Endelig er du snart ferdig med videregående, og kan puste ut. Eller kan du det? Kanskje merker du forventninger om å gå videre med studier, mens du egentlig kjenner at du trenger en pause?
En podkast om å ta det riktige valget etter videregående.
Medvirkende:
Anne Holm-Nordhagen er vår faste ekspert i podden. Hun er førstelektor på USN og er programkoordinator for universitetets master i karriereveiledning. Anne har jobbet som lærer og rådgiver i videregående skole i 10 år. Før det jobbet hun som sykepleier/spesialsykepleier i psykisk helse. Anne er utdannet sykepleier med videreutdanning innen psykisk helse. Hun har også tatt praktisk pedagogisk utdanning (PPU), samt doktorgrad i karriereveiledning.
Jan-Henrik Kulberg er fast programleder. Han jobber i kommunikasjonsavdelingen ved USN, og har også vært mange år i NRK Radio.
"Hva skal jeg bli - og hvordan skal jeg bli det?" er produsert av kommunikasjonsavdelingen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
https://www.usn.no/podkast/podkaster/hva-skal-jeg-bli-og-hvordan-skal-jeg-bli-det
Jan-Henrik: Endelig er du snart ferdig med videregående og kan puste ut. Eller kan du det? Kanskje merker du forventninger om å gå videre med studier, mens du egentlig kjenner at du trenger en pause. I denne podkastserien skal vi forsøke å hjelpe deg med å finne veien etter videregående. Dagens tema er «Hva gjør jeg hvis jeg er skolelei?»
Hei og velkommen til en ny episode. Vi skal dykke litt ned i hva det vil si å være skolelei, og hva som kan være lurt å tenke på hvis du kjenner at du absolutt ikke har motivasjon til å gå løs på mer lesing, eksamener og teori rett etter videregående. Jeg heter Jan-Henrik Kulberg og jobber i kommunikasjonsavdelingen på USN. Med meg har jeg også i dag, som alle andre ganger, Anne Holm-Nordhagen, som har jobbet ti år som lærer og rådgiver i videregående og har master i karriereveiledning. Nå jobber Anne på USN med å utdanne andre karriereveiledere. Anne, du har møtt mange ungdommer som rådgiver. Hvor vanlig var det å være skolelei?
Anne: Det er veldig vanlig å være skolelei. Jeg tror alle har kjent på den følelsen opp gjennom skolegangen, enten det er på ungdomsskolen, videregående eller i høyere utdanning. Og det er helt ok å være lei innimellom. Alle er det. Man er det når man er i jobb også. Det ville ikke overraske meg, Jan-Henrik, om du også har kjent på at du av og til har vært litt lei. Så det er helt ok å være litt lei.
Hvis man kjenner på følelsen av å være lei, og i hvert fall hvis den står i veien for eller forkludrer valget av ny utdanning, kan det være fint å prøve å finne ut hva jeg egentlig er lei av. Er det skole generelt? Er det noen bestemte fag? Er det å skrive? Er det å ha lekser? Prøv å finne ut akkurat hva du er lei av, og om det kommer til å være like framtredende når du skal fortsette å studere. Og så handler det kanskje også om å finne ut: Hvis jeg er lei og ikke ønsker mer skole, hva kunne jeg tenke meg å gjøre i stedet? Da er det greit å finne et alternativ.
Jan-Henrik: Og så er det det med å være lei av noe, som du sier, det er vi alle innimellom. Men når er det et godt signal? Når er det magefølelsen din som forteller deg at du kanskje bør gjøre noe annerledes? Og når skal du bare stå i det og komme gjennom det? For det er motstand, og motstand må vi gjennom av og til. Har du noen tanker om det?
Jan-Henrik: Det kan være greit å bare tenke: Ok, jeg gønner på, for jeg skal klare dette. Eller kanskje det er riktig å lytte til magefølelsen og tenke at da trenger jeg tid til å gjøre noe annet.
Anne: Og akkurat det kan bare du kjenne etter. Hvor alvorlig er dette lei? Er du litt smålei innimellom, og tenker at skole ikke er det morsomste som fins, og at det ikke er så gøy å lese til eksamen, så er det helt innafor normalen.
Men hvis du er lei på en måte som preger livet ditt i ganske stor grad, at du blir nedfor og deppa, eller hvis det har stor innvirkning på deg som person, på humøret ditt og på hvor bra du har det, så kan det være en fordel å bytte ut skole med noe annet en liten stund. Er du bare litt lei eller synes det er litt kjedelig å lese, er det ikke sikkert at det skal stoppe deg fra å ta mer utdanning.
Jan-Henrik: Så bruker vi begrepet friår. Men da lurer vi litt på: fri fra hva? For det er ingen som sitter et år med hendene i fanget, og livet går sin gang uansett. Hvis man tar seg fri fra noe, gir det muligheten til å koble seg på noe annet, og der ligger det mange muligheter.
