Subscribe
Share
Share
Embed
Velkommen til podkasten 17-målspodden. Podkasten lages av Siri Smith og Knut Vindenes, som er ansatt på HVL.
Navnet til podkasten reflekterer FNs 17 bærekraftmål: https://fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal
Vårt mål med podkasten er at de ulike episodene vil gi deg innsikt i hvordan både HVL og ulike aktører i samfunnet, som politikere, næringsliv, offentlige og frivillige organisasjoner, osv. jobber med bærekraftig utvikling.
Vi minner om at bærekraftmålene til FN skal være innfridd i 2030, så tiden begynner å bli knapp.
Om du har tips til tema, personer, eller prosjekt vi burde lage en episode om, så tips oss gjerne med å sende en epost til Siri: Siri.Smith@hvl.no
[Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]
Denne gang i 17-årspodden har vi besøk av daglig leder Lars Henrik Pårup Michelsen i Norsk Klimastiftelse.
Vi snakker litt om hvordan Norsk Klimastiftelse jobber, vi snakker litt om hva som rører seg i EU, og vi snakker litt om hva universitetene og høyskolene kan bidra med i omstillingen til et grønnere samfunn.
Gjesten har også en spennende målsetning som han deler med oss.
Du hører nå på 17-målspoden med Knut Vindenes og Siri Smith.
En podkast fra Høgskolen på Vestlandet om FNs 17 bærekraftsmål.
Velkommen til alle lyttere.
Denne gang skal det handle om Norsk Klimastiftelse.
De har nettsiden energiogklima.no, og de har podkasten Energi og klima.
Det er ikke sikkert de fikk prisen for mest kreative navn den gang, men hva tror du, Siri?
Det var jo fin intro.
Vi skal komme tilbake til masse skryt, så ikke bekymre oss for det.
Velkommen til daglig leder, Lars Henrik Paarup Michelsen.
Der tok jeg hele navnet.
Du har vært i Norsk Klimastiftelse, så på nettet i tolv år og to måneder.
Det er bra fartssted, og det er kanskje litt uvanlig i disse dager at folk er så lenge på et sted.
Du må jo trives godt, da.
Veldig.
Var du aleine da du starta der?
Nei, jeg var nummer to i Norsk kriminalitetsstiftelse.
Så nå er vi rundt ti.
Så det har vært en reise.
Veldig gøy.
Veldig bra.
Og så bare sånn, skal ikke du ta hele CV-en din?
Det kan bli kjedelig å høre på.
Misforstå meg rett, men jeg noterte meg at du har vært leder i Unge Venstre.
Altså ikke Bergen Venstre, men Unge Venstre.
Og det var et par år siden?
Det begynner å ligge tilbake i tid.
Det er en del år siden, men ...
Jeg tenker på det som i går, men det er fort noen tiår siden.
Jeg tror veldig mange følger dere og er interessert i det som skjer.
Mitt første bevisste forhold til dere var vel i 2020, det er ikke veldig lenge siden.
Men da var det med en annen hatt på, som politiker jeg skrev eller uttalte meg om noe så ... Ja, egentlig det som innenfor høyrepartiet mitt er og var litt kontroversielt, om sluttdato.
Overskriften noterte vi, googlet det frem igjen.
Vi må sette en sluttdato for oljen, og så resonnerte jeg rundt det.
Og det fikk jeg et langt innløp for, eller fikk skrevet langt innløp for hos dere.
Og endte opp i Dagsnytt 18.
Så det var min første bekjentskap skikkelig med dere.
Det husker jeg veldig godt.
Ja.
Siri, hvordan er din bekjentskap med stiftelsen?
Jeg har en fanfact.
Jeg er jo fan av norsk klimastiftelse.
Jeg syns dere gjør en super jobb.
Dere pleier å gjøre Den grønne tankesmia i Norge.
Det er strålende.
Føler dere dere nå kommer bedre i gang etter den navnehetsingen i begynnelsen?
Men la oss komme inn på hva en norsk klimastiftelse er for noe.
Fortell litt om hva det er.
Ja, den såkalte heispitchen.
Norsk Klimastiftelse er en grønn tankesmie, kaller vi det sjøl.
Vi driver mye med kunnskapsproduksjon og formidling.
Vi opererer gjerne i rommet mellom akademia og de etablerte kunnskapsinstitusjonene.
Og beslutningstakere i politikk og næringsliv.
Så det kan være konkret å bringe til talks kunnskap om viktige tema som blir diskutert, eller som burde blitt diskutert ut ifra vår formålsparagraf.
Og det er jo å bidra til at Norge når klimamålene og kvitter seg med klimagassutslippene.
Så det er på en måte vårt store oppdrag.
Og det gjør vi gjennom kunnskapsproduksjon og formidling.
Så det er der den smia er?
At dere smir sammen noe?
Ja, det kan jo være at vi gir ut ren faktainformasjon, analyse, eller bringer til torgs ideer, da.
Og da kan jo du være sånn som Knut, eksempel på.
At det ikke alltid er vi sjøl som skriver under i de ideene som blir fremme i offentligheten, men at vi fasiliterer for at andre kan nå ut med sine ideer og forslag, sånn som du viste.
Så HVL, som du sa, Knut, med en partner.
En kunnskapspartner står der i avtalen mellom oss.
Og hva vil det si?
Hvor mange kunnskapspartnere finnes det, hvis du har full oversikt?
Norsk Klimastiftelse er mange organisasjoner og stiftelser på klimafeltet i Norge.
Så folk vil tenke om det er behov for enda en til.
Det som skiller Norsk Klimastiftelse fra de andre, altså Blona, Zero osv.,
Det at vi har hovedkontor på Vestlandet.
Så vi ble etablert på Vestlandet og ser verden fra Vestlandet.
Og så har vi et distriktskontor i Oslo.
Så det er omvendt.
Det er kult å si.
At dere ligger i Bergen bakpå Skitina, det er vel ...
Det kan sikkert være krevende når du kan gå litt fra der pulsen høyest, til tider?
Ja, men samtidig har vi alltid vært en organisasjon som har hatt ansatte flere steder.
Så vi fungerer veldig bra med å sitte i Bergen.
Noen sitter i Oslo.
