eVTOL - ny flymobilitet i norsk akuttmedisin

En eVTOL er et luftfartøy som tar av som et helikopter og flyr som et fly – elektrisk, stillegående og med langt færre mekaniske utfordringer enn dagens maskiner. Det åpner for raskere transport, enklere drift og muligheten til å nå pasienter som i dag ligger utenfor effektiv rekkevidde.

For prehospital medisin kan dette bety en helt ny måte å organisere beredskap på, men er tjenesten klar for fremtiden?

I denne episoden av Akuttjournalen snakker vi med Harald Bertin Jøsendal fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse om hva eVitol faktisk kan bli – og hva det ikke kan bli. Vi går gjennom konkrete analyser fra både Stor-Oslo og Helgelandskysten, diskuterer pasientgevinst, geografiske forskjeller, teknologiske begrensninger og hvorfor grønn luftfart nå er en del av nasjonal transportpolitikk. Dette er en faglig, nøktern og fremtidsrettet samtale om hvordan ny luftmobilitet kan finne sin plass i norsk akuttmedisin.

Skapere og gjester

Vert

Per Håkon Solberg

Programleder og Seksjonsleder presse i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Hva er Akuttjournalen?

En fagpodkast for hele den profesjonelle redningskjeden hvor fagfolk snakker til fagfolk med ett felles mål: Sammen skal vi bli enda bedre, og redde enda flere liv. Økt kunnskap og riktig kompetanse er viktig i alle ledd når akutt skade og sykdom oppstår. I tett samarbeid med hele den profesjonelle redningstjenesten har Stiftelsen Norsk Luftambulanse i over 45 år fremmet avansert livreddende medisinsk behandling ut til pasienten.

