Akademisk viten

Hva innebærer rollen som klassetillitsvalgt, og hvorfor bør du vurdere å engasjere deg? Dette er to sentrale spørsmål som diskuteres i denne episoden, som fokuserer på klassetillitsvalgte studenter. I studio har vi med oss studieprogramansvarlige Ingeborg Barth Vedøy og Heidi Bråten Richenberg, samt kvalitetsrådgiver Kai Tore Bakke, alle ansatte ved Universitetet i Innlandet, sammen med tidligere student Ida Pollestad Brunes.  Podkastvert er Eirik Grindaker      

What is Akademisk viten ?

- "Akademisk viten" er en podkast som belyser ulike sider ved studielivet, med formål om å støtte studentenes akademiske utvikling og suksess i høyere utdanning. Podkasten, produsert av Høgskolen i Innlandet, fungerer som en åpen læringsressurs for alle studenter. Den er også integrert i pensum for emnet Akademisk viten, som er en del av flere studieprogrammer ved Høgskolen i Innlandet

Dette er en lang episode med mange personer som ikke egner seg som transkript. Derfor følger i stedet et sammendrag av episoden. Sammendrag er laget med hjelp av Autotekst og Sikt KI-chat

Kvalitetssystemet i høyere utdanning:

Samtalen begynner med en introduksjon til høgskolens kvalitetssystem, som Bakke forklarer består av tre hoveddeler: medvirkning fra studenter og ansatte, beslutningsfora som utvalg og styrer, og evalueringer som gir kunnskapsgrunnlag for beslutninger. Filosofien bak systemet er at beslutninger bør tas så nært der utdanningen foregår som mulig, altså på emne- og studieprogramnivå. Dette krever at studentene engasjerer seg, spesielt gjennom klassetillitsvalgte, som spiller en sentral rolle i å formidle studentenes opplevelser og behov.

Klassetillitsvalgtes rolle:

Heidi beskriver rollen som klassetillitsvalgt som en kommunikasjonsbro mellom studentene og fagansatte. Den tillitsvalgte samler inn og formidler klassens synspunkter og spørsmål, og fungerer som kontaktperson til emneansvarlige og studieprogramansvarlige. De organiserer klassemøter, der studenter kan dele sine tanker og utfordringer, både positive og negative. Dette krever at klassetillitsvalgte har god oversikt over sitt kull og er åpne for dialog. De representerer klassen i studieprogramutvalg og spiller en viktig rolle i å sikre at studentenes stemmer blir hørt i kvalitetsarbeidet.

Ingeborg legger til at klassetillitsvalgte er avgjørende når studieprogrammer skal revideres. Ved periodiske evalueringer av studieprogrammet er tillitsvalgte viktige for å gi et helhetlig bilde av hvordan programmet fungerer. Studentene bringer inn verdifull innsikt som hjelper til med å identifisere hva som fungerer godt, og hva som trenger forbedring. Vedøy understreker at en god tillitsvalgt representerer hele klassen, ikke bare sine egne synspunkter.

Ida Pollestad Brunes' erfaringer:

Ida deler sin erfaring som klassetillitsvalgt det første året av studiet. Hun beskriver rollen som givende, selv om mange studenter blir valgt på grunn av mangel på andre kandidater. Brunes påpeker at det å være klassetillitsvalgt gir en verdifull mulighet til å forstå hvordan andre tenker, noe som kan motvirke en snever synsvinkel. Hun fremhever også at rollen har åpnet opp for videre engasjement, blant annet i studentorganisasjonen. Dette viser hvordan klassetillitsvalgtrollen kan være en inngangsport til større ansvar og muligheter for personlig og profesjonell utvikling.

Opplæring og støtte:

Kai Tore Bakke forklarer at høgskolen har et system på plass for å støtte klassetillitsvalgte. Fakultetene har ansvar for opplæringen som skjer på studieprogramnivå, mens det sentralt suppleres med materiell, blant annet en læringssti på Canvas som beskriver rollen. Det finnes også støtte for de som engasjerer seg videre i studentorganisasjonen, med informasjon og opplæring om systemet og rollen. Bakke understreker viktigheten av at klassetillitsvalgte ikke føler seg alene i rollen, og at de får den støtten de trenger for å håndtere utfordringer.

Valgprosessen:

Når det gjelder valg av klassetillitsvalgte, beskriver både Richenberg og Vedøy hvordan deres respektive programmer gjennomfører prosessen. På Lillehammer utsettes valget for å gi studentene tid til å bli kjent med hverandre, og det gjennomføres et hemmelig valg etter at kandidater har meldt seg frivillig eller blitt foreslått av medstudenter. Richenberg forklarer at det ofte er flere tillitsvalgte på større programmer, noe som gjør det lettere å fordele arbeidsoppgaver og reduserer belastningen på hver enkelt. Vedøy påpeker at det første året er det ofte vanskeligere å få kandidater, men at dette bedres etter hvert som studentene blir mer komfortable i rollen.

Fordelene med å være klassetillitsvalgt:

Mot slutten av diskusjonen oppfordrer panelet flere studenter til å engasjere seg som klassetillitsvalgte. Brunes og Bakke fremhever de mange fordelene ved rollen, inkludert utvikling av kommunikasjonsferdigheter, forståelse for organisasjonsarbeid og muligheten til å påvirke studieprogrammet. Bakke trekker også fram hvordan arbeidserfaring som klassetillitsvalgt kan være attraktivt på en CV, da det viser at studenten har tatt ansvar og vist engasjement for å forbedre læringsmiljøet.

Samlet sett gir podkastepisoden en grundig innføring i betydningen av klassetillitsvalgte i høyere utdanning. Det blir tydelig at klassetillitsvalgte er en sentral del av høgskolens kvalitetssystem, og at rollen gir studentene en unik mulighet til å påvirke deres utdanning, samtidig som de utvikler ferdigheter som er verdifulle langt utover studieårene.