Nå sitter òg noen i Roma og en i Brussel.
Så vi er gode på å jobbe ...
Ja, fra ulike celler rundt omkring.
Men det å ha hovedkontor i Bergen har vært viktig, for vi ser at det skiller oss fra de andre.
Og det andre er at vi har et veldig tett samarbeid med akademia.
For eksempel HVL.
Så vi har blant annet et råd rundt stiftelsen.
Der vi har medlemmer fra alle universitetene, høyskoler og forskningsstiftelser i Norge.
Og så er det med noen av disse, så har vi et mer strategisk samarbeid, da.
Og der HVL er en av de.
Og de andre, det er NHH, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger.
Og akademipartnere, da.
Og da har vi kanskje aktiviteter som vi gjør sammen, og ønsker å få ting til sammen, da.
Så partnerskapet med HVL har vært og er veldig viktig for oss.
Ja, og det er kunnskapspartnere.
Dere skal formidle nye ideer og kunnskap sammen med beslutningstakere politisk og i næringslivet.
Det er en veldig fin blanding for det som vi står overfor.
At du må både ha forskning, men òg ha the real life, på en måte.
Vi kan hjelpe med å oversette en del av kunnskapen som ligger hos HHL og de andre kunnskapsinstitusjonene i Norge.
Så er vi en oversetter som gjør tilgjengelig den kunnskapen for politikere, bedriftsledere osv.
Er det blitt enklere?
Er det blitt mindre behov for denne oversettingen etter hvert?
Blitt bedre på formidling med årene, eller?
Ja.
Altså, vi jobber jo veldig ofte ... Altså, hva skal jeg si ... Det er flere forskere i dag som det er lettere å jobbe med i hermetegn enn det var for en del år tilbake.
Og det skyldes både at man er blitt flinkere og mer opptatt av å formidle bredere enn bare til kollegene sine og de som jobber med det faget du er interessert i.
Det er flere som òg har sjøltillit til at de tør å uttale seg om tematikk som går litt ut over akkurat det de forsker på.
Nei ... Jeg tror kanskje det er institusjonene som har blitt flinkere til at man er mer opptatt av formidling enn det man var før.
Sammenhenger og se helheten kanskje litt mer?
Av og til før møtte i hvert fall vi oftere at det å formidle til allmennheten, ble sett litt ned på.
Det som virkelig gjaldt, var å skrive en artikkel i en kjent internasjonal tidsskrift.
Og en del forskere ville liksom ikke gå ned på det nivået med å allmenngjøre den kunnskapen de sto for.
Og så tror jeg òg at det er en del tema òg som er blitt mindre farlige.
Det var en del tema før det var nesten umulig å få forskere til å uttale seg om.
Bare hele den diskusjonen i Norge om olje var utrolig krevende å få forskere til å uttale seg om.
For du sårer noe nesten uansett hva du sier.
Men agendaen med bærekraft og klimautfordringer og alt det der, det er jo ... Du skal ikke spole så veldig langt tilbake før det var liksom ... Du var litt sånn aktivistaktig hvis du begynte å snakke om det.
Men nå er jo det på alle.
Jeg er helt enig.
Det er min erfaring òg, at det å snakke om bærekraft og klima er langt bredere i dag enn det det var for den lotteboka.
Da jeg begynte å jobbe i Norsk Klimastiftelse, skulle de arrangementene jeg deltok på ... Du måtte jo nesten lete dem fram.
Mens nå vil jo nesten alle store seminarer og kongresser og møter ha et element av omstilling, klima og bærekraft i seg.
Så det har blitt et bredere tema.
Du nevnte rådet, og for HVL sitter professor Inger Beate Pettersen i rådet til Klimastiftelsen.
Hun underviser i og veileder i masterprogrammet i innovasjon og entreprenørskap.
Og så driver blant annet forskning inn innovasjon og internasjonalt entreprenørskap.
Open Innovasjon, startups og high-tech-firmaer, for å nevne noe.
Utrolig spennende bakgrunn, og kanskje en litt annen type bakgrunn enn mange av de andre som sitter i rådet.
Ja, hun begynte vel nå i vår.
Ja.
Så det er jo kjekt med forskjellig bakgrunn òg, til de som er ... Ja, og det har vært veldig viktig for oss, da.
For rådet for vår del, der sitter det jo representanter som er utpekt av institusjonene.
Og der har du noen som har økonomibakgrunn, sånn som HVL sine representanter.
Som har innovasjon og entreprenørskap som ekspertombud.
Noen har naturfaglig bakgrunn.
Så vi er opptatt av at det skal være en god miks.
Og det er rett og slett fordi at når vi diskuterer ting i Rådet, eller spiller på lag med de, så er det ulike vinklinger som kommer frem.
Og det er jo det som er vår styrke, da.
Syns du det er verdiskapende for dere?
Veldig, veldig.
Og det at vi har et rådsmedlem fra HVL, betyr jo ikke at vi ikke vil snakke med andre.
Det er jo kontaktpersonene, og så er vi interesserte i alle fagmiljøer på HVL.
Det er et viktig budskap her.
Ja, dere har jo fagknotat.
Blant annet som på hydrogen har dere hatt, og kjernekraft og litt sånn forskjellig.
Så det spiller jo på de ulike fagpersonene rundt omkring i de forskjellige kunnskapspartnerne.
Vi har hatt noen arrangement sammen.
Blant annet var vi jo i Sogndal i vinter og hadde et møte med forskningsgruppene der på en stund for ... Å nei, naturfag og ...
Det var iallfall alle de relaterte fagmiljøene som jobbet med noe relatert til klima.
Og da var det jo både omstilling og klimarisiko og tilpasning.
Så det var jo veldig bredt.
Og Vestlandsforskning var der.
Og det var jo et møte som du og miljøet der initierte, som var utrolig bra for oss.
For jeg var ikke klar over at det var sånn bredde i den forskningen som foregikk med utgangspunkt i HVL og Vestlandsforskning.
Og det var utrolig ærlig for oss.
Og hva sånne møter betyr, da?
Så får jeg et blikk i hva slags ekspertise som fins.
Og så kan vi bruke den ekspertisen.
Enten det er å publisere ekspertintervju, notat, rapporter som distribueres bredt i norsk offentlighet.