eVTOL er et luftfartøy som tar av som et helikopter og flyr som et fly. Elektrisk stillegående og med langt færre mekaniske utfordringer enn dagens maskiner. Det åpner for raskere transport, enklere drift og muligheten til å nå pasienter som i dag ligger utenfor effektiv rekke. For prehospitalmedisin kan dette bety en helt ny måte å organisere beredskapen på. Og lavere kostnader per time, kanskje mindre støy og tettere integrasjon med digitale systemer gjør at eVTOL i fremtiden gjør det til et ganske så nyttig kjøretøy. Det er litt av rammene vi skal snakke om i denne podkastepisoden, og
Så er det ekstra hyggelig å kunne si velkommen til deg, Harald Bertin Jøsendal. Velkommen til Akuttjournalen. Tusen takk. Veldig hyggelig å være her. Takk for invitasjonen. Ja, jeg gleder meg. Du er en av de i Stiftelsen norsk luftambulanse som jobber kanskje mest med elektriske luftfartøy, eller da som det heter på fagspråket, eVTOLer. Skal vi først prøve å definere litt hva det er for noe? Jeg har sagt litt innledningsvis, men hva slags kjøretøy er det? Jeg har sittet og sett på YouTube og ser at det finnes, jeg kaller det nesten en type gokart-skrog, så du kan sette deg oppi en stor, overdimensjonert drone her. Er det det vi snakker om?
Ja. Først vil jeg si at den introduksjonen som du hadde, var veldig god. Veldig god introduksjon og en veldig god forklaring på det vi snakker om. Jeg tenker for alle lytterne eller alle som hører på oss: For folk flest kan de gå på Elkjøp eller på Power og se hva som finnes av droner og hva som finnes av farkoster som kan fly i lufta. Utvalget av disse farkostene blir bare ... Utvalget av disse farkostene blir bare større og større. Så folk flest kan kjøpe et større utvalg, og de kan kjøpe farkoster som blir større og større. Men du kan ikke kjøpe eVTOLer, eller...? Nei, det kan du ikke. Men det kommer. Og det er jo ... Det er klart at akkurat det er litt trist. Men det som driver utviklinga i dag, det er jo krigen i Ukraina. Det er jo en trist situasjon at vi har en krig som driver en teknologisk utvikling. Men sånn har det dessverre alltid vært. Sånn var det med første og andre verdenskrig. Og sånn er det i dag i Ukraina.
At en krig driver en teknologisk utvikling kraftig framover. Når det gjelder eVTOL, altså en electric vertical takeoff and landing farkost, så ser vi det at der er det taxi og turistmarkedet som biter først. Som først biter på. Det er der man ser at der ligger det penger, der er det fortjeneste, der er det muligheter å oppnå noe. Og Dubai er jo ... De profilerer seg veldig rundt ... Spesielt rundt dette med taxi. Altså eVTOL som taxi. Ikke overraskende, tenker jeg da. Nei. Og det er jo fordi at dette ikke er gratis. Dette er ganske dyre farkoster. Og hvis du skal drive en sånn type taxi, så må du ta ganske godt betalt.
Og da blir det en høy billettpris. Men i Dubai så er det nok av mennesker som betaler den billettprisen. Ikke sant. Og når flere kaster seg på dette, og kjøpekraften er der ... Og så har du da krigen, som står for den teknologiske fremdriften. Så kan dette med ... Skal vi kalle det elektriske, gigantiske droner, eVTOLer, bli en realitet? Det kan bli en realitet, absolutt. Og sånn var det ... Hvis vi tenker litt sånn flyhistorisk, altså norsk flyhistorie eller flyhistorikk generelt, så var det akkurat det samme tilbake i tid. Når man starta kommersielle flygninger, så var det for et lite utvalg mennesker ... Som hadde økonomi til å betale for en flybillett.
Jeg kan jo nevne Concorde. Concorde var jo passasjertrafikk over lydens hastighet. Concorde var det eneste passasjerflyet som flydde raskere enn lyden. Og det var jo ikke for folk flest å fly Concorde eller kjøpe billett på en Concorde. Det var i hvert fall et fåtall utvalgte som betalte den prisen. Som de billettene kosta. Men det er klart, når etter hvert som flere og flere kjøper billett, og flere og flere benytter seg av disse tilbudene, så blir det også billigere og billigere. Det er jo grunnen til at i dag, så ... Det å ta et rutefly i Norge i dag, er jo stort sett for folk flest. Hvorfor har du valgt å kaste deg på dette? Hva er drivkraften og nysgjerrigheten som gjør at du på vegne av Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber med å se om
