Subscribe
Share
Share
Embed
Den tyngste kilometeren løper du aldri. Slik kommer du forbi dørstokkmila og får løpingen til å sette seg.
Norges mest konkrete løpepodkast, i ditt tempo. Løpecoach Veronica Undseth gir deg ett tips du faktisk kan ta med på neste løpetur, i korte og temabaserte episoder for alle nivåer. Håvard stiller spørsmålene du sitter med. Første sesong følger boka hennes, Løpelykke, og tar deg fra «jeg burde løpe» til at du gleder deg til neste tur. Ny episode hver uke.
Løpecoach Veronica
Episode 1: Hvordan begynne å jogge — overvinn dørstokkmila
VERONICA: Hei, og velkommen til podkasten min. Jeg heter Veronica Undseth og er løpecoach, derav navnet Løpecoach Veronica. I podkasten skal jeg gi deg små, konkrete tips og råd, til deg som vil bli en bedre løper.
VERONICA: I den aller første sesongen tar vi for oss punktene jeg har skrevet om i boka mi, Løpelykke. Den er skrevet for deg som er helt fersk, eller som har en tendens til å falle av løpingen og aldri helt har funnet kontinuiteten. Det kommer flere sesonger fremover for ulike nivåer, så abonner gjerne på podkasten for å få med deg de neste episodene.
VERONICA: Boka får du forresten kjøpt hos de aller fleste bokhandlere over hele landet. Ok, da går vi inn i dagens tema. Jeg har med meg min faste podkastpartner, Håvard Rønning. Velkommen til denne episoden.
HÅVARD: Tusen takk. Fast podkastpartner, og din bedre halvdel.
VERONICA: Ja, det er du jo også. Det må vi avklare med en gang.
HÅVARD: Jeg tror min rolle her kanskje blir å stille de litt dumme spørsmålene, sånn at podkasten skal være enkel å forstå for alle nivåer. Og på en måte prøve å fornorske mange av de løpeuttrykkene som finnes der ute.
VERONICA: Jeg er jo opptatt av å snakke litt lavterskel også, men det kan hende det er noen ting jeg har glemt, som du kan pirke borti.
HÅVARD: Jeg håper det. Du nevnte ikke hva dagens tema var. Hvor skal vi starte denne løpereisen?
VERONICA: Vi må jo selvfølgelig starte med dørstokkmila. Dagens tema er rett og slett dørstokkmila, den tyngste kilometeren du løper. For den løper du jo nemlig aldri. Det er den fra sofaen og frem til ytterdøra. Og den gode nyheten er at den sitter i hodet. Den sitter ikke i beina.
HÅVARD: Ikke sant. Det står jo i boka di, at dørstokkmila sitter i hodet. Hva mener du med det?
VERONICA: Det handler egentlig om at det tyngste for folk er å komme seg ut. Så dørstokkmila bruker jeg som et uttrykk for den indre kampen med å faktisk komme i gang.
HÅVARD: Du er jo ute og løper omtrent hver dag, hele uka, uansett hvor travel dag du har. Du får alltid klemt inn en løpetur, enten det er tidlig på morgenen, etter jobb, eller når det måtte passe. Hvordan er det du selv overvinner denne dørstokkmila?
VERONICA: Det handler om at løping må bli en vane. For å overvinne dørstokkmila, må løping være en del av livet ditt. Det må være en vane, noe du gjør, slik at du ikke må ta den kampen hver gang du skal trene. Da kommer vi inn på dette med motivasjon. Folk sitter og venter på motivasjonen. Men den kommer ikke snikende. Den må du rett og slett jobbe med. Så du må få løping inn som en vane, for da blir ikke dørstokkmila så lang hver gang.
HÅVARD: For de som lytter nå: i podkast-tittelen står det «nybegynner», og det er fordi vi skal snakke litt direkte til nybegynneren, som du var inne på i introen. Senere skal vi lage flere episoder der vi snakker mer til mosjonisten, og om det å trene mot halvmaraton. Vi håper dette skal bli en podkast der vi er temabaserte og spesifikke i hver episode, og snakker konkret til ulike målgrupper. Men nå er det nybegynneren vi snakker til. Hvordan skal den personen, som ikke har løpt før, eller som har løpt, men aldri klart å holde kontinuiteten, klare å overvinne dørstokkmila, når de ennå ikke vet hvor digg det er å komme seg ut?
