med å kjenne rollene sin som et veldig viktig element. Fordi, en liten refleksjon fra min side er jo at, Og det er også litt erfaring fra 22. Juli.
Stephen Sollid:For detaljerte planer er ikke så smart. Fordi det du har planlagt for da, det skjer som regel ikke. Så du må en bredde på planverket ditt, som kan favne mye, og også være forberedt på at det kanskje er ting som du overhodet ikke tenker på. Det er jo en gresk filosof som sa I gang at det veldig sannsynlig at det usannsynlige vil skje.
Marius Rehn:Det er veldig innafor
Stephen Sollid:for masse skader og en stor hendelse. Men det med å kjenne rollen sin, det er et sentralt element. For hvis du vet hva du skal gjøre, og gjerne hva de andre skal gjøre, så kommer du veldig langt med å kunne håndtere en stor variasjon av
Marius Rehn:hendelser. Det enkleste for oss er å gjøre det vi alt gjør, er at legen og narkose også tall møte sykehus. Mens det vi må gjøre nå er å våge å bli stående, ta på den hvite vesten og sørge for at du får bedre struktur og kommunikasjon og fordeling til de ulike sykehusene. Og det krever trening, og det krever en ryggrad å ta opp denne Vesten. Jeg tror at vi kollegaene har det I dag.
Stephen Sollid:Bruk dere hverdagen nå til å
Marius Rehn:Nei, altså nå synes jeg at det er blitt flinkere til å lese ut for eksempel PLIVO eller erklærer en storulykke fra de andre nødetaten, og det betyr jo at vi kanskje får mye større satt den staben hyppigere enn det vi gjorde før, men jeg er sånn at når jeg er på luftambul annonsen, og hvis jeg er I tvil om jeg skal ta på den vesten, så ta han den på.
Stephen Sollid:Ja, bra.
Marius Rehn:Fordi det er lettere å nedskalere enn å oppskalere. Og hvis jeg tar på den MLH vesten og går i innatssleder sko og møter innsatsleder helse, og han sier at vi har en skadd pasient, og den er nå på vei til sykehus. Hvis noen spør kan du ta på deg vesten, så sier jeg takk, da tar jeg vesten.
Stephen Sollid:Riktig. Jeg var i Japan for noen år siden, og de er jo veldig flink på beredskap, for de har jo jordskjelv og mye annet rart. De har jo en litt annen modell enn oss, så de har jo blant annet innholds-team som rykker ut. Og det kan man jo tenke at det er jo ikke så smart, for det kan ikke være så ofte. Men de gjør det ganske konsekvent på litt mindre ting også.
Stephen Sollid:At de alarmerer sykehus teamet, og så stikker du ned kjeller og kler på seg vestene og tar på seg sekken og drar ut, og så er det skalerbart som du sier. Så det er et viktig element der. Bruke den hverdagen til å faktisk også trene og bruke det som du skal bruke når det virkelig skjer noe eksepsjonelt. Det er et viktig element I det, tenker jeg. Det er fint å en trening, men det er veldig dumt å en trening som du andre bruker.
Marius Rehn:Også synes jeg at det er veldig fint at når fagmiljøene identifiserer treningsbehov, sånn som det har vært med medisinsk leder helse, så har man da klart å lage det kurset med interne fagressurser, men at man da har fått økonomisk støtte både fra helseforetakene og fra luftambuljenestens helseforetak, og ikke minst fra Stiftelsen Norske Luftambulanse, som sammen har gått sammen om deltakeravgiften og betaler for den. Sånn at det har blitt et spleiselag for å dekke et behov som vi har sett der.
Stephen Sollid:Hva med konklusjonen på dette her?
Marius Rehn:Nei, konklusjonen til det her er å ta på vesten hyppigere, og ikke være redd for å være MLH, og vite at struktur kan redde liv, og ta kurset.
Stephen Sollid:Ta kurset, bruk det til hverdagen, og lav terskelen for å ta på vesten.
Marius Rehn:Helt korrekt.
Stephen Sollid:Takk.