eVTOLer faktisk kan bli et veldig nyttig verktøy i pasienttransport og innen helsearbeidet? Da kan jeg gå helt tilbake til barndommen. Pass med på tur. Det begynte med Lego. I min barndom var det vanlig Lego. Så blei det teknikk-Lego. Og jeg bygde og bygde og var veldig interessert i teknikk. Og veldig interessert i maskiner. Altså gravemaskin, traktor, bil og etter hvert helikopter. Så fikk jeg et ... Etter videregående fikk jeg muligheten til å bli flymekaniker i Det norske luftforsvaret. Og da starta jeg i Det norske luftforsvaret etter videregående og blei der i 16 år. Fantastisk reise. Så jeg har utdanna meg som maskiningeniør først, og etter hvert som sivilingeniør i flykonstruksjon. Gikk på en skole ... Et eliteuniversitet i Sverige. Et eliteuniversitet i Sverige som heter KTH i Stockholm. Og blei sivilingeniør der, på flykonstruksjon med fokus på plast og komposittmaterialer. Karbon og glassfiber og ... Ja. Og fikk muligheten til å jobbe lenge i Luftforsvaret med helikopter. Og har fått dyrka interessen for maskiner og helikopter og ja, alt dette. Så da har du det med deg gjennom hele oppveksten og gjennom hele livet ditt. Kom litt nærmere mikrofonen. Sånn, ja. Men hvor ser du mulighetene til at dette kan bli noe nyttig for samfunnet og for akuttmedisinen og det arbeidet vi i dag løser ved hjelp av helikopter og ambulanser?
Der stiftelsen har et veldig godt ... Det er et veldig godt verdigrunnlag. Alt som stiftelsen gjør, det skal vi gjøre til det beste for pasienten. Så når vi starter dette prosjektet, så første sjekkpunkt er jo det at fins det muligheter for at bruk av eVTOL i det norske helsevesenet kan gi pasienten en positiv effekt. Som alle andre i Stiftelsen norsk luftambulanse, så brenner vi for pasienten. Vi ønsker å gjøre det beste for pasienten, og vi ønsker å gi pasienten den beste hjelpa som er mulig å gi omtrent på verdensbasis. Men vi er en god gjeng som brenner for pasienten, og det gjorde vi også i dette prosjektet.
For å se om vi kan gjøre noe enda bedre. Enda bedre for pasienten. Da skal jeg spørre deg rett ut: Er dette noe som man kan ha nytte av i prehospitalt, i akuttmedisinen? Kan det erstatte helikopteret i fremtiden? Først vil jeg gi et kort svar. Det korte svaret er ja, og så kan jeg gi deg et lengre svar. Ja, det kan gi pasienten noe. Men det er veldig geografisk. Og det avhenger av hvordan helsevesenet er bygd opp i ditt lokaldistrikt. Så vi valgte to ... Vi valgte to bruksområder. Der vi så på om bruk av eVTOL har noen effekt i Oslo-området. Og samme har eVTOL noen effekt for pasienten på Helgelandskysten. By og land? By og land.
Da ser vi at i byen, altså i Oslo, så er vi så heldige. Vi må jo si det: Den norske befolkningen er heldige, som har et godt og solid og velutvikla helsevesen. Det skal vi være glade for. Det er ingen selvfølge. Det er jo bygd opp over mange år. Og det er flere land ute i Europa som ikke har det samme. Helsevesenet som vi har. Og da ser vi at i Oslo og Stor-Oslo, så ... Så er det et så solid og et så finjustert og velutdanna og trimma prehospitalsystem at effekten av en eVTOL i Oslo-området, den er veldig liten. Det er jo fordi at vi ... De som bor i Oslo og Store Oslo, de får akutthjelp i løpet av noen minutter.
Med bil og ambulanse sånn som det er i dag? Midt i Oslo sentrum går det en legebil, en døgnbemanna legebil, som kjører rundt i Oslo sentrum, og som tar alle akutte tilfeller i Oslo sentrum. Vi har legebil på Lørenskog, det er legebil i Sandvika. Så legebilene i Oslo-området, de er ... Det er kort mellom dem, og det gir en voldsom effekt når du får en lege raskt på plass. Så effekten i Stor-Oslo-området er liten. Jeg blir bare nysgjerrig, men disse fartøyene er forholdsvis store. Det skal sitte én, kanskje to personer om bord i sted, så det betyr at de tar litt plass også. Da er det også litt sånn geografisk, har man sett det, at gaten er litt trang ... Gatene er litt trange, med bygårder, og det kan være litt vanskelig å lande de der. Ja. Og så er det absolutt, det har du helt rett i, hensynet til tredjepart, altså skade på tredjepart.