Anne: Det ligger masse muligheter der, og det er ikke så vanlig å bare ha fri. Friår-begrepet er litt misvisende. Jeg tenker at veldig mange nok synes det høres fristende ut å ikke gå på skole neste år og bare gjøre ingenting. Jeg har hørt masse elever som sier: «Jeg skal bare gjøre ingenting. Det hadde vært det aller deiligste.» Men jeg er ikke så sikker på hvor lenge ingenting er deilig. De fleste fyller et sånt år med noe. Man jobber, reiser eller gjør noe annet.
Vi kommer heller ikke unna at de fleste av oss trenger en eller annen form for inntekt. Og det å gjøre noe som holder hjula i gang. Ikke undervurder følelsen av å kunne stå på egne bein og klare seg litt sjøl. Da trenger man for eksempel en jobb, eller et stipend hvis du tar utdanning. Det å ta helt fri kan høres mer fristende ut enn det ender opp med å være. Hva når alle de andre du gikk på skole med, fortsetter etter en lang sommerferie? De er tilbake i jobb eller studier, reiser av gårde eller drar i Forsvaret. Så sitter du igjen, og det er kanskje ikke så stas som du så for deg. Så jeg heier litt på at du finner ut hva du skal bytte ut skole og studier med, hvis du tenker at nå er det på tide med en pause.
Jan-Henrik: Hvis det er teorien du er lei av, eksamenene og det å skulle prestere, men du tenker at ok, jeg skal tilbake til det, jeg trenger bare en pause nå. Jeg hadde for eksempel et år på folkehøyskole. Det kommer litt an på hvilken folkehøyskole du velger, men jeg vil tro det er en ganske alternativ måte å tilbringe et år på, der du ikke har det samme presset. Det kan kanskje være lurt. Eller noe annet.
Anne: Ja, og det fins mange muligheter til å gjøre noe annet enn å sette seg på en ny skolebenk. Man kan gå på folkehøyskole, som du sier. Det er en skole, men en annen form for skole enn det man er vant til fra før. Man kan reise, ta ulike jobber, jobbe frivillig, ta noen kurs eller dra i Forsvaret. Felles for alt dette er at man opplever nye ting, gjør seg nye erfaringer og lærer mer om seg selv. Den læringa kan være nyttig å ha hvis du seinere tenker at nå er det ok å gå tilbake og fortsette å studere.
Jan-Henrik: Jeg var også i Forsvaret. Jeg tok befalsutdanning og hadde et pliktår oppe i Troms. Det gikk flere år fra jeg var ferdig på videregående til jeg startet på studier. Og selv da visste jeg ikke hva jeg skulle bli, som vi har snakket om i en tidligere episode. Men årene i Forsvaret ga meg opplevelser som var helt annerledes enn noe jeg hadde opplevd før. Da jeg var ferdig der, etter mye frysing og stress, må jeg si, var jeg veldig klar for å sitte inne i varme klasserom og auditorier, i rolige omgivelser, senke skuldrene og studere noe jeg hadde valgt helt selv. Så det er et bevis på at det kan fungere å gjøre noe annet.
Anne: Ja, absolutt. Og det handler også om å ikke bli for opptatt av det å være lei. Tenk: Ok, jeg er lei, og så har jeg tenkt å gjøre noe annet. Og så finner man ut hva som kan gi glede. Prøv å finne motsatsen til lei. Fokuser på noe annet enn at nå er jeg skikkelig lei. Ok, men hva er du ikke lei av? Hva gir deg glede, hva gjør deg ivrig og engasjert, hva er lystbetont og gøy for deg? Er det noe du kan drive med i en eller annen form? Kan du putte det inn i en form for arbeid, eller finne studier som kan vekke de positive følelsene? Så det handler om å se bakenfor det man er lei av: Dette er jeg lei av, men hva er jeg ikke lei av, og hva kunne jeg tenke meg mer av i livet mitt?
Jan-Henrik: Er det den typen råd du ga ungdommene på videregående også? Hvor mange sånne samtaler som den vi har nå, hadde du den gangen?
Anne: Mange. Veldig mange. Jeg tror de aller fleste syntes det var ganske ok å få høre at det er helt vanlig og helt innafor å være litt lei. Og å høre at det å være lei hører litt til livet, og at man vil oppleve å være lei flere ganger. Så handler det om hva man møter det med. Kanskje man ikke skal legge så mye vekt på det og gjøre det til en større ting enn det egentlig er. Det er ganske vanlig å være lei innimellom. Jeg kjenner veldig få som aldri har vært lei.
Jan-Henrik: Hvor lett tror du det er for ungdom å snakke med foreldrene om dette? Møter de fort et «nei, nei, nå må du ta deg sammen»? Eller er det mye forståelse der ute? Hva har ungdommene du har snakket med, sagt til deg om det?