Så det er utrolig viktig.
Og kanskje kan vi hjelpe til å løfte disse personene ut, og så gi de et større publikum.
Ja, folk representerer jo infrastruktur for å få ting kjapt og bredt ut til relevante miljømottakere.
Som kan være et viktig supplement til institusjonens egen infrastruktur.
Vi når ikke bare folk i utdanningssektoren, men vi når òg veldig mange beslutningstakere, spesielt kanskje.
Både i næringsliv og politikk.
Vår kjernevirksomhet er jo utdanning, forskning og formidling i tillegg til bærekraft.
Det er de fire punktene vi har i formålsparagrafen vår.
Så her føler jeg vi treffer ganske mye med sånne typer møter.
Men det er jo viktig å koble studentene òg litt tettere på.
Men jeg er ikke kjennskap til at vi har noe direkte samarbeid på studentoppgaver.
Men det kan vi gjøre noe med.
Absolutt.
Og vi har hatt noen caser der vi har hatt type masteroppgave som vi har gitt ut som eget notat.
Nå husker jeg ikke hvilke institusjoner det var, men jeg hadde ett eksempel med en student.
Så da er resultatet fra en oppgave brukt?
Altså det er kommet ut i form av et fagnotat etterpå?
Ja.
Teksten var så å si skrevet, men du må gjøre det litt ... Altså, du må tenke at det er et litt annet publikum, så du må tilpasse deg litt.
Men da husker jeg at temaet var solenergi.
Og så publiserte vi det, og det resulterte i blant annet at myndighetene gjennom Energidepartementet og NVE og andre ...
Denne studenten innkalte til møte, for de ville lære mer.
Og da har vi oppnådd noe.
Prøv å få en sånn invitasjon som ferdig student.
Litt av funnet var at han pekte på noen jusstudenter.
Så det viser at her kan alle faggreinene være relevante.
Som pekte på noen.
Han oppdaget noen ...
Litt sånn rare utslag av et regelverk.
Og det ble jo da myndighetene veldig interessert i. Altså det bidro til at det ble kompliserende for en kommune kanskje, da, å forvalte eller å ... Altså få god service fordi at regelverket det får mer barriere enn det trengte å være, kanskje?
Ja.
Både for kommunene, men òg for de som ønsket å montere sol på taket sitt.
Så det var en del uheldige utslag som gjorde at det virket imot sin hensikt.
Så det er ett eksempel.
Så for de studentene som måtte høre på her, så er det egentlig bare å tenke ... Ja, hvorfor ikke sende masteroppgavene, eller det jeg har skrevet, til Norsk Klimastiftelse?
Og så kan man gå inn i en samtale.
Så kan det godt være at det er for smalt, eller at det ikke passer seg.
Men vi vil alltid være på søken etter viktig kunnskap å formidle videre.
Så det er bare å finne kontaktinfo og sende mail.
Ja da, det skal vi hjelpe til med.
Det er lett tilgjengelig.
Roma og Brussel har dere folk i, bare kort før.
Men vi må høre litt om Brussel og EU.
Men i Roma hadde jeg ikke fått med meg ... Det høres jo veldig greit ut.
Trenger han vikar, så ...
Nei, det er egentlig litt tilfeldighet.
For det er en som jobbet ... Han sa ansvarlig redaktør hos oss har en kone i UD.
Så han måtte flytte med henne til Roma.
Men om han sitter i Oslo eller i Roma, har ikke så veldig mye å si når nesten alt foregår digitalt.
Det er ofte omstendigheter som fører til ting.
Vi har ikke opprettet romerkontor.
Det var det jeg lurte på.
Hva skjer i Roma?
Da hadde kanskje det vært Norges mest ettertraktede stilling.
I hvert fall for folk i Bergen og Vestlandet.
Men, ja.
Det har jo skjedd.
Altså, EU har jo utmerket seg over et kontinent som virkelig har gått foran.
Så i en sånn fase som dette, så må vi jo innom det.
Hvordan vil du ... Hvis du skal sette noen korte ord på det ... Hva tenker du om EU og det grønne skiftet og Green Deal og ...
Nei, så jeg kan bare starte med Norge først, da.
Så tror jeg at et hovedproblem i Norge er at vi har en klimapolitikk, og det gjøres mye bra for alt i verden.
Men den henger egentlig ikke helt sammen med øvrig politikk.
Norge står fortsatt i en spagat mellom å være veldig aktiv i det gamle, altså i petroleumsnæringen, og i det nye.
Så vi klarer ikke helt å stake ut en veldig tydelig kurs, for vi har veldig vanskelig for å gi slipp på det vi har gjort, og som har vært en stor suksess.
I hvilken grad er det erkjennelse på dette, syns du, i norske politiske ...?
Nei, i Norge i stort tenker jeg på at nå kommer regjeringen med en rapport som kommer hvert fjerde år, som heter Perspektivmeldingen.
Da ser du litt stort på politikken og ser hvor vi er på vei hen.
Hva er utfordringen?
Og da blir det veldig tydelig på at Norge mangler en omstillingsfortelling som kan samle hele nasjonen.
Mens EU, så har det de siste fem årene vært helt motsatt.
Hun som er da kommisjonspresident, altså det du kan sammenligne som en statsminister i EU, eller president, Ursula von Leyen for Tyskland, da hun begynte for fem år siden, så sa hun at nå er det overordna prosjektet for oss.
Det kalte hun for green deal.
Så det å omstille økonomien til å bli mer bærekraftig, mer effektiv ressursutnyttelse, lavere utslipp, vi skal nå klimamålene våre, det skal ramme inn all politikk.
Og det har de gjort.
Så EU har de siste årene vedtatt skjerpa klimamål, og de har skjerpa politikken på egentlig alle samfunnsområder.
Nå har de hatt et valg, og nå skal Ursav von Leinen starte sin andre periode som EU-president.
Og det valget kunne jo ha gått andre vei.
Ja, det var veldig mange som frykta at de skulle få populistiske krefter på ytterkanten i politikken.
At de skulle vinne frem.
Ja, for det er en sånn høyrebølge.
Ja.
Høyrepopulister.
Og de gjorde det bra, men ikke så bra som mange frykta.