Så hvis vi lander i sentrum i Oslo, så er det en fare for at vi skader folk. Vi kan skade bygninger og biler og forskjellig. Så vi ønsker jo ikke å ... Vi ønsker jo ikke å gjøre noe skade på tredjepart. Så det kan bli litt trangt i sentrum. Og da er det jo, som sagt, legebil. Men det er også i Oslo sentrum motorsykler, altså ambulansemedarbeidere på motorsykkel, der man faktisk ikke kommer fram med bil. Så det er enormt mye gode ressurser i Oslo og Stor-Oslo. Da er det land som peker seg ut som et interessant område å se nærmere på. Hva har dere funnet ut av, for dette har dere jobbet ganske systematisk med. Og hva viser da Helgelandskysten av muligheter?
Det viser masse muligheter, og det er klart ... Distrikts-Norge, det er ute i distriktene i Norge at eVTOLkan ha stort potensial. For å gi pasientene en positiv gevinst. Det vi har sett på Helgelandskysten, er at vi har tatt utgangspunkt i sykehuset i Sandnessjøen. I Sandnessjøen har vi ingen luftambulansebase. Vi har i Brønnøysund og i Harstad. Og Sandnessjøen ligger mellom de. Men vi ser at på utsida ... Ute i havgapet utenfor Sandnessjøen er det en del øyer, og der bor det folk. Og de som bor der, fortjener et godt helsetilbud, sånn som alle andre. Og hvis du flyr rett ut fra Sandnessjøen, så kommer du til ei øy som heter Dønna.
Og der er det to bilambulanser og et helsesenter. Som støtter befolkningen ute på øya der. Og så har de en ambulansebåt som kjører fra et sted som heter Bjørn, og inn til Sandnessjøen. Det går selvfølgelig også ferjer og sikkert også hurtigbåt. Men det er òg en ambulansebåt som tar pasienttrafikken. Vi skal bare stoppe bitte litt. Og det betyr da at vær og vind kanskje legger noen begrensninger på det som er i dag av transportmuligheter? Jeg tenker altså båt, bølger, hav. Eller hvordan så dere på dette? Det vi egentlig har når det gjelder båt ... Det helseforetaket som drifter sykehuset i Sandnessjøen,
de er egentlig mest bekymra for miljøfotavtrykket til ambulansebåten. En ambulansebåt som går på diesel, den bruker mye diesel, og det er et miljøfotavtrykk som ikke er bra. Og hvis det er muligheter for å komme inn med en elektrisk farkost som har tilnærma null fotavtrykk, så er jo det en veldig gevinst. Og det å bruke diesel som drivstoff, det er òg dyrere enn strøm. Ja. Når det gjelder vær og vind, interessant at du sier det, for det er klart vi skal fly. Vi skal fly, og vi går på batteri. Så det er klart, motvind ... Altså et vanlig helikopter har ingen problemer med motvind, og en EV2 har heller ingen problemer med motvind, men vi bruker strøm for å jobbe mot vinden.
Så ved kraftig motvind, så etter hvert som vinden øker, så kommer du til et punkt der du egentlig kommer i en nullsituasjon. Altså du bruker masse strøm for å jobbe mot vinden. Og det har vi klart å finne ut av, så vi kan si at med denne vindstyrken i motvind, så er det ikke noen vits i å ta oppdraget. Nemlig. Litt oppsummert så langt i samtalen, så ser man altså at by har store utfordringer. I mer landlige Distrikts-Norge er mulighetene mye større for at en evig tol, kan være et nyttig og godt verktøy å bruke. Men det er jo på en måte alle de positive tingene vi har vært innom, da. Men jeg regner med at det finnes noen ulemper og noen ordentlig store utfordringer knyttet til dette å få. Hva er det dere ser? Altså, elbiler. Jeg kjører selv elbil og vet jo hva som ligger i begrepet rekkeviddangst,
og har jo faktisk brukt en lang tid på å gjøre det. På å jobbe meg ut av det tankesettet der. Og i forbindelse med akuttmedisin, hvor det virkelig haster, så må man jo vite at det verktøyet man skal bruke for å komme seg ut til pasienten, det må fungere alltid. Uansett når man velger å ta av. Hva er de store utfordringene med disse fartøyene? Utfordringen i dag er rekkevidde. Så de produktene som finnes i dag, de har altfor kort rekkevidde til å være et trygt og godt supplement til prehospitale tjenester i dag. Så rekkevidden, den må bli bedre. Og så er det sånn at rekkevidden, den er jo knytta til batteriet. Så det betyr at batteriteknologien som vi har i dag, den må bli bedre. Så ...
