Abonner
Del
Del
Bygg inn
- Praktisk bruk av Rammeverket for sykepleie
[Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]
Da kan vi starte med å si hjertelig velkommen til den lille salongpraten
her, hvor vi skal snakke litt om Fundamentals of care,
helsevurderinger og klinisk undersøkelse. Men kanskje aller først
kan vi begynne med å introdusere oss? Jeg heter Kirsten Røland Byermoen
og er førsteamanuensis ved Institutt for sykepleie og helsevitenskap
ved Universitetet i Sørøst-Norge. Jeg heter
Ösp Egilsdottir og er sykepleier. Og er også ansatt hos USN, som vi kan
kalle det. Ja. Og vi er her ikke bare fordi vi er superinteresserte i
disse begrepene, men også fordi at vi har jobba litt med det i de siste
årene. Kan ikke du fortelle litt hva du har gjort? Jeg har jo i egen
forskning jobba med hvordan jeg ser på helsevurderinger eller bruk av
kliniske vurderingsprosesser. Hvordan den utvikler seg fra man er
student til man er utdanna sykepleier. Jeg har også sett det da i
sammenheng med hvordan dette utvikler seg i lys av Fundamentals of
care-rammeverket. Og du, Ösp? Ja, jeg så litt på det samme som du. Jeg
undersøkte hvordan studentene lærer å bruke grunnleggende
systematisk klinisk undersøkelse, eller det som vi kaller for GSKUV, i
sin utdanning over tre år. Og fundamentals of care-rammeverket var
også sentralt aspekt av den doktorgraden her. Og vi har jo sett at det er
kanskje lurt å snakke litt om hvordan dette henger sammen med å ha et
rammeverk i sykepleie og en sånn praktisk utøvelse. Men kan ikke du
fortelle oss litt om hva Fundamentals of Care-rammeverket handler om?
Fundamentals of care er jo et ganske nytt begrep i
sykepleierutøvelsen. Kanskje spesifikt i norsk setting. Det er jo
blitt inkludert som en måte å jobbe på etter behov fra klinikken selv. Og
som da også har blitt inkludert i de ulike sykepleierutdanningene. Og
rammeverket handler jo om å sette fokus på det som er det sentrale i
sykepleien, er jo da relasjonen mellom sykepleier og pasient. For hvis
man ser tilbakeblikket, hvorfor dette har vært et ønske å få inn, så er
det jo fordi at det har vært litt sånn kritiske røster. At sykepleier har
mista identiteten sin. Det har blitt veldig oppgaveorientert. Man
tenker veldig ofte i biomedisinske perspektiver. Og glemmer da
litt rolleforståelsen for sin sykepleierutøvelse. Så dette er jo da
for å gå tilbake igjen til hva er kjernen i sykepleie. Og i dette
rammeverket her så snakker man jo da ofte om at det er en tredimensjonal
modell. Hvor man har sykepleier og den pasientrelasjonen i fokus. Så
har man da en ny dimensjon som ligger utenpå dette, som handler om den
integrasjonen av hvordan vi i relasjon med pasienten imøtekommer
pasientens behov. Og til slutt så er det da en siste
dimensjon som handler om den konteksten på f.eks. politiske systemer
eller på systemnivå. Hva er det som da gjør eller påvirker da den
utøvelsen som du gjør i sykepleien din. Nå bruker vi begrepet "...
Fundamentals of care ... som et engelsk begrep. Hvorfor gjør vi det? Ja,
vi holder jo på å jobbe med å få en norsk oversettelse. Men dette begrepet
Fundamentals of Care, er i bred forstand gir mer innhold, en rikere forståelse av hva
dette innebærer, enn hvis vi hadde oversatt det til norsk. F.eks.
grunnleggende sykepleie. Fordi dette er jo da grunnpilarene, noen
grunnprinsipper, i det som utøves i sykepleien. Så derfor så, i mangel
på å tape på en måte forståelsen av begrepet, så har vi da valgt per nå å
få beholde, da, det engelske begrepet. Så det du sier, er at hvis man
hadde brukt grunnleggende sykepleie, så hadde ikke det rett og slett
vært dekkende nok i forhold til hva dette rammeverket ønsker å
formidle? For hvis vi sier grunnleggende sykepleie, så får man jo
forståelse av kanskje grunnleggende behov. Men sykepleiene utøves jo
på mye større, mye mer komplekse områder. Og det er ganske mange
faktorer som påvirker det vi gjør i sykepleien. Så derfor så har vi
liksom ikke klart å lande på dette begrepet ennå.