Og det betyr jo at vi fortsatt kommer til å få en offensiv EU-politikk.
Men de neste fem årene kommer det til å handle mye om implementering.
Så nå har du vedtatt mange ambisjoner og mål, og nå skal dette implementeres.
Og det blir krevende, men EU er jo de som i dag drar Norge med seg.
Så mens Norge mangler den helhetlige fortellingen og ambisjonene,
Så vi måtte likevel gå litt fortere enn det vi kanskje ellers ville gjort, pga.
EU.
Så ... Her må jeg få fremsnakke litt den ... Altså, jeg hørte en podkastepisode fra deres podkast, da.
Den med kjedelige navnene?
Ja, dermed er det grå kule navn.
I august skrev du at hun hørte til.
Kanskje 15. august.
Det var en slags oppsummering av Arendalsuka.
Vi trenger ikke å snakke om den nå, men da var dere veldig inn på det med omstilling.
Og refererte oss en del til Perspektivmeldingen og sånt.
Så den er egentlig bare et tips om å lytte til den, for der var du ganske utdypende på disse tingene også.
Så for vår del oppdager vi at det som skjer i EU, er veldig viktig for Norge.
Og så oppdager vi at i norske medier så leser du veldig sjelden om ...
Det som skjer på vårt felt, altså klima, omstilling, bærekraft i avisene ... De som jobber i Europa som utenrikskorrespondent for NRK eller Aftenposten eller hva det måtte være, de skal òg dekke Grand Prix og valg i Hellas og en orkan og you name it.
Prinsessebryllup og hva det måtte være.
Så vi bestemte oss for at vi ønsker å ha en person i Brussel som kun skal følge dette her.
Så vi ansatte en tidligere Aftenposten-journalist, Alfo Olask, som var verdt kors på den tidligere, og han rapporterer da hjem og skriver for vår nettavise etter energiogklima.no.
Men i tillegg, fordi vi har et allmennyttig formål, vi skal ikke bare bidra til våre egne flateforelesere, så gir vi òg stoffet til samarbeidende redaksjoner.
Så lesere av Teknisk Ukeblad, Dagsavisen, Nationen, Vårt Land ... Det har òg vært fast innslag på TV 2.
Råd kunne dra nytte av det innholdet.
Så det er en måte vi jobber på.
Vi ser at her er det en markedssvikt, om du vil.
Vi ansetter denne journalisten som blir en klimakorrespondent i Brussel.
Rapportere hjem til oss, som vi òg dispererer via andre redaksjoner i Norge.
Ja.
Han produserer jo veldig mye og mye bra, syns jeg.
Det er jo en nisje som blir fylt på det vis der.
Hvis ikke norske medier klarer helt å fylle den, på en måte, så er jo det en viktig jobb dere gjør der med å formidle nyheter fra EU som går på dette.
Og vi får veldig mye positive tilbakemeldinger, for folk i næringslivet, ikke minst, ser jo at det europeiske regelverket, det må de forholde seg til.
For Europa er det viktigste markedet for de aller fleste i næringslivet i dag.
Og da må vi på en måte følge med på den europeiske debatten.
Og så gir òg de diskusjonene i EU et signal om hva vi kan vente oss i Norge.
Bedre kraftrapportering og taksonomi ... Du har en mye greier som folk ikke slår.
Dere går jo ofte i det bakenforliggende, og han har jo en evne gjennom sin erfaring til å lese stemninger og forklare de bakenforliggende forhold, og det er jo det viktige at vi nordmenn også forstår det.
Så det har vært en veldig viktig satsing de siste årene.
Og nå håper vi å kunne forlenge det engasjementet der nede.
For vi ser at det fortsatt er behov for å rapportere.
Ja, her er vi.
Så ... Hva har hatt størst betydning fra Norge når det kommer til det som EU har vedtatt av de forskjellige?
Nei, det er et godt spørsmål, men litt vanskelig spørsmål.
Fordi EU har vedtatt ting i så vanvittig stort tempo.
Men det er klart at det som ... For det som skjedde, det var at de først bestemte seg for å heve klimamålene.
Heve målene for hvor mye fornybar energi du skal ha.
Godt poeng.
Selvfølgelig.
Vi bare har stoppet opp og gått tilbake.
Det siste har vel ikke blitt tatt helt inn over oss, for å si det på den måten.
For den kortsiktige og mellomlangsiktige effekten av krigen i Ukraina er jo helt riktig at de trenger vår gass.
Vi må stille opp med energi, sånn at de ikke må slukke lyset og legge ned industri.
Men den langsiktige effekten, som kan komme fortere enn det vi kanskje forestiller oss i dag, det at den grønne omstillingen, den vil inntreffe, og den vil skje langt hurtigere.
Fordi at de har steppa opp innsatsen på å få til en raskere overgang fra fossil til fornybar.
Og da passer det bare.
Jeg har også hørt på podkasten deres.
Den siste episoden handler jo litt om dette oljemesteren eller energimesteren eller hva man skal kalle ONS i Stavanger.
Hvor din kollega Anne Karin Sæter blir intervjua av ...
Og da refererte hun en rapport fra Yale University, som sier at det er ingen land i verden som har så lite ønske om utfasing av fossil energi som Norge.
Til og med større stemning i Saudi-Arabia enn i Norge for å utfase fossil energi.
Det passer liksom litt inn ... Altså, det dist...
Kommer de til å stå der igjen?
Det er da berømte ... Når toget går.
Det har jo kanskje allerede begynt å gå.
Så hva er konsekvensene for oss, da?
Kanskje det ble litt for stort spørsmål?
Men det er jo liksom ...
Jeg tror det er i kjernen av utfordringen Norge står i. For vi har vanskeligst for å skille mellom det korte kortsiktige bildet og effektene på litt lengre sikt.
Det er lett å bli nærsynt, at du fokuserer veldig på hva som skjer rett foran føttene på deg.
Men så ser du kanskje ikke effekten litt lenger frem.
Og jeg tror akkurat det med at nå må vi bare investere veldig mye i olje og gass.
Og så glemmer vi at kanskje om 15 år, da, når en del av de nye ressursene vil være tilgjengelige for markedet, så vil ikke etterspørselen være så stor.
Det er ikke greit på noen slags måte.