Så bruk av EV2-er, det er knytta til batteriteknologi og utvikling av batteriteknologi. Men vi kan ... For folk flest ... Nå er det veldig mange som kjenner elbil, og har elbil, har prøvd elbil. Og vi husker jo ... Veldig mange av oss husker jo historien om elbil. Vi norske folk var litt skeptiske. Litt kort rekkevidde. Det var litt kort rekkevidde, det var rekkeviddeangst, det var mange ting. Mange aspekter. Men elbilene har blitt bedre og bedre og bedre. Og elbilene fortsetter jo å bli bedre og bedre. Nettverket for lading blir bedre. Det har kommet hurtigladere. Så teknologien her går jo framover. Og vi håper jo at det kommer noen ... Noen litt større framskritt innenfor batteriteknologi, som vil gjøre at f.eks. rekkevidden på de produktene vi ser i dag, blir dobla. Det som fascinerer meg litt ... Vi skal fortsette å snakke litt om utfordringer. Men det som fascinerer meg litt, er jo at dette her kan jo liksom høres litt ut som litt sånn eventyr, litt sånn veldig framtidsgreie, dette, ikke sant? Men det er faktisk forankret inn. I nasjonal transportplan og et ønske om en grønn luftfart. Vi snakker om en stortingsmelding, nummer 15 her, hvor Evy 2 blir omtalt og presentert. Så fantasi er det vel ikke? Nei da. Produktene fins. Vi ser at produktene fins. De produktene som fins i dag, flyr korte avstander. Og vi ser at i nasjonal transportplan så er det gjort en god jobb rundt luftfart og grønn luftfart. Det snakkes om elektriske fly. Det snakkes om droner. Det snakkes om EW12.
Så nasjonal transportplan som ligger på bordet ... Den kom i fjor, men den ligger på bordet. Det er en god plan. Det er et godt stykke arbeid som ligger der. I Nasjonal transportplan og grønn luftfart og elektriske fly og alle disse tingene. Så Norge er på ballen. Det norske samfunnet er på ballen. Det er en drive. Det er et ønske i Norge om å gjøre noe for miljøet. Er du glad for det? Som er så entusiastisk rundt dette? Ja, altså ... Det ... Den luftfarten som fins i dag, det er ... Den er ikke bra for miljøet. Det er et stort fotavtrykk, fossilt fotavtrykk, med dagens luftfart. Det gjelder ikke bare helikopter. Det gjelder helt vanlige fly, ruter i Norge.
Fotavtrykket er stort, og vi kan ... Vi kan ikke unngå tema. Og vi kan ikke unngå å snakke om det eller tenke på det. Så jeg er veldig glad for at det er initiativ, det er ønsker om å gjøre noe. Og det er en drive og motivasjon for grønn luftfart. Harald, vi skal begynne så smått å gå inn for en elektrisk landing her også, du. Men hvis vi skal begynne å konkludere litt her ... Hva vil du si er kanskje den mest realistiske veien for eVTOL inn i den norske akuttmedisinske tjenesten? Veien går gjennom grundige analyser. Fordi du må ... eller vi må gjøre grundige analyser av pasienttrafikken og behovet for ...
Hjelp og pasienttransport. Gjennom disse analysene vil du se hvilke distrikter, hvilke områder i Norge som passer for denne type luftfart, og som har behov for den hjelpen. Og som har behov for ... Kall det logistikken òg, knytta til det. Så som sagt, hvis vi ser et potensial på Helgelandskysten ... Men det er sikkert mange områder òg. Jeg kan jo nevne at Avinor har gjort en solid jobb. Og Avinor har jo etablert et testsenter knytta til Stavanger lufthavn, der man driver med elektrisk luftfart, droner og ny luftmobilitet. Avinor har da valgt å fokusere på strekningen Stavanger-Bergen og komme opp med et godt elektrisk alternativ på flyging mellom Stavanger og Bergen. Gjerne med en mellomlanding på Stord, hvis det skulle være behov for det. Så mange norske aktører gjør godt arbeid på dette området. Jeg husker jeg fikk opp i feeden min på Facebook for ikke så veldig lenge siden en liten videosnutt av en redningsaksjon. Det var altså en kar som hadde havnet ufrivillig i en elv i forbindelse med en flom. Og satt på en øy, og så økte vannmassene. Og han hadde ingen mulighet for å komme seg ut av disse vannmassene. Da hadde han mista livet. Og så ... Får de i luften en gigantisk lastedrone av den største sorten med tau under, får dette bort til denne personen, og så får han lirke seg rundt ... Og så er løftekapasiteten god nok på denne dronen til at de klarer å løfte han opp.
Men vær og vind gjør jo at det blir pendel og en del utfordringer. Men etter mye frem og tilbake, han blir litt våt i håret også faktisk, så klarer de altså å få han i land, og da var det altså en drone. Droner som sørger for å få han. Hvor langt unna er vi å se en eVTOL i operativ drift i Norge, Harald? Hvis jeg skyter fra hofta, så vil jeg si ti år. Ti år fram i tid, så kan vi se eVTOLer i lufta i Norge. Det korte svaret. Skal vi la det bli med det? Det kan vi. Takk for besøket, og så får vi se om vi tar av sammen i en kjøredoning om noen år. Jeg håper det. Tusen takk for praten. I like måte.