En podkast om å ta det riktige valget etter videregående.
Medvirkende:
Anne Holm-Nordhagen er vår faste ekspert i podden. Hun er førstelektor på USN og er programkoordinator for universitetets master i karriereveiledning. Anne har jobbet som lærer og rådgiver i videregående skole i 10 år. Før det jobbet hun som sykepleier/spesialsykepleier i psykisk helse. Anne er utdannet sykepleier med videreutdanning innen psykisk helse. Hun har også tatt praktisk pedagogisk utdanning (PPU), samt doktorgrad i karriereveiledning.
Jan-Henrik Kulberg er fast programleder. Han jobber i kommunikasjonsavdelingen ved USN, og har også vært mange år i NRK Radio.
"Hva skal jeg bli - og hvordan skal jeg bli det?" er produsert av kommunikasjonsavdelingen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
https://www.usn.no/podkast/podkaster/hva-skal-jeg-bli-og-hvordan-skal-jeg-bli-det
Jan-Henrik: Hvordan skal du vite hva som er det beste valget for deg, i en verden som hele tiden forandrer seg, og der ingen helt vet hvordan morgendagen blir? Dagens tema er kriser og krig: «Hvordan velge utdanning i en urolig verden?» Jeg heter Jan-Henrik Kulberg og jobber i kommunikasjonsavdelingen på USN. Med meg har jeg Anne Holm-Nordhagen, som har jobbet ti år som rådgiver i videregående skole og har doktorgrad i karriereveiledning. Nå jobber Anne på USN med å utdanne andre karriereveiledere. Vi er omgitt av krig og kriser. Hva tror du det urolige verdensbildet kan ha å si for unges valg av utdanning og yrke?
Anne: Jeg tror det urolige verdensbildet du beskriver, kan påvirke unges valg av utdanning og yrke på flere måter. Men det jeg vil slå fast først, er at det påvirker på et eller annet vis. Vi kan ikke se på valgene unge tar om utdanning og yrke, som isolert fra omverdenen. De preges selvsagt av verden de lever i. Forskning viser at ungdom nå har litt mindre tro på framtiden enn tidligere generasjoner har hatt. Det er en litt trist utvikling, for det har gått den andre veien fram til nå. Men samtidig ser vi i forskning gjort etter covid-19 at ungdom er mer opptatt av samfunnsnytte, bærekraft og trygghet, og av et ønske om å bidra. Så det slår ut på litt forskjellige måter.
Noe av det det kan føre til, er at når man opplever noe som utrygt, uforutsigbart og usikkert, kan én effekt være at man prøver å veie opp for det gjennom egne valg, for eksempel ved å søke trygghet. Det betyr at vi kanskje får se større interesse for karrierevalg som er litt mer sikre og stabile, og som gir en sikrere jobb og inntekt. Det føles trygt når verden rundt er uforutsigbar.
Jan-Henrik: Det blir vel feil å snakke om kriser og krig som en mulighet. Men likevel er det noe i det. Å velge en utdanning der man ruster seg selv, eller er med på noe større ved å ruste samfunnet til å møte disse krisene. Det går an å tenke sånn også, kanskje? At man finner en motivasjon og en mulig karrierevei fordi man vet at denne kunnskapen blir det faktisk bruk for. Og at man lager en kobling til noe man selv kjenner er meningsfylt. Hva tenker du om det?
Anne: Jeg tror du har helt rett. I likhet med andre ting som skaper uforutsigbarhet, som KI, som vi snakket om i forrige episode, kan kriser, krig og ustabilitet kanskje øke motivasjonen for å velge utdanninger som bidrar til en slags robusthet. Både for en sjøl og for samfunnet ellers, for å rigge oss for de krisene vi er redde for skal skje. Det kan handle om økonomi, energi eller forsvar. Det man gjør da, er å fokusere på det vi kan påvirke, ikke på det vi frykter. Man går inn i det og tenker: Ok, i denne ustabile verden kommer vi til å trenge mer av sånn og sånn. Eller noen forteller deg at nå trenger vi mer av den og den kompetansen. Da kan man være med og ha et engasjement for å skape motstandskraft og robusthet i samfunnet. Og det er noe fint med det.
Jeg tenker det er noe fint i at kriser bidrar til å skape en slags bevissthet om fellesskapet. Det så vi også under covid-19, da du og jeg spilte inn den forrige podkastrunden vår. Da så man plutselig at det våknet et slags engasjement for fellesskapet. Og det i seg selv er ikke noe negativt.
Jan-Henrik: Vi vet at mange unge nå, i hvert fall leser jeg det flere steder, er motiverte for å gå inn i Forsvaret. Det er én mulighet, men vi må ikke begrense det til Forsvaret. Det er ganske mange yrker man kan tenke seg. Det er veldig mye, er det ikke?
Anne: Det er veldig mye. Samfunnsengasjementet som skapes, kan motivere folk til å jobbe for for eksempel nasjonal eller internasjonal rettferdighet, humanitært arbeid og frivillig arbeid i ulike former, innenlands eller utenlands. Det kan også øke oppslutningen om karriereretninger som samfunnsfag, juss, journalistikk, internasjonalt arbeid, fredsarbeid, bistandsarbeid og klimaarbeid. For det gir noen rom der vi ser at her trenger vi kompetanse, og her trenger vi å utvikle oss. Det skaper rom for nye hoder i nye arbeidsoppgaver, og det vil påvirke hva ungdom ser at vi trenger der ute.