Det er ikke politikerne kan løfte blikket litt mer.
Jeg blir provosert, skjønner jeg.
Men bare for å vise hvor komplekst og krevende det egentlig er, så er det ... Her kan vi diskutere retorisk, men så ser du at statens egen direktorat ...
Sokkeldirektoratet kom jo nettopp nå i forkant til ONS ut med rapport.
Og så skriver de at hvis ikke vi nå virkelig maksimerer leteaktiviteten på sokkel, så risikerer vi å gå glipp av et nytt oljefond.
Så store inntekter.
Og det er veldig retorisk, veldig smart grep, for det er så mange nå som har fått med seg at oi, vi må fortsette med dagens politikk, for ellers går vi glipp av et oljefond.
Men når du leser rapporten, så ser du at det bygger på veldig mange forutsetninger som det langt fra sikkert slår til.
Det ene er hva oljepris og gasspris vi vil foran, det vet vi ikke.
Men så sier de at uansett så vil dette være i tråd med Parisavtalen.
Men det fordrer igjen at utviklingen skjer akkurat sånn som de har tenkt det.
At vi får gjennombrudd for direkte fangst og lagring av karbon og så videre.
Og her ... Dette er et eksempel på hvor det er utrolig viktig at du får stemme fra akademia.
Som kan komme inn og være et korrektiv når det presenteres veldig sånn lett ...
Det å ukorrekte analyser i offentligheten som får så stor oppmerksomhet og påvirkning på politikkutviklingen.
Hvis vi prøver å forklare begrepene også.
Såkalt blått hydrogen i forhold til grønt hydrogen.
Blått hydrogen som kommer fra hydrokarboner, der du har karbonfangst for å ta ned det CO2-utslippet.
Lener vi oss for mye på at det ... Fins det en kortversjons svar på det?
Lener vi oss som nasjon for mye på at det vil være en mulighet for oss inn i fremtiden overfor Europa, mens kanskje grønt hydrogen, elektrolysebasert, egentlig burde vi se mer mot ... Fins det et enkeltsvar på det?
Det finnes ikke enkeltsvar.
Men dette er noe av det vi vil jobbe mer med denne høsten.
Og det òg ... Hvis vi kan ha en ny shout-out til akademia og forskere på HVL som er gode på hydrogen, og det er det jo, Magnal.
Så er dette noe vi ønsker å lære mer om.
Hva er den faktiske etterspørselen etter hydrogen?
Hva er planene?
Spør du norske politikere i dag, så vil du veldig ofte forsvare at jo, men vi kan bare produsere mer gass.
For vi kan bare omgjøre det til blått hydrogen.
Men da var spørsmålet ok, hvor stort er denne etterspørselen, og er det blått eller grønt Tyskland egentlig vil ha i fremtiden?
Og i utgangspunktet vil de jo ha grønt, og så ser de at de trenger såpass mye hydrogen at blått er nok det som er ...
De må også si ja til blått.
Men er det en ren, sånn pragmatisk holdning, og vil de da switche til grønt hvis man kommer til en situasjon der det produseres nok grønt hydrogen?
Så er det mye usikkerhet der.
Men spørsmålet var iallfall aktuelt i tiden.
Dere har lagt et fagnotat om hydrogen.
Og så har vi òg en egen podkastepisode om hydrogen.
Så det er mye som skjer òg.
Så kanskje noen HVL-forskere tar opp ballen der og hiver seg på til det som kommer.
Så da har vi vært litt inne på det med EU, og at det er viktig for Norge.
Og vi er sinke, for da har vi ikke overdrevet så veldig.
Men det skal være et nytt valg i USA.
Og Trump og herren Harris er de to som ligger an til å skal knive som president.
Men hvis Trump vinner, hvordan ser scenarioet ut for framtiden da?
Kan EU stå imot dette, eller hva tenker du?
Først og fremst vil effekten være at USA ikke lenger vil ta en lederposisjon.
De siste årene med Biden, så har jo de virkelig snudd skuten.
De fikk det som kalles for IRA, en stor politikkpakke som skal støtte frem ny grønn industri og klimaløsninger.
Og så har de putta enormt mange penger inn i det.
Kommer Trump til makten, er det forventa at det vil de trekke tilbake.
Og at det vil ikke komme noen nye initiativ.
Og de vil sikkert trekke seg ut igjen av Parisavtalen.
Og det er klart at USA, med de musklene de har, innovasjonskraften som de har, så utgjør det en vanvittig forskjell hvis de er på ballen, eller om de bare gir F. Så det ville være den største konsekvensen.
Så må man huske òg på at USA er jo ... Det er jo svært, så du har jo fortsatt en del stater som har en veldig aktiv, offensiv miljøpolitikk, som i bruttonasjonalprodukt vil være store som land.
Så helt svart vil det ikke være.
Det vil jo skje ting i USA.
California har vel en historie for det?
Er det andre stater som er blitt like?
Men du har jo òg han nå, visepresidentkandidaten til Kamala Harris.
Det er jo litt pinlig å begynne å stotre på amerikansk valg når dere har en av de beste valgfors... Nei, USA-ekspertene i han Mjelde.
Det stemmer.
Men han ... Tim Warhols du tenker på nå?
Ja, Jim Warhols.
Som Tim.
Jeg trodde det var Tim.
Ja.
Så har jo hans tid som guvernør vært en som har vært veldig bra for klimaet.
Der han blant annet har fremskynda mål om 100 % fornybar energiproduksjon osv.
Jeg har ikke hele oversikten over hvilken start som leder an, men California er kanskje den staten som jeg virkelig forutsetter.
Så det er den ene effekten.
Den andre effekten vil være at da vi fikk Parisavtalen, var det fordi USA og Kina klarte å bli enige om at vi er nødt til å få litt fremdrift, selv om vi to krangler på nesten alle andre felt.
Den muligheten forsvinner, tror jeg, med Trump.
Han vil ikke ha noen interesse av å få fremdrift i det internasjonale klimastrevet.
Det tror jeg ikke vi kan basere oss på.
Nei.
Men jeg tror ikke USA blir mindre proteksjonistisk med en demokrat som president versus en republikaner.
Så en del like ting vil det nok være fortsatt.
Det blir spennende å se.