Veldig spennende. Men nå har vi snakket litt om Fundamentals of Care. Og noe
av det vi skulle prate om også, er jo dette med helsevurderinger. Kan du
kanskje gå litt inn på hva det innebærer, det å kunne gjøre
helsevurderinger? Det er jo også en grunnkompetanse som sykepleiere
utøver i alle situasjoner. Og mange kanskje kjenner til
sykepleierprosessen som en problemløsende metode. Men i
helsevurderinger så ønsker man å vektlegge opplevelsen av helse. Som
ikke nødvendigvis er fravær av sykdom, men hvordan en opplever sin
mestringsevne og velvære og trivsel. Og det er jo utgangspunktet i
personen selv. Dette er et veldig subjektivt fenomen. Og
sykepleierens oppgave i helsevurderinger var å samle inn både
subjektiv, som er din opplevelse, og da objektiv kartlegging av
situasjonen, som er min vurdering. Og de fasene i helsevurderinger er
jo like som i sykepleierprosessen. At man samler inn data, man vurderer
disse, og basert på det så bestemmer man seg for sykepleietiltak eller
intervensjoner, og så må man kritisk vurdere om de målene er nådd, eller
om dette har vært hensiktsmessig pleie. Og i helsevurderinger så
vektlegges jo både den prosessen å samle subjektive og objektive data
på lik linje. Og du nevnte disse grunnleggende behovene. Og det som er
veldig fint både med helsevurderinger og Fundamentals of Care, det er
at det baserer seg på Virginia Henderson sin definisjon på
grunnleggende behov. Så det er litt sånn spenn i dette her. Ja. Du sier
dette med objektive data. Og da kan vi kanskje knytte det litt mot
kliniske undersøkelser. Kanskje du vil utdype litt rundt
den? Ja, det kan det gjøre. Jeg nevnte i stad dette med G-SKUV, eller
Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse og vurdering. Og det
er den objektive delen av de og samla data for å gjøre en god
helsevurdering. Og det handler om at man bruker
undersøkelsesteknikkene som auskultasjon, perkusjon, palpasjon og
inspeksjon for å ha et spesielt blikk på ulike organsystemer.
Dette er veldig kjent internasjonalt. Det kalles for physical
assessment eller physical examination. Og er et aspekt av sykepleie
som er velkjent der. Men litt mindre kjent i det omfanget her i Norge. Og i
utdanningen hos oss her ved USN, så har vi valgt å ta inn og kartlegge
systematisk respirasjonssystem, perifer sirkulasjon, fordøyelsessystemer og urinveier og nervesystemer. Så når vi
sier at vi skal gjøre G-SKUV, så handler det om å kartlegge systematisk
disse fire organsystemene. Og hvis jeg er trygg på og
kan anvende disse fire undersøkelsesteknikkene i den kliniske
undersøkelsen, så betyr det at jeg samler all objektiv data som jeg kan
knytte til hvert organsystem. Og så kan vi jo si at som jeg nevnte, så er
det veldig kjent internasjonalt. Og det er jo ikke bare noe som
sykepleierne gjør, for det er også som leger gjør. Og det å bruke
stetoskopet har jo vært veldig legen sitt domene. Og det har jo
perspektiver eller kritiske røster rundt det at hvis man gjør en
klinisk undersøkelse som kan oppfattes veldig teknisk og
oppgaveorientert. At man fjernes litt fra den helhetlige og
personorienterte tilnærmingen som man forventer at sykepleiere har.