Anne: Som vi har snakket om i en tidligere episode, bryr foreldre seg gjerne om hva du fyller dagene dine med, og de har nok mye fornuftig å si. Mange foreldre har det kanskje litt travelt på dine vegne. Kanskje de veldig gjerne skulle sett deg i gang med studier eller videre på en eller annen måte, og ikke har lyst til å se at du kaster bort tida di. Og så kan man ha ulike oppfatninger av hva det er å kaste bort tiden. Det er smart å ta opp med foreldrene om du er lei, og om du skal fortsette med studier eller ikke. Og det er smart å lytte til foreldrenes råd. Men det er ikke foreldrene som kjenner på hva lei betyr for deg. Så kanskje du kan dra foreldrene med i akkurat den praten, om hva dette lei innebærer. Innebærer det at du ikke er i nærheten av interessert i å ta videre studier? Eller trenger du bare en liten peptalk eller motivasjonsprat for å komme over kneika, så du kan få nytte av å fortsette å studere?
Det er også viktig å huske at foreldre ikke er de eneste som kan hjelpe deg. Du kan kontakte rådgiveren på skolen hvis du trenger hjelp til å snakke om det å være lei. Det vil ikke være første gang en rådgiver hører om det.
Jan-Henrik: Hvis foreldre skulle høre på podden, er rådet da å være litt romslig overfor ungdommen hvis de sier dette, og ta det på alvor? Ikke bare komme med «nei, nei, nei»?
Anne: Vær romslig og vær litt raus. Og tenk på hvordan du selv har hatt det opp igjennom. Har du alltid vært like motivert og engasjert, eller har du hatt noen kneiker som har vært tøffe å komme over? Hva var det som gjorde at du kom over dem? Er det noe du kan gi videre til din unge håpefulle? Kanskje dere kan lære noe av det sammen.
Jan-Henrik: Vi to er begge eksempler på at det finnes flere veier inn i et yrke. Vi har vekslet mellom jobb og studier. Det siste året mitt i Forsvaret tjente jeg penger. Jeg jobbet, faktisk. Hvis du velger å jobbe før du studerer igjen, er det én ting å være obs på. Du tjener penger, og så tenker du kanskje at nå kjøper jeg meg leilighet eller noe annet. Da drar du på deg en del forpliktelser, og plutselig har du lån å betjene. Det kan bli et lite hinder når du skal begynne å leve på studielån og ha en annen økonomi. Har du noe råd der, eller er det rett og slett bare å være klar over det?
Anne: Jeg tror det aller viktigste er å være klar over det. Vær bevisst på at hvis du begynner å jobbe og venner deg til en stor lønn hver måned, blir det en overgang å bli fulltidsstudent igjen og bare basere deg på Lånekassen. Veldig mange tar utdanning mens de jobber, og flere og flere utdanninger blir tilrettelagt slik at man kan ta dem mens man er delvis eller fullt i jobb. Det er masse deltidsstudier, nettstudier og samlingsbaserte studier som tar høyde for at folk er i jobb ved siden av. At man begynner å jobbe, betyr ikke at man er ferdig med å studere, eller at anledningen ikke byr seg igjen. Men for fulltids bachelorutdanninger kan det være smart å ta dem når man ikke har så mange forpliktelser og ikke så mange andre å passe på. Det er vanskeligere å sette økonomien til side når man har barn, familie og boliglån, enn når det bare er deg.
Jan-Henrik: Men dette er muligheter som ikke fantes på samme måte da jeg var ung. Da studerte du enten, eller så gjorde du det ikke. Nå er det helt andre muligheter. Man kan få barn, og det kan skje ting i livet som gjør det krevende å gå inn i et fulltidsstudium. Studiet kan foregå et annet sted enn der du har mulighet til å bo. Du kan ha fått deg samboer, og alt mulig kan skje. Da er det godt å vite at det finnes muligheter likevel.
Anne: Det fins plenty av muligheter. Det fine nå er at kunnskapsutvikling, kompetanseheving og utdanning har blitt så viktig i samfunnet vårt. Da øker også tilbudene og mulighetene for å få det til seinere.
Jan-Henrik: Flott, det var det vi hadde i denne episoden. Skal vi ta en kort oppsummering, Anne?
Anne: Ja, det kan vi prøve på. Det er helt ok å være lei, men prøv å finne ut hva dette lei er for noe. Er det stort, er det lite, og hva er det du er lei av? Bruk såkalte friår til å gjøre deg nye og nyttige erfaringer, så du kan bruke dem når du skal fortsette å studere seinere. Og ikke stress. Det kommer mange anledninger til å studere, og studere kan du gjøre hele livet.
Jan-Henrik: Flott. I dag har vi snakket om det å være skolelei. I neste episode skal vi se nærmere på hva du gjør hvis du faktisk har valgt å begynne å studere. Da er temaet «Hvordan forbereder jeg meg på å bli student?»
Du har hørt podkasten «Hva skal jeg bli – og hvordan skal jeg bli det?» fra Universitetet i Sørøst-Norge. Musikken er laget av Guillaume, med lisens fra PremiumBeat.