VERONICA: For å komme seg ut, må man ha satt seg noen mål. Men det mange misforstår, er at mål ikke trenger å være prestasjonsmål. Det kan være så lavt hengende frukt at det å komme seg ut er et mål i seg selv. Samtidig bør du ha noen mål litt lenger frem. For eksempel at du har lyst til å løpe fem kilometer sammenhengende, eller fem kilometer på en halvtime. Noen konkrete ting du kan jobbe mot der fremme. Ikke om et år, men kanskje om en måned, to måneder, tre måneder. Når du har konkrete mål du trener mot, blir det mye lettere å komme seg ut og i gang. For i starten handler det, som jeg sa innledningsvis, om å få løping inn som en vane.
HÅVARD: Du coacher jo veldig mange. Opp gjennom de siste årene har du coachet flere tusen. Du har appen din, Run2gether, på run2g.no, der man kan bli medlem og bli coachet av deg gjennom en app. Så det har ikke noe å si hvor i landet du bor for å få dette tilbudet. Der har du nok møtt mange medlemmer som er på akkurat det stadiet denne lytteren kanskje er på nå, at de ikke helt har skjønt hvordan man kommer i gang med løping. Hvilke tilbakemeldinger og reaksjoner har du fått fra dem som har klart å overvinne dørstokkmila, faktisk kommet i gang, og nå kanskje kan kalle seg en løper?
VERONICA: For dem handler det om kontinuitet og struktur. De har kanskje ikke hatt de faste øktene i uka som skal til for å komme skikkelig i gang. For når du har kommet litt over kneika, da begynner du å kjenne at løping kan føles lett, at det ikke er en kamp hver gang du skal trene. Det er egentlig de tilbakemeldingene jeg får. Mange kommer til meg og sier: fy søren, nå liker jeg faktisk å løpe. Og det tar egentlig ikke så lang tid før man kommer dit.
HÅVARD: Hva skal til for å komme dit?
VERONICA: Det er å sette seg noen mål. Og i boka mi snakker jeg om dette med minimumsvane. Det er et av mine beste tips for å komme i gang. Hvis du setter deg en minimumsvane, kan det være at du løper hver eneste tirsdag. Og den økta skal være så lavterskel at du i utgangspunktet kanskje ikke hadde tenkt på det som en løpeøkt. Da snakker jeg om at du bestemmer deg for ti minutter. Du skal ut døra, bevege deg i ti minutter, og hvis du etter ti minutter tenker at det var det, så har du ti minutter hjem igjen, og da har du vært ute i 20 minutter totalt. Alle monner drar. Når du får løping som en vane på den måten, blir det mye lettere å bygge videre på det. Og minimumsvanen, den skal du gjøre uansett, om det så er julaften, om du er på ferie, eller om det sprutregner. Kom deg ut i 20 minutter hver eneste tirsdag, eller torsdag, eller hvilken dag du nå velger som din minimumsvane. Når du gjør det, tar det ikke lang tid før du kjenner at det blir mye lettere, og du slipper å kjempe med hodet ditt. Så det gjelder å definere en minimumsvane, finne ut hva som kan være din, og sette deg et mål.
HÅVARD: Jeg vil tro at man bør sette seg et realistisk mål? Hvis du ikke løper noe i dag, er det kanskje dumt å sette seg et halvmaraton som mål?
VERONICA: Ja, for det er gjerne den feilen folk gjør. De setter seg urealistiske mål. Det er nok av folk jeg snakker med som sier: ja, men før spilte jeg fotball og var i god form, så jeg bør jo i hvert fall løpe ti kilometer på så og så fort. Eller de tenker at de må holde en viss hastighet, eller at de må løpe fem til ti kilometer for at det skal telle som en løpeøkt. Men en løpeøkt er: at du har kommet deg ut og jogger i ditt tempo, der du kan prate. Om det er fem minutter, ti minutter, 20, 30, eller en time, det er en løpeøkt. Det må vi slå fast med en gang. Du må tenke at det er en økt, og alle monner drar. Får du til den ene økta hver eneste uke hele året, er det mye bedre enn at du får til én løpeøkt på en time én gang i måneden.
HÅVARD: Da tenker jeg vi skal ha vår faste spalte. Den heter rett og slett Det dumme spørsmålet, og det er spørsmål jeg har gravd frem, som jeg tror kanskje ikke alle tør å stille, fordi de tenker at det er dumt. Har du tro på den spalten?
VERONICA: Ja, det har jeg veldig.
HÅVARD: Vi drar det frem. Og det dumme spørsmålet denne uka, som bygger videre på det vi har pratet om, er rett og slett: når du er ute på løpetur, er det flaut å gå midt i en løpetur?
VERONICA: Nei, det er det ikke. For det gjør alle løpere, uavhengig av nivå. Du må ikke la deg lure av Strava-tidene folk legger ut fra lange løpeturer på Instagram eller andre steder, for folk går underveis i en løpeøkt, og det er helt greit. Og det må faktisk til, spesielt i starten. Da er vi inne på gå-og-jogge-metoden, som handler om å kombinere gåing og jogging for å komme i gang, og for å løpe mer og mer sammenhengende. Du går for å holde pulsen nede, spesielt i starten.