Men hva tenker du om det? Jeg tenker jo at sykepleiere bruker dette med
kliniske vurderinger. Det handler jo ikke bare om at
man utfører noe systematisk. Men vi får et større teamarbeid
rundt pasienten. Og det betyr at vi får flere profesjoner, vi har flere
som kan samarbeide om pasienten. Og det er fordi at vi bruker en felles
fagterminologi. Ved at vi bruker disse begrepene som du nevnte, ikke
sant, med inspeksjon, palpasjon, auskultasjon og perkusjon. At det
er begreper som da andre profesjoner kjenner igjen. Og som da på en måte
tetter det gapet mellom hva de ulike profesjonene gjør. Og det gjør jo
også at vi som sykepleiere, vi gir den legen som er beslutningstaker,
mye større grunnlag for å kunne fatte behandlingen eller det som skjer
med pasienten, og kan sette i gang tiltak. Så hvis jeg forstår det
riktig, så er jo dette med å spille litt hverandre gode i forhold til å
kunne gi riktig pleie- og omsorgsbehandling i forhold til ut ifra hva
faktisk situasjonen er. Nå prata du om at det kan oppleves litt sånn
oppgaveorientert. Og det har kanskje vært noen kritiske røster inn i
sykepleieryrket også. At dette blir veldig oppgaveorientert. At vi
kanskje trekker oss vekk ifra den personorienterte, sykepleiens
grunnlag. Men vi har jo da tenkt at dette henger jo sammen med
Fundamentals of Care, at det faktisk er personorientert. Kan ikke du si
litt, hva er det du tenker i forhold til den koblingen som vi da
vektlegger? Ja ...
Den type arbeid med å klinisk undersøke er jo et grunnaspekt ved
sykepleie. Og det å ... Men ja. Til tider teknisk, men samtidig så ligger
prinsipper i bunnen her. F.eks. empatisk tilstedeværelse. Det å kunne
etablere tillit, f.eks. med deg, hvis jeg skulle undersøkt deg. Som òg
respekt for dine verdier i den undersøkelsessettingen. Så jeg vil i
aller høyeste grad si at det gir meg også et rom. Altså Fundamentals
of Care gir meg også et språk og en rom for å gjøre det meget
personorientert. Og det å kunne ... Skreddersy det, å finne ut hva du
trenger, fremmer også det personorienterte perspektivet i det. Og det
er kanskje også viktig å si at ... Det å jobbe målretta med klinisk
undersøkelse er ikke et verktøy. Vi velger å ta inn f.eks. dette med å ta
vitale tegn eller lignende. Men at det er innafor en helhetlig
sykepleie-tilnærmingen som vi skal ha. Og som du nevnte litt tidligere, det med å få pasientens subjektive data ligger jo veldig inne i den
dimensjonen som handler om å møte pasienten, den relasjonen. At man gir
udelt oppmerksomhet til pasienten. Og man kan da, igjennom den
syklusen hvor man snakker om psykososiale behov, hvordan man møter
pasienten. I den én-til-én-situasjonen så klarer man også å oppdage
sånne elementer når man da også gjør disse kliniske undersøkelsene. Og
det som er jo også veldig fint med Fundamentals of Care rammeverket, det
er at i tillegg til å sette litt sånn på spissen dette med grunnleggende
behov, dette med å gå på toalettet, dette med å pusse tenner, dette med
ernæring. Det er at det er jo situasjoner som virker enkle. Men i
utgangspunktet kan også være veldig komplekse. Og krever litt
forskjellig av oss som sykepleiere. Så verdien av
å gå med hun gamle damen med rullator gir også mulighet for å samle både
subjektive og objektive data, og samtidig ha den personorienterte
tilnærmingen. Og det å ta på støttestrømper er nødvendigvis ikke bare
det, men det er en setting hvor vi kan snakke om helse, velvære, mestring
og trivsel.