Men hvis Kamala Harrois vinner, og hvis du får en ny periode i EU så de blir offensive på klimaet, og hvis det viser seg at det er tegn som tyder på at kinesiske utslipp kan nærme seg toppen, så vil du plutselig få en veldig positiv drive i internasjonalt klimaarbeid.
Og da har du grunn til å være optimist.
Det var noe av det dere skrev om.
Jeg må jobbe med det litt oppe her.
En av de formøse startene.
Men det er jo veldig mye negativt, så det er lett at du blir skuffa og fokuserer på det som går i feil retning.
Men det er òg en del ting som kan gå veldig bra, og det må jo feire.
Det er interessant at USA-valget ... Vi har nære historiske bånd Norge til USA.
Men vi er ekstremt opptatt av det amerikanske valget og amerikansk politikk sammenlignet med valg i EU-parlamentet.
Vi skal ikke ta en lengre utgreiing om det, men det er bare fascinerende hvor forskjellig det er.
Vi får ta en ny episode om hvordan få opp interessen for EU.
Ja, det var et viktig valg i Europa, og da må jeg ikke dekke på nær så mye som alle mulige slags møter i USA.
Får jo langt mer dekning.
Så det er bare å notere seg.
Ja, spennende ting.
Man blir litt ... Kan bli litt matt òg, men man skal feire de gode tingene.
Skal vi dra litt hjem igjen, da?
Til HVL og samarbeid.
Vi har snakket om fagmiljøet i HVL som interessant.
Hydrogen har blitt løfta fram, og miljøet i Sogndal jobber med bærekraft.
Vi var inne på et studentprosjekt òg.
Vi har ikke snakket om dette på forhånd, men internship for studenter ... Det med å ha en viss tid hos dere for å ha jobberfaring og lære hvordan dere jobber, er det noe som kunne vært aktuelt?
Ja, vi har hatt noen interns.
Men det er ikke en sånn fast greie hos oss.
Men det er absolutt mulighet.
Så jeg har bare lært at det må være en god match begge veier.
Men vi er absolutt positive.
Så hvis man har lyst til å jobbe for oss eller komme inn hos oss, så er det bare et gratistips.
Det er som å trenke ut hva du tenkte du kunne gjort.
Så alle som har tatt kontakt med meg og spurt om vi har en stilling, har fått jobb hvis de har kommet med et godt svar på når jeg kontrer 'hva vil du gjøre'.
'Hva kan du bidra med oss?'
Så vi har mange som har hatt deltidsstilling hos oss som har kommet med veldig gode svar på det spørsmålet.
Lur inngang der.
Ja, for da tenker jeg at oi, kanskje får vi da noe igjen som vi ikke hadde tenkt var mulig å få.
Og da blir det en sånn vinn-vinn.
Jeg hadde lurt litt på en ting som ... Altså, vi har FNs 17 bærekraftmål, som er jo liksom vår podkast.
17-målspoden.
Men dere heter Klima og energi.
Dere fokuserer navn og podkast på nettsiden, og så er det Klimastiftelse.
Så klima ... Altså, hvorfor har dere valgt klima, og hvorfor er dere ikke bredere, liksom?
Nei, altså når vi ble stifta, så skulle vi være et redskap for klimakampen.
En kunnskapsbasert aktør og brådriver for at klimamålene skulle nås.
Men det som har skjedd ... Og så har vi i seinere tid fått bærekraftsmål osv.
Så vi jobber jo ikke med alle bærekraftsmålene.
Så vi har konsentrert oss om klima.
Men det vi ser, er at ...
Det er veldig vanskelig å bare løfte ut ett bærekraftsmål og si at det er dette du jobber med.
Så en konkret ting.
Natur har jo blitt en veldig integrert del av klimaspørsmålet.
Samarbeid er helt sentralt.
Og så ser du òg at på ... Når du snakker, hvis du tar på deg internasjonale briller og ser på hvordan skal vi sørge for at Afrika, for eksempel, ikke får den samme fossilbaserte veksten som det vi hadde, så ser du at da henger det òg veldig godt sammen med utviklingsspørsmål, likestilling, utdanning.
Men det er klart at skal vi spisse vår kompetanse, så har vi blitt på klimaet.
Men vi ser at ...
Det påvirkes, og påvirker også veldig mange av de andre målene.
De sosiale sidene er jo også mer og mer aktualisert de siste år.
Vindkraftutbygging, f.eks.
på land.
At det må gjøres i en forankring i lokalsamfunnet.
Ja, og hele debatten om rettferdig omstilling.
At klimapolitikken ikke må forsterke sosiale forskjeller.
Så alt det der, og aksept, folkelig aksept, alt det der har blitt veldig viktig.
Nettopp.
Jo mer man jobber med det, jo mer ser man kanskje hvor mye ting henger sammen.
At det å trekke ut én ting ... Du har jo en hel haug som følger med.
Så du må se ting i sammenheng.
Så dere har ikke opplevd at dere har mistet noen samarbeidspartnere pga.
navnet?
Tilsynelatende klima?
At noen har opplevd det som for smalt?
Nei, det har ikke vi gjort egentlig ennå.
Det har vi ikke gjort.
Men vi har jo Klimafestivalen, om å se varmere, våtere og villere.
Som Klimastiftelsen, hvis det ikke er helt feil, tok initiativ til sammen med Jens Ultvedt Moe.
Men nå er jo det en egen stiftelse.
Der er jo det veldig bredt fokus.
Og det har jo med meg vært med HVL og bidratt.
Fortell litt om festivalen og ...
Her mener jeg dere kan ta mer ære enn HVL òg.
Klimastiftelsen har vært med fra starten av, men det har jo òg HVL veldig lenge.
Lenge før denne festivalen så dagens lys og ble etablert, så var jo HVL en av de aktørene som var med å jobbe fram konseptet og programmet som tok initiativ.
Så det har jo kanskje òg vært det vi har jobba med.
Tettest om sammen de siste årene.
Ja, det tror jeg nok.
Så HVL og Klimastiftelsen.
Så det har vært noe vi sammen, da, tror jeg vi kan ta æren for.
Men denne festivalen er et forsøk på å gjøre klimadebatten så fort blir veldig ... Hva skal jeg si ...?