HÅVARD: Vi skal snakke om din første løpetur i en egen episode litt senere i serien. Nå handler det om å overvinne det mentale, og gjøre seg klar for å komme ut. I neste episode skal vi snakke om hva man trenger for å komme i gang med løping, altså utstyr. Og så skal vi snakke om hva man gjør ute på løpetur. Jeg tror det blir en veldig innholdsrik sesong.
VERONICA: Og for å spille videre på dette med om det er flaut å gå på løpetur: noen av mine egne løpeturer. Nå løper jeg jo relativt mye, og føler at jeg kan løpe i stort sett alle terreng. Men jeg har også de dagene der jeg, vi bor i Nydalen i Oslo, tar bussen opp til Maridalen, til et høyere punkt, og løper hjem, fordi jeg ikke orker å løpe eller gå opp bakkene. Så alt er lov når man skal begynne å løpe, kan man vel si det sånn?
HÅVARD: Jo, det kan man absolutt si. Det var første episode av denne podkasten, Løpecoach Veronica. Har du troa på konseptet videre?
VERONICA: Jeg har veldig troa på konseptet videre.
HÅVARD: Vi har jo også dagens lekse, til neste gang du skal høre en episode.
VERONICA: Den må vi snakke om. Denne episoden handler om dørstokkmila, og om å finne minimumsvanen din. Så leksa di, som lytter, er rett og slett å velge deg ut din faste dag, din minimumsvane. Og så må du gjøre det. Er det tirsdag, da skal du ut og løpe. En fast dag, kanskje også et fast sted, en fast rute, for å rett og slett bare komme i gang.
HÅVARD: Så vi har egentlig to faste spalter: dagens lekse og det dumme spørsmålet. Og man kan jo stille spørsmål til deg, Veronica, på Instagram. Løpecoach Veronica, er det ikke det du heter der?
VERONICA: Stemmer.
HÅVARD: Vi var så vidt innom Run2gether-appen. Kan du forklare kjapt hva det er for noe?
VERONICA: Det er rett og slett en app der jeg har mange medlemmer som følger ulike programmer. Noen av dem bygger videre på konseptet i boka mi, og så er det spesifikke programmer, for eksempel mot halvmaraton og ti kilometer, og mot spesifikke løp gjennom året. På vinteren er det mølleprogram, på sommeren ferieprogram, mange ulike programmer. Det beste av alt er at du har meg på chat. Jeg svarer veldig ofte i løpet av dagen, og du kan stille alle spørsmålene du lurer på, enten det er om skader, progresjon, fart på økta, eller hva det skulle være. Så jeg har mange gode samtaler der.
HÅVARD: Ingen dumme spørsmål?
VERONICA: Ingen dumme spørsmål, absolutt ikke. Det jeg brenner veldig for, er dette med løpeteknikk, så det er også en del av det som ligger inne der.
HÅVARD: Da har du et videokurs, der man kan lære å løpe mer effektivt og litt lettere. Man kan sende videoer av seg selv til deg, så du analyserer steget. Du har også egne videoer for skadeforebyggende øvelser, mobilitet og masse forskjellig. Så sjekk ut det. Vi legger en lenke i episodebeskrivelsen. Du er jo også grunnlegger av løpekurs.no. Så hvis du sitter og hører på dette nå og tenker at søren, det hadde vært gøy med et løpekurs, og å lære litt mer om teknikk, så sjekk ut løpekurs.no. Det er for bedrifter, så da må du få med deg gode kollegaer og sjefen din. Og så har du nettsiden veronicaundseth.no, som også er verdt å sjekke ut.
VERONICA: Det var rett og slett dagens tema. Nå fikk vi klemt inn litt reklame om alt vi driver med, eller alt jeg driver med, så det er veldig gøy. Men dagens tema var jo å overvinne denne dørstokkmila. Vi snakket litt om å gå og jogge.
HÅVARD: Så da er jeg egentlig en happy camper.
VERONICA: Ja, så bra.
HÅVARD: Neste tema, neste uke, eller om du hører dette senere, så er det bare å spille av neste episode med en gang. Da er temaet rett og slett hva du trenger til din første løpetur. Har du en liten teaser?
VERONICA: Ja, det er jo dette med løpesko. Skal du ha karbon, skal du ikke ha karbon, må jeg ha flere par, må jeg ha klokke? Need to have, nice to have. Vi snakker om det i neste episode.
HÅVARD: Det gjør vi.
VERONICA: Tusen takk for at du lyttet.
HÅVARD: Takk for følget.