Så det er en sånn ... Og det gir meg kanskje også litt sånn språk for å
synliggjøre det jeg gjør innenfor rammeverket, inn i disse ulike
dimensjonene. Jeg tenkte litt på de ulike dimensjonene som vi snakker
om nå. Så kan vi også gå på kontekst. Hvor vi da har disse politiske
nivåene. Hvor vi snakker om hva er det som blir bestemt av politiske
styresmakter. Og vi kan også se fra systemnivå eller institusjon. Og
der kan vi jo si litt sånn fra egen forskning også hvor viktig det er med ledelsesperspektivet inn i dette her. Hva er det som blir
kulturen, og hva er det som er forventning fra sykepleiere å bruke av
kliniske vurderinger? Og da knyttet spesifikt mot G-SKUV. Hva var det
du fant sånn spesifikt hvis du skulle ha kort oppsummert det i
forskningen din? Kort oppsummert så kan man si at sykepleiere som
kommer nyutdanna til klinikken, de trenger å ha en ledelse som gir dem
klar forventning om at det er sånn her vi ønsker å jobbe. De ønsker gjerne
å få en tilbakemelding om at dette her gjør du bra. Og de trenger å ha et
arbeidsmiljø, som kanskje er det viktigste også, sammen med det å ha en
ledelse, er at man har da et arbeidsmiljø som støtter deg i å skulle bruke
kliniske vurderinger. At man har en kultur som sier at dette er vår
felles faglige forståelse. At vi ønsker å være gode på kliniske
vurderinger. Vil du gå så langt og si at dette har med pasientsikkerhet
og forsvarlig sykepleier å gjøre? Ja, jeg vil kanskje gjøre det. For
det er noe med ... Ikke bare det at sykepleierne får en ivaretagende
ledelse, eller en ledelse som vil at de skal jobbe med kliniske
vurderinger, men vi får igjen da, sånn som kanskje mine respondenter
synliggjorde, det samarbeidet de får med det tverrfaglige teamet som
er rundt pasienten. Det å kunne snakke med legen, som forstår hva du
gjør, og du kan snakke fag sammen. Og man får da felles grunnforståelse
over hva det er som skjer med pasienten. Jeg tenker når du sier det der,
med tanke på hvor store avstander det kan være. Nå utdanner vi
sykepleiere i distrikt. Og dette med å kunne kommunisere på en slik
måte, slik at vi har en felles forståelse, som du sier, om
alvorlighetsgraden i pasientsituasjonen. Dette med å at vi beveger
oss vekk fra det å synes at pasienten er dårlig, til å ha konkrete
beskrivelser på hvordan pasienten er dårlig. Så det er da lett å tenke på
at det har noe med pasientsikkerhet å gjøre. Ja. Det vil jeg si. Jeg er
enig. Og du nevnte jo også dette med den ytterste dimensjonen i
rammeverket, dette som har med politiske føringer og organisasjonen. Et eksempel på det er jo organiseringen av helsevesenet. Hvordan vi
vet jo at pleie og omsorg og behandling flyttes mer og mer til
kommunehelsetjenesten. Men så er det også noe med den nasjonale
sluttkompetansen i sykepleierutdanningen, som er jo Rethos
retningslinjer. Altså si noe om sluttkompetansen. Og så dette med
ressurser. At du, hvis du er på en kveldsvakt på sykehjem, da, så er det du
som på en måte forvalter litt av de ressursene du har tilgjengelig på
vakt. Det er mange aspekter inn i dette her. Hvis jeg skal gå imot de politiske føringene og kanskje tenke.
Vi har jo da pasienter som har kortere tid på sykehusene.
De skal hjem i hjemmesykepleien eller i kommunehelsetjenesten. Og det
er slik fremtiden også blir. Og de sykepleierne som da jobber ute i
kommunen, de må også da kunne jobbe med, å ha e mer bredere
grunnkompetanse. Og ha en mye mer selvstendig sykepleierrolle. Og da
vil det å være bevisst på kliniske vurderinger og sin
vurderingskompetanse, sett i lys også av Fundamentals of Care, være en
grunnpilar for hvordan man jobber med å ivareta sykepleien,
utøvelsen, og sin identitet, samtidig som man ivaretar
pasientsikkerheten med G-SKUV. Ikke sant. Og da blir jo kanskje
helsevurderingene og klinisk undersøkelse et kjerneområde som
sykepleiere i fremtiden jobber med. Ja. Og nå har jo vært en del
diskusjon i forhold til oppgaveglidning og oppgavedeling. Og kanskje
oppgavedeling er jo et ord her som er passende, fordi at legene har jo
klinisk undersøkelse f.eks. som diagnostisk formål. Men
sykepleierne har jo det for å følge opp og se på endringer i forhold til
pasientsituasjonen og videre. Vi kunne ha berørt flere temaer som
hadde passa å diskutere innenfor Fundamentals of Care, men i dag så var det
dette med helsevurderinger og G-SKUV. Så tusen takk for at dere har
lyttet og sett på. Ja, det var fint. Takk for samtalen. Takk for oss.