Liksom ekspert og mye sånn faguttrykk og ... Gjøre den mer folkelig, rett og slett.
Og lage en festival der du diskuterer dilemmaer, vanskelige spørsmål, men på en enkel måte som kan være tilgjengelig for alle.
Og det har man gjort nå tre ganger.
Så festivalen heter da Varmere, våtere, villere.
Mange mente det var navnet på en dansk lugubar pornosjappe.
Men det er det ikke.
Akkurat det som var litt gøy.
Så det kan du bekrefte, Siri.
At vi lurte litt på dette navnet.
Men navn skiller seg litt ut fra andre arrangement.
Og så har det egentlig blitt veldig godt mottatt, da.
Det at vi bruker mye forskere, fagfolk på scenen, i debatter, i foredrag, samtaler, å tvinge de til å presentere og gjøre ting tilgjengelig for allmennheten.
Det har en verdi.
Ut av komfortsonen.
Der publikum sitter og koser seg, der du har òg kulturelle innslag og konserter og you name it.
Det må jo være litt kult for de som bidrar fra forskningssiden også, å kjenne på at det er så relevant og slår så godt an, på en måte.
En kongstanke der var kanskje òg at man skulle få inn hvermannsen, da.
Du måtte ikke nødvendigvis være med i klimamenigheten, altså bærekraftsmenigheten, liksom, men som treffer hverandre på alle disse forskjellige arrangementene.
At denne festivalen på en måte skulle òg ha litt trekkplaster på navn og folk fra kulturlivet og litt forskjellig.
Eller politikere og sånt.
Å få inn hvem som helst som kanskje ikke var opptatt av bærekraft og klima på den måten.
Men som kanskje lærte noe og ville skjønne at her var det kanskje noe man skulle engasjere seg i. Så det har vel kanskje skjedd litt.
Vi skulle kanskje satt litt flere studenter, blant annet.
Ja, men i fjor var det en del arrangement hvor det var ... For her skjer det ut mye parallelt på ulike scener, så du kan velge litt hva du er interessert i, så går du på det.
Og det som i hvert fall er sånn for vi, da, som arrangerer mye klimating i løpet av et år, sant, og da, jeg vil ikke stikke under stolen at du ser jo en del av de samme publikummene hver gang.
Og da er det gøy å komme på et arrangement som ser at man når bredere enn det vi når alene.
Og nå har man jo fra i fjor involvert biblioteket.
Det samarbeidet skal ... Bergen Offentlige Bibliotek.
Og det skal forsterkes ytterligere.
Og så samarbeidet òg med det programmet som skjer sammen med HVL og de andre utdanningsinstitusjonene.
Kan òg utvikles videre og gjøre at festivalen blir enda bredere enn den har vært til nå.
Så det er jo andre ting som skjer i byen samtidig, som kobler seg opp.
Det kalles gjerne for paraplyprogrammet, som får andre ting som skjer òg, så man finner alt på samme siden, eller iallfall relativt til hverandre.
Så det skjer i mars årlig.
Så bare å følge med, og gå på nettsiden og se, og få tak i billetter, og kanskje vi har noen studentbilletter og litt sånn, så vi kan ...
Det var litt gøy å høre at vi fra akademiets side har klart å bidra og være relevante inn i den settingen.
Det syns vi var gøy å gjøre.
Men Knut, du var veldig opptatt av at vi skulle snakke om noen utfordringer i akademiet.
Så nå er du spent på hva de har rukt på her.
Fantastisk anledning.
Her sitter du i front for Norsk Klimastiftelse.
Ha den posisjonen dere har.
Nok en oppsnakk her etter introen.
Jeg og Siri representerer akademiet igjen.
Nå har jo du fått frem at samarbeidet for lengst er nært med mange institusjoner.
Men så hadde det vært spennende å hørt ... Hvis du kunne gi noen utfordringer til sektoren, til høyere utdanning og forskning.
Når jeg hørte denne episoden som jeg nevnte i sted, hvordan får vi til omstillingen raskere?
Nå er ikke akademiet den som skal bidra til forandringene i morgen.
For det er ikke sånn vi er skutt sammen, og det er ikke sånn vi skal levere på samfunnsoppdraget.
Men likevel, da.
Er det grep vi kan og bør gjøre som sektor for å bidra, enten det handler om formidling og å bringe kunnskapskunnskap bredt ut, eller det er helt andre ting?
Samarbeid har vi snakket litt om, der kan man bli bedre i det store bildet.
Har du noen tanker om det?
Ja, jeg tror jo veldig mye handler om ... Det blir jo fått på forskernivå, da.
Men at ... Du spurte i sted, sant.
Er det fortsatt like stort behov i dag for fakta og forskningsformidling?
Altså det å bidra bra med fakta inn i offentligheten.
Og svaret på det er ja.
For vi sier at med sosiale medier, med mye silobygging, så sier vi at det etableres veldig mye alternative fakta og virkelighetsforståelse som egentlig ikke henger på greip.
Og her har, tenker jeg, Akomia en kjerneoppgave.
Og det kan være å både tørre å gå inn i det offentlige ordskiftet, altså i de debattene som er viktige, og korrigere og stikke hodet slitt fram og si hva er fakta, og hva er tull.
Så det er det ene.
Og da er det liksom en appell til forskere om å tørre kanskje å gå ut litt av komfortsonen.
Men å ta litt plass i offentligheten.
Så du er enda mer av det fremover?
Jeg kunne godt tenkt meg at ...
Altså, vi har jo ... Norsk Klimastiftelse kan jo være en plattform for det.
Så jeg kunne tenkt meg at vi ... Og vi bruker veldig mye tid på å prøve å leite opp og søke frem forskere og fagfolk.
Så veldig ofte når vi jobber med tema, f.eks.
nå jobber vi med et fagnetat om CCS.
Karbonfangst og -lagring.
Og da ... Akkurat nå sitter vi egentlig og leter litt etter hvem er det som har viktig kunnskap som vi kan bruke til noe ut.
Og da er det jo markedsføring både av forskeren, men det vi får igjen, er jo at vi får viktig kunnskap.
Så det kan jo være det fins noe på HVL, så trenger vi innspill der.
Men ... Vi har en kort episode om det, faktisk.