Samtidig får du studier innen språk, sikkerhet og forsvar, internasjonal politikk og diplomati. Og også teknologi, som vi var innom sist. For vi trenger kompetanse knyttet til for eksempel strategisk aktivitet innen KI, som vi allerede har snakket om, og robotikk og militær teknologi. Så det er ikke sånn at utdanningsmarkedet snevrer seg inn. Men valget ditt kan bli påvirket av om usikkerheten mobiliserer et engasjement hos deg, eller om den gjør at du søker trygghet, stabilitet og mer for deg selv. Eller kanskje en kombinasjon.
Jan-Henrik: Ja, for når vi hører om mange unge gutter som gjerne vil tjene mye penger, og kanskje raskt, kan man tenke at det er veldig kortsiktig. Men det er helt greit, det også, hvis man tenker at trygghet og suksess for meg er det jeg vil fokusere på når alt annet rundt meg er så kaotisk. Det kan være mange grunner til det, men man kan ikke si at det er et feil valg heller.
Anne: Nei. Det er veldig få valg som er feil. De aller fleste har en eller annen motivasjon for valget sitt. Det kan være en indre motivasjon, som trygghet, eller ytre ting, som penger. Eller det kan handle om samfunnsengasjement, der man tenker mer på hvem eller hva man skal være nyttig for, annet enn seg selv. Så det er mange innganger til å ta mer eller mindre gode karrierevalg. Så spørs det hvordan man skal manøvrere i alt som skjer i verden, og hva det har å si for utdanningsveier og arbeidsmarkedet senere.
Jeg tror man skal tenke at verden ofte har vært uforutsigbar over lang tid. Vi vet aldri helt hva som skjer fem eller ti år fram i tid, og det har vi forholdt oss til lenge, av ulike grunner. Når du studerer, vet du aldri helt hvordan arbeidsmarkedet ser ut i den andre enden av studiet. Da handler det kanskje om å tenke at det å ta studier handler om å bygge opp en kompetanse. Kanskje skal den kompetansen ruste deg til å tåle litt endring. Kanskje er det fint å ha kompetanse som kan brukes til flere ting, eller som kan overføres til andre områder enn du først hadde tenkt. Det handler kanskje om å bygge en karrierekompetanse, i stedet for å lage en spesifikk slagplan for hva du skal studere og hvor du skal jobbe. Det er veldig mange krefter som kan skape uforutsigbarhet i det bildet.
Jan-Henrik: Og uansett hva som skjer i verden, vil vi fortsatt trenge mange av de folka vi trenger nå. Vi vil fortsatt ha skole og helsevesen, og vi vil fortsatt trenge håndverkere som kommer hjem til oss, ikke sant. Vi vil fortsatt trenge designere, you name it. Vi trenger folk. Samfunnet går videre?
Anne: Ja, og vi trenger folk som skaffer seg kompetanse og kan ting. Og vi trenger folk som kan lære seg ting, som kan snu om på hælen, og som ser hvordan de kan bruke kompetansen sin på et område, også når ting er i endring. Så det handler kanskje om å se at jeg starter her, og så vet jeg ikke helt hvor reisen min ender, eller hva som kommer til å påvirke den på veien. Men jeg starter her.
Jan-Henrik: Anne, i forrige sesong snakket vi en del om å velge med hodet eller med hjertet. Har det forandret seg noe når det gjelder temaet vi snakker om nå? Blir det viktigere å kjenne på hjertet og magefølelsen, eller er det fortsatt det rasjonelle man bør ta med seg?
Anne: Jeg tror fortsatt vi blir utfordret på begge deler. Hodet er kanskje mest i sving når vi er redde for det ustabile og prøver å rasjonalisere, planlegge og lage gode strategier for å finne et yrke vi kan være lenge i. Men samtidig tror jeg det å føle på usikkerhet, og se at verden er i endring og at det skjer store, truende ting vi ikke helt ser omfanget eller konsekvensene av, også kan skape mer verdibaserte valg. Da blir det viktig å finne ut hva som er viktig for meg. Når jeg kjenner på usikkerhet: Hvilke verdier er det som utfordres, og hvorfor blir jeg så redd? Verdiene som kommer til syne i oss, kan også prege utdanningsvalgene vi tar. Det kan handle om at man vil være mer til nytte for fellesskapet, at man blir opptatt av bærekraft eller trygghet, eller et ønske som kommer innenfra om å bidra. Så jeg tror verdibaserte valg også kan være en konsekvens av at ting er litt ustabilt.
Jan-Henrik: Så kjenn etter: Hvem er du, hva er viktig for deg, og hvor ligger engasjementet ditt? Og i stedet for å tenke at jeg gir opp, verden er så kaotisk at det ikke er noen vits i å ta utdanning, heller prøve å ta tak i det.
Anne: Ja. Verden trenger deg.
Jan-Henrik: Da runder vi av der, tror jeg. Denne episoden handlet om å velge utdanning i en urolig verden. Temaet for neste episode er «Hvem påvirker oss?» Du har hørt podkasten «Hva skal jeg bli – og hvordan skal jeg bli det?» fra Universitetet i Sørøst-Norge, med Anne Holm-Nordhagen og Jan-Henrik Kulberg.