Nei, da skal jeg søke den frem.
Hvorfor gjør vi det?
Karbonfangstlagring er også et tema som det er veldig lurt at de som tar beslutninger, vet hva som faktisk er potensialet her.
Det er mye hype.
Og er det sånn at det bare er til å sette et renseanlegg på en hvilken som helst utslippskilde?
Hva er kostnadene, hvor langt har teknologien kommet, hva er egentlig realisme, og hva er ikke mulig å få til?
Ja, og hvordan transporterer du det fra det egnede lagringsstedet?
Og det er jo bare ett eksempel på en tematikk der ... Hvis du skal få gode beslutninger i politikk og næringsliv, så er du avhengig av at det baseres på kunnskap, og det er her forskningen kommer inn.
Så det kan være CCS.
Det kan være hydrogen.
Vi har snakka om blått hydrogen.
Hele strømdebatten i Norge er jo utrolig polarisert.
Vindkraft.
Solkrafttoget begynner jo rett og slett å bli litt problematisk.
Og så er det òg behov for folk som ... Innovasjon, entreprenørskap ... Vi tar jo veldig ofte i Norge utgangspunkt i de etablerte virksomhetene.
Og så glemmer vi at Norge i 2050, det er ikke bare en fremskrivning av de etablerte, de kjente bedriftene.
Det skal komme veldig mye nytt.
Så vi ikke vet ... Vi kjenner ikke de nødvendigvis i dag.
Og hvordan skal du da få frem til en politikk som kan fasilitere det på en god måte?
Og det vil jo være miljøforskere, fagpersoner, som har en utrolig viktig rolle med å være det korrektivet i offentligheten når politikere syns om hva som er riktig vei videre for Norge.
Jeg vet ikke om dette var egentlig svar, Knut, men ... Jo, veldig bra betakninger.
Når det skal skapes nye bedrifter, så handler det også litt om å tenke stort nok.
Rigge det sånn at det blir skalerbart, og at man kan få store nok selskaper i fremtidens Norge etter oljen der.
Ja, og her er det jo kunnskap og kunnskap å gå med.
Hva er det som faktisk bidrar til ... Hva er oppskriftene på å legge til rette for at du kan tenke stort nok, og at nye bedrifter kan vokse store nok og skalere opp?
Her er det ofte en diskusjon som er litt orofladisk, men det sitter jo fagfolk som har veldig mye kunnskap om hva som er de rette grepene å gjøre.
Og de må vi løfte ut.
Forlengelsen av dette er at forskning og utdanning handler jo også om utdanning.
Jeg bladde kjapt gjennom det, vi nevnte jo perspektivmeldingen fra regjeringen som kom.
For ikke lenge siden.
Der fant jeg, hvis jeg så grundig nok, da, når jeg skrennet gjennom, så fant jeg ikke mye der som beskrev ordentlig høyereutdanning sin rolle.
Vi snakker om omstilling, vi snakker om kunnskap, men vi tar litt for gitt at vi som akademia klarer å levere.
De dyktige mennesker som nesten hadde skrudd rett sammen og tar til seg kunnskap.
Er det ... Har vi nok fokus på den biten av det?
Tar vi for gitt at vi får ut gode kandidater?
Nei, det gjør vi nok ikke.
Det som det har blitt mer oppmerksomhet på, er at den største knapphetsfaktoren i Norge kommer til å være folk.
Altså arbeidskraft.
Og det føler jeg at det er mye oppmerksomhet rundt.
Vi kan ikke robotisere alt, liksom.
Nei.
Og det vil mangle ... Vi vil være i manko på kvalifisert arbeidskraft.
Så vi har vært vant til en diskusjon der du har sagt at denne nye bedriftsideen vil skape 2000 arbeidsplasser.
Kjempebra.
Mens i fremtiden så vil det faktisk være dumt hvis en bedrift vil kreve for mye arbeidskraft.
Så da vil jo på en måte ... Yes, han trenger bare ti personer på dekk.
Det vil være et pluss.
Så det har det vært.
Så jeg tror veldig mye fremover vil nok ... Det vil nok være mye politisk oppmerksomhet rundt det å få nok folk, og hvordan kan vi frigjøre arbeidskraft?
Arbeidsressurser vil du ha behov for.
Men det kan godt være at man tar for lett på at Høgskolen og Universitetet bare skal produsere disse.
At det skjer av seg sjøl, på en god måte.
For Norge må jo ha høykvalifisert arbeidskraft.
Det er jo det som er vår nisje.
Og det er jo kanskje på spørsmålet ... Det er jo kanskje det aller, aller viktigste som sektoren gjør.
Det er jo faktisk å ...
Ja, de man gir utdanning til at de får en skikkelig god utdanning, da.
Og kan være med og løse de utfordringene vi skal løse.
Ja.
Det er jo et bærekraftsmål, det òg.
Ja, definitivt.
Jeg må kanskje begynne å runde av, men avslutningsvis har jeg lyst til å spørre det spørsmålet som du spør de som ringer til deg, hva er det du vil få til?
Det er Henrik.
Nei, det neste året så har jeg veldig lyst å bidra til at Norge skal ... Altså, vi må tørre å snakke om en omstilling i Norge som ikke er sånn her enten for oss eller mot oss, men det kan bygge en omstillingsfortelling.
Som både er ærlig på hvilke valg vi må ta, som vil være krevende, men som òg får fram at omstilling mot nullutslipp og et lavutslippssamfunn ikke er noe negativt.
Det bidrar utrolig mye positivt med seg.
Og det er det jeg har lyst til å få til det neste året.
Så er det det store jeg har lyst til å være med og bidra til.
Den positive fortellingen om kroppet skal være i 2050.
Det er ikke farlig å si at vi har vært gode på olje og gass, og nå skal vi gjøre noe annet.
Vi må finne de positive tingene der.
Da tror jeg vi må si tusen takk for at du kom og var med oss i dag.
Det var veldig masse gøy og interessant og relevante ting vi har snakket om.
Takk for at jeg ble invitert.
Lykke til.
Du har nå hørt en podkast fra Høgskolen på Vestlandet.
Du kan høre flere podkaster fra oss ved å gå inn på nettsiden hvl.